Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jager katter - vi ansvarlig uansett?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Vi har stor hage utenfor her som er gjerdet inn. I hagen har jeg matstasjon for fugl og der henger kattene. Ihvertfall i nærheten sitter de og sniker på fuglene og i noen tilfeller får de seg et lite måltid. Prøver å rydde området best mulig slik at kattene ikke får kommet så nært innpå fuglene, men anyways, problemet med kattene er jo hundene våre. De er jo helt supergira på kattene og har fått seg noen jaktrunder etter dem. Her om dagen var det like før Nitro begikk et kattemord, men takket være samboers utrolige refleks og smidighet, klarte han å kaste seg på Nitro og kroppstakle han når han var på tur i full firsprang etter katten. Det ende opp med begge strak ut på bakken og oppskrapete og blåe bein på samboer, men katten kom seg heldigvis unna. Her lå katten under tilhengeren vår utenfor trappa i hagen, og hundene fikk ferten av den, og så prøvde den å stikke. Kattene her blir alltid like overasket over Nitro sin fart og får i siste liten det veeeeldig travelt med å komme seg unna. Til nå har de klart å ha godt nok forspang før Nitro begynner å løpe, bortsett fra når samboeren min klarte å gripe inn.

De har null sjangs å løpe fra han. Chanti derimot, hun er mye treigere, så hun er ikke så ille for dem.

Spørsmålet mitt er: Er det uansett VI som blir bad guysene her, hvis hunden skulle ta livet av ei katt? Selv om dette er i vår hage? Er det sånn at vi burde ha hundene våre i bånd uansett utenfor her, siden vi vet at de jager katter, selv i vår egen hage?

Å slutte å mate fugler har ingen poeng, for jeg mater de kun når det er frost, og kattene de er her HELE året.

Er det noen her som har opplevd at hunden har drept katt, og hva gjorde dere da?Tok kontakt med naboer, eller ikke? Evnt hvilke reaksjoner ble det?

Alle kattene her eies av naboer, og det hadde vært helt forderferlig om det skulle skje noe. Men de helsikkes kattene klarer jo IKKE å la være å være på vår eiendom, selv etter jaging. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jag

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien

Å ha kattene sine ute er en kalkulert risiko ja, men nå er det nå en gang slik at de aller fleste vanlige huskatter mistrives sterkt som innekatt. Tilmed persern jeg hadde for mange år siden gikk på

Merkelig at kattene ikke har sluttet å komme i hagen etter å ha blitt jaget av hundene flere ganger, skulle tro de ble redde.

Er du helt sikker på at det hadde resultert i at hunde/e hadde drept katten, og ikke bare synes det er hysterisk morsomt å jage dem?

Hunden min, som forøvrig er oppvokst med katter, da, synes det å jage katter han ikke kjenner er kjempegøy, men stopper katten opp, så stopper han også, og da er det ikke gøy lenger..

Hadde vært en forferdelig trist situasjon om det hendte, men har man kattene sine utendørs, så vet man jo at sjansen er stor for at noe KAN skje. Det hadde uansett vært ekstremt uansvarlig å ikke ta med den døde katten til eier og si ifra om hendelsen, er nok verre å gå rundt for en eier å ikke ane hva som har hendt eller om katten lider, enn å vite at katten er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jaget, vel da får de tåle ilden de leker med...

MEN, har du nevnt for naboene dine at kattene dems kommer til dere og blir jaget? Sånn at de er klar over at dødsbeskjeden kan komme?

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien heller.

Men jeg ville gjerne fått beskjed og fått levningene - ikke noe er så ille som å miste en man er glad i og ikke vite hva som har skjedd. Lever den, lever den ikke - blir den plaget osv ... man blir aldri ferdig med savnet hvis man ikke vet.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg hengt opp en lapp elns og/eller fortalt nærmeste naboer at kattene lever farlig slik de holder på og at selv om du passer på, så kan du ikke garantere at det vil gå bra hele tiden.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er jo enkel..

Eierne synes tydeligvis det er greit at dyr jakter på dyr.

Kattene jakter på fugler, hundene jakter på katter.

Null stress.

Mine hunder er også troendes til å drepe katter om de får tak i de, de er også overraskende raske i forhold til størrelsen..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd sånne greier som holder kattene unna? Keep Off el hva det heter?

Jeg ville informert naboene om at mynden er en mynde og at det er lite du får gjort med det. Nei, jeg synes ikke det er ditt ansvar på din inngjerdete tomt, men jeg tror jeg ville sørget for rømningsveier og å sondere terrenget for katter før jeg slapp hundene løse. Ev sluppet chanti ut noen minutter før nitro så hun får " ryddet unna ".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er din hage og den er inngjerdet, det er ikke din feil at katter får gjøre som de vil og kommer inn på din tomt, så jeg ville fortsatt og slippe hundene, men som flere har nevnt her ville jeg gitt beskjed til de jeg vet har katt, og selvfølgelig si ifra om uhellet skulle være ute.. Min har tatt en katt, men fant aldrig ut hvem eiern var så vet ikke hva konsekvensen evt hadde blitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående konsekvelsen, tanten min har alltid hatt katt eller flere katter, ene kattungen hennes som forøvrig var broren til faren min sin katt, ble påkjørt, døde tvert heldigvis. Siden katten var merket med tlf-nummer og adresse og det var rett ved, så kom han personlig på døren med den døde kattungen(stor nok til å ferdes utendørs) i en pose. Tanen min ble selvsagt fryktelig lei seg, men evig takknemlig for at mannen var så snill med å ta seg bryet, og han var jo veldig lei seg selv for hendelsen.. Tror de fleste vil reagere med å bli lei seg, men også takknemlig for at man sier ifra, kan hende man er i sjokk først, men innser takknemlighet senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle katten min, GråPus MÅTTE absolutt gå igjennom naboens hage hvor han viste at det bodde en hund som jaget han.

Dette var en sjanse jeg måtte ta siden katten hadde såpass liten respekt for hunden, kunne ikke stenge han inne heller, syntes jeg.

Naboen syntes det var såååå leit at hunden noen ganger (jaget ikke alltid) jaget GråPus, jeg måtte da forsikre om at det tok vi på vår kappe dersom det skjedde katten noe.

Men som hundeeier hadde jeg nok tatt meg en runde i nabolaget og sagt ifra at kattene lever farlig dersom de kommer i deres hage, da har man liksom sagt i fra og evt en død katt kommer ikke som en kjempe overraskelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også si at det er eier av katten som har ansvaret i den settingen. Men ville som flere sier gitt naboene beskjed,sånn at de ihvertfall er klar over det.

Zara synes katter er kjempespennende. Vi har to i nabolaget som er vandt med hunder,og springer ikke alltid vekk når Zara springer mot dem,så jeg har fått sett hva som skjer om hun får "tak" i dem. Hun stopper opp og logrer noe utrolig med halen,og stapper nesa i rompa på dem å håper det kommer snacks ut (hun elsker kattebæsj) :rofl: Hun har aldri vist tegn til å ville ta dem på noen måte.

Kommer det en løs kanin derimot... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort som mange sier over her,sagt i fra til naboene at kattene lever farlig. Skulle uhellet vært ute så ville jeg selvsagt meldt i fra til katteeierne.

Forslaget om å slippe ut Chanti før Nitro var veldig bra,hun ville ha ryddet uten at noen ble skadet :running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for inspill :) Om hundene mine vil drepe katt, vet jeg ikke siden det ikke har skjedd, men sjangsen er absolutt til stede. Ihvertfall med Nitro som har sterkt jaktinnstinkt vil nok gripe tak i den i fart. Chanti vet jeg ikke, men hun er veeeeldig opptatt av dem. Lukter etter dem hele tiden. Ser hun dem i vinduet, kan hun stå der å stirre lenge. (hun bodde sammen med katt før vi fikk henne, men det vises ingen tegn på det :P )

Nitro reagerer kun når han ser katten.

Lurt å la Chanti klarere området. Men har jo en frykt for at det skal gå galt selv med henne. At katta er sperret i et hjørne eller noe.

Skal legge ekstra godt merke til hvilke katter som er her, så kan jeg si ifra til naboene. Nå netopp var det 2 katter utenfor trappen her. Og noen ganger har jeg sett to katter leke med hverandre på plenen vår, og ei katt som var på musejakt i jordbæråkeren vår hver morgen nesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange år siden hadde jeg en kattedreper. I ett tilfelle forlangte katteeieren erstatning (rasekatt), og jeg kontaktet en jurist sånn for sikkerhets skyld. Ifølge ham tar man en kalkulert risiko ved å slippe ut et dyr på egenhånd, og katteeieren hadde ingen rett på erstatning, selv om drapet skjedde på et off. sted. Hunden var i bånd da det skjedde, til alt overmål.

Hadde en av hundene mine kverket en nabokatt på vår inngjerdete tomt, hadde jeg selvsagt gitt eieren beskjed og overlevert liket, men jeg hadde ikke gått rundt og bebreidet meg selv etterpå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som synes at det er katteeiers ansvar - synes dere at det ville vært "inntrengerens" ansvar hvis en liten hund hadde tatt seg inn på inngjerdet område og hadde blitt drept av andre hunder?

Ja.

Jeg syns det er delt ansvar, i den grad at man tar en kalkulert risiko når man slipper ut katten, men også at hundeeiere må så langt det er rimelig prøve å ikke la hunden bli kattemorder. Syns vann/ katt deg vekk ol. Er fine ting, samt varsle eier til katten om at man har hund som potensielt kan gjøre skade på katten, og selvsagt se litt ekstra før man slipper ut hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter har ingen høy stjerne hos meg. Jeg har to (løse) hunder, og samtlige katter på hele byggefeltet går igjennom min hage... Flere ganger så har de stått å skrapt på vinduet for å komme seg inn på hunderommet, mens to maller står å logrer nedforbi.

Jeg har en hund som det ikke koster en kalori å ta en katt. At hun ikke har tatt noen av de enda, er flaks, rett og slett.

Jeg har ingen mat utforbi, og har selvfølgelig aldri gitt kattene noe (positiv) oppmerksomhet. Jeg har løst det med å slippe den yngste ut først (står i løpestreng), for å så ta ut den eldste. Jeg gjør det jeg kan for at det ikke skal skje noe galt, men synes helt ærlig at det ikke er mitt problem. Jeg må få ha mine hunder løs på min eiendom, rett og slett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo også en nabo med to katter som går ut og inn som de vil der i huset. Vi bor ganske så tett på hverandre, og det er ikke til å unngå at det oppstår noen kattemøter i ny og ne. Kattene ynder av en eller annen grunn å sitte utenfor min inngjerda hage (mulig de er inni hagen av og til også, men det har jeg ikke sett). Når jeg så slipper ut hundene, og porten til hagen er åpen ut mot skogen, hender det seg selvsagt at det blir noen jaktturer etter katt i fullt firsprang. Nabo'n er heldigvis fullt inneforstått med det, og synes bare det er helt greit. Kattene greier seg som regel fint de, de ender da som regel opp i et tre.

Første gangen det skjedde med nabons nåværende katter, endte den ene katta oppe i ei høy furu - og der satt den i mange timer inntil den ble mobba av skjæra og falt ned *ler*. Nå sist, derimot, trodde jeg kattejakta ville ende fatalt. Da greide ikke katta å komme seg langt nok opp i treet, og hang bare i ei tynn grein. Willy greide jo da å få nappa tak i halen til katta og dro den ned. O skrækk. Begge hundene kasta seg over den, og jeg så bare hår og mose som trille som en ball rundt på bakken, det fresa og bjeffa og var et svare styr. Jeg trodde ærlig talt at hundene kom til å knerte hele katta da, men neida - den kom fra hele evenementet uten en skramme heldigvis :). JEG var jo helt fra meg, varslet nabo'n om hva som var skjedd, men hun tok det med stoisk ro og sa at det gikk nok sikkert fint, og det gjorde det jo.

Det er greit å hundene jager katter, men som sagt er det også greit å si fra til eierne om at kattene lever litt risikofylt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...