Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jager katter - vi ansvarlig uansett?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Vi har stor hage utenfor her som er gjerdet inn. I hagen har jeg matstasjon for fugl og der henger kattene. Ihvertfall i nærheten sitter de og sniker på fuglene og i noen tilfeller får de seg et lite måltid. Prøver å rydde området best mulig slik at kattene ikke får kommet så nært innpå fuglene, men anyways, problemet med kattene er jo hundene våre. De er jo helt supergira på kattene og har fått seg noen jaktrunder etter dem. Her om dagen var det like før Nitro begikk et kattemord, men takket være samboers utrolige refleks og smidighet, klarte han å kaste seg på Nitro og kroppstakle han når han var på tur i full firsprang etter katten. Det ende opp med begge strak ut på bakken og oppskrapete og blåe bein på samboer, men katten kom seg heldigvis unna. Her lå katten under tilhengeren vår utenfor trappa i hagen, og hundene fikk ferten av den, og så prøvde den å stikke. Kattene her blir alltid like overasket over Nitro sin fart og får i siste liten det veeeeldig travelt med å komme seg unna. Til nå har de klart å ha godt nok forspang før Nitro begynner å løpe, bortsett fra når samboeren min klarte å gripe inn.

De har null sjangs å løpe fra han. Chanti derimot, hun er mye treigere, så hun er ikke så ille for dem.

Spørsmålet mitt er: Er det uansett VI som blir bad guysene her, hvis hunden skulle ta livet av ei katt? Selv om dette er i vår hage? Er det sånn at vi burde ha hundene våre i bånd uansett utenfor her, siden vi vet at de jager katter, selv i vår egen hage?

Å slutte å mate fugler har ingen poeng, for jeg mater de kun når det er frost, og kattene de er her HELE året.

Er det noen her som har opplevd at hunden har drept katt, og hva gjorde dere da?Tok kontakt med naboer, eller ikke? Evnt hvilke reaksjoner ble det?

Alle kattene her eies av naboer, og det hadde vært helt forderferlig om det skulle skje noe. Men de helsikkes kattene klarer jo IKKE å la være å være på vår eiendom, selv etter jaging. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jag

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien

Å ha kattene sine ute er en kalkulert risiko ja, men nå er det nå en gang slik at de aller fleste vanlige huskatter mistrives sterkt som innekatt. Tilmed persern jeg hadde for mange år siden gikk på

Merkelig at kattene ikke har sluttet å komme i hagen etter å ha blitt jaget av hundene flere ganger, skulle tro de ble redde.

Er du helt sikker på at det hadde resultert i at hunde/e hadde drept katten, og ikke bare synes det er hysterisk morsomt å jage dem?

Hunden min, som forøvrig er oppvokst med katter, da, synes det å jage katter han ikke kjenner er kjempegøy, men stopper katten opp, så stopper han også, og da er det ikke gøy lenger..

Hadde vært en forferdelig trist situasjon om det hendte, men har man kattene sine utendørs, så vet man jo at sjansen er stor for at noe KAN skje. Det hadde uansett vært ekstremt uansvarlig å ikke ta med den døde katten til eier og si ifra om hendelsen, er nok verre å gå rundt for en eier å ikke ane hva som har hendt eller om katten lider, enn å vite at katten er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jaget, vel da får de tåle ilden de leker med...

MEN, har du nevnt for naboene dine at kattene dems kommer til dere og blir jaget? Sånn at de er klar over at dødsbeskjeden kan komme?

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien heller.

Men jeg ville gjerne fått beskjed og fått levningene - ikke noe er så ille som å miste en man er glad i og ikke vite hva som har skjedd. Lever den, lever den ikke - blir den plaget osv ... man blir aldri ferdig med savnet hvis man ikke vet.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg hengt opp en lapp elns og/eller fortalt nærmeste naboer at kattene lever farlig slik de holder på og at selv om du passer på, så kan du ikke garantere at det vil gå bra hele tiden.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er jo enkel..

Eierne synes tydeligvis det er greit at dyr jakter på dyr.

Kattene jakter på fugler, hundene jakter på katter.

Null stress.

Mine hunder er også troendes til å drepe katter om de får tak i de, de er også overraskende raske i forhold til størrelsen..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd sånne greier som holder kattene unna? Keep Off el hva det heter?

Jeg ville informert naboene om at mynden er en mynde og at det er lite du får gjort med det. Nei, jeg synes ikke det er ditt ansvar på din inngjerdete tomt, men jeg tror jeg ville sørget for rømningsveier og å sondere terrenget for katter før jeg slapp hundene løse. Ev sluppet chanti ut noen minutter før nitro så hun får " ryddet unna ".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er din hage og den er inngjerdet, det er ikke din feil at katter får gjøre som de vil og kommer inn på din tomt, så jeg ville fortsatt og slippe hundene, men som flere har nevnt her ville jeg gitt beskjed til de jeg vet har katt, og selvfølgelig si ifra om uhellet skulle være ute.. Min har tatt en katt, men fant aldrig ut hvem eiern var så vet ikke hva konsekvensen evt hadde blitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående konsekvelsen, tanten min har alltid hatt katt eller flere katter, ene kattungen hennes som forøvrig var broren til faren min sin katt, ble påkjørt, døde tvert heldigvis. Siden katten var merket med tlf-nummer og adresse og det var rett ved, så kom han personlig på døren med den døde kattungen(stor nok til å ferdes utendørs) i en pose. Tanen min ble selvsagt fryktelig lei seg, men evig takknemlig for at mannen var så snill med å ta seg bryet, og han var jo veldig lei seg selv for hendelsen.. Tror de fleste vil reagere med å bli lei seg, men også takknemlig for at man sier ifra, kan hende man er i sjokk først, men innser takknemlighet senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle katten min, GråPus MÅTTE absolutt gå igjennom naboens hage hvor han viste at det bodde en hund som jaget han.

Dette var en sjanse jeg måtte ta siden katten hadde såpass liten respekt for hunden, kunne ikke stenge han inne heller, syntes jeg.

Naboen syntes det var såååå leit at hunden noen ganger (jaget ikke alltid) jaget GråPus, jeg måtte da forsikre om at det tok vi på vår kappe dersom det skjedde katten noe.

Men som hundeeier hadde jeg nok tatt meg en runde i nabolaget og sagt ifra at kattene lever farlig dersom de kommer i deres hage, da har man liksom sagt i fra og evt en død katt kommer ikke som en kjempe overraskelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også si at det er eier av katten som har ansvaret i den settingen. Men ville som flere sier gitt naboene beskjed,sånn at de ihvertfall er klar over det.

Zara synes katter er kjempespennende. Vi har to i nabolaget som er vandt med hunder,og springer ikke alltid vekk når Zara springer mot dem,så jeg har fått sett hva som skjer om hun får "tak" i dem. Hun stopper opp og logrer noe utrolig med halen,og stapper nesa i rompa på dem å håper det kommer snacks ut (hun elsker kattebæsj) :rofl: Hun har aldri vist tegn til å ville ta dem på noen måte.

Kommer det en løs kanin derimot... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort som mange sier over her,sagt i fra til naboene at kattene lever farlig. Skulle uhellet vært ute så ville jeg selvsagt meldt i fra til katteeierne.

Forslaget om å slippe ut Chanti før Nitro var veldig bra,hun ville ha ryddet uten at noen ble skadet :running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for inspill :) Om hundene mine vil drepe katt, vet jeg ikke siden det ikke har skjedd, men sjangsen er absolutt til stede. Ihvertfall med Nitro som har sterkt jaktinnstinkt vil nok gripe tak i den i fart. Chanti vet jeg ikke, men hun er veeeeldig opptatt av dem. Lukter etter dem hele tiden. Ser hun dem i vinduet, kan hun stå der å stirre lenge. (hun bodde sammen med katt før vi fikk henne, men det vises ingen tegn på det :P )

Nitro reagerer kun når han ser katten.

Lurt å la Chanti klarere området. Men har jo en frykt for at det skal gå galt selv med henne. At katta er sperret i et hjørne eller noe.

Skal legge ekstra godt merke til hvilke katter som er her, så kan jeg si ifra til naboene. Nå netopp var det 2 katter utenfor trappen her. Og noen ganger har jeg sett to katter leke med hverandre på plenen vår, og ei katt som var på musejakt i jordbæråkeren vår hver morgen nesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange år siden hadde jeg en kattedreper. I ett tilfelle forlangte katteeieren erstatning (rasekatt), og jeg kontaktet en jurist sånn for sikkerhets skyld. Ifølge ham tar man en kalkulert risiko ved å slippe ut et dyr på egenhånd, og katteeieren hadde ingen rett på erstatning, selv om drapet skjedde på et off. sted. Hunden var i bånd da det skjedde, til alt overmål.

Hadde en av hundene mine kverket en nabokatt på vår inngjerdete tomt, hadde jeg selvsagt gitt eieren beskjed og overlevert liket, men jeg hadde ikke gått rundt og bebreidet meg selv etterpå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som synes at det er katteeiers ansvar - synes dere at det ville vært "inntrengerens" ansvar hvis en liten hund hadde tatt seg inn på inngjerdet område og hadde blitt drept av andre hunder?

Ja.

Jeg syns det er delt ansvar, i den grad at man tar en kalkulert risiko når man slipper ut katten, men også at hundeeiere må så langt det er rimelig prøve å ikke la hunden bli kattemorder. Syns vann/ katt deg vekk ol. Er fine ting, samt varsle eier til katten om at man har hund som potensielt kan gjøre skade på katten, og selvsagt se litt ekstra før man slipper ut hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter har ingen høy stjerne hos meg. Jeg har to (løse) hunder, og samtlige katter på hele byggefeltet går igjennom min hage... Flere ganger så har de stått å skrapt på vinduet for å komme seg inn på hunderommet, mens to maller står å logrer nedforbi.

Jeg har en hund som det ikke koster en kalori å ta en katt. At hun ikke har tatt noen av de enda, er flaks, rett og slett.

Jeg har ingen mat utforbi, og har selvfølgelig aldri gitt kattene noe (positiv) oppmerksomhet. Jeg har løst det med å slippe den yngste ut først (står i løpestreng), for å så ta ut den eldste. Jeg gjør det jeg kan for at det ikke skal skje noe galt, men synes helt ærlig at det ikke er mitt problem. Jeg må få ha mine hunder løs på min eiendom, rett og slett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo også en nabo med to katter som går ut og inn som de vil der i huset. Vi bor ganske så tett på hverandre, og det er ikke til å unngå at det oppstår noen kattemøter i ny og ne. Kattene ynder av en eller annen grunn å sitte utenfor min inngjerda hage (mulig de er inni hagen av og til også, men det har jeg ikke sett). Når jeg så slipper ut hundene, og porten til hagen er åpen ut mot skogen, hender det seg selvsagt at det blir noen jaktturer etter katt i fullt firsprang. Nabo'n er heldigvis fullt inneforstått med det, og synes bare det er helt greit. Kattene greier seg som regel fint de, de ender da som regel opp i et tre.

Første gangen det skjedde med nabons nåværende katter, endte den ene katta oppe i ei høy furu - og der satt den i mange timer inntil den ble mobba av skjæra og falt ned *ler*. Nå sist, derimot, trodde jeg kattejakta ville ende fatalt. Da greide ikke katta å komme seg langt nok opp i treet, og hang bare i ei tynn grein. Willy greide jo da å få nappa tak i halen til katta og dro den ned. O skrækk. Begge hundene kasta seg over den, og jeg så bare hår og mose som trille som en ball rundt på bakken, det fresa og bjeffa og var et svare styr. Jeg trodde ærlig talt at hundene kom til å knerte hele katta da, men neida - den kom fra hele evenementet uten en skramme heldigvis :). JEG var jo helt fra meg, varslet nabo'n om hva som var skjedd, men hun tok det med stoisk ro og sa at det gikk nok sikkert fint, og det gjorde det jo.

Det er greit å hundene jager katter, men som sagt er det også greit å si fra til eierne om at kattene lever litt risikofylt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...