Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lager denne tråden slik at man ikke får for mye OT i "Ville du importert gatehund?":

Gir du direkte selv? Eller er du en av de som bruker det at noe av pengene ikke går til de trengende som unnskyldning til å ikke gi noe? Jeg blir alltid så oppgitt når folk hyler om at 1av4 kroner har havnet " feil" og derfor ikke vil gi mer. Hva med tre kronene som har reddet liv.. Så med mindre man da gir 4 kroner direkte selv med de utgiftene og organiseringen det medfører så er det i mine øyne ikke annet enn dårlig skjult egoisme og smålighet.

Hvis du leser hva jeg skrev, så sa jeg:

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Så ja, jeg gir like mye nå som før jeg kuttet ut å gi til organisasjoner. Om dette er nok kan kanskje diskuteres da men ...

Skrevet

Jeg gir ikke ofte til organisasjoner. Gir gjerne litt til uteliggere, kjøper alltid gatemagasinet som selges her i byen (som jeg ikke husker hva heter, og må innrømme aldri leser). Synes det er et kjempebra tiltak, og synes alle bør kjøpe :-) Gir gjerne litt ekstra og. Jeg gir aldri etter for amnesty-masekoppene etc. jeg blir så provosert over måten de gjør det på, at de kommer med argumenter som "du har da råd til å gi 100 kr i måneden, tenk på de som ikke har noe" etc... sikkert litt feil grunnlag å ikke gi på, men da gir jeg heller på andre måter, jeg har ikke lyst til å binde meg opp mot et månedlig beløp. Jeg gir mer direkte enn jeg gjør via noe iallefall.

Skrevet

Kjøper alltid =Oslo når vi er i byen. Møter jeg flere kjøper jeg flere blader - så gir jeg til venner. Jeg har studert et halvt år med bærekraftig utvikling og der hadde vi endel fokus på bistand. Derfor er jeg utrolig nøye på hvem jeg gir bistand til, hvilke saker de kjemper for og hvorfor. Støtter også mye heller saker her i Norge, som å gi julegaver til barn på barnehjem, hjelpe de som trenger et varmt måltid til jul, etc. Jeg er student selv og ikke med spesielt god råd, men jeg gir når jeg har men da til nøye utvalgte. Jeg gir ikke en hundrings her og en hundrings der når noen kommer på døra, noen står utenfor butikken, det kommer en TVreklame, etc.

Skrevet

Oh, dette minte meg på at jeg hater slike "Leger uten grenser" som kommer stormende etter deg og spør om du har 2 min. Sier du nei, så påstår de bastant at du selvfølgelig har det, hvem har vel ikke 2 min? Jo, det skal jeg si deg, de som skal rekke toget! Pleier bare å si at jeg er under 18 år, da stikker de :lol:

For mange studenter er det jo vanskelig å skulle binde seg til noe slikt. Selv syns jeg ikke noe om disse tiggerene som kommer med koppen sin og trøkker den opp i trynet ditt. Det er bare ubehagelig.. Heller ikke uteliggere. Men slike blader skulle jeg gjerne kjøpt. De prøver i det minste, føler jeg :)

Skrevet

Jeg gir til organisasjoner og synes det er helt greit at en del av pengene går til de som jobber med å organisere pengene, hjelpen og reklame/kampanjer. De gjør en god jobb. Mesteparten av pengene går til de trengende.

Jeg liker best å gi til utlandet, da jeg synes det er litt merkelig at "fattigdomsgrensa" i Norge ligger så høyt at å være fattig er de som ikke har råd til 2 uker ferie i syden hvert eneste år... Kreftsyke barn drukner i leker. Leker hjelper dem ikke å bli friske, derfor vil jeg i så fall heller støtte forskning på området. Osv...

I Norge støtter jeg de som hjelper nakomane og uteliggere. I tillegg er familien min forsterket fosterhjem, så der hjelper jeg til så direkte det går an. Må forøvrig nevne at også der er det satt opp et enormt budsjett til hvor mye penger som skal gå til klær og utstyr hver måned. Det er ikke penger som mangler i fosterhjem, det er fosterforeldre som er klare til å gi barna en ny start og få oppleve hvordan det er å vokse opp i en familie! ...eller riktige holdninger hos foreldrene..

Skrevet

Tja, det spørs det da. Man har da lest endel om de store aktørene og der deres egen internkontroll har vært litt så der - selv gaver til Fattighuset i Oslo har 0 kontroll og der det påstås at det har forsvunnet masse uten at noen har kontroll. Dessverre er det slik få har særlig kontroll, for det kommer skandale etter skandale og penger/verdier gjør noe med folk, så dessverre forsvinner store verdier i hendene på feil personer og de utnytter det.

Så det å påstå at det meste går til de trengende er vel å ta i litt. For å ta et eksempel

Skrevet

Jeg gir til organisasjoner og synes det er helt greit at en del av pengene går til de som jobber med å organisere pengene, hjelpen og reklame/kampanjer. De gjør en god jobb. Mesteparten av pengene går til de trengende.

Jeg liker best å gi til utlandet, da jeg synes det er litt merkelig at "fattigdomsgrensa" i Norge ligger så høyt at å være fattig er de som ikke har råd til 2 uker ferie i syden hvert eneste år... Kreftsyke barn drukner i leker. Leker hjelper dem ikke å bli friske, derfor vil jeg i så fall heller støtte forskning på området. Osv...

I Norge støtter jeg de som hjelper nakomane og uteliggere. I tillegg er familien min forsterket fosterhjem, så der hjelper jeg til så direkte det går an. Må forøvrig nevne at også der er det satt opp et enormt budsjett til hvor mye penger som skal gå til klær og utstyr hver måned. Det er ikke penger som mangler i fosterhjem, det er fosterforeldre som er klare til å gi barna en ny start og få oppleve hvordan det er å vokse opp i en familie! ...eller riktige holdninger hos foreldrene..

Men hvorfor gir du til utlandet? Jeg synes at forskning på resultater ved bistand er skremmende fraværende. Selvsagt, endel er ikke mulig å måle enda, men til en viss grad bør man vite om dette faktisk fungerer. Og for det meste fungerer det ikke.

Jeg tror heller ikke noe på å gi bistand til konkrete ting som feks brønner, skoler, etc. Det jeg derimot tror på er bistand til å få folket der nede selv til å bygge skoler, brønner, etc. Jeg tror ikke at det hjelper noe å gi de ting de trenger i hendene - mennesker må jobbe for "godene" (selv om det er noe så trivielt som brønn) for å ta vare på det.

Jeg synes ikke spørsmålet er hvor mye man gir og sånn, jeg synes det er viktig å være bevisst på HVEM man gir til og hva de jobber for. Hva tror man personlig vil fungere?

Så kan jeg jo legge med denne:

"Det var en gang en gammel mann som hver morgen tok en spasertur langs stranden. En dag så han en gutt, som forsiktig løftet opp noe og kastet i havet. Han ropte: ”God morgen, hva gjør du der?” Gutten rettet seg opp og svarte: ”Jeg kaster sjøstjernen tilbake i havet. Det er lavvann og solen skinner. Hvis jeg ikke gjør det, dør de.” "Men, unge mann. Er du egentlig klar over at det er milevis med strand her. Og overalt ligger det sjøstjerner. Du kan jo ikke redde alle disse, det har jo ingen hensikt.”Gutten lytter høflig, bøyer seg, tar opp en ny sjøstjerne og kaster den på sjøen, og smiler: ”Men for denne betyr det alt.""

Skrevet

Hvorfor ikke?

Jeg vil ikke gjøre forskjell, også er det ingen som "treffer" meg. Men jeg har kjøpt kalenderen til FOD iår, til meg selv og i julegave til noen.
Skrevet

Jeg gir til to forskjellige formål på fast basis.

Hvert av disse formålene får 7500,-

Det ene stedet går alt direkte til arbeid jeg kan støtte uten at det er administrative kostnader forbundet med det.

Det andre stedet har minimale administrative kostnader (ca 4% av innsamlet beløp), og jobber på en måte jeg kan støtte 100%.

Jeg kjenner begge organisasjoner svært godt, og gir ikke til andre enn disse.

Skrevet

Også har man jo pill råtne organisasjoner som f.eks SOS Rasisme som i bestefall er noe av det skumleste som har hendt Norge. Å lure penger ut av ungdom, samt lure de inn i en ekstremistisk kommunistisk tankegang - og ikke minst lure den norske stat for flere millioner kroner med medlemsfusk... Nei, man skal absolutt være forsiktig med hvor pengene går og hva man støtter.

Jeg gir litt til en organisasjon som noen jeg kjenner eier. På den måten får jeg både se hvordan pengene blir benyttet og "utviklingen" på lengre sikt. De store organisasjonene er jeg ikke interessert i å gi en eneste krone, da det er skremmende hvor mye penger som brukes på ansatte. Da er det ikke snakk om 1 av 4 kroner, men noen ganger opptil 3 av 4 kroner som går til "alt annet" enn det organisasjonen handler om.

Skrevet

Jeg gir ikke til tiggere uansett nasjonalitet, men kjøper = Drammen/Oslo.

Det ser jeg ikke på som veldedighet faktisk, det er en handel som støtter en god sak, bladet er bra det. Å gi til tiggere støtter bakmenn uansett om det er Norske el utenlandske tiggere, pengene går ikke til liksom. Men det er ikke derfor jeg ikke gir, det er fordi jeg omtrent aldri har kontanter.

Jeg har et plan barn i Vietnam og støtter Leger uten grenser i tillegg til andre ting som " dukker opp", dvs om det er katastrofer som skjer etc.

Jada, noe går sikkert i feil lommer, men hva så? Helt ærlig vil den ene krona som redder et barn igjennom den ene dagen være verdt de to kronene som går i feil lomme. For meg er det utenkelig å slutte å gi bare fordi jeg er redd for å bli " lurt". Så viktig er ikke stoltheten min faktisk, en annen persons liv er mye viktigere.

Jeg håper og tror jeg kan bringe slike verdier videre til guttungen, og siden faren hans har jobbet med Leger uten grenser i Nambia og VET hvor mye man kan utrette med relativt lite og at det faktisk nytter så har jeg stor tro på at det går greit. Nei, man kan ikke redde alle, men vi som sitter her hjemme i Norge - hver og en av oss - kan redde et liv eller ti med penger vi strengt tatt ikke savner særlig lenge.

Å ikke ta den muligheten fordi man er redd for å bli " lurt" eller å være naiv er for meg helt ufattelig. Jeg klarer ikke for mitt bare liv å skjønne tankegangen. Å ikke redde liv når man kan? Hvor distansert er det mulig å bli fra andre menneskers lidelse? Når jeg tenker over alle mødrene som ser barnet sitt dø av sult NÅ i mens jeg skriver dette innlegget og tenker på at flere av dødsfallene kunne vært unngått hvis vi rike hadde brydd oss litt mer så føler jeg bare maktesløshet og avmakt når jeg hører slike argumenter.

Man sponser gjerne den neste overdosen til en narkoman, men ikke pokker om man gir til de som dør av sult eller sykdommer som lett lar seg behandle, for de er tross alt ikke norske og det kan hende deler av det går til andre ting. Nei, skjønner ikke. Ikke litt en gang.

  • Like 3
Skrevet

Jeg gir en fast sum til Dyrebeskyttelsen Norge hvert år, og har vært frivillig på Dyrenes Hus i regi av Dyrebeskyttelsen tidligere (dumpede katter og kaniner som behøver stell, mating og tilvenning av mennesker for dem som er sky), men skal absolutt bidra mer når jeg får råd til det.

Skrevet

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Skrevet

Jeg gir til to forskjellige formål på fast basis.

Hvert av disse formålene får 7500,-

Det ene stedet går alt direkte til arbeid jeg kan støtte uten at det er administrative kostnader forbundet med det.

Det andre stedet har minimale administrative kostnader (ca 4% av innsamlet beløp), og jobber på en måte jeg kan støtte 100%.

Jeg kjenner begge organisasjoner svært godt, og gir ikke til andre enn disse.

Og vil du dele disse organisasjonene du går god for?

Vi velger ut en organisasjon som vi gir "julegave" til hvert år, men nå er vi snart tomme for organisasjoner vi stoler på. Ikke at vi ikke kan begynne øverst på lista igjen altså, men nye tips er jo alltid kjekt.

Skrevet

Jeg kjøper alltid =Oslo. Jeg har gjort det så lenge jeg har reist til Oslo. Synes det er en bra ting å støtte. I tillegg så gir jeg litt når det passer. Jeg er student og gir ikke jevnlig til noen. Mye mulig det forandrer seg når jeg begynner å jobbe.

Da jeg var i Nicaragua i Februar i fjor, så underviste jeg to uker på en SOS - barneby -skole. I tillegg så besøkte jeg barnebyen tilknyttet skolen og fikk høre mye av hun som ledet det om hvordan de la det opp der. Mange barn bodde i barnebyen og i tillegg hjalp de foreldre i "slummen". Når du ser hvor mye slike organisasjoner gjør for barna og skolegangen der du er, så er det umulig å ikke gi noe. Det var en veldig spesiell følelse å se resultater av veldedighet. Man blir litt ekstra gavmild da. :)

Skrevet

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Unnskyld, men hva vet du om hva jeg bryr meg om? At jeg støtter en sak betyr ikke at jeg ikke bryr meg om andre saker? Min siste donasjon gikk til utdanningen av servicehunder. Så du mener man skal la være å gi til barn som sulter i hjel fordi andre barn må jobbe? Eller at andre barn ikke går skolegang? ( nå har jentebarn i India større utfordringer en mangel på skole forøvrig) el hva er egentlig poenget ditt?

Jeg skjønner enda mindre av tankegangen etter det siste innlegget ditt.

  • Like 2
Skrevet

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Jeg bryr meg om alle de "sakene" du ramser opp der. Men som du sier kan jeg ikke ta alt innover meg. Det betyr ikke at jeg ikke kan forsøke å bidra til å bedre noen av sakene. Akkurat nå gir jeg ikke til noe, for jeg står midlertidig helt uten inntekt. Når jeg får meg jobb vil det endre seg.

Om jeg ikke kan gi til alle kan jeg i hvert fall gi til noen. Som gutten med sjøstjerne lenger opp her sa så betyr det jo alt for den for faktisk får hjelp.

Edit: og det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om de sakene jeg ikke gir til. Det betyr bare at jeg ikke kan gi til alle, desverre.

  • Like 1
Skrevet

@ Loke: At den ene krona går til det den skal, mens 2 går til de store herrer er greit? - se hvor godt de store herrer lever du - de som skal forvalte pengene sitter i villaer, dyre biler osv ... Så man bidrar til at slikt er greit. De trengende får smuler ... igjen. Bare for at du skal føle deg bedre.

Skal du først gi over grensen, så gi til private som lever for å hjelpe andre. Jeg husker ikke navn selv nå, men disse fins og de har hverken fine hus, biler eller annet selv - alt de får inn går til de trengende. Der ser man også resultat av hva pengene går til - de får til MER for de få midlene de får inn og der alt går til å hjelpe, enn disse store organisajonene der alt nesten går i adm kostnader og svinn og lønn i lommene på toppene, med flere. Selv den ene kronen utenom som skal gå til trengende og som overstiger langt over det de private engasjerte sjelene får inn, selv da får de til mindre med de. (slik det kan se ut)

Forøvrig går ikke SÅ mange penger til direkte å redde liv, men å forbedre forholdene - som en uteligger kan få husrom på lik linje. Den natta det er 30 minus, så kan like greit uteligger dø.

Skrevet

Jeg har pose på magen (stomi) (nå blir jeg litt personlig her, men men..la gå...) og innen foreningen for oss med stomi så har en mann vært nede i Etiopia på et sykehus i Addis Abeba og sett forholdene for likesinnede der nede og det var vist veldig dårlige forhold.

Dersom man er så uheldig og får kreft i tarmen der så KAN man velge å opereres, MEN det innes ikke utstyr som poser og plater som man fester på magen, så de fleste drar hjem igjen for å dø, det er forferderlig å tenke på når man VET hvor godt liv man kan få med stomi og riktig utstyr.

Noen lar seg operere og går med brødposer på magen...noe som gir store sår på huden fordi de mangler plater som beskytter avføringen å komme nær hunden, hadde selv noen små sår i begynnelsen etter operasjonen min og jeg kan love dere at det SVIR noe inni granskauen :(

Det jeg skal frem til er at denne mannen har startet et engasjemang hvor vi som har overskuddsutstyr, enten gitt ut fra produsenter som prøver eller utstyr som ikke passer lenger (Vi har IKKE lov til å ta av vårt eget utstyr som passer og som brukes i hverdagen) sender dette til han og hvor han sender videre til sine kontakt personer i Addis Abeba.

Det blir ikke kjempe mye utstyr pr person, men alle monner drar og noen mennesker får iallefall det utstyret de trenger og får et bedre liv.

Foreningen har også hjulpet til så opererte i St Petersburg får et vist antall poser og plater i månden så de slipper å gå med brødposer som de gikk med en stund der også.

Så dette hjelper jeg til med, det gir meg mye siden jeg vet det kommer til nytte for andre som rett og slett ikke har utstyr.

Etter min siste operasjon som skjer i jan/feb 2012 så skal jeg begynne å hjelpe til frivillig på et bo og behandlingshjem for kreftrammede.

Jeg er ikke sykepleier eller utdannet innen humanomsorgen, så jeg blir en sånn person som kommer og hjelper til å gå tur med de som orker og har lyst til det, lager kaker og kaffe, snakker med dem osv osv...

  • Like 7
Skrevet

Jeg har vært med i dyrebeskyttelsen og dyrevernalliansen. Desverre sliter jeg litt økonomisk så har ikke bidratt der på en stund. Kunne også tenkt meg å være med i WWF.

Mitt hjerte brenner for dyr og miljø. Det er slike type ting jeg vil støtte.

Guest Springthing
Skrevet

@ Loke: At den ene krona går til det den skal, mens 2 går til de store herrer er greit? - se hvor godt de store herrer lever du - de som skal forvalte pengene sitter i villaer, dyre biler osv ... Så man bidrar til at slikt er greit. De trengende får smuler ... igjen. Bare for at du skal føle deg bedre.

Skal du først gi over grensen, så gi til private som lever for å hjelpe andre. Jeg husker ikke navn selv nå, men disse fins og de har hverken fine hus, biler eller annet selv - alt de får inn går til de trengende. Der ser man også resultat av hva pengene går til - de får til MER for de få midlene de får inn og der alt går til å hjelpe, enn disse store organisajonene der alt nesten går i adm kostnader og svinn og lønn i lommene på toppene, med flere. Selv den ene kronen utenom som skal gå til trengende og som overstiger langt over det de private engasjerte sjelene får inn, selv da får de til mindre med de. (slik det kan se ut)

Forøvrig går ikke SÅ mange penger til direkte å redde liv, men å forbedre forholdene - som en uteligger kan få husrom på lik linje. Den natta det er 30 minus, så kan like greit uteligger dø.

Dette er så uhyrlig at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men jeg kan jo for eksempel foreslå at du underbygger disse påstandene. For meg virker det mest som du sitter og raller og lirer av deg ting du overhodet ikke har peiling på. "At den ene krona går dit den skal, mens 2 går til de store herrer?" Hva er det du mener? Hvor har du tallene fra? Og siden du uttaler deg så generelt må vi jo regne med at du står for at dette er standarden og ikke unntakene?

Og når du på toppen av kransekaka ANBEFALER folk å gi til private, ja da vet jeg nesten ikke om jeg skal le eller gråte. Det skal ikke rare researchen til for å finne ut hvor det fnnes mest korrupsjon innen bistand og nødhjelp - og det er ikke i de store organisasjonene for å si det sånn.

Gud hjelpe meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...