Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Recommended Posts

Skrevet

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 6
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Skrevet

Nei. Det eneste unntaket måtte være en hund jeg kom over mens jeg var i det aktuelle landet, men det ser jeg på som heller lite sannsynlig.

Er virkelig mer enn nok hunder som trenger nytt hjem her til lands, trenger ikke å importere flere.

Skrevet

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

Enig.

Skrevet

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Skrevet

for noen mnd siden var jeg krisehjem for en liten stakkars som var hentet fra gata i spania, også hadde eierne her i Norge gått lei han etter et par uker...

Makan til fantastisk hund, smart, snill som dagen var lang, lærevillig, leken, herlig rett og slett.... JEg hadde han ca 8 uker, og ble fryktelig knyttet til han..han ble omplassert til en kjempe snill dame, og han har det veldig god tder han er...men jeg savner han veldig fortsatt :(

Skrevet

Nei.

Men, i Tyrkia en gang var det en svart labradomix (tror jeg) som fulgte meg i to uker, sov uten for hotellet, var med meg på stranda og hit og dit! Hun var det vanskelig å reise fra..

Skrevet

Aldri i livet. På hver utenlandstur treffer jeg skjønne, sjarmerende hunder, men har aldri tenkt tanken på,å ta dem hjem. Hva vet jeg om hvilke skumle sykdommer de bærer på? Hva vet jeg om den mentale bagasjen deres? Kanskje hunden har en eier et sted, få land er vel så båndtvangsfanatiske som Norge? Naive, dumsnille nordmenn er i verste fal med på å holde liv i valpefabrikker, ved å imprtere gatehunder. Nå er det rumenske gatehunder, i forrige runde spanske, før det irske veddeløpshunder.... og i bakgrunnen sitter noen kyniske mennesker og teller penger og gnir seg i hendene.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det hadde vært en galgo fra Spania, så kanskje...

Tror det skal mye til for at jeg ville gjort det. Er større sjanse for at jeg adopterer en racing greyhound enn at jeg adopterer gatehund.

Skrevet

patricia, så enkelt er det ikke. Du finner ikke en hund og putter den i kofferte, liksom, det er litt av hvert man må gjennom før man får en utenlandsk gatehund hjem til Norge. Sykdommer er jo det første som blir sjekket og eventuelt kurert, og den mentale helsen kommer ganske godt frem iløpet av ukene med hunden, samt gjennom de mange månedene man må vente.

Man undersøker naturligvis også om hunden har en eier.

Og hvordan kan du si at noen sitter og gnir seg i hendene, hvis du er så heldig å få muligheten til å rede livet til en liten, utsultet valp? Hvem andre enn deg selv om valpen tjener noe på det?

Folkens, ting er ikke svart/hvitt.

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem. Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter. For meg handler det om å hjelpe, uansett nasjonalitet. Som Loke sier, landegrenser er menneskeskapt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er faktisk så kynisk at jeg hadde nok ikke tatt i mot en "gatehund" i Norge en gang.

Kunne tatt en omplasseringshund om jeg viste om fortiden og den så ut som den kunne brukt den til noe.

Men gatehund? Ikke aktuelt.. Det er nok av normale omplasseringshunder dere ute som kan bli brukt.

Samme her. Jeg kjøper hund fordi jeg har en plan om å bruke de til noe, ikke for å "redde" hunden. Men for all del - det er flott at mange skal ha hund for kosens skyld og da kan gi forlatte hunder en sjanse :)

Skrevet

Husker når jeg var 13 år gammel og var på Kreta med familien. Vi falt alle pladask for en liten valp på gaten som alle turistene sparket etter fordi den jaktet og valpebet, og jeg gjorde såklart mitt ytterste for å overtale foreldrene mine til å ta den med hjem! Hehe, vel, det ble drømmen, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kanskje. :P

Åååh, samme her! Akkurat det samme. En valp som fløy rundt på Kreta og "plaget" alle (den var jo bare valpen). Den fulgte etter oss overalt. Sukk, som jeg maste om å få ta den med hjem, men nei...

Skrevet

Tja, om det var en pen og sunn berner med god stamtavle?

:D

Nei, selv om mine hunder er høyt elskede familiemedlemmer som sover i sofa og seng, som er med meg på masse, som får justert mitt liv til sitt beste, som koster meg flesk og er kanskje det viktigste jeg har i hverdagen - så skal de fremdeles være noe utover "en hund" - som aktiv utstiller, oppdretter i lav skala og ellers engasjert hundedame ønsker jeg meg spesifikke og konkrete egenskaper i en hund, og da for eksempel at den er av rasen jeg driver med og har stamtavle er en så basic og uuttalt premiss at jeg ikke kan se for meg en setting hvor jeg får lyst på en random hund.

  • Like 2
Skrevet

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem.

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter.

Barn i Afrika dør som fluer, bla pga det vi i Vesten har gjort med økonomien, landbruket og naturressursene deres. Det gjør ikke barn i Norge.

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Det største problemet jeg ser med eksport av hitte-hunder er at det nå i skandinavia skapes et marked for "stakkars hjemløse hunder", slik at de som selger disse hjemløse hundene, på et tidspunkt begynner å produsere blandingshunder for å dekke et marked som er villig både til å donere en sum penger til "rescuesenteret" og betale kostnadene for import til hjemlandet sitt. I enkelte tilfeller, så dukker ikke hunden opp en gang, fordi den er solgt flere ganger.. Dette er for meg en svindlerhandling, det er umoralsk og det ødelegger i hvertfall for det seriøse omplasseringsmarkedet som eksisterer i skandinavia fra før. En hund inn fra Romania= ett hjem mindre for en skandinavisk hund. I mange tilfeller burde nok flere av hundene helller vært avlivet enn omplassert.

At folk velger å gjøre det, for stå for deres regning, men å snakke om verden som en global enhet er i beste fall naivt.

Skrevet

Jeg for min del synes det er mer enn naivt å tro at Norge ikke er en del av verden.. Jeg vet det er mange som tror det, av en eller annen helt merkelig grunn, men jeg har kommet til det punktet at jeg har gitt opp å forklare at hele kloden påvirkes av hverandre, både kulturellt, økonomisk og miljømessig.

  • Like 3
Skrevet

For meg er det forskjell på hund og menneske også. Jeg får f.eks julegaver fra Unicef sånn at pengene går til andre land, men jeg ville ikke adoptert en hjemløs hund fra utlandet. Å ta en omplasseringshund fra landet man bor i vil koste mye mindre i ressurser og penger enn hva de vil gjøre å importere fra et annet land (tar utgangspunkt i at man ikke velger den dyreste omplasseringshunden i sitt eget land, men tenker på alle disse som f. eks gis bort, valper som selges til skampris osv).

Når det kommer til nødhjelp osv så er jeg uenig med de som sier "hjelp dine egne først, vi har fattige i Norge også (eller England, hvor jeg jo bor nå)". Vi skal ikke slutte å hjelpe andre fordi de bor i et annet land, sånn fungerer det ikke for meg. MEN, for meg er det som sagt forskjell på hund og menneske. Sender gladelig penger og myggnetting til et barn som lever i slummen, men jeg vil ikke bruke de samme pengene på å importere en gatehund.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er forskjell på hund og menneske, og det er forskjell på grader av fattigdom. Poenget mitt var bare at når man tar til seg en hjemløs, og på den måten redder et liv, så hjelper man, Uansett hvor i verden man gjør det.

Skrevet

Å adoptere disse gatehundene hit til Norge gjør dessverre veldig lite for situasjonen for de hundre tusen andre hundene som lider samme skjebne. Da ville jeg heller gitt støtte til en organisasjon som drev med holdningsarbeid og arbeid med å kastrere/sterilisere disse hundene i det landet de er i. Det er kanskje også en dråpe i havet, men i forhold til det å adoptere hunden til Norge er det i det minste en bøtte full av vann i sammenligning.

Men ja, det var skrekkelig vanskelig å flytte tilbake fra England uten å ta med seg en hund fra et rescue-senter der, når vi visste at vi skulle ha hund nr. 2...

  • Like 2
Skrevet

Klart det gjør veldig lite for de andre hundre tusen hundene, men det gjør alt for den ene hunden. Og det er poenget mitt.

Jeg prøver ikke å forsvare noe nå, altså, bare så det er klart. De fleste kjenner situasjonen til Scilos. Og, nei, jeg ville ikke gjort det igjen, om det ikke skulle dukke opp en spesiell en. Men at det er bedre å hjelpe hundene i Norge enn hundene i utlandet er jeg ikke enig i.

Skrevet

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Skrevet

Jeg har sluttet helt med å gi penger til trengende gjennom slike organisasjoner jeg - grunnen er at det er såååå mange millioner som går til helt andre ting enn hva de skal gjøre. Hva var det det sto om siste store TV innsamling - var det 5 mill som bare gikk bort i adm kostnader osv? Så er det slik at man kan ikke redde hele verden dessverre. Man kan f.eks gi penger til psykisk helsevern, så kanskje man unngår at en(1) ikke får den hjelpen denne trenger, så kanskje denne ikke dreper noen her i Norge.

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Kunne sikkert godt importert en gatehund hvis jeg først skulle fått en 'omplasseringshund', men da skulle jeg vært der selv og ordnet alt, for tror det er mye 'tjene seg godt med penger på andres empati' ute å går.

Så da er det bedre at INGEN ting går til de som trenger det? Jeg synes ikke det er rart at det går med masse penger til selve organisasjonen. Det er vanlige mennesker der som skal ha normal lønn. De gjør er flott arbeide med å vise oss uvitende om hva som trengs å gjøres og i det hele tatt opplyse oss. Veldedighetsoganisasjoner bidrar masse og hver eneste krone hjelper.

  • Like 2
Skrevet

Det finnes undersøkelser og oversikter over hvor stor andel av beløp som går til administrasjon og hva som går videre til målet. Jeg er også veldig nøye på hva vi gir til og vi har noen "svartelistede" organisasjoner, men vi gir til de vi ser gjør det bra og har lite "svinn", og lokal veldedighet der det forsvinner mindre i administrasjon.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...