Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Recommended Posts

Skrevet

Så tilfeldigvis at ei jeg gikk på vgs sammen med har laget dokumentar nå på skolen om å importere gatehund. Tenkte kanskje at den kunne være interessant for å lage et grunnlag angående import av gatehund. :) Selv ville jeg ikke importert, jeg tenker som så at uansett hvilket land man bor i så er det alltid flust av hunder som trenger hjelp og nye hjem. Det er f. eks bare å ta en kikk på finn.no så ser man mange hunder hunder som enten gis bort eller omplasseres billig.

  • Like 2
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Skrevet

Jeg hadde nok ikke gjort det. Med mindre jeg hadde vært i det landet og falt for en spesiell hund da. Hvis jeg skal ta en omplasseringshund så tar jeg likså godt en norsk en, mange som trenger det her og.

Skrevet

Nå har alle hunder vi har hatt i denne familien kommet til oss uten at det var planlagt på noen måte, det samme med gatehunden. Og ja, jeg kunne gjort det igjen. Men sånn ideélt sett, vil jeg heller falle for en omplasseringshund her i Norge :lol: Lettere for alle parter, det. Har jo gjort det og.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt en bunke med omplasseringshunder, men kan trygt si at heretter kommer det kun valper inn i huset...og OM jeg skulle tatt til meg en hund, så hadde det blitt en fra Norge (som de foregående)

Skrevet

Ville ha gjort det da mange hunder i enkelte land blir behandlet veldig dårlig, samt lever på gaten og har lite tilgang til mat og ly. Er mange hunder som trenger et hjem her i landet også, men flesteparten blir hvertfall behandlet på en verdig måte frem til de får et nytt hjem, eller blir avlivet. Derfor kan jeg ikke reise til land som Romania, Bulgaria eller Thailand, det ville nok blitt veldig dyrt :rolleyes2:

Skrevet

Jeg hadde ikke tatt inn en hund fra utlandet med mindre jeg falt for en, sånn som med Scilos. Jeg er enig med det mange sier her i at det er nok hunder her hjemme som trenger hjelp. Dessuten er jeg skeptisk til at det å ta inn hund fra utlandet kan bli en slags trend blant folk og at uønskede sykdommer osv. lettere finner veien inn i Norge. Så.. Nei - jeg vil ikke ta inn gatehund fra noe annet lad enn Norge.

  • Like 1
Skrevet

Sier både ja og nei. Nei fordi det er shiba jeg vil ha, men ja fordi om det skulle dukke opp en gatehund foran meg nedi Budapest så ville jeg ikke hatt hjerte til å bare tråkke over den og gå videre.

Og jeg skjønner godt jentene i Budadogs som ønsker å hjelpe hundene i ungarn til en ny sjanse, uansett hvilket land hundene måtte ende opp i.

Skrevet

Kunne veldig gjerne gjort det, men ville møtt hunden og fått inntrykk av hvordan hunden var først, slik man får via f.eks Solplassen som driver seriøst med import av gatehunder fra Spania blant annet. Skal virkelig ikke se bort i fra at jeg havner med en hund derifra en dag!

Skrevet

Husker når jeg var 13 år gammel og var på Kreta med familien. Vi falt alle pladask for en liten valp på gaten som alle turistene sparket etter fordi den jaktet og valpebet, og jeg gjorde såklart mitt ytterste for å overtale foreldrene mine til å ta den med hjem! Hehe, vel, det ble drømmen, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det heller. Kanskje. :P

Skrevet

Har bodd litt i utlandet.... der det har vært gatehunder har jeg hver gang fallt pladask for hunder jeg hadde lett importert til Norge, om det var lett. Også i mine tilfeller hadde det vært en egoistisk handling, da disse "vill" hundene slettes ikke hadde det noe vondt. selv om det ikke er en standard jeg ville gitt dem, betyr det ikke at min ville vært noe bedre uansett. Jeg vil tror det er en situasjons betinget handling, hadde jeg kommet til et land der jeg fant en hund som tydeligvis hadde fått det bedre av å kommet til Norge, hadde mitt instinkt gjort det den kunne for å fått hunden til norge, og eller fått hunden omplassert i det landet om mulig. Men jeg jobber ikke hjemmefra med at hunder i andre land skal "reddes". Man har nok av det også i Norge. Tenker mer lokalt fremfor globalt, så måtte lokalt vær der jeg er.

Guest Belgerpia
Skrevet

Nei, det finnes nok av uønskede hunder her hjemme om jeg skulle få det for meg at jeg skulle "redde" noen faktisk.

Skrevet

Nei, jeg hadde ikke tatt over en gatehund. Ikke det at det frister på noen måte en omplasseringshund i det hele tatt, etter mine erfaringer, men hadde det vært en spesiell hund for en spesiell grunn osv., så hadde jeg nok gjort det. Men hund ifra Norge ja...

Skrevet

Nei. Som andre har sagt, det er plenty hunder i Norge som trenger et nytt hjem, sonen har allerede hjulpet flere med det, og et nytt tilfelle er vel på gang nå :)

  • Like 2
Skrevet

Nei, skulle jeg hadt en omplasseringshund hadde det blitt en herfra. For det første er det mange hunder her hjemme som trenger hjelp og for det andre så ser jeg for meg at denne trenden lett kan føre til valpefabrikker o.l. Man kan jo bare ta en titt på Julie Rescue...

Skrevet

Nei, kun dersom jeg hadde truffet en på ferie som jeg falt pladask for.

Chicka er jo omplasseringshund fra her i Norge og det kunne jeg gjerne gjort igjen, med forbehold om at hunden er normalt skrudd sammen ;)

Skrevet

Nei jeg ville ikke gjort det. Ser nå en haug av folk på facebook som holder på å hente inn hunder fra Romania nå. Som nevnt tidligere så er det nok av hunder her hjemme som trenger nye,gode hjem.

I stedet for å bruke tusenvis at kroner på å hente en hund inn til landet, så kunne jo alle pengene har blitt sendt til en eller annen organisasjon i det aktuelle landet som kan da hjelpe mange flere hunder (medisinsk osv).

Jeg er jo selv ikke så stor fan av omplassering( sånn hva jeg selv kunne tenkt meg å gjøre da) , og spesiellt ikke på hunder med mer "ekstrem" baggasje som man kanskje ikke vet så mye om, ville jeg ikke tatt sjangsen på. Skal man det, må man nesten møte de først og se. Hadde ikke turt å stolt på en mellomperson som skal formmidle alt dette og itillegg skal ha masse penger for det.

Jeg kunne vurdert omplassering av løpsgreyhounder, men da måtte det ha vært slikt her i landet, ikke at jeg måtte importert ifra england eller usa.

  • Like 2
Skrevet

Kunne ikke fallt meg inn litt en gang...

Dummeste argumentet jeg har hørt er vel at " de som man ser til omplassering i Norge finner alltids ett hjem, så de trenger man ikke hjelp, mye bedre å hjelpe noen i utlandet"

Om man tilfeldig dumper over en hund som trenger nytt hjem, i utlandet det er en ting...

Men at man faktisk med viten og vilje importerer en hund fra disse omplasserings organisjasjonene har jeg null forståelse for. I utlandet er terskelen for å avlive utrolig høy, og alt av hunder skal leve videre, om den har ørten skavanker eller mangler et ben eller andre ting. Alt skal reddes. Jeg synes kanskje problemene med for mange løshunder burde vært løst på andre måter og ikke sko seg på dumme/naive rike skandinaviere som synes det er kult og status å kunne kjøpe seg en hund i fra Romania o.l

Nei, om man ønsker omplasseringshund hjelper man heller de som allerede er i Norge.

Skrevet

Om man har penger og lyst så ser jeg ikke helt problemet. En hund er en hund uansett hvilket land den kommer fra. De har like triste øyne og like mye rett på liv om de er fra Norge eller Romania. Ja, jeg synes Romania og andre land med løshundproblemer godt kunne takle det annerledes (f.eks avliving med sprøyter, ikke klubbe), men det er jo vanligvis ikke romanerne selv som omplasserer til Norge, men nordmenn som bor i de landene og selv opplever hvor ille det er.

Jeg ville nok fortsatt ikke hatt en om det ikke var en som jeg falt pladask for, men jeg kunne godt vært fosterhjem for noen mens de venter på sitt permanente hjem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...