Irene86

Ser ut til å være en papilloma vorte som mange litt eldre hunder får. Kan være at den har hatt svekket immunforsvar en periode og da kan de dukke opp. Hunden min har en lignende "blomkål"vorte.

Jeg er så lei meg for å høre det. Og det krever så mye for å ta den avgjørelsen. Men som du beskriver det med tomt skall, dårlig apetitt og daglig forvirrelse så kan det fort bli et sort hull for de som gradvis vil bli verre, spesielt om han tidligere var en uavhengig og stolt hund. Det er viktig å ikke la det gå for langt, og det høres ut som du tok avgjørelsen på riktig tidspunkt. Jeg håper jeg også vil se når nok er nok, og vil derfor jevnlig dra til veterinær for å høre deres mening. Tror egentlig ikke det er noe som heter "for tidlig" når det kommer til demens, for det går en vei, og det kan gå veldig fort. Ser mange putter bleie på hundene sine, de går flere timer i ring og er virkelig på et skikkelig dårlig sted. Man er ansvarlig for at hunden ikke lider, og det minste man skylder dem etter så mange år. Håper det går bra med deg ♥️

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ? Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Har også en dement hund med samme symptomer som hos din hund og det er så frustrerende at det ikke er mer fokus på det i Norge og hos veterinærer, spesielt når 60% av hunder lider av demens i en eller annen form etter fylte 15. Jeg ble anbefalt noe som heter Aktivait som man får kjøpt på apoteket. Det er kun vitaminer som skal styrke hodet. Tror ikke Hills b/d finnes i Norge? Har hvertfall ikke funnet det noe sted, og ingen veterinærer i Tønsberg-området vet hvor det selges. Men det finnes noe lignende; Pro Plan Optiage. Man kan kjøpe det på Plantasjen blant annet. Vet ikke hvor fullgodt for dette er, men om man forer med våtfor i tillegg så kan det være noe å prøve? Ellers er det en gruppe på FB. "Canine Cognitive Dysfunction (CCD) Support Group" Det er folk som lar det gå alt for langt, men det finnes noen gode tips/erfaringer der også fra oppegående hundefolk. De har jo flust av tilgang til forskjellige medisiner som ikke er godkjent i Norge. Her får man bare beskjed om at de kan få angstdempende dersom det blir nødvendig... Så lenge hunden har livskvalitet og har glede i hverdagen og ikke lar seg affisere så mye av å vandre eller stirre i veggen så tenker jeg den har det bra, men det er vanskelig å vite når man ikke vet hvordan de ser verden. Har alltid tenkt at når jeg føler jeg hjelper hunden min fremfor å drepe den så er det på tide. Men det er så ufattelig vanskelig når det er hodet som forsvinner og ikke kroppen ?

Kjøpte det hos Nøtterøy Dyreklinikk som tipset om det da jeg spurte etter Hills foret. De sa også at de hadde det på noen utvalgte apotek, men det er jeg mer usikker på. Vil tro de har det på de fleste klinikker? Tror det kostet rundt 600,- som da holder for ca to måneder. Vil tro man får det billigere over nett. Ingredients: Each capsule contains DHA/EPA 35mg, L-carnitine 13.5mg,Vitamin C 20mg, N-acetyl cysteine 20mg, Alpha lipoic acid 10mg, Vitamin E 10mg, Acetyl l-carnitine 5mg, Co Enzyme Q10 1mg, Phosphotidylserine 1mg.

Noen hunder sliter med at det kommer gang på gang, og vet flere har operert ut en eller to av analkjertlene når det skjer så hyppig. Du kan lære deg å tømme det selv. Selv aner jeg ikke hvordan man gjør det, hunden min hadde hatet meg og jeg lar derfor veterinæren (som han "hater" uansett?) gjøre det. Men ville iallefall fått tømt det flere ganger før operasjon vurderes. Vet at flere har blitt kvitt problemet av å fore med f.eks vom og hundemat.

En liten oppdatering; Er på uke 2 med Activait nå og han er omtrent den samme gamle igjen ? Han sover på kveldene og like lenge som meg, han stirrer ikke, han leker som før og er generelt mye mer med. Vet jo ikke om det holder i lengden, men bare et godt råd dersom man ser forandringer hos sin gamle hund og før man setter i gang med sløvende medisiner. Activait er bare vitaminer etc som skal styrke aktivitet av hjernen. Kan være at det nye foret hjelper også, men litt tidlig å si nå. Ble overrasket da jeg leste at over 60% av hunder over 15-16 er "demente". Men om/når det blir verre så vet jeg hvertfall nå at det finnes muligheter her i landet også:)

Har tenkt på det, så har vært veldig obs på det de siste ukene. Veterinæren mente at synet var greit selv om øynene har blitt litt "slørete". Men virker som han ser ting på lang avstand, også i mørket, men det kan jo også være luktesansen hans som slår inn. Tenker at det er "sundowning", at omgivelsene forandrer seg litt når det blir mørkt ute. Ja, det kan jo også være at de bare blir gamle også og at hjernen blir litt svekket med alderen. Ah, har forsøkt å få tak i Hills b/d, men fikk beskjed fra flere veterinærerer i Tønsberg-distriktet at de ikke hadde hørt om det og at det ikke var i salg i Norge? Så da ble det Purina OptiAge istedet, tror det er mye av det samme som i Hills. Tror jeg må dra innom Oslo istedet i nærmeste fremtid. Takk for svar:)

Det siste halve året (og sikkert lenger) har jeg oppdaget atferdsendringer hos min 15 år gamle hund. Det begynte med at han falt ned en trapp hos ei venninne for ett års tiden siden selv om han alltid har hatt stor respekt og frykt for fremmede trapper. Heldigvis gikk det bra, og han slapp unna uten skader. Har i ettertid stusset på om dette kunne være et tegn på kognetiv svekkelse. De andre tegnene har kommet i senere tid. Han finner ikke roen om kveldene, han kan stå og stirre ut i intet, har repetative mønstre som ikke gir så mye mening (f.eks så har han gått bort til et vindu som alltid er åpent for å sjekke hva som foregår på utsiden da han er døv, noe han gjør veldig ofte nå om kveldene.) Han kan bli veldig stresset om vi er ute på tur og det er enkle oppgaver som må løses som f.eks gå rundt et gjerde, noe som resulterer i at han blokkerer ut og forsøker å hoppe gjennom som da selvfølgelig ikke er mulig eller at han ikke vet hvilken sti vi skal inn på og dermed også blir stresset. På kveldsturene ser han bak seg hele tiden og vil helst inn igjen så raskt som mulig etter å ha gjort fra seg, da drar han og stresser, men dette gjelder kun den siste turen for kvelden. Det varer som regel en eller to timer på kvelden der han ikke finner roen og vandrer rundt. Jeg er permittert så det har blitt noen sene kvelder (som han er vandt med). På natten når jeg sover så sover han også uten problemer natten gjennom. Han har alltid vært en oppvakt og klok hund og det virker nesten som han forstår endringene selv, noe som gjør det enda vanskeligere da han blir forvirret. Det er forferdelig vondt å tenke på at personligheten litt etter litt vil svinne hen. På dagen er han helt normal (med unntak av det med enkelte utfordringer som nevnt ovenfor på tur) og han har god livskvalitet. Han spiser godt, er i godt humør, leker, har ingen problemer med å kjenne igjen nære folk og dyr og blir alltid glad når han møter kjente, han husker alle triks bare at han er litt mer utålmodig, hopper og spretter på tur og kan gå i flere timer, ingenting i veien med kroppen. Er medlem av en facebook gruppe der skyggesiden virkelig kommer frem. Hunder som bare er en skygge av seg selv med et totalt fremmed og forvirrende drag over øynene som viser at de ikke lenger er med, hunder med bleier, som går i timesvis i ring hver dag, sterk angst og forvirrelse osv. Dette er forferdelig å se, og jeg kommer aldri til å la det gå så langt med min hund, bare for å ha sagt det. Men går det alltid til det punktet? Hvordan vet man når tiden er inne når kroppen fungerer som den alltid har gjort? Var hos veterinæren med han da jeg oppdaget endringene og tenkte at de helt sikkert har god erfaring med dette da flesteparten av hunder over 15 år er "demente" og håpet på at de hadde noen medisiner som kunne dempe angsten og kanskje gjøre noe med balansen i hjernen. Man kan ikke stoppe det, men det går an å bremse utviklingen/maskere symptomene. Men fikk bare beskjed om at alle prøver er fine, så sånn er det bare, og om det ikke ga seg så kunne han skrive ut noe angstdempende, ikke noe mer enn det. I USA så har de mye større fokus på dette og har alt av medsiner som hjelper. Hvorfor er det ikke større fokus på det her i landet? Selegiline f.eks har folk utolig gode erfaringer med, men det finnes ikke her i Norge. Og det synes jeg er veldig rart da det faktisk rammer såpass mange eldre hunder. Etter mye googling så fikk jeg bestillt Purina OptiAge og Aktivait. Noe annet har jeg ikke funnet, så om noen har noen tips så tar jeg gladelig i mot! Han har gått på det i 6 dager, og det kan ta noen uker før man ser forbedring så håper virkelig på det beste. Beklager langt innlegg, er bare litt rådvill og "håper" noen har lignende erfaringer med dette og kanskje har funnet noe som fungerer på sin hund og som kan komme med noen tips og råd...

Oppdaget nettopp at hunden min har blitt hoven rett ved øyet. Det virker ikke som han er plaget, og han gjør ikke noe ut av at jeg tar i området. Virker som en væskesamling da det virker mykt. Dessverre er veterinærene rundt her stengt nå, men er drop in i morgen tidlig, så tar han med da. Skal egentlig dit neste uke for å trekke ett par fortenner og ta tannrøntgen. Men tenker at dersom det kom fra en tann så ville vel hele kinnet/større område være hovent? Er det noen som har erfaring med dette og vet hva det kan være? Mvh. bekymret hønemor

Tusen takk for raskt svar! Har jo lett opp bilder som en gal, men kunne ikke finne lignende kreftkul med ruglete overflate som er så lite rødt/"hoven". Den sitter løst i huden, kjenner den ikke fra innsiden av munnen heller. Han er også 14 år, så er vel kanskje vanlig at de får slike på sine eldre dager ? Skal til vet for en helsesjekk til uka, så hører for sikkerhet skyld, men ble mer beroliget nå! ?

Trodde jeg fant en flått på hunden, men så viste det seg at det var en utvekst av ett eller annet slag, han er en gammel herremann så blir jo bekymret. Skal til veterinær, men er det noen som har erfaringer med dette? Ser ut som en vorte med ruglete overflate, og den synes ikke før man tar pelsen til side.

Jeg kan love deg at du etterhvert vil føle deg bedre med valget du må ta for det er det riktige. 13 år er et fullverdig liv for en hund, og med tanke på innlegget ditt så kan jeg ikke tenke meg annet enn at hunden din har hatt et fantastisk liv med folk som bryr seg om han, og hva mer kan en hund ønske? ❤️ Vi må alle ta det grusomme valget en dag, det er ikke til å unngå. Tro meg når jeg sier at jeg vet den smerten du går gjennom nå, jeg har vært gjennom det før og jeg tenker på det hver eneste dag med min gamle hund at dagen snart kommer, men ingenting kan forberede deg på akkurat det. Man må bare være sterk og tenke at du gjør det for han. Om hunden din er nervøs for veterinærer så vil jeg på det sterkeste anbefale noen som kommer hjem til dere i vandte omgivelser. Det er umenneskelig grusomt. I ettertid ville jeg ha vært masse med andre, kom deg ut, og ikke sitt alene hjemme, det hjelper masse. Og ikke minst det å vite at hunden du tok til deg for så mange år siden har hatt et langt og fint liv. Det er en god trøst her i alle fall. Føler virkelig med deg ❤️ Det blir bedre, ikke minst når man vet at det er det rette, du slipper bekymringene og istedet kan du tenke tilbake på gode minner. Uff, blir emosjonell her ?

Supert! Da skal jeg gå til anskaffelse av den! Tusen takk! ?

Takk for svar! Hvordan type infeksjonsmiddel brukte du? Jeg har forsøkt med litt saltvannoppløsning beregnet for linser bare for å få skylt det, men han blir helt vill med en gang jeg nærmer meg noe, bortsett fra bandasje. Så nå bandasjerte jeg det med en våtserviett med klorhexidin jeg fant i førstehjelpskrinet her som jeg la mot lomma og kloa og lar det være der bittelit før jeg tar det av igjen. En spray høres ut som en mye enklere oppgave ? Han får smertestillende og er vel på 5 dagen av 7. Ser det er litt puss der, men har ikke blitt forverret siden fredag.

På mandag så hadde hunden min et uhell og fikk knekt halve ulvekloa på tur der halvparten sto ut i 90 graders vinkel, bestillte time til veterinær og fikk time dagen etter på tirsdag. Rett før jeg dro så så jeg at han hadde fått av resten av kloa selv, men bestemte meg for å ta han med så de kunne undersøke han. De besluttet å fjerne klokapselen slik at det var mindre sjanse for infeksjon, han ble bandasjert opp og jeg fikk beskejd om å la det være på i 24 timer. Dagen etter så fjernet jeg bandasjen og han viste tegn på smerter når jeg kom borti området, og skulle absolutt slikke på det, fikk dessverre ikke forhindret at han var borti noen ganger, men fikk kjøpt en skjerm som han har hatt på hele tiden, men så til min store fortvilelse at han hadde klart å få den av og lå og slikket på området da jeg kom inn på rommet han var på, så aner ikke hvor lenge han klarte det. Skylte litt med saltvann (slike øyedroper) som han virkelig hatet... Det er nå på dag 3/4 og selvsagt er det helg så får ikke ringt veterinæren i helgen, men synes "lomma" ser infisert ut da den er større (området er barbert). Fikk kun med smertestillende som han skal gå på en uke, men det virker som det gjør litt vondt (halter ikke, og er forholdsvis normal, men viser stor interesse for den blottede nerva og "lomma" rundt) Er det noen som har erfaring med dette og kan fortelle meg om dette er en betennelse eller ei?

Har tenkt en stund på å anskaffe meg en hund til, men er usikker. Hunden jeg har nå er en veldig egen og sær hund på 8 år, vandt med å være i fokus, har ressursforsvar ovenfor andre dyr, og generelt vandt med å være alene. Har tidligere passet meget aktive, unge og store hunder noe han finner seg i, men ikke er videre fornøyd med da han føler seg overkjørt. Likevel føler jeg at han kan bli ensom, han er ikke mye alene hjemme, men tenker at hunder har godt av selskap av hverandre, både med lek, gjensidig språk, aktivisering, og generelt selskap ved å være alene hjemme, ikke minst på tur. Tenkte da å se etter en rolig liten hund på 8-9 år (noe han som regel går meget godt overens med) som kan matche han personlighetsmessig. Klaffer det så ville det vært fantastisk, men det er et stort skritt å ta føler jeg. Så er det noen her som har erfaringer? Noen som har anskaffet seg en hund til til tross for en litt sær eldre hund?

Er det mer etisk? Er det så mye mer respektfullt å spise dyrene som "luksus"vare uten å kanskje ofre en tanke på det? Nei, jeg er helt enig i at dersom man avliver et kjæledyr fordi man er lei, skal flytte, plutselig blir allergisk, ferie, man ikke har råd osv osv. så bør man ikke ha dyr i det hele tatt. Det er en forkastelig bruk-og-kast mentalitet jeg aldri kommer til å forstå. Eneste grunnen for at jeg kommer til å avlive hunden min når den dagen kommer er for hans eget beste. Skaffer man seg et kjæledyr så skaffer man seg også et ansvar den tiden dyret lever. Det var bare en tanke som har streifet meg flere ganger etter at jeg begynte å tenke på det.

Jeg er litt enig med FranskDogge her uten at jeg er vegetarianer selv. Man snakker så mye om avliving av friske dyr er feil og forkastelig (noe jeg er 100% enig i) Men det er tross alt mange tusen friske og spreke dyr som blir avlivet hver dag i kjøttindustrien. Har tenkt mye på det i det siste, hvordan kan jeg fordømme andre når jeg spiser kjøtt fra friske dyr som er blitt avlivet selv? Hvorfor er det så stor forskjell på en gris og en hund?

Flass, dårlig pels, feilernæring. Jeg mener det blir som å rettferdigjøre det at man ga pinnsvin melk før i tiden, de tålte det ikke bedre da, man visste bare ikke bedre. Det er mye bedre næringstoffer i fòret man kjøper hos veterinær fremfor foret man kjøper på butikken, Butikkmat inneholder svært lite kjøtt, og inneholder for det meste kornsorter, salt og fett. Har vanskelig for å tro at fòret er skadelig i den forstand, hunder kan bli gamle på det foret også, men med tanke på hvor mye det er blitt på markedet, spesialfòr til hunder som smører ledd, diettfòr, fòr til hunder i høy aktivitet, jaktfòr. Jeg føler meg ikke hysterisk eller overbeskyttende fordi jeg velger HILLS til hunden min fremfor Pedigree. Middagsrester er jeg helt enig med deg i. Tror hunder bare har godt av å få det dersom de er vandt med det. Er jo mange som aldri har gitt hunden sin annet enn tørrfòr og når de får stjelt til seg en bit så blir de dårlige i magen i flere dager etterpå. Og med flere timers tur fra dag en? Snakker du da om valpetiden? Ser heller ikke på det som hysteri, men kunnskap man ikke hadde før. Nå vet man at valper som blir med på lange turer kan bli overstimulert, og få problemer med ledd i senere tid. blir stresset/utrygg. Halsbånd er bevist er skadelig for nakken, og utrolig mange voksne hunder har nakkesmerter, selv om det ikke alltid vises fysisk i hverdagen. Ellers synes jeg hunder skal få finne ut ting på egen hånd, og få lov til å være rovdyret som de er. Synes også veldig mange har blitt hysterisk på det punktet at mange har et sterkt prinsipp, biter dyret så er det rett til dyrlegen for avliving. En hund har en måte å forsvare seg fysisk og det er å glefse, sett at man ikke ser språket til hunden i forkant, virker som om mange glemmer hvor hunden kommer fra og at den skal fungere på den måten vi vil. Angriper en hund helt uprovosert og går virkelig inn for å skade så forstår jeg det, for da må det være en veldig ustabil og utrygg hund som umulig kan ha det bra fysisk eller psykisk. En annen ting er bur. Hvordan i all verden var det mulig å få en velfungerende, stabil og ikke minst levende hund før i tiden da bur ikke ble brukt til alt? Nå om dagen må hunder i bur for å ikke klikke når de er alene hjemme (passivisering er ikke bedre), valpen må i bur for å ikke gnage på ledninger, og inventar, i bur fordi de skal hustrenes (valpen må fortsatt på do, den vil bare ikke sove i sin egen avføring), er valpen/hunden slitsom=bur. Det er jo tross alt en "trygg hule" Hva skjedde med å jobbe med problemet fremfor det å legge et midlertidig lokk på det?

1. Saarloos 2. Xolo 3. Basenji 4. Bruksschäfer 5. Husky 6. Klee Kai 7. Jack Russel 8. Akita 9. Tervueren 10. Thai Ridgeback

Ville ha gjort det da mange hunder i enkelte land blir behandlet veldig dårlig, samt lever på gaten og har lite tilgang til mat og ly. Er mange hunder som trenger et hjem her i landet også, men flesteparten blir hvertfall behandlet på en verdig måte frem til de får et nytt hjem, eller blir avlivet. Derfor kan jeg ikke reise til land som Romania, Bulgaria eller Thailand, det ville nok blitt veldig dyrt :rolleyes2:

ååh, så nydelig!

Uff, denne tråden gjorde meg trist. Håper virkelig Zorro lever et friskt og lykkelig liv helt til hjertet hans stopper mens han gjør det han elsker mest... Ville nok valgt avlivning hos veterinær, eller at veterinæren kom hjem og avlivet han. Om det skulle ha blitt avliving med våpen så skulle det ha vært så kraftig at han garantert ville dødd momentant. Forhåpentligvis så er det noen år til jeg trenger å ta den avgjørelsen.

Jepp! Moren er xoloitzcuintli og faren er blanding av chihuahua/papillon. Noen flere som har blandinger å legge ut her? =)