Gå til innhold
Hundesonen.no

Passende, litt uvanlig hunderase?


Recommended Posts

Skrevet

Har noen tenkt på løwchen. Det er en liten rask og lettlært rase, som kan brukes til det meste. Et utrolig herlig gemytt med lite lyd og de fleste er bra nervesterke. Mine reagerer ikke negativt på noen ting. Og de er superlydige hele gjengen. Nå har ikke jeg trent så veldig mye med dem, men det skal ikke mye trenig til før en øvelse sitter. Bare et forslag til en hunderase som ikke er så vanlig. 18 stk. på Dogs4All og det er mange.

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en sli

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Bedlington Terrier!

Skrevet

En mudi går vel ikke akkurat inn i kategorien "liten" med sine ca40-45cm.

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Leste at han hadde sklidd på det dårlige underlaget og ble litt usikker og ikke gikk så fort pga det :)

Det er ikke sjokkerende ihvertfall. I år var det jo flere som boikottet agility-nm pga det underlaget.

Skrevet

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Ut i fra de svarene som er kommet fra TS så tolker jeg i allefall at en mudi er for stor, selv om mange foreslår hunder på lik str.

Mener det var snakk om at den ikke skulle veie mer enn ca 8 kg, og det blir litt vanskelig ;) Uansett tolker jeg det dithen at venninnen til TS ønsker en enklere hund også.

Skrevet

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Det er ikke sjokkerende ihvertfall. I år var det jo flere som boikottet agility-nm pga det underlaget.

Ja, med bare rundt 20 deltagere i stor!

Skrevet

..Schipperke.. Fantastisk rase..

VI har flere i klubben..

De jeg har kjent har gjort det bra i Agility, Lp. Rallylydighet, vært gode mødre, snille og tøffe på en og samme tid.

Jeg har akkurat fått meg Papillon..og kunne like gjenrne endt på Schipperke.

http://www.boeffie.net/ Jeg vet at denne oppdretteren åpner dørene for folk som er interessert i rasen

Skrevet

Shipperkene bjeffer noe helt hinsides, da, men det er hun vel kanskje vant til dersom hun trener agility. :P

Jeg vil trekke fram bichon-rasene igjen, og da først og fremst bichon frisé. Makan til kvikke, spretne energibomber (hvis eier gir dem mosjon og nører oppunder liv og lyst, vel og merke)! :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Jeg vil trekke fram bichon-rasene igjen, og da først og fremst bichon frisé. Makan til kvikke, spretne energibomber (hvis eier gir dem mosjon og nører oppunder liv og lyst, vel og merke)! :wub:

Enig! Entusiastiske små snøballer er de :wub: Utrolig morsomme og jobbe med også er de :D

Skrevet

Kamar er fortsatt bare en bebis. Han vil nok alltid være glad i mat, men du skal ikke se bort fra at ivrigheten forsvinner med tida. :P De fleste shibaer er feks de flinkeste på valpekurs og unghundkurs osv, men det er en grunn til at shibaeiere ikke akkurat renner ned lydighetsringer eller andre konkurranser. :lol:

Shibaen er den eneste rasen jeg kunne tenkt meg å hatt som valp hele tiden! :D Håper Kuma aldri blir helt voksen.. :P

Ut i fra de svarene som er kommet fra TS så tolker jeg i allefall at en mudi er for stor, selv om mange foreslår hunder på lik str.

Mener det var snakk om at den ikke skulle veie mer enn ca 8 kg, og det blir litt vanskelig ;) Uansett tolker jeg det dithen at venninnen til TS ønsker en enklere hund også.

Ja, det er nok sant det.. Jeg har lært at det er sånn man skal gjøre det på sonen; Foreslå raser som du selv liker som er litt i nærheten av det TS spørr etter. :P

Skrevet

De har sære, spanske navn. :P

Men om hun synes LH kan bli for stri så tror jeg hun kan droppe terrier i det hele tatt. ;)

Affenpinscher?

Den minste podengoen?

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Skrevet

Shibaen er den eneste rasen jeg kunne tenkt meg å hatt som valp hele tiden! :D Håper Kuma aldri blir helt voksen.. :P

Jeg er HELT enig! Shibavalper er det deiligste og enkleste som finnes! :wub: I alle fall etter tannfelling... :P Men de er ganske herlige som voksne også, altså. Aiko og jeg skal bli gamle sammen. Imouto kommer nok alltid til å være et lite knertmonster, hehe.
  • Like 1
Skrevet

Lancashire Heeleren er ingen stri rase. De er hardføre og tøffe, kan fint ha sine egne meninger, men de er lærevillige, førerfikserte og en fryd å jobbe med. De er også spretne og egner seg til agility. I Sverige er det enkelte som bruker dem til gjeting, da på ku, og også på sau. Det er også flere som går blodspor med dem.

Kennel Procordia venter kull i Januar på ei tispe (Mongrel's Nanna Notyngham, Ester til daglig) som har et superherlig gemytt. Alle Ellens hunder har et herlig gemytt og på rasestanden på D4A fikk barna gjerne komme innenfor gjerdet og kose med hundene. De elsker oppmerksomhet. Til neste år skal hun ha kull på Rantalaukan Enya (Enya) og Parabar Pogo (Jadis).

Skrevet

Lancashire Heeleren er ingen stri rase. De er hardføre og tøffe, kan fint ha sine egne meninger, men de er lærevillige, førerfikserte og en fryd å jobbe med.

Ei jeg veit om i Sverige som konkurrerer i freestyle med sin shiba, kjøpte seg LH nå fordi hun ikke lenger orka å overbevise Zumi (shibaen) om at freestyle og det å jobbe sammen er gøy. Det må jo bety at LH er ganske ålreit, for det er egentlig Zumi også, hehe.
Skrevet

LHen er jo SÅ mye mindre enn det jeg trodde. Jeg kjenner et par store hannhunder av rasen, de er nesten corgistørrelse, og jeg trodde det var normalt selv om jeg regnet med at tispene var mindre. Og så hadde de stand på D4A, og der var det jo bare pittesmå LH! De var visst nærmere normalstørrelse, så da lærte jeg det også.

  • Like 1
Skrevet

De på standen er normalstørrelse, men det er to hannhunder på 10 år som er store: Pondus og Ponny. Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme. Her er en hannhund på 20 mnd, han er normalstor. Denne tispa har mer fra MT enn hva hun har fra Corgien, men spretten til tusen og tilbake, i tillegg til et suverent humør og gemytt.

Skrevet

De på standen er normalstørrelse, men det er to hannhunder på 10 år som er store: Pondus og Ponny. Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme. Her er en hannhund på 20 mnd, han er normalstor. Denne tispa har mer fra MT enn hva hun har fra Corgien, men spretten til tusen og tilbake, i tillegg til et suverent humør og gemytt.

Ja, det er de jeg kjenner til fra før. Var det du som stod på standen og forklarte også, eller? :P

Skrevet

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Skrevet

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Skrevet

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Leste ikke gjennom hele tråden. Neida, det er kun 19 stk av den korthårete. Langhårs er det fler av, men også mye enklere å få tak i.
Skrevet

Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme.

Dersom denne rasen tas i betraktning, må man også være obs på at det er store individuelle forkjeller også når det gjelder arbeidskapasitet. Her finner du alt fra sofahunder til arbeidsmaskiner,- så man bør vite hva man vil ha, gjøre gode undersøkelser og ha en god dialog med sin oppdretter. Det er flere norske lancashire heeler-kull i vente,- og så er det selvfølgelig en del kull både i Sverige og Finland.

Skrevet

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Du får visst ikke noe bedre svar, men vi har ei i hundeklubben som har en sånn. Hun er egentlig bare maskothund, men hun trener litt triks og sånn da -hun virker til å være temmelig lettlært, men sta. Gjør det bare om hun gidder og vil og det passer seg slik :P Litt som en katt.. Men altså, jeg har kun sett denne ene hunden, og kjenner den egentlig ikke så innmari godt -så det er jo ikke verdens mest pålitelige rasebeskrivelse da :P

Skrevet

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Den er nok for stor, ja. Men himmel og hav så vakker :wub:

Du får visst ikke noe bedre svar, men vi har ei i hundeklubben som har en sånn. Hun er egentlig bare maskothund, men hun trener litt triks og sånn da -hun virker til å være temmelig lettlært, men sta. Gjør det bare om hun gidder og vil og det passer seg slik :P Litt som en katt.. Men altså, jeg har kun sett denne ene hunden, og kjenner den egentlig ikke så innmari godt -så det er jo ikke verdens mest pålitelige rasebeskrivelse da :P

Nei, fikk visst ikke det :lol: Takk for erfaringer, alle erfaringer er nyttige vet du :thumbs:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...