Gå til innhold
Hundesonen.no

Passende, litt uvanlig hunderase?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en slik rase som minner om en gjeterhund men en innbakt barnevennlighet og som samtidig er uvanlig, høres litt merkelig ut synes jeg. Hunder med slike egenskaper er jo egentlig vanlige fordi de er så glimrende mener jeg,

Og basenji er ikke etter kriteriene selv om Kamar er en skjønn liten kar! Førerorientering skal man ikke beskylde basenjier for..

Jeg ser poengene dine. Men jeg skjønner også greien med å ikke ha en vanlig rase. JEG synes det hadde vært morsommere å forsøke å hevde meg med en noe uvanlig rase i konkurranser, ikke bare en av en million shetland sheepdog, feks.

Etnahund!

Videreformidlet, takk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en sli

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Bedlington Terrier!

Men om hun synes LH kan bli for stri så tror jeg hun kan droppe terrier i det hele tatt. ;)

Hun burde heller ikke titte på Podengoen, den vil også være for stri for henne dersom LH'en er det.

Selv har jeg vel aldri jobbet med en lettere rase enn LH, men det er nå så :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dsg er jo 'uvanlig' innenfor lp/ag. Det er ikke så veldig mange som konkurrerer med rasen. Hun vil nok bli sett! Hva med jaktcocker da?

Det er stadig flere som konkurrerer innen ag med dsg, og innen hun starter med sin, antageligvis ikke veldig uvanlig. Men litt igjen til man når nivået på sheltiene, ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at man på død og liv må ha en uvanlig og "spesiell" hunderase! Når man får hunden blir jo personligheten til hunden det som gjør den spesiell, for å si det på den måten og da spiller det jo ingen rolle om det er 5 av rasen i norge eller mange hundre! :) Hvis man liker personligheten/utseende til en sjelden hunderase er det en ting, men man skaffer seg jo ikke en hunderase bare fordi den er sjelden..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poengene dine. Men jeg skjønner også greien med å ikke ha en vanlig rase. JEG synes det hadde vært morsommere å forsøke å hevde meg med en noe uvanlig rase i konkurranser, ikke bare en av en million shetland sheepdog, feks.

Videreformidlet, takk :-)

Ja, men så er jo da poengent om hun vil ha en lettlært rase, så ville vel den rasen allerede vært å sett i LP og AG for lenge siden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gidder dere bry dere om at hun vil ha en uvanlig rase? :P tenker bare... Det er jo hennes eget ansvar og hun vet jo regner jeg med at de rasene som er vanligst er det fordi de passer best til sporten.

*ikke stygt ment men er så lei av å lese ting som er totalt anderledes enn hva ts spør om*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gidder dere bry dere om at hun vil ha en uvanlig rase? :P tenker bare... Det er jo hennes eget ansvar og hun vet jo regner jeg med at de rasene som er vanligst er det fordi de passer best til sporten.

*ikke stygt ment men er så lei av å lese ting som er totalt anderledes enn hva ts spør om*

Det er vel fordi hun vil ha en lettlært liten rase, og de fleste av "den sorten" er veldig vanlig. Men selvsakt, om hun vil jobbe mer med hunden enn de som har sheltie eller lignende så er det helt opp til henne.

Jeg LIKER uvanlige hunderaser jeg også, og titter ofte på det og kan tenke meg mange av de, men jeg har heller ingen ambisjoner om noe som helst, og den gang jeg skal ha brukshund går jeg etter egenskaper, ikke utseende eller hvor mange det er av rasen.

For min del trenger ikke hunden å kunne dresseres noe særlig, så lenge de kan gå pent i bånd og oppføre seg som "folk". Mange av de mer uvanlige hunderasene er vanskelige å trene osv.

Derfor tror jeg flere hang seg opp i det, ikke nødvendigvis fordi TS vil ha seg en uvanlig rase (som mange andre også vil, og det i seg selv er helt fear). Men pga kravene TS har satt opp til rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om det finnes en kjempegod og varm jakke til en sånn passelig dyr (ikke av de billigste) pris, som passer godt for alles bruk og har kjempekvalitet - så vil ikke du ha den og heller kjøpe en jakke som er spesialtilpasset et liv få lever?

Føler meg alt annet enn kul når jeg tropper opp i Svalbard-ekspedisjonsjakka mi på tur, men noen ganger er den det eneste jeg har. Varm, svett og utilpass blir jeg, den veier alt for mye i forhold til de tekniske jakkene de fleste bruker i dag - selv om den har sine fordeler med at den f.eks er lengre i livet enn andre jakker. Men jeg føler meg mest som en særing jeg :lol:

Godt folk er forskjellig og at man ikke bryr seg veldig mye om hva andre gjør. Er så egoistisk at jeg vil ha et så godt liv som mulig, og da velger jeg uavhengig av hva jeg ser andre gjør eller ikke gjør :D

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle terriere er jo strie på et eller annet vis, hvis man kan si det så generelt. De er jo terriere :) Hva er greia med at hun vil ha en skjelden rase? Er det kult? Jeg spør oppriktig, siden jeg ikke tenker sånn og dermed ikke helt forstår.

Edit: Nå så jeg at du syns det var dumt at vi spurte om det med skjelden rase. Ja ja. Da kan jeg ikke hjelpe deg, for jeg vet ikke så mye om skjeldne raser, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det var rart at "uvanlig rase" er et krav. En "uvanlig rase" har ofte "uvanlig atferd" også, så jeg er ikke sikker på om de øvrige kravene er kompatible med kravet om "uvanlig rase". Utifra de øvrige kravene virker det som hun primært er ute etter en trygg og god familiehund, og da har hun mye å velge imellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om det finnes en kjempegod og varm jakke til en sånn passelig dyr (ikke av de billigste) pris, som passer godt for alles bruk og har kjempekvalitet - så vil ikke du ha den og heller kjøpe en jakke som er spesialtilpasset et liv få lever?

Føler meg alt annet enn kul når jeg tropper opp i Svalbard-ekspedisjonsjakka mi på tur, men noen ganger er den det eneste jeg har. Varm, svett og utilpass blir jeg, den veier alt for mye i forhold til de tekniske jakkene de fleste bruker i dag - selv om den har sine fordeler med at den f.eks er lengre i livet enn andre jakker. Men jeg føler meg mest som en særing jeg :lol:

Godt folk er forskjellig og at man ikke bryr seg veldig mye om hva andre gjør. Er så egoistisk at jeg vil ha et så godt liv som mulig, og da velger jeg uavhengig av hva jeg ser andre gjør eller ikke gjør :D

Hvis man kan få en like bra jakke til samme pris, som ikke ser akkurat likedan ut som den alle andre i klassen har, ja da kjøper jeg jaggu den i stedet! ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ralje litt videre her. Jeg mener man bør ha spesifikke grunner til å velge en rase, uansett hvilken rase. Å helt vilkårlig velge en uvanlig rase fordi den er uvanlig, er ikke en grunn. Å skaffe seg en etnahund (eller annen "uvanlig" rase) bare fordi det ikke er en shetland sheepdog (eller annen "vanlig" rase) syns jeg rett og slett er for dumt. Unnskyld meg, men det mener jeg virkelig. Jeg syns venninnen din bør tenke litt nøyere igjennom hva hun ønsker med hunden sin, kanskje hun kan ende opp med en "uvanlig" rase som passer til nettopp disse ønskene, i stedet for det vilkårlige ønsket om "uvanlig hund".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med de som foreslo schippercke (?). Flott og kvikk liten hund som i tillegg er pen og barnevennlig. Den ene jeg kjenner er i hvertfall det :P

Da skal jeg mase litt til om den.. :D

Heelere er ikke strie. Er små gjeterhunder som jobber godt. Men man må være obs på rygglengde da noen har for lang rygg.

Skal mase litt til om den også, jeg.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ralje litt videre her. Jeg mener man bør ha spesifikke grunner til å velge en rase, uansett hvilken rase. Å helt vilkårlig velge en uvanlig rase fordi den er uvanlig, er ikke en grunn. Å skaffe seg en etnahund (eller annen "uvanlig" rase) bare fordi det ikke er en shetland sheepdog (eller annen "vanlig" rase) fordi det ikke er en shetland sheepdog syns jeg rett og slett er for dumt. Unnskyld meg, men det mener jeg virkelig. Jeg syns venninnen din bør tenke litt nøyere igjennom hva hun ønsker med hunden sin, kanskje hun kan ende opp med en "uvanlig" rase som passer til nettopp disse ønskene, i stedet for det vilkårlige ønsket om "uvanlig hund".

Nei, nå må du jammen gi deg. For det første er ikke dette en diskusjon om hvorvidt kravene er fornuftige eller ikke. For det andre har hun da mange andre krav i tillegg. Det er ikke sånn at det er det samme hva slags hund det er bare den er sjelden. Der burde du klare å tolke ut i fra kriteriene jeg nevner i åpningsinnlegget og at jeg forteller at den skal brukes til agility og lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ralje litt videre her. Jeg mener man bør ha spesifikke grunner til å velge en rase, uansett hvilken rase. Å helt vilkårlig velge en uvanlig rase fordi den er uvanlig, er ikke en grunn. Å skaffe seg en etnahund (eller annen "uvanlig" rase) bare fordi det ikke er en shetland sheepdog (eller annen "vanlig" rase) fordi det ikke er en shetland sheepdog syns jeg rett og slett er for dumt. Unnskyld meg, men det mener jeg virkelig. Jeg syns venninnen din bør tenke litt nøyere igjennom hva hun ønsker med hunden sin, kanskje hun kan ende opp med en "uvanlig" rase som passer til nettopp disse ønskene, i stedet for det vilkårlige ønsket om "uvanlig hund".

Jøsses, jeg synes TS lister opp en hel mengde krav til egenskaper, i tillegg til en LITT uvanlig rase. Det er da ikke snakk om å importere en bahabi sobor fra Kuala Lumpur som kun egner seg til slangejakt i bestemte månefaser.

Det finnes mange gode alternativer til sheltie som har kommet mer frem de siste tiårene på grunn av geografi og popularitet rundt hundehold generelt, da må det jo være mulig å titte etter noe litt annet enn det alle andre har?

Angående LH så er vel de avlet fram fra manchesterterrier og corgi, så noe terriergener har de jo.Er vel også regnet for relativt tøffe hunder, av de lh-eierene jeg har snakket med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er ikke dette en diskusjon om hvorvidt kravene er fornuftige eller ikke.

Jeg skjønner hva tråden er ment for, men det må være lov å påpeke at jeg syns dette ene kravet er lite fornuftig. Jeg har lest de andre kravene, og hva hun vil bruke hunden til, og disse tingene er selvsagt helt greit. Men "uvanlig hunderase" mener jeg ikke kan være et krav i seg selv. Det er bestemt negativt, utifra en forestilling om hva som er "vanlig", og da er det vanskelig å vite hva venninnen din egentlig ønsker seg med en uvanlig rase, bortsett fra hva hun ikke ønsker seg. Hvordan ser hun for seg at hunden er "uvanlig"? Hvis hun kan spesifisere det, så har jeg ingen problemer med å ønske seg en litt uvanlig hunderase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva tråden er ment for, men det må være lov å påpeke at jeg syns dette ene kravet er lite fornuftig. Jeg har lest de andre kravene, og hva hun vil bruke hunden til, og disse tingene er selvsagt helt greit. Men "uvanlig hunderase" mener jeg ikke kan være et krav i seg selv. Det er bestemt negativt, utifra en forestilling om hva som er "vanlig", og da er det vanskelig å vite hva venninnen din egentlig ønsker seg med en uvanlig rase, bortsett fra hva hun ikke ønsker seg. Hvordan ser hun for seg at hunden er "uvanlig"? Hvis hun kan spesifisere det, så har jeg ingen problemer med å ønske seg en litt uvanlig hunderase.

Tror du skal slutte å tolke ting opp ned og i mente. Hun ønsker ikke en typisk kjempevanlig hund. Hun vil ha noe som ikke er så ofte å se i lydighetsringen og på agilitybanen.

Det "må" sikkert være lov. Personlig synes jeg det er irriterende å få en diskusjon om hvorvidt det er fornuftig å ha det med som et krav når vi er i rasevalg-trådene, jeg kommer med konkrete kriterier i håp om å få noen forslag tilbake. Ikke i håp om å få en diskusjon om hvor fornuftige kriteriene er. Vil du diskutere hvorvidt det er fornuftig å ha det som et kriterie kan du vel starte en tråd om det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...