Gå til innhold
Hundesonen.no

Passende, litt uvanlig hunderase?


Recommended Posts

Skrevet

Har noen tenkt på løwchen. Det er en liten rask og lettlært rase, som kan brukes til det meste. Et utrolig herlig gemytt med lite lyd og de fleste er bra nervesterke. Mine reagerer ikke negativt på noen ting. Og de er superlydige hele gjengen. Nå har ikke jeg trent så veldig mye med dem, men det skal ikke mye trenig til før en øvelse sitter. Bare et forslag til en hunderase som ikke er så vanlig. 18 stk. på Dogs4All og det er mange.

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en sli

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Bedlington Terrier!

Skrevet

En mudi går vel ikke akkurat inn i kategorien "liten" med sine ca40-45cm.

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Leste at han hadde sklidd på det dårlige underlaget og ble litt usikker og ikke gikk så fort pga det :)

Det er ikke sjokkerende ihvertfall. I år var det jo flere som boikottet agility-nm pga det underlaget.

Skrevet

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Ut i fra de svarene som er kommet fra TS så tolker jeg i allefall at en mudi er for stor, selv om mange foreslår hunder på lik str.

Mener det var snakk om at den ikke skulle veie mer enn ca 8 kg, og det blir litt vanskelig ;) Uansett tolker jeg det dithen at venninnen til TS ønsker en enklere hund også.

Skrevet

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Det er ikke sjokkerende ihvertfall. I år var det jo flere som boikottet agility-nm pga det underlaget.

Ja, med bare rundt 20 deltagere i stor!

Skrevet

..Schipperke.. Fantastisk rase..

VI har flere i klubben..

De jeg har kjent har gjort det bra i Agility, Lp. Rallylydighet, vært gode mødre, snille og tøffe på en og samme tid.

Jeg har akkurat fått meg Papillon..og kunne like gjenrne endt på Schipperke.

http://www.boeffie.net/ Jeg vet at denne oppdretteren åpner dørene for folk som er interessert i rasen

Skrevet

Shipperkene bjeffer noe helt hinsides, da, men det er hun vel kanskje vant til dersom hun trener agility. :P

Jeg vil trekke fram bichon-rasene igjen, og da først og fremst bichon frisé. Makan til kvikke, spretne energibomber (hvis eier gir dem mosjon og nører oppunder liv og lyst, vel og merke)! :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Jeg vil trekke fram bichon-rasene igjen, og da først og fremst bichon frisé. Makan til kvikke, spretne energibomber (hvis eier gir dem mosjon og nører oppunder liv og lyst, vel og merke)! :wub:

Enig! Entusiastiske små snøballer er de :wub: Utrolig morsomme og jobbe med også er de :D

Skrevet

Kamar er fortsatt bare en bebis. Han vil nok alltid være glad i mat, men du skal ikke se bort fra at ivrigheten forsvinner med tida. :P De fleste shibaer er feks de flinkeste på valpekurs og unghundkurs osv, men det er en grunn til at shibaeiere ikke akkurat renner ned lydighetsringer eller andre konkurranser. :lol:

Shibaen er den eneste rasen jeg kunne tenkt meg å hatt som valp hele tiden! :D Håper Kuma aldri blir helt voksen.. :P

Ut i fra de svarene som er kommet fra TS så tolker jeg i allefall at en mudi er for stor, selv om mange foreslår hunder på lik str.

Mener det var snakk om at den ikke skulle veie mer enn ca 8 kg, og det blir litt vanskelig ;) Uansett tolker jeg det dithen at venninnen til TS ønsker en enklere hund også.

Ja, det er nok sant det.. Jeg har lært at det er sånn man skal gjøre det på sonen; Foreslå raser som du selv liker som er litt i nærheten av det TS spørr etter. :P

Skrevet

De har sære, spanske navn. :P

Men om hun synes LH kan bli for stri så tror jeg hun kan droppe terrier i det hele tatt. ;)

Affenpinscher?

Den minste podengoen?

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Skrevet

Shibaen er den eneste rasen jeg kunne tenkt meg å hatt som valp hele tiden! :D Håper Kuma aldri blir helt voksen.. :P

Jeg er HELT enig! Shibavalper er det deiligste og enkleste som finnes! :wub: I alle fall etter tannfelling... :P Men de er ganske herlige som voksne også, altså. Aiko og jeg skal bli gamle sammen. Imouto kommer nok alltid til å være et lite knertmonster, hehe.
  • Like 1
Skrevet

Lancashire Heeleren er ingen stri rase. De er hardføre og tøffe, kan fint ha sine egne meninger, men de er lærevillige, førerfikserte og en fryd å jobbe med. De er også spretne og egner seg til agility. I Sverige er det enkelte som bruker dem til gjeting, da på ku, og også på sau. Det er også flere som går blodspor med dem.

Kennel Procordia venter kull i Januar på ei tispe (Mongrel's Nanna Notyngham, Ester til daglig) som har et superherlig gemytt. Alle Ellens hunder har et herlig gemytt og på rasestanden på D4A fikk barna gjerne komme innenfor gjerdet og kose med hundene. De elsker oppmerksomhet. Til neste år skal hun ha kull på Rantalaukan Enya (Enya) og Parabar Pogo (Jadis).

Skrevet

Lancashire Heeleren er ingen stri rase. De er hardføre og tøffe, kan fint ha sine egne meninger, men de er lærevillige, førerfikserte og en fryd å jobbe med.

Ei jeg veit om i Sverige som konkurrerer i freestyle med sin shiba, kjøpte seg LH nå fordi hun ikke lenger orka å overbevise Zumi (shibaen) om at freestyle og det å jobbe sammen er gøy. Det må jo bety at LH er ganske ålreit, for det er egentlig Zumi også, hehe.
Skrevet

LHen er jo SÅ mye mindre enn det jeg trodde. Jeg kjenner et par store hannhunder av rasen, de er nesten corgistørrelse, og jeg trodde det var normalt selv om jeg regnet med at tispene var mindre. Og så hadde de stand på D4A, og der var det jo bare pittesmå LH! De var visst nærmere normalstørrelse, så da lærte jeg det også.

  • Like 1
Skrevet

De på standen er normalstørrelse, men det er to hannhunder på 10 år som er store: Pondus og Ponny. Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme. Her er en hannhund på 20 mnd, han er normalstor. Denne tispa har mer fra MT enn hva hun har fra Corgien, men spretten til tusen og tilbake, i tillegg til et suverent humør og gemytt.

Skrevet

De på standen er normalstørrelse, men det er to hannhunder på 10 år som er store: Pondus og Ponny. Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme. Her er en hannhund på 20 mnd, han er normalstor. Denne tispa har mer fra MT enn hva hun har fra Corgien, men spretten til tusen og tilbake, i tillegg til et suverent humør og gemytt.

Ja, det er de jeg kjenner til fra før. Var det du som stod på standen og forklarte også, eller? :P

Skrevet

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Skrevet

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Skrevet

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Leste ikke gjennom hele tråden. Neida, det er kun 19 stk av den korthårete. Langhårs er det fler av, men også mye enklere å få tak i.
Skrevet

Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme.

Dersom denne rasen tas i betraktning, må man også være obs på at det er store individuelle forkjeller også når det gjelder arbeidskapasitet. Her finner du alt fra sofahunder til arbeidsmaskiner,- så man bør vite hva man vil ha, gjøre gode undersøkelser og ha en god dialog med sin oppdretter. Det er flere norske lancashire heeler-kull i vente,- og så er det selvfølgelig en del kull både i Sverige og Finland.

Skrevet

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Du får visst ikke noe bedre svar, men vi har ei i hundeklubben som har en sånn. Hun er egentlig bare maskothund, men hun trener litt triks og sånn da -hun virker til å være temmelig lettlært, men sta. Gjør det bare om hun gidder og vil og det passer seg slik :P Litt som en katt.. Men altså, jeg har kun sett denne ene hunden, og kjenner den egentlig ikke så innmari godt -så det er jo ikke verdens mest pålitelige rasebeskrivelse da :P

Skrevet

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Den er nok for stor, ja. Men himmel og hav så vakker :wub:

Du får visst ikke noe bedre svar, men vi har ei i hundeklubben som har en sånn. Hun er egentlig bare maskothund, men hun trener litt triks og sånn da -hun virker til å være temmelig lettlært, men sta. Gjør det bare om hun gidder og vil og det passer seg slik :P Litt som en katt.. Men altså, jeg har kun sett denne ene hunden, og kjenner den egentlig ikke så innmari godt -så det er jo ikke verdens mest pålitelige rasebeskrivelse da :P

Nei, fikk visst ikke det :lol: Takk for erfaringer, alle erfaringer er nyttige vet du :thumbs:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...