Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Og på pyrren skal (helst) de være sort/hvit, selv om mange er både grå, brunlig og fawn i tillegg til sort.

Skal en merle helst være sort/hvit? Har du bilder av en som er mer sort/hvit en grå/hvit?

Skrevet

Skal en merle helst være sort/hvit? Har du bilder av en som er mer sort/hvit en grå/hvit?

Dette blir veldig OT i forhold til det TS spurte om, men her er iallfall linker fra den franske pyrresiden på forskjellige farger hos rasen. Her kan du selv se hva som kalles arlequin:

http://www.chiens-de...om/Photo-FR.htm

http://www.chiens-de...o-Chiots-BP.htm

Redigerte litt på tekst og dobbel link.

Skrevet

Men med nedaring av gener og slikt, så er det vel ikke umulig at noen ting nedarves sammen, fordi genene som koder for de ulike egenskapene ligger tett ved hverandre på kromosomet? Om det kan gjelde farge og gemytt aner jeg ikke, men synes å huske noe slikt fra biologitimene.

Skrevet

Dette blir veldig OT i forhold til det TR spurte om, men her er iallfall linker fra den franske pyrresiden på forskjellige farger hos rasen. Her kan du selv se hva som kalles arlequin:

http://www.chiens-de...om/Photo-FR.htm

http://www.chiens-de...o-Chiots-BP.htm

Redigerte litt på tekst og dobbel link.

Og hvor er det foretrukne sort/hvite? De er alle merler, noen med bittelitt hvitt, som slett ikke er uvanlig på merle.

Skrevet

Og hvor er det foretrukne sort/hvite? De er alle merler, noen med bittelitt hvitt, som slett ikke er uvanlig på merle.

Som jeg sa, dette er hva de kaller arlequin/harlekin i rasens hjemland, og de foretrekker rene farger som hvit og sort. Og igjen, som jeg sa, det er flere som er grå og brunlig i tillegg til sort.

Skrevet

Som jeg sa, dette er hva de kaller arlequin/harlekin i rasens hjemland, og de foretrekker rene farger som hvit og sort. Og igjen, som jeg sa, det er flere som er grå og brunlig i tillegg til sort.

Men om de foretrekker sorthvite, må det da finnes bilder av disse? Eller mener du en ren sort, og en ren hvit, som i to forskjellige hunder? Grått/brunt/sort er de naturlige fargene i merle, men noen hvite hår/flekker innimellom. Harl er som sagt sort/hvitt (med grått/brunt).

Skrevet

Men om de foretrekker sorthvite, må det da finnes bilder av disse? Eller mener du en ren sort, og en ren hvit, som i to forskjellige hunder? Grått/brunt/sort er de naturlige fargene i merle, men noen hvite hår/flekker innimellom. Harl er som sagt sort/hvitt (med grått/brunt).

Neida, jeg mener ikke hvit og sort, som i to forskjellige hunder. På rasen, uansett om noen kaller det blue merle eller harlekin, vil man helst ha sort og hvit (eller hvitest mulig om du vil). Det skal være tydelig kontrast mellom de to fargene på kroppen, og helst lysest mulig mot det sorte.

Redigert:

Hvis du ser i den første linken jeg sendte, hund nr to, den har en god farge (god kontrast mellom det sorte og lyse). Og okke som, dette kaller de harlekin i Frankrike og de blir registrert som det i stamtavla, som harlekin. Korrekt? Mye mulig ikke, men...

Skrevet

Neida, jeg mener ikke hvit og sort, som i to forskjellige hunder. På rasen, uansett om noen kaller det blue merle eller harlekin, vil man helst ha sort og hvit (eller hvitest mulig om du vil). Det skal være tydelig kontrast mellom de to fargene på kroppen, og helst lysest mulig mot det sorte.

Redigert:

Hvis du ser i den første linken jeg sendte, hund nr to, den har en god farge (god kontrast mellom det sorte og lyse). Og okke som, dette kaller de harlekin i Frankrike og de blir registrert som det i stamtavla, som harlekin. Korrekt? Mye mulig ikke, men...

Den hunden er langt fra hvit, men lys grå, noe som også er naturlig variasjon i merle. Joda, jeg har fått med meg at det er minst to raser i frankrike som registrerer sine merle som harlekin, men de ER det ikke likevel. Harl er en farge (mutasjon) som kun finnes på GD, og det er prøvd å avle fargen inn i andre merleraser uten hell.

Skrevet

Den hunden er langt fra hvit, men lys grå, noe som også er naturlig variasjon i merle. Joda, jeg har fått med meg at det er minst to raser i frankrike som registrerer sine merle som harlekin, men de ER det ikke likevel. Harl er en farge (mutasjon) som kun finnes på GD, og det er prøvd å avle fargen inn i andre merleraser uten hell.

Sier meg overhodet ikke uenig i det ;)

Når det er sagt, iom tråden handlet om gemytt og farger, så er det så langt (heldigvis) ikke forskjeller i gemytt på farger innad min rase (selv om sikkert noen avler farger, da spesielt i enkelte kenneler i Frankrike). Det finnes dog mye ymse gemytt på diverse linjer, men det blir en litt annen vinkling på TS'ers innlegg (og som ikke trengs dras inn i denne diskusjonen).

Skrevet

Men med nedaring av gener og slikt, så er det vel ikke umulig at noen ting nedarves sammen, fordi genene som koder for de ulike egenskapene ligger tett ved hverandre på kromosomet? Om det kan gjelde farge og gemytt aner jeg ikke, men synes å huske noe slikt fra biologitimene.

Dette kan utmerket godt stemme bra det.

Det er gjerne slik at selekterer man på en egenskap får man minst en annen egenskap med på kjøpet..

At farge og gemytt til en viss grad henger sammen er det vel egentlig ikke så mye tvil om.

Skrevet

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Hmm. Dette er litt spennende tema syntes jeg.

Jeg snakket med en dame for en stund siden som hadde en svarting, og naboen hennes hadde en grå kullsøster. Den sorte var mer miljøsterk og rolig enn den grå, og hun hadde ikke behøvd å jobbe like mye med hunden som det naboen måtte. Den grå var det mer motor i, og lærte mye raskere. Er dette da kun variasjoner i kullet, eller er dette forskjellen mellom langhåringene? Jeg har hørt flere ganger at det er mer stress på de røde, men mer jakt på de sorte. Stemmer dette eller er det linjer og foreldrekombo det kommer ann på?

Skrevet

Gemyttforskjeller mellom fargevarianter innen samme rase har nok mer med linjer enn farge og gjøre. Ettersom man ikke krysser alle farger i GD, belgiske fårehunder og schnauzer vil fargelinjene etterhvert bli fjernere beslektet og man kan få forskjeller i eks gemytt eller bruksegenskaper. Dessuten er vi mennesker fra naturens side veldig flinke til å lete etter og finne sammenhenger, både der de er og der de ikke er ;)

Innen cocker ble det faktisk vist at røde hadde større frekvens hunder med aggresjonsproblematikk enn de andre fargene, men igjen var dette fra en tid da cockerfarger ikke ble krysset og hundene med dårlig gemytt kunne spores tilbake til noen mye brukte avlshannhunder i stammen. Når man åpnet for å krysse fargene, ble problemet mindre blant de røde cockerne (og økte noe i de andre fargene...).

Det sagt, er det flere studier som tyder på at rødhårede mennesker kan reagere annerledes på kulde, smerte og smertelindrende medikamenter enn de med andre hårfarger.

Forøvrig er det mutasjoner i det samme genet som gir rødhårede mennesker og rødhårede cockere.

For spesielt interesserte (klippet fra forskning.no):

Studier viser at:

  • Rødhårede reagerer mindre på elektriske støt
  • De er mer mottakelige overfor bedøvelse som blir gitt i blodet
  • De reagerer sterkere på smertestillende piller
  • Er mer følsomme overfor kulde
  • Er mindre mottakelige overfor bedøvelse gjennom huden
  • Får mer vondt i tennene og er mer redde for tannleger
  • Har større risiko for å utvikle sklerose og endometriose (blodansamling i bukhulen hos jenter og kvinner)

Til schnauzerfolket: Hørte jeg forresten av "fargekryssingsforbudet" skal oppheves i Norge?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...