Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, er det noen farger og type atferdsmønster som henger sammen? Noen raser har jo ikke lov til å kombinere den ene eller den andre fargen, men så er det jo noen raser hvor man kan blande i vei. Er det likevel et spesielt type gemytt som representerer fargen hos individet og omvendt, eller er det ett fett?

Skrevet

På DS blander vi ikke fargene i Norge, så dette blir muligens litt på siden av det du spør om.

DS har fire fargevarianter; sort, hvit, salt/pepper og sort/sølv. I utgangspunktet den samme hunden bare i forskjellige farger. Likevel ser man forskjeller på fargene ved MH, og sort er mer aktiv og mer klovn enn de andre fargene. Men hvorfor det er sånn aner jeg ikke..

Skrevet

På DS blander vi ikke fargene i Norge, så dette blir muligens litt på siden av det du spør om.

DS har fire fargevarianter; sort, hvit, salt/pepper og sort/sølv. I utgangspunktet den samme hunden bare i forskjellige farger. Likevel ser man forskjeller på fargene ved MH, og sort er mer aktiv og mer klovn enn de andre fargene. Men hvorfor det er sånn aner jeg ikke..

Det er interessant det også. Lurte i grunnen på begge deler :)

Nei det er ingen forsjell.

De forsjellene som er går på linjer og ikke farge.

Ja, forskjeller mellom linjene er jo ganske vanlig, det er jo ikke noe nytt. Så begynte jeg å lure på dette med farger fordi jeg i det siste, har blitt fortalt at individer innen en og samme rase, ofte har veldig ulikt gemytt - og at dette går på fargen. Derfor begynte jeg å undre. Det er jo for så vidt ikke noe nytt for meg, at røde (ensfargede) cockere ofte er hakket skarpere enn flerfargede cockere (og det har jeg ikke bare hørt, men også erfart, selv om jeg ikke kan gi noen vitenskapelig begrunnelse for det, eller vite at det faktisk er representativt).

Skrevet

Ja, forskjeller mellom linjene er jo ganske vanlig, det er jo ikke noe nytt. Så begynte jeg å lure på dette med farger fordi jeg i det siste, har blitt fortalt at individer innen en og samme rase, ofte har veldig ulikt gemytt - og at dette går på fargen. Derfor begynte jeg å undre.

Kom litt uklart fram, men da snakker jeg om min rase. :)

Skrevet

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

  • Like 2
Skrevet

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

Joda, jeg aner jo ikke hvorvidt man mikser og trikser med farger hos cockere. Trodde bare det at rød og hvit farge ofte forekom i samme kull som rød, men at det fortsatt var de røde som representerte trøbbel.

Skrevet

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

På DS er fargeblanding tillatt i land som ikke er tilknyttet ISPU, så Smula her er en av mange hunder med flere farger i stamtalva si. Likevel ser vi forskjeller på fargene på DS..

Skrevet

Har hørt at kvit Boxer gjerne ha dårlegare gemytt enn dei med farge. Stemmer det? For ser ikkje heilt kva fargen kan ha med gemyttet å gjere eg då... :huh:

Skrevet

Uten at jeg vet dette helt sikkert, har jeg en gang hørt at på røde cockere er problemet at alle stammer fra en liten knippe drittbikkjer og det ikke er lov å blande inn andre farger..Dette er bare noe jeg har hørt altså, ikke ta det for god fisk.

Min i de fleste raser vil det jo - uansett regler - være slik at hvis man avler for farge så bruker man en spesiel type linjer. Jeg tror nok det er der det ligger. Enkelte mener jo at det er mentale forskjeller på terv og svarting, men jeg tror aldri jeg har hørt noen påstå at terv født i svartingkull er anderledes mentalt enn de svarte kullsøsknene. Eller strengt tatt skulle det ikke forundre meg om noen mener det, men jeg har aldri hørt noen si det..

Ellers så er det jo en etabler sannhet at røde hester ikke traver, er de gjennomgående hvite (hvit bliss og hvite baksokker) er de fornuftige, har de for høye sokker eller fire hvite sokker er det bare å skyte med en gang etc...Mye rart om farger ute å går.

Blir vel som hos mennesker, hvor de blonde er snille og dumme, de mørke er smarte og slemme og de rødhårede er hissigpropper... Bare myter...

  • Like 1
Skrevet

Poenget er vel, hos noen raser der man bevisst avler farger (feks blue merle/harlekin - blant annet i min rase, pyrren, og hos bc med spesielle farger - synes også det er horribelt at man betaler mer for en blue merle bc kontra sort/hvit), at man ikke er så kritisk på avlsdyrene i forhold til gemytt, helse og eksteriør iom fargen selger "som varmt hvetebrød".

Gjør man dette over tid, dvs avler på farger og "glemmer" feks gemytt, vil jeg tro disse linjene til syvende og sist får et nettopp dårligere gemytt.

  • Like 2
Skrevet

Enkelte mener jo at det er mentale forskjeller på terv og svarting, men jeg tror aldri jeg har hørt noen påstå at terv født i svartingkull er anderledes mentalt enn de svarte kullsøsknene. Eller strengt tatt skulle det ikke forundre meg om noen mener det, men jeg har aldri hørt noen si det..

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Ang røde cockere, så jo, på cockeren er (eller var ihvertfall) det vanlig å fargeavle. Flerfargede blir stort sett ikke parret med ensfargede, fordi det fører til feilfarging. Det vanlige har vært å parre rød med rød for å få røde valper (hvilket ikke er så vanlig lenger, siden røde cockere har et dårligere rykte enn resten av dem).

Skrevet

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

*flir* Det ante meg...Jeg har bare aldri hørt noen påstå det, men jeg regnet vel med at noen kloke hoder mente det ja..

Kjekt å vite at heftigheten til mallen ligger i den korte pelsen og blir borte jo lengre pels de har*ler*

  • Like 1
Skrevet

Kjekt å vite at heftigheten til mallen ligger i den korte pelsen og blir borte jo lengre pels de har*ler*

Da burde det jo bare være å snaue en langhåret om den har litt lite motor?

  • Like 1
Skrevet

Da burde det jo bare være å snaue en langhåret om den har litt lite motor?

Smart!

*ler*

Hvis man snauer noen svarte også så kanskje folk skjønner at de kan brukes *flir*

  • Like 1
Skrevet

Poe om vnget er vel, hos noen raser der man bevisst avler farger (feks blue merle/harlekin - blant annet i min rase, pyrren, og hos bc med spesielle farger - synes også det er horribelt at man betaler mer for en blue merle bc kontra sort/hvit), at man ikke er så kritisk på avlsdyrene i forhold til gemytt, helse og eksteriør iom fargen selger "som varmt hvetebrød".

Gjør man dette over tid, dvs avler på farger og "glemmer" feks gemytt, vil jeg tro disse linjene til syvende og sist får et nettopp dårligere gemytt.

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Skrevet

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Hos pyrren kalles fargen harlekin, det spørs hvilke rasestandarder du leser. I den norske står det blue merle, i den franske (som også er rasens hjemland står det harlekin (eller arlequin, om du vil :P )).

Skrevet

Hos pyrren kalles fargen harlekin, det spørs hvilke rasestandarder du leser. I den norske står det blue merle, i den franske (som også er rasens hjemland står det harlekin (eller arlequin, om du vil :P )).

Som jeg sier, det er noen som kaller det harlekin selv om det er merle. Men harlekin er faktisk sort/hvitt, ikke grå/sort.
Skrevet

Blir vel som hos mennesker, hvor de blonde er snille og dumme, de mørke er smarte og slemme og de rødhårede er hissigpropper... Bare myter...

Er det nå egentlig myter?

Det er et ganske sammensatt fenomen, og det er blant annet bevist at kvinner med rødt hår har høyere smerteterskel enn deres blonde og mørkhårede medsøstre.

Det er også forskjell på hvordan rødhårede og andre reagerer på forskjellige typer sedering i forbindelse med medisinske inngrep..

Det ER forskjell på mennesker, hårfarge er en av flere ting som er forårsaket av en gitt forandring.

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Hva legger du i begrepet arv?

Dersom det er stor forskjell på individer i samme kull gitt at de har identiske oppvekstvilkår er dette helt klart noe som tyder på at det er arvelig.

Men så er det ikke så enkelt at alt nedarves direkte fra foreldre til barn..

Schäferhunden har eksempelvis lav arvelighet av HD, men fortsatt er det en veldig stor andel av de som har HD.

Mens raser med høy arvelighet av HD gjerne har ganske lite av det.

Arv er svært sammensatt.

Skrevet

Som jeg sier, det er noen som kaller det harlekin selv om det er merle. Men harlekin er faktisk sort/hvitt, ikke grå/sort.

Og på pyrren skal (helst) de være sort/hvit, selv om mange er både grå, brunlig og fawn i tillegg til sort.

Skrevet

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Jeg har hørt de blå skal være roligere en resten. Ligger det noe i det?

Skrevet

Jeg har hørt de blå skal være roligere en resten. Ligger det noe i det?

Jeg har også det, og det at de harlekinfargede og de svarte er tøffere og de gule er mer pinglete. Ikke at jeg vet om det stemmer. (Og jeg vet heller ikke hvilke fargekombinasjoner som er tillatt).

Skrevet

Har hørt at kvit Boxer gjerne ha dårlegare gemytt enn dei med farge. Stemmer det? For ser ikkje heilt kva fargen kan ha med gemyttet å gjere eg då... :huh:

Niks, det stemmer ikke. End of story. Bare en myte på lik linje med andre myter om de hvite. :twitch:

Skrevet

Jeg har hørt de blå skal være roligere en resten. Ligger det noe i det?

Jeg snakket med noen (som hadde blå og gul (kalles det fawn, kanskje?) som sa at de gule er de mest stødige i gemyttet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...