Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva må du se å få gjort?


SFX
 Share

Recommended Posts

Ok, jeg skal oppdatere lista bittelitt! Ikke fordi jeg få gjort disse tingene før jeg dør, men fordi det er ting som vil gi meg enorm glede i livet. Om jeg ikke får til disse tingene så vil livet fremdeles være fullt av små og større gleder, som vil sørge for at livet mitt uansett blir perfekt! Jeg liker å leve, så positivitet finner jeg hver time i døgnet om jeg vil :wub: Men ja, her er mine virkelig store drømmer her i livet, som i tillegg er realistisk! Jeg har ingen urealistiske drømmer, tror jeg ikke...

-flytte mer landlig! Dette vil jeg utelukkende pga dyrene. For i det store og hele er det mer praktisk for meg å bo nært byen. men dyrene skal ha det bra, så da skal man flytte!

-ta planlagte tatoveringer. Jeg har 2 nå og foreløpig 3 som jeg drømmer om å få tatt + fikse på den ene jeg har! Det blir, bare man får litt penger.

-få en jobb der jeg tjener greit samtidig som kroppen tåler den fysiske belastningen. Men vandt til å leve med lite penger, så det gjøkke så mye om jeg tjener dårlig heller!

-få bukt med markangsten :lol: altså det er ikke en fobi, men jeg har skikkelig skikkelig noia for mark... Så det skal jeg få bukt med. Kjedelig å være redd hver gang det regner :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Begynne å drømme igjen..

Jeg hadde en sånn ting jeg måtte se å få gjort. Det var å tappe Cane og fryse ned sæden hans så jeg kunne få en sønn etter han etterhvert. Er det ting dere vil gjøre, og dere kan få det til - gjør

Vi MÅ se å få teke den bryllaupsreisa vår. Planen var å reise til Botswana vinteren etter bryllaupet (i fjor), men vart det tingja noko tur? Neeeeida. Så då skulle vi ta det denne vinteren i staden. M

Jeg har noen ting jeg har lyst til å gjøre, og som til syvende og sist kun er avhengig av meg selv og mine egne prioriteringer - som å reise ordentlig rundt i Italia (kjøre bil rundt omkring, besøke masse småbyer, bli tryggere i italiensk, lære meg hemmeligheter fra det italienske kjøkkenet osv), dra til New York, kjøpe hus, kjøpe bil, jobbe godt med studiene og bli trygg i de fagene jeg skal gjennom, også videre. Men alt dette er ting som jeg på en måte regner med at vil få naturlige sjanser etterhvert som tiden går. Det er ikke meningen at jeg skal få til alt som student i begynnelsen av tjue-årene - jeg får da inderlig håpe at det ikke er nå jeg har flest muligheter og at de seksti siste årene av mitt liv blir dørgende kjedelige!

Men i lommeboken min går jeg rundt med en spå jeg lagde for ganske nøyaktig to år siden, hvor jeg har skrevet noen punkter som jeg syns jeg burde få til å gjennomføre i løpet av livet mitt, og som i grunnen er helt opp til meg selv:

- Se Gudfaren-trilogien (kanskje jeg endelig skal få gjort det denne julen?)

- Bruke frosne agurkbiter som isbiter (jeg er fryktelig nysgjerrig på om det fungerer, så neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe en agurk og prøve)

- Bo en stund i Skottland (dette har jeg fryktelig lyst til! Men det tror jeg vil være lettest å gjennomføre hvis jeg drar på utveksling, og det har jeg i grunnen ingen store planer om, i alle fall ikke ennå)

- Reise til Buenos Aires med søsteren min (det regner jeg med vi får til en eller annen gang i løpet av de neste tyve-tretti årene!)

- Lære meg italiensk (jeg er på god vei! Men har et lite stykke igjen før jeg kan si at jeg snakker flytende...)

- Ta mastergrad (det håper jeg da inderlig at jeg får gjort, med tanke på at jeg har begynt på en femårig master nå. Fagene er interessante, studiemiljøet er bra og jeg er veldig motivert, så alt ligger til rette for at jeg skal få til dette!)

- Få en hund opp i høyeste klasse av lydighet eller bruks (kanskje med den lille krabaten som forhåpentligvis flytter hit til våren?)

- Melde meg inn i et treningssenter og være mer enn et støttemedlem (aiai... Jeg har vært medlem av treningssenteret til studentsamskipnaden i to uker og har vært på en spinningtime hver uke. Det er da en brukbar start, i det minste - så får vi se hvor lenge det varer. :lol: )

Men det aller, aller viktigste for meg er i grunnen å aldri miste interessen for å lære og bruke hodet mitt. Jeg blir så utrolig tilfreds av å få mentale utfordringer og likeledes av å mestre disse utfordringene, og det er helt opp til meg å fortsette å bryne meg på nye oppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder ikke å utdype hovedoppgaven noe særlig, utover det at jeg må slutte å være stuck. Enkelt og greit :P

Sånn ellers, så må jeg begynne å kjøpe julegaver snart. Sier alltid at "i år SKAL jeg begynne tidlig", men nå er det midten av november, og det kvalifiserer vel ikke som tidlig lenger?

Alt før 23. desember er tidlig. Jeg handler aldri tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Tenkte bare å si at jeg nå har fått gjort unna disse to punktene:

- Se Gudfaren-trilogien (kanskje jeg endelig skal få gjort det denne julen?)

- Bruke frosne agurkbiter som isbiter (jeg er fryktelig nysgjerrig på om det fungerer, så neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe en agurk og prøve)

Gudfaren-trilogien var helt fantastisk, virkelig et mesterverk. Likte den veldig godt, og alle som ikke har sett den ennå bør gjøre det pronto!

Og å bruke frosne agurkbiter som isbiter var helt genialt. Vannet ble kaldt og fikk en frisk agurksmak. Dessuten er det sikkert mulig å fryse ned agurkbitene på nytt om man vil det.

Kanskje det neste jeg må gjøre er å begynne å terpe italienskferdighetene mine? Da blir jeg sikkert nødt til å ta en liten studietur for å friske opp litt, uff så synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Inspirert av min egen uttalelse "jeg har ingen ting på bucket lista mi" - hva har DU? :) Kanskje noen kan inspirere meg til å få noe :P

Jeg har ting jeg "har lyst til"; feks fly helikopter og besøke Grønland. Men det er ikke ting jeg MÅ gjøre før jeg dør liksom. Og det blir vel ikke helt det samme som ei bucket-liste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også gjerne dykke med hvithai. Jeg har dykket med (ville) haier flere ganger, og også klappet en del, men aldri hvithai. Var VELDIG nære en gang da, når vi var på "walkabout" i Australia og lurte på om vi ikke skulle bli med Rodney Fox ut på hvithaidykking i en ukes tid, men fant ut at to unge jenter sammen med ørten ølglade mannfolk i ei uke kanskje var litt i overkant, så vi avslo i siste liten, men mulig jeg angrer litt.

Andre ting... hmm.... vil tilbake til Tahiti! Og Australia. Ellers har jeg lyst til å reise mye og ofte sånn generelt, og ikke kun charter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte litt:

-Lære latin (kom så langt at jeg tok et semester)

-Lære fransk utover det å kunne lese utst.kritikker og belgerbøker (har fått beskjed av noen venner i Belgia at tilbringer jeg tre uker hos dem skal det sitte, det spørs, men kanskje?)

-Ha hest igjen (savner veldig)

-Skrive og illustrere en barnebok (av alle ting)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vintersafari i Alaska med hund og telt og og og (aner ikke om det finnes, men høres fint ut)

Safari i Afrika

Tur til Island for å ri på islendinger og bade i varme kilder

Tur til Grønnland for å hilse på Isbjørn om jeg ikke får hilst på den i Alaska.

Dykke med hvithai kan jeg styre meg for, men jeg vil gjerne dykke med ville delfiner.

En mann som vil være med på alt dette uten å dø pga mangel på solsenger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg MÅ attende til nordlege Botswana og køyre firhjulstrekkjar i bushen. Eg og LK var jo der no i januar, men på grunn av mykje regn, dårleg rygg og det at vi var åleine utan mobildekning trivdes ikkje LK der, dermed vart det berre å køyre rett gjennom. Her har eg lyst til å bruke minst ei veke og snirkle rundt i området. Satsar på å arrangere ein tur for venner og familie, og dermed vere fleire bilar (=tryggare om det skulle skje noko).

Elles har eg VELDIG lyst til å prøve å køyre Road Train i Australia. Spørs om det kan la seg gjennomføre, men vi kan jo draume...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...