Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ok, jeg skal oppdatere lista bittelitt! Ikke fordi jeg få gjort disse tingene før jeg dør, men fordi det er ting som vil gi meg enorm glede i livet. Om jeg ikke får til disse tingene så vil livet fremdeles være fullt av små og større gleder, som vil sørge for at livet mitt uansett blir perfekt! Jeg liker å leve, så positivitet finner jeg hver time i døgnet om jeg vil :wub: Men ja, her er mine virkelig store drømmer her i livet, som i tillegg er realistisk! Jeg har ingen urealistiske drømmer, tror jeg ikke...

-flytte mer landlig! Dette vil jeg utelukkende pga dyrene. For i det store og hele er det mer praktisk for meg å bo nært byen. men dyrene skal ha det bra, så da skal man flytte!

-ta planlagte tatoveringer. Jeg har 2 nå og foreløpig 3 som jeg drømmer om å få tatt + fikse på den ene jeg har! Det blir, bare man får litt penger.

-få en jobb der jeg tjener greit samtidig som kroppen tåler den fysiske belastningen. Men vandt til å leve med lite penger, så det gjøkke så mye om jeg tjener dårlig heller!

-få bukt med markangsten :lol: altså det er ikke en fobi, men jeg har skikkelig skikkelig noia for mark... Så det skal jeg få bukt med. Kjedelig å være redd hver gang det regner :icon_redface:

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Begynne å drømme igjen..

Jeg hadde en sånn ting jeg måtte se å få gjort. Det var å tappe Cane og fryse ned sæden hans så jeg kunne få en sønn etter han etterhvert. Er det ting dere vil gjøre, og dere kan få det til - gjør

Vi MÅ se å få teke den bryllaupsreisa vår. Planen var å reise til Botswana vinteren etter bryllaupet (i fjor), men vart det tingja noko tur? Neeeeida. Så då skulle vi ta det denne vinteren i staden. M

Skrevet

Jeg har noen ting jeg har lyst til å gjøre, og som til syvende og sist kun er avhengig av meg selv og mine egne prioriteringer - som å reise ordentlig rundt i Italia (kjøre bil rundt omkring, besøke masse småbyer, bli tryggere i italiensk, lære meg hemmeligheter fra det italienske kjøkkenet osv), dra til New York, kjøpe hus, kjøpe bil, jobbe godt med studiene og bli trygg i de fagene jeg skal gjennom, også videre. Men alt dette er ting som jeg på en måte regner med at vil få naturlige sjanser etterhvert som tiden går. Det er ikke meningen at jeg skal få til alt som student i begynnelsen av tjue-årene - jeg får da inderlig håpe at det ikke er nå jeg har flest muligheter og at de seksti siste årene av mitt liv blir dørgende kjedelige!

Men i lommeboken min går jeg rundt med en spå jeg lagde for ganske nøyaktig to år siden, hvor jeg har skrevet noen punkter som jeg syns jeg burde få til å gjennomføre i løpet av livet mitt, og som i grunnen er helt opp til meg selv:

- Se Gudfaren-trilogien (kanskje jeg endelig skal få gjort det denne julen?)

- Bruke frosne agurkbiter som isbiter (jeg er fryktelig nysgjerrig på om det fungerer, så neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe en agurk og prøve)

- Bo en stund i Skottland (dette har jeg fryktelig lyst til! Men det tror jeg vil være lettest å gjennomføre hvis jeg drar på utveksling, og det har jeg i grunnen ingen store planer om, i alle fall ikke ennå)

- Reise til Buenos Aires med søsteren min (det regner jeg med vi får til en eller annen gang i løpet av de neste tyve-tretti årene!)

- Lære meg italiensk (jeg er på god vei! Men har et lite stykke igjen før jeg kan si at jeg snakker flytende...)

- Ta mastergrad (det håper jeg da inderlig at jeg får gjort, med tanke på at jeg har begynt på en femårig master nå. Fagene er interessante, studiemiljøet er bra og jeg er veldig motivert, så alt ligger til rette for at jeg skal få til dette!)

- Få en hund opp i høyeste klasse av lydighet eller bruks (kanskje med den lille krabaten som forhåpentligvis flytter hit til våren?)

- Melde meg inn i et treningssenter og være mer enn et støttemedlem (aiai... Jeg har vært medlem av treningssenteret til studentsamskipnaden i to uker og har vært på en spinningtime hver uke. Det er da en brukbar start, i det minste - så får vi se hvor lenge det varer. :lol: )

Men det aller, aller viktigste for meg er i grunnen å aldri miste interessen for å lære og bruke hodet mitt. Jeg blir så utrolig tilfreds av å få mentale utfordringer og likeledes av å mestre disse utfordringene, og det er helt opp til meg å fortsette å bryne meg på nye oppgaver.

Skrevet

Gidder ikke å utdype hovedoppgaven noe særlig, utover det at jeg må slutte å være stuck. Enkelt og greit :P

Sånn ellers, så må jeg begynne å kjøpe julegaver snart. Sier alltid at "i år SKAL jeg begynne tidlig", men nå er det midten av november, og det kvalifiserer vel ikke som tidlig lenger?

Alt før 23. desember er tidlig. Jeg handler aldri tidlig.

  • 2 months later...
Skrevet

Tenkte bare å si at jeg nå har fått gjort unna disse to punktene:

- Se Gudfaren-trilogien (kanskje jeg endelig skal få gjort det denne julen?)

- Bruke frosne agurkbiter som isbiter (jeg er fryktelig nysgjerrig på om det fungerer, så neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe en agurk og prøve)

Gudfaren-trilogien var helt fantastisk, virkelig et mesterverk. Likte den veldig godt, og alle som ikke har sett den ennå bør gjøre det pronto!

Og å bruke frosne agurkbiter som isbiter var helt genialt. Vannet ble kaldt og fikk en frisk agurksmak. Dessuten er det sikkert mulig å fryse ned agurkbitene på nytt om man vil det.

Kanskje det neste jeg må gjøre er å begynne å terpe italienskferdighetene mine? Da blir jeg sikkert nødt til å ta en liten studietur for å friske opp litt, uff så synd.

Skrevet

Det å hoppe i fallskjerm er noe jeg har tenkt ganske lenge på. Ellers har jeg tenkt til å forbedre karakterene mine.

Edit: Også har jeg lyst til å gå til Preikestolen og Kjerag.

Og ellers reise til steder i Norge jeg ikke har vert før.

  • 1 year later...
Skrevet

Inspirert av min egen uttalelse "jeg har ingen ting på bucket lista mi" - hva har DU? :) Kanskje noen kan inspirere meg til å få noe :P

Jeg har ting jeg "har lyst til"; feks fly helikopter og besøke Grønland. Men det er ikke ting jeg MÅ gjøre før jeg dør liksom. Og det blir vel ikke helt det samme som ei bucket-liste?

Skrevet

Jeg vil også gjerne dykke med hvithai. Jeg har dykket med (ville) haier flere ganger, og også klappet en del, men aldri hvithai. Var VELDIG nære en gang da, når vi var på "walkabout" i Australia og lurte på om vi ikke skulle bli med Rodney Fox ut på hvithaidykking i en ukes tid, men fant ut at to unge jenter sammen med ørten ølglade mannfolk i ei uke kanskje var litt i overkant, så vi avslo i siste liten, men mulig jeg angrer litt.

Andre ting... hmm.... vil tilbake til Tahiti! Og Australia. Ellers har jeg lyst til å reise mye og ofte sånn generelt, og ikke kun charter.

Skrevet

nei, det gjelder alt fra å bestige fjelltopper, via å holde taler, til å gifte seg, få 5 barn eller bare lære seg kinesisk :P

Skrevet

Glemte litt:

-Lære latin (kom så langt at jeg tok et semester)

-Lære fransk utover det å kunne lese utst.kritikker og belgerbøker (har fått beskjed av noen venner i Belgia at tilbringer jeg tre uker hos dem skal det sitte, det spørs, men kanskje?)

-Ha hest igjen (savner veldig)

-Skrive og illustrere en barnebok (av alle ting)

Guest Gråtass
Skrevet

svømme med delfiner

reise til Montana på ranch ferie

skrive en bacheloroppgave som er ultrafantastisk

Skrevet

Vintersafari i Alaska med hund og telt og og og (aner ikke om det finnes, men høres fint ut)

Safari i Afrika

Tur til Island for å ri på islendinger og bade i varme kilder

Tur til Grønnland for å hilse på Isbjørn om jeg ikke får hilst på den i Alaska.

Dykke med hvithai kan jeg styre meg for, men jeg vil gjerne dykke med ville delfiner.

En mann som vil være med på alt dette uten å dø pga mangel på solsenger

Skrevet

Eg MÅ attende til nordlege Botswana og køyre firhjulstrekkjar i bushen. Eg og LK var jo der no i januar, men på grunn av mykje regn, dårleg rygg og det at vi var åleine utan mobildekning trivdes ikkje LK der, dermed vart det berre å køyre rett gjennom. Her har eg lyst til å bruke minst ei veke og snirkle rundt i området. Satsar på å arrangere ein tur for venner og familie, og dermed vere fleire bilar (=tryggare om det skulle skje noko).

Elles har eg VELDIG lyst til å prøve å køyre Road Train i Australia. Spørs om det kan la seg gjennomføre, men vi kan jo draume...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...