Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder alene sammen


:)Kine
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke vær så hårsår, folk snakker ut ifra hvordan man SELV vil ha hjemme. Å hoppe til konklusjonen at folk tror at hundene ikke har det bra pga av dette blir for dumt Jeg hadde aldri klart å ha fl

Vi har tre sammen, og de går selvsagt fint sammen inne. Hadde de ikke fungert sammen alene inne hadde vi ikke hatt dem.

Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk.

Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne.

Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.

Nei, jeg kommer aldri til å la mer enn to og to være sammen - i tilfelle det ryker. For gjør det først det, så blir det ikke noe pent syn, for å si det sånn... Nå har jeg 9 hunder som går supert sammen hele døgnet, når jeg er hjemme. Men ut i fra tidligere episode, vil jeg aldri stole på mange hunder alene sammen igjen. Så er jeg ikke hjemme, deles de opp. Ferdig med det:) Det er sikkert 3-4-5 av dem (kanskje alle, faktisk) som fint kunne vært sammen alene, men med dårlig erfaring friskt i minne, tar jeg ikke den sjansen igjen...

red: Som sagt; jeg har hatt flere sammen alene i slengen i mange, mange år. Men den dagen jeg hadde vært borte i 4-5 timer og kom hjem til en halvdød hund (som døde hos vet samme kveld) så tar jeg litt mindre sjanser. Jeg VET at det var den skadde hunden som hadde startet, hun var en dust, og de to andre hadde nok bare forsvart seg. Men det hjelper liksom ikke. Been there, done that:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg mine tre sammen alene. Men hadde ikke det i starten. Da basenjien var valp så var de skilt med grind, 28-30 kg vs basenjivalp er rått parti uansett. Etterhvert som han ble eldre og fikk meninger om ting og tang så var det stort sett adskilt konstant inne, selv om jeg var hjemme. Det begynte å gå seg til, da kom salukien. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det der, men etter en stund så skilte jeg slik at gutta var sammen og snusern alene. Dette fordi snusern har en egen mening om hvordan valper/unghunder som har mistet valpelisensen skal oppdras, og jeg er ikke helt enig i den, så det fikk hun ikke lov til. Så da hadde vi igjen en periode der jeg skilte under, slik at aldri alle tre var sammen, uansett, så gikk det seg til, og nå er alle tre sammen alene. Dette er absolutt det beste for snusern som har seperasjonsangst.

For meg har det aldri vært noen greie med at hundene absolutt MÅ fungere sammen. Selvsagt er det mye enklere da, en det er ikke et krav.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gang jeg hadde tre hunder så var alle alene sammen ja - både inne i huset og ute i hundegården. Unntatt i løpetida såklart!

Det var aldri noe problem å ha dem sammen uten tilsyn hverken inne eller ute; de var rolige og lå for det meste henslengt i sofaen og sov. Bur har de aldri ligget i inne men har fritt vandret rundt overalt i huset (unntatt badet og soverommet vårt).

Ja katten var også inne alene med bikkjene - aldri noe kluss med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Har ikke to hunder, men da vi passet en ekstra et par uker lot vi de være løse sammen. Ikke noe problem. Han vi passet var også noe dominant i enkelte situasjoner (først og fremst mat, egentlig, ellers var det ikke noe spesielt), men tenkte ikke noe videre på det, og vi vet Hermes er flink til å tilpasse seg slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg så spørs det litt hvilke hunder jeg har tatt. Border colliene (tispe og hannhund) var ingen problem. Rachel, Extra og Link sov alene i stuen fra Link var 5 mnd gammel. Jeg hadde ikke gått alene fra de om det var midt på dagen og de var full av energi :)

Det var 10 kg forskjell på Tassa og Extra. Selvom de gikk veldig godt i lag, så hadde jeg de aldri alene en arbeidsdag.

Link og Extra var alene i lag :)

Nå er ikke Action gammel nok til å gå løs mens jeg er på jobb, men det kommer ikke til å bli aktuelt å ha de alene. To malletisper av det kaliberet er ikke forsvarlig, mener jeg :)

Nå er mine hunder veldig lite alene. Jeg har to brødre og en far som jobber skift, og alle bor i nærheten av meg. Så mine hunder går på rundgang hos de, og den andre er som regel med meg på jobb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo heeelt an på hundene. Jeg har en hund som stort sett slår seg til ro med de fleste når hun er alene hjemme. Men jeg hadde henne ikke løs sammen med mallene vi hadde i hus, ikke boxeren og ikke chihuahuaen jeg nylig passet. Derimot har jeg hatt henne løs sammen med sanktene jeg har hatt i hus, borderen jeg hadde, amstaffblandingstispen jeg passet et halvt års tid og de to andre schäferne jeg har hatt (en hannhund og en tispe). Det har aldri skjedd noe når jeg har overlatt dem til seg selv, så det er kanskje jeg som er lettere hysterisk, men jeg liker å ta forholdsregler siden jeg ikke er til stede derfor ser jeg alltid an hundene før jeg eventuelt overlater dem til seg selv.

MEN - som Lill er inne på, har man en flokk så er det absolutt en fordel og kunne ha hundene alene sammen. Og der ønsker jeg også å være (når jeg en gang skal ha flere hunder). Når det er sagt, de hundene som faktisk har vært mine helt egne, har gått fint sammen når de har vært alene, både to og flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så bløthjerta og teit at jeg bevisst har hatt det som et kriterium på rasevalg for hund nr 2. Jeg vil ha hunder som, etter all sannsynlighet, vil kunne være alene hjemme sammen. Men som førstegangs tohundseier (gleder meg

:D :D ) plunderer jeg fryktelig på hvor lang tid og hvor mye trening som skal til før jeg kan la dem være aleine i flere timer uten å frykte for inventaret :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er alle fire hundene sammen hele tiden og har tilgang til hele huset. Det har aldri vært noen konflikter hundene imellom så jeg har vel egentlig aldri tenkt tanken om at de skulle skilles når jeg ikke er hjemme. Jeg er også fast hundepasser for en tispe som er her lengre perioder av gangen, hun er også sammen med gutta mine når hun er hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varierer litt.. Under løpetidene er selvsagt gutta' og jentene hver for seg. Men akkurat nå så går alle sammen.

Når jeg har liten valp hjemme, så er den avgrenset fra de andre. Men den har altid selskap av en voksen eller større valp - da hele greia er jo liksom at de skal enkelt ta alene-hjemme-treningen nettopp pga at de er sammen med en annen hund.

Også har jeg en eldre hannhund som virkelig ikke liker valper, så valpen i fjor fikk ikke gå løs sammen med han (alene) før etter at hun var ferdig med 2. løpetid og "stor nok" til å si ifra selv til han. (DA får han respekt og litt sansen for dama'...)

Den andre hannen min hopper over grinder, så han er egentlig litt hvor han vil - uavhenig av mine forsøk å stenge de fra hverandre..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja mine er sammen og det har hjulpet masse for Ellie som er redd for å være alene hjemme. Flinke Balrog; beskytter og distraktør :D

Herlig! :D

Jeg er så bløthjerta og teit at jeg bevisst har hatt det som et kriterium på rasevalg for hund nr 2. Jeg vil ha hunder som, etter all sannsynlighet, vil kunne være alene hjemme sammen. Men som førstegangs tohundseier (gleder meg

:D :D ) plunderer jeg fryktelig på hvor lang tid og hvor mye trening som skal til før jeg kan la dem være aleine i flere timer uten å frykte for inventaret :lol:

Ja, du er faktisk ikke den eneste. :P Da vi så etter hund nummer to, så var det viktig at det var en rase som vi tenkte Larsipan ville like å ha rundt seg. Det morsomme er at hvis vi hadde fått oss en hund som er sånn som han, så hadde han sikkert hata det. Han misliker nemlig veldig sånne smiskete, slitsomme og gærne valper.

Ellers så skjønner jeg jo at dere med samme rase ikke har noe problemer med å ha de hjemme alene. De hundene stiller jo likt. Det er mye derfor jeg er så skeptisk også. Det faktumet at han aldri har kjefta på Kuma gjør meg egentlig ikke noe tryggere. For da vet jeg ikke hvordan han oppfører seg i situasjoner der han får nok. Da han var yngre, så hadde han mye meninger. Jeg har derfor trent en del på at han ikke skal ha meninger, men heller støtte seg på meg. Det er vel også derfor jeg er usikker på dette. Fordi i mitt hode så er jeg så vant til å tenke at det er jeg som skal ordne opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så skjønner jeg jo at dere med samme rase ikke har noe problemer med å ha de hjemme alene. De hundene stiller jo likt. Det er mye derfor jeg er så skeptisk også.

Mine tre hannhunder er av tre forskjellige raser.

Det eneste som er noen lunde likt på de er str.

Ser ikke at rasenes forskjell skal gjøre noe fra eller til?

Så lenge hundene går godt sammen.

Forskjellig str med bitteliten valp og stor voksen hund, det er jo en litt annen sak.

I hvertfall de første mnd.

Og det er jo en av grunnene til at vi har valgt tre passe jevnstore raser, at de skal kunne leke sammen uten at det blir rått parti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tre hannhunder er av tre forskjellige raser.

Det eneste som er noen lunde likt på de er str.

Ser ikke at rasenes forskjell skal gjøre noe fra eller til?

Så lenge hundene går godt sammen.

Forskjellig str med bitteliten valp og stor voksen hund, det er jo en litt annen sak.

I hvertfall de første mnd.

Og det er jo en av grunnene til at vi har valgt tre passe jevnstore raser, at de skal kunne leke sammen uten at det blir rått parti.

Ja, jeg mener egentlig lik størrelse og ikke lik rase. :)

Boris er jo mer enn dobbelt så stor som Kuma. Så hun får seg fort noen karameller bare vi er ute på tur. Han har jo ikke kroppskontroll heller. Hvis det hadde skjedd noe, så hadde ikke Kuma hatt sjangs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er løse sammen. Aldri tenkt tanken på noe annet.

Nå har kjæresten en hannhund som er like gammel som min. Den er foreløpig vant med å ligge i bur, men om det skulle bli aktuelt vil den også være løs og jeg håper jo at det vil gå bra med gutta.

For min egen del hadde jeg orket å hatt hunder som ikke gikk sammen.

Men det er jo smak og behag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 2 er sammen, men når jeg får den 3 kommer ikke alle 3 til å være sammen. Den ene kommer mest sannsynlig til å være med Christian på jobb, mens de to andre er sammen. Nå kommer det ann på om jeg får tispe eller hannhund neste gang, blir det tispe kommer ikke tispene til å være sammen, blir det hannhund så kommer ikke hannhundene til å være sammen. Så kun forskjellig kjønn får lov til å være hjemme aleine sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en situasjon hvor ei tispe kom i klinsj med resten av flokken, og det var utrolig tungt. Tispa var godt voksen, og vi trodde vel egentlig ikke at hun hadde så lang tid igjen å leve, og syntes det ble feil å omplassere henne på grunn av det. Så vi beholdt henne, men måtte passe på å låse dørene mellom henne og flokken når de var alene. Men stabeiset levde til hun ble 13 år, og det var vel fire-fem år mer enn forventet. Hun hadde det tilsynelatende helt greit, men det var tungt å alltid måtte huske å låse dører, være redd for at en hadde glemt det, lure på om noen fikk opp dører, samt all dårlig samvittighet for at hunden ikke fikk være like mye med oss som den øvrige flokken fikk. Så i en slik situasjon om igjen ville jeg trolig omplassert. Selv om en er glad i dyret, er det ikke optimalt for hunden.

Ellers har vi ikke hatt de store oppdelingene i flokken - selv da vi hadde seks bernere og en shih tzu gikk de sammen, men de hadde store arealer å fordele seg på og måtte ikke ligge klint oppi hverandre hele tiden.

Unntakene var selvfølgelig løpetid.

Nå har jeg en voksen og to valper, og de får gå sammen som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg to hunder, men det perfekte hadde jo vært om de kunne være sammen heltiden, men hadde ikke det gått så hadde jeg hatt de skilt.

Det eneste jeg IKKE orker er hunder som jeg må passe på HELE TIDEN, selv når jeg er tilstede, da hadde bråkemakeren ryket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappas fem vorstehhunder går alle løse sammen når de er alene, men av og til er en av de to yngste(kullsøsken) i bur, for at de ikke skal herje for mye. Pappa leier ut til dem under, ellers kunne nok hundene herjet så mye de hadde villet :P

Nora er hjemme alene, og jeg hadde aldri turd å hatt henne alene løs med noen av de andre hundene, utenom Brøyt. Hun respekterer og beudrer han så sykt at det er nesten rørende å se på. De andre er hun mer køddete med, men går fint sammen med dem(i andre hus enn her vi bor) når vi er tilstedet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...