Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsterapaut pga biting?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

I dag var vi hos vetrinæren med valpen vår Mir(boerboel på 24 kg) på 16 uker. Vi hadde en annen vetrinær enn hva tidligere. Jeg fikk raskt en liten mistanke om at hun var litt redd valpen vår. Hun spurte om han var grei å håndtere, så jeg sier at han er grei, men ikke veldig glad i å vise fram tennene sine, så han kan prøve å bite, men det er såklart noe vi jobber med. Samboeren min holder han fast så hun får sjekket ham, Mir snapper etter henne og hun skvetter. Så vi tar over og viser tennene til henne. Ellers så er han grei med ørene og øyne, men prøver å vri seg unna.

Etterpå foreslår hun at vi bør ta ham med til en adferdsterapaut.. Vi blir litt overrasket, og poengterer at han kun er en valp. Men hun mente at dette var alvorlig og vi burde gjøre noe med dette nå før det ble for sent.

Personlig så synes jeg dette var litt rart. Selvfølgelig ikke noe hyggelig at han prøver å snappe til henne, men han er jo en valp? Han er jo en god del større enn de fleste valper på 16 uker, men alikevel. Han er i "trassalderen" nå og biter oss gjerne om han ikke får viljen sin, men slik er vel valper?

Jeg lurer på hva dere mener om dette??

Endret av Missy-
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes trådstarter skal høre på de som faktisk kjenner rasen og vet hva man bør ta på alvor fra tidlig alder av. Det blir aldri feil å forebygge framfor å få seg en overraskelse når bikkjedyret bik

Takk for melding! Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke presse han til å "godta" at hvemsomhelst "tafser" på han i den alderen han er nå - han vil nok måtte godta det, men du kan risikere å ska

I beg your pardon?

Skrevet

Valper biter jo, men hva mener du med å snappe? Nå jeg hører snappe etter tenker jeg det er mer alvorlig, enn lekebiting som alle valper driver med. Men det kan jo bare være fordi jeg muligens definerer "snapping" annerledes enn deg? Jeg kan ikke huske at noen av våres snappet etter oss om vi skulle se tennene, heller vri seg vekk, og prøve å bite i stedet for å la oss se. Snappe høres for meg ut som om at hun tok vekk hendene, og valpen forsatt "snappet/beit" etter henne?

Skrevet

Helt normalt at valper biter. Men jeg ville jobbet med håndtering hvis han biter fordi han ikke synes noe er greit. Prøv å gjør det positivt med hender i munnen hans. :)

Ja, skal jobbe mye med det. Nå sjekker vi tennene hans før han får mat, men han krangler en del, kanskje det er bedre å ta det litt mer trinnvis? Hvis noen har noen forslag mottas det med takk :)

Valper biter jo, men hva mener du med å snappe? Nå jeg hører snappe etter tenker jeg det er mer alvorlig, enn lekebiting som alle valper driver med. Men det kan jo bare være fordi jeg muligens definerer "snapping" annerledes enn deg? Jeg kan ikke huske at noen av våres snappet etter oss om vi skulle se tennene, heller vri seg vekk, og prøve å bite i stedet for å la oss se. Snappe høres for meg ut som om at hun tok vekk hendene, og valpen forsatt "snappet/beit" etter henne?

Jeg snakker ikke om lekebiting nei. Han ville bite henne når hun var på vei inn i munnen hans igjen. Kanskje glefsing er et litt bedre ord.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

  • Like 3
Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Helt enig!

Skrevet

Adferdsterapeut høres litt i meste laget ut syns jeg, men det er noe som ikke bør få utvikle seg.

Tren på håndtering, gjerne når han er sliten og i en kosesituasjon. Sitt på gulvet med han og ha med godbiter. Mens du koser, tar du i labber, kikker i ører og tar litt på snuta og belønn masse med godbiter. Ikke driv på og åpne kjeften hans med en gang, men bare ta forsiktig på snuta. Etterhvert kan du begynne å løfte forsiktig på leppa hans. Når han er komfortabel/aksepterer det, kan du gå et steg videre. Snapper han eller reagerer negativt, går du for fort frem.

En hund bør absolutt tålerere at man kikker i munnen dens. Det kan være situasjoner hvor dette er nødvendig, f.eks om noe setter seg fast eller om de skader seg i munnen. De trenger ikke like det, men de må finne seg i det.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel litt forskjell på om valpen faktisk glefser og biter eller om den bare glefser.. Det er det iallfall i min verden. Noen valper som er for fulle av seg selv og som finner ut at dette passer de ikke, kan fint prøve seg på glefsing det har jeg opplevd flere ganger. Det er ikke det samme som at de nødvendigvis blir drittbikkjer: Men de bør få en annen atferd enn denne fort ellers kan man ende opp med ei skikkelig drittbikkje. ...

  • Like 2
Skrevet
Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Adferdsterapeut høres litt i meste laget ut syns jeg, men det er noe som ikke bør få utvikle seg. Tren på håndtering, gjerne når han er sliten og i en kosesituasjon. Sitt på gulvet med han og ha med godbiter. Mens du koser, tar du i labber, kikker i ører og tar litt på snuta og belønn masse med godbiter. Ikke driv på og åpne kjeften hans med en gang, men bare ta forsiktig på snuta. Etterhvert kan du begynne å løfte forsiktig på leppa hans. Når han er komfortabel/aksepterer det, kan du gå et steg videre. Snapper han eller reagerer negativt, går du for fort frem. En hund bør absolutt tålerere at man kikker i munnen dens. Det kan være situasjoner hvor dette er nødvendig, f.eks om noe setter seg fast eller om de skader seg i munnen. De trenger ikke like det, men de må finne seg i det.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Det er vel litt forskjell på om valpen faktisk glefser og biter eller om den bare glefser.. Det er det iallfall i min verden. Noen valper som er for fulle av seg selv og som finner ut at dette passer de ikke, kan fint prøve seg på glefsing det har jeg opplevd flere ganger. Det er ikke det samme som at de nødvendigvis blir drittbikkjer: Men de bør få en annen atferd enn denne fort ellers kan man ende opp med ei skikkelig drittbikkje. ...

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Signerer den her jeg og. Og det er bedre å være føre var. Vet ikke om adferdsterapeut er nødvendig, men snakk med en hundetrener dere feks går hos, kanskje går dere på valpekurs og har instruktører der dere kan spørre?

Skrevet

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Hmmm, har ikke fått med meg at du har skrevet om bitingen hans før. Men dette høres jo ut som mer enn at han bare er ukomfortabel med håndtering. Sånn som du beskriver det her, tror kanskje jeg ville fått noen kyndige til å vurdere adferden hans. Ikke nødvendigvis en adferdsterapeut, men hva med å snakke med oppdretter?

Skrevet

Signerer den her jeg og. Og det er bedre å være føre var. Vet ikke om adferdsterapeut er nødvendig, men snakk med en hundetrener dere feks går hos, kanskje går dere på valpekurs og har instruktører der dere kan spørre?

Vi tok opp dette med biteanfallene med instruktøren på valpekurset, hun mente at dette var helt normalt når han er sliten+ikke får viljen sin. At det kjennes voldsomt ut er ikke så rart da han er på størrelse med mange voksne mellomstore hunder, men det viktigste var at vi var konsekvente, og fikk avledet han. Vi er alltid konsekvente, og prøver med avledning først, går ikke det så må han stå på gangen til han har roet seg.

Vetrinæren idag var tydelig redd fra hun så hunden(selv om han kom logrende inn), og ville at vi skulle holde han fast(noe han ikke er vandt til å måtte bli) så derfor ble det til at han glefsa idag, så det er klart at det må trenes enda mer på håndtering.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Det var det jeg og prøvde å si :) Enig.

Skrevet
Vi tok opp dette med biteanfallene med instruktøren på valpekurset, hun mente at dette var helt normalt når han er sliten+ikke får viljen sin. At det kjennes voldsomt ut er ikke så rart da han er på størrelse med mange voksne mellomstore hunder, men det viktigste var at vi var konsekvente, og fikk avledet han. Vi er alltid konsekvente, og prøver med avledning først, går ikke det så må han stå på gangen til han har roet seg. Vetrinæren idag var tydelig redd fra hun så hunden(selv om han kom logrende inn), og ville at vi skulle holde han fast(noe han ikke er vandt til å måtte bli) så derfor ble det til at han glefsa idag, så det er klart at det må trenes enda mer på håndtering.

Da synes jeg det høres ut som om dere tar dette seriøst. Bare følg nøye med. Kanskje instruktøren kan prøve det samme og tolke situasjonen? Ellers ville jeg trent MASSE på håndtering :-)

Skrevet

Er han likens til dere som han er til andre? Eller er han greiere til dere? Jeg vet ikke om jeg ville vurdert adferdsterapeut, enda, men samtidig så blir han jo stor og potensielt farlig så sånn sett er det kanskje greit og ta det tidlig? Trenger du at andre er med og hjelper til så kan jeg godt stille opp som nålepute :P Jeg er ikke redd for store lille Mir :) Jeg har jo en piraja selv ;)

Skrevet

Jeg ville iallefall tatt tak i problemet så fort som mulig! Han blir jo veldig fort veldig stor, og da blir det mye vanskeligere å håndtere. Og jeg ville for all del unngått at folk som er redde får håndtere han. For når han da biter/glefser og den personen trekker seg, så vinner han på det. Og det er jo absolutt ikke bra... Finn en veterinær som ikke er redd for den type hunder. Tren masse på håndtering. Også ville jeg tatt kontakt med den lokale hundeklubben o.l. Men du er jo litt avhengi av å få hjelp av noen som har kjennskap til denne type hund da..

Jeg vet selv hvor lite hyggelig (og mye jobb..) det er når valpen plutselig veier 50 kg, og man ikke har fått bukt med ting og tang :P

Valper er jo lettere å forme enn voksene hunder, så som sagt, ta tak i det med en gang.

Lykke til :)

Skrevet (endret)

Da synes jeg det høres ut som om dere tar dette seriøst. Bare følg nøye med. Kanskje instruktøren kan prøve det samme og tolke situasjonen? Ellers ville jeg trent MASSE på håndtering :-)

Vi skal snakke med instruktøren neste uke og høre hva hun har å si :)

Er han likens til dere som han er til andre? Eller er han greiere til dere? Jeg vet ikke om jeg ville vurdert adferdsterapeut, enda, men samtidig så blir han jo stor og potensielt farlig så sånn sett er det kanskje greit og ta det tidlig? Trenger du at andre er med og hjelper til så kan jeg godt stille opp som nålepute :P Jeg er ikke redd for store lille Mir :) Jeg har jo en piraja selv ;)

Nå er det stort sett bare vi som er rundt han når han får "anfallene" sine, det er helst på kveldstid eller på tur når han er sliten. Så det er oss det går utover. Skal sies at han er veldig snill og god med fremmede både voksne og barn. Ang. det hos vetrinæren i dag, så har han ikke glefset etter meg når jeg har sjekket tennene, men jeg tipper det er fordi at da har han ikke blitt holdt hardt igjen. Nålpute takker vi ja til :D

Jeg ville iallefall tatt tak i problemet så fort som mulig! Han blir jo veldig fort veldig stor, og da blir det mye vanskeligere å håndtere. Og jeg ville for all del unngått at folk som er redde får håndtere han. For når han da biter/glefser og den personen trekker seg, så vinner han på det. Og det er jo absolutt ikke bra... Finn en veterinær som ikke er redd for den type hunder. Tren masse på håndtering. Også ville jeg tatt kontakt med den lokale hundeklubben o.l. Men du er jo litt avhengi av å få hjelp av noen som har kjennskap til denne type hund da..

Jeg vet selv hvor lite hyggelig (og mye jobb..) det er når valpen plutselig veier 50 kg, og man ikke har fått bukt med ting og tang :P

Valper er jo lettere å forme enn voksene hunder, så som sagt, ta tak i det med en gang.

Lykke til :)

Håndteringen tar vi skikkelig tak i, har allerede startet :) Hver gang vi har vært hos vetrinæren tidligere har vi vært hos samme person, bortsett fra i dag, (som vi har vært veldig fornøyd med), er det ikke slik at man har en fast vetrinær, egentlig? Jeg har tenkt å ringe oppdretter å høre litt med ham, han er en veldig hyggelig og hjelpsom type :)

Vi skal gjøre vårt beste og få bukt på dette så tidlig som mulig, og om vårt beste ikke er bra nok så finner vi noen som er det :)

Takk!

Endret av Missy-
Skrevet

Vi har brukt litt forkjellige veterinærer og til slutt finni en vi er veldig fornøyd med.

Når han er vandt med å bli håndert av dere, så få noen litt mer ukjente, som ikke er redd til å gjøre det samme.

Men når man har en rase med et godt bevart vaktinstinkt som er skeptisk til fremmede mennesker, så er det jo ikke alle individer som tollererer å vise tenna til fremmede personer, selv om dem er sosialisert. Men da mener jeg voksene hunder altså, ikke valper. Kjenner ikke så godt til boerboelen men. Det er iallefall min erfaring, og det kommer også veldig ann på kroppsspråket og fremgangsmåten til den fremmede personen da...

Guest Belgerpia
Skrevet

OK - du har en BoerBoel - mitt forslag til deg er at du sender en PM til Mene her på forumet som har rasen og som er svært engasjert i rasen. Hun er også instruktør, veldig dyktig og er vel en av svært få som faktisk trener aktivt med sin BB.

Dette høres nemlig ut for meg som noe du bør ta tak i - BB'er er ikke kjent for å være veldig sosiale og åpne men de skal ikke bite, og når han forsøker den løsningen allerede nå så ville jeg tatt tak i det. MEN - det må tas tak i på rett måte og det er derfor jeg mener Mene kan hjelpe deg. Hun har verdens herligste BB og det har hun fordi hun er vanvittig flink med den type hunder.

Skrevet

Vi har brukt litt forkjellige veterinærer og til slutt finni en vi er veldig fornøyd med.

Når han er vandt med å bli håndert av dere, så få noen litt mer ukjente, som ikke er redd til å gjøre det samme.

Men når man har en rase med et godt bevart vaktinstinkt som er skeptisk til fremmede mennesker, så er det jo ikke alle individer som tollererer å vise tenna til fremmede personer, selv om dem er sosialisert. Men da mener jeg voksene hunder altså, ikke valper. Kjenner ikke så godt til boerboelen men. Det er iallefall min erfaring, og det kommer også veldig ann på kroppsspråket og fremgangsmåten til den fremmede personen da...

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Ingen tvil om at vi skal jobbe mye med håndtering framover, men føler at jeg må nevne at jeg har renset og medisinert ørene hans i 14 dager uten problem, så lenge jeg tar det når han er rolig så er han kjempeflink. Så helt uhåndterlig er han ikke.

OK - du har en BoerBoel - mitt forslag til deg er at du sender en PM til Mene her på forumet som har rasen og som er svært engasjert i rasen. Hun er også instruktør, veldig dyktig og er vel en av svært få som faktisk trener aktivt med sin BB.

Dette høres nemlig ut for meg som noe du bør ta tak i - BB'er er ikke kjent for å være veldig sosiale og åpne men de skal ikke bite, og når han forsøker den løsningen allerede nå så ville jeg tatt tak i det. MEN - det må tas tak i på rett måte og det er derfor jeg mener Mene kan hjelpe deg. Hun har verdens herligste BB og det har hun fordi hun er vanvittig flink med den type hunder.

Melding er sendt :) Tusen takk for tipset!

Skrevet

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men du kan uansett spørre om å få time med den veterinæren du liker. Jeg hadde ikke dratt noe mer til hun som er redd. :)

Skrevet

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Ingen tvil om at vi skal jobbe mye med håndtering framover, men føler at jeg må nevne at jeg har renset og medisinert ørene hans i 14 dager uten problem, så lenge jeg tar det når han er rolig så er han kjempeflink. Så helt uhåndterlig er han ikke.

Melding er sendt :) Tusen takk for tipset!

Jeg tror det er en god idè det å holde på gode veterinærer, absolutt :D

Jeg tror også at man kan komme til å måtte kysse noen frosker innimellom også med disse veterinærene, og jeg tok selv valget med å gå til en annen veterinær basert på at en veterinær ba meg ta snutebind på dyret straks denne så hunden komme inn døra, dette var med min forrige Riesen ved en rutinekontroll, en gedigen koseklump som bare eeelsket veterinærer (på en bra måte altså). Snutebånd fnyste jeg av, og etterpå ble det ny og kjekk veterinær på oss igjen :) Jeg synes det fungerer dårlig med en veterinær som er redd hunden min basert på null grunn. Jeg forventer også at de er flinke til å håndtere forskjellige småproblemer som KAN oppstå de gangene du kommer med hund som kanskje må avledes, lures, roes eller bare MÅ - dette ser jeg ikke for meg at en veterinær som er redd hunden klarer å gjøre hvis den dagen kommer at man trenger noe "lureri" for å få til en blodprøve eller noe annet som hunden helst ikke vil. Slike ubehagelige ting går så mye bedre hos en dreven og selvsikker veterinær :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...