Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i arbeid


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Nå ble jeg nysgjerrig!

Går det forsatt hver mandag- torsdag 19.30? Eventuelt, når kan jeg se reprisen av det som gikk idag? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Amira er med i det programmet etterhvert, der jobben hennes er å være skuespiller i en hollywood-innspilling (Essential Killing). Haha! Fikk ikke sett idag, men er spent på å se programmet!

Synes det er et fint program, jeg. Det gir Ola Nordmann et meget godt inntrykk av at hunder både kan, og gjør, mer enn å være farlig for ungene dine, liksom... DET er udelt positivt! Men det er irr

Må dere være greie med chi'en og blÅndi da, alle vet jo at de beste treffene får man når man sitter på et kne! Dessuten må jeg berømme produsenten. Enhver serie med respekt for seg selv skal inneho

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Godt det ikke bare er jeg som reagerte. Kjente jeg ble sint, greit nok at det er arbeidsdyr, men jeg vet ikke om noen med arbeidsdyr som tvinger dem til å løpe med skader :sint_01: Fysj, greit å vite hvilken hundekjører man ikke trenger å kjøpe tjenester fra i allefall :angry:

Binde dem så de sloss, og som du sier, blir de ikke magisk friske av seg selv så er det nattnatt. Greit nok at de kanskje har et annet syn på dyrehold på Grønland, men det må da være lov å bruke huet? :blink:

Ane, reprisen går lørdag 11.55 og 12.55.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg synes det var rart at han lot hundene stå så nærme hverandre, når han visste at de lett kunne begynne og sloss, og hvis en hund får en skade, så må den bare holde ut eller dø :P da burde han jo iallefall passe på at de ikke sloss og kommer bortil hverandre! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte også kraftig på innslaget med sledehundene, og ble direkte sint her jeg satt.

Utifra det man kan se, hadde hunden tydelige smerter. Det er forskjell på å dille ekstra med hunden og det å gi den behandling for skaden. Dråpen for meg var da han tok den med seg på tur og mente den bare skulle løpe av seg skaden. :sint_01:

Men ellers liker jeg programmet veldig godt, og utrolig imponerende og se hunder som virkelig kan jobben sin og stortrives med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke idag, men igår tenkte jeg meg at det kom til å bli noen reaksjoner på hundekjøreren. Det er veldig synd, for det er ikke slik hundekjørere flest er nå lenger!

Men akkurat igår syntes jeg ikke det var så ille. Jeg forstår at han må brøle og veive litt med stokken for å holde en viss orden og respekt hos såpass selvstendige og sterke hunder. Men å oppfordre til slosskamp eller ikke ta ansvar for en skadet hund er helt forkastelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet på Grønnland er det mye rusk i. På folkehøyskolen hvor jeg gikk hundekjøring på i Alta, fikk vi besøk av Marit Holm. Hun hadde tilbragt gode stunder på Grønnland og sjekket rundt på kenneler osv. Det er ikke unormalt at hunder som ikke er i arbeid ikke får mat. I følge henne så mente dem at "hunder som ikke var i arbeid, trengte ikke mat". De kunne gå uten mat i flere dager. Nå husker jeg ikke alt hun fortalte, men det var veldig mye fælt hun hadde opplevd. Skadet hunder seg på turer, løsnet dem bare hundene fra spannet og lot dem ligge igjen, og dro videre osv. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men i følge henne mange av dem som drev med grønlandshund der. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

En dansk veterinær skrev en bok om grlands oppholdet. Deprimerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

Syns faktisk at det hadde vært mer humant å avlive hunden enn det der "opplegget" som var der :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Hva er "relativt godt"? Så vidt jeg veit, har utvelgelsen av arbeids- og avlsdyr vært rimelig hard hos siberian også. Det samme hos alaska huskyene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

Som jeg sa, jeg forsvarer ikke hundeholdet, men man kan neppe sammenligne hundehold på Grønland med hundehold i Norge i 2011. Det er ikke i nærheten av å være likt, hverken bruken eller behovet - og heller ikke lovene, følelsene eller etikken i bunn.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

My bad, leste litt for fort og med feil briller!

Ang de onde tungene, innimellom har jeg samme inntrykket selv, mens fornuften min sier at det ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også det var trist å se en skadet hund som ikke får hjelp. Har også hørt endel kjipt om hundene på grønland, og etter episoden kan man bare tenke seg til det. Jeg ble sint rett og slett. Er jo bare å skyte den så hadde den sluppet og lide, istedet for å pintes lenge og tilslutt kanskje dø.

Jeg har overhodet ikke sans for slik mentalitet hvor folk ser på dyr som rene arbeidsmaskiner som de ikke bryr seg så mye om. Det er tross alt levende individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...