Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i arbeid


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Nå ble jeg nysgjerrig!

Går det forsatt hver mandag- torsdag 19.30? Eventuelt, når kan jeg se reprisen av det som gikk idag? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Amira er med i det programmet etterhvert, der jobben hennes er å være skuespiller i en hollywood-innspilling (Essential Killing). Haha! Fikk ikke sett idag, men er spent på å se programmet!

Synes det er et fint program, jeg. Det gir Ola Nordmann et meget godt inntrykk av at hunder både kan, og gjør, mer enn å være farlig for ungene dine, liksom... DET er udelt positivt! Men det er irr

Må dere være greie med chi'en og blÅndi da, alle vet jo at de beste treffene får man når man sitter på et kne! Dessuten må jeg berømme produsenten. Enhver serie med respekt for seg selv skal inneho

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Godt det ikke bare er jeg som reagerte. Kjente jeg ble sint, greit nok at det er arbeidsdyr, men jeg vet ikke om noen med arbeidsdyr som tvinger dem til å løpe med skader :sint_01: Fysj, greit å vite hvilken hundekjører man ikke trenger å kjøpe tjenester fra i allefall :angry:

Binde dem så de sloss, og som du sier, blir de ikke magisk friske av seg selv så er det nattnatt. Greit nok at de kanskje har et annet syn på dyrehold på Grønland, men det må da være lov å bruke huet? :blink:

Ane, reprisen går lørdag 11.55 og 12.55.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg synes det var rart at han lot hundene stå så nærme hverandre, når han visste at de lett kunne begynne og sloss, og hvis en hund får en skade, så må den bare holde ut eller dø :P da burde han jo iallefall passe på at de ikke sloss og kommer bortil hverandre! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte også kraftig på innslaget med sledehundene, og ble direkte sint her jeg satt.

Utifra det man kan se, hadde hunden tydelige smerter. Det er forskjell på å dille ekstra med hunden og det å gi den behandling for skaden. Dråpen for meg var da han tok den med seg på tur og mente den bare skulle løpe av seg skaden. :sint_01:

Men ellers liker jeg programmet veldig godt, og utrolig imponerende og se hunder som virkelig kan jobben sin og stortrives med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke idag, men igår tenkte jeg meg at det kom til å bli noen reaksjoner på hundekjøreren. Det er veldig synd, for det er ikke slik hundekjørere flest er nå lenger!

Men akkurat igår syntes jeg ikke det var så ille. Jeg forstår at han må brøle og veive litt med stokken for å holde en viss orden og respekt hos såpass selvstendige og sterke hunder. Men å oppfordre til slosskamp eller ikke ta ansvar for en skadet hund er helt forkastelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet på Grønnland er det mye rusk i. På folkehøyskolen hvor jeg gikk hundekjøring på i Alta, fikk vi besøk av Marit Holm. Hun hadde tilbragt gode stunder på Grønnland og sjekket rundt på kenneler osv. Det er ikke unormalt at hunder som ikke er i arbeid ikke får mat. I følge henne så mente dem at "hunder som ikke var i arbeid, trengte ikke mat". De kunne gå uten mat i flere dager. Nå husker jeg ikke alt hun fortalte, men det var veldig mye fælt hun hadde opplevd. Skadet hunder seg på turer, løsnet dem bare hundene fra spannet og lot dem ligge igjen, og dro videre osv. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men i følge henne mange av dem som drev med grønlandshund der. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

En dansk veterinær skrev en bok om grlands oppholdet. Deprimerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

Syns faktisk at det hadde vært mer humant å avlive hunden enn det der "opplegget" som var der :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Hva er "relativt godt"? Så vidt jeg veit, har utvelgelsen av arbeids- og avlsdyr vært rimelig hard hos siberian også. Det samme hos alaska huskyene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

Som jeg sa, jeg forsvarer ikke hundeholdet, men man kan neppe sammenligne hundehold på Grønland med hundehold i Norge i 2011. Det er ikke i nærheten av å være likt, hverken bruken eller behovet - og heller ikke lovene, følelsene eller etikken i bunn.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

My bad, leste litt for fort og med feil briller!

Ang de onde tungene, innimellom har jeg samme inntrykket selv, mens fornuften min sier at det ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også det var trist å se en skadet hund som ikke får hjelp. Har også hørt endel kjipt om hundene på grønland, og etter episoden kan man bare tenke seg til det. Jeg ble sint rett og slett. Er jo bare å skyte den så hadde den sluppet og lide, istedet for å pintes lenge og tilslutt kanskje dø.

Jeg har overhodet ikke sans for slik mentalitet hvor folk ser på dyr som rene arbeidsmaskiner som de ikke bryr seg så mye om. Det er tross alt levende individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...