Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og kanin og marsvin.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har også åtte marsvin og to kaniner i tillegg til hunden min. Men hunden min er mye mere opptatt av kaninene og vil leke med kaninene. Med marsvina er det nesten null interresse for hunden. Jeg tror kanskje det er fordi kaniner hopper og spretter mye mere og valper hopper og spretter mye og da tror kanskje valpen min at kaninene vil leke med henne? Kaninene er inne i ett stort kompostbinge og hunden elsker å titte på de og å leke men da forsvinner jo kaninene men det er bare enda mere morro for hunden. Og kanskje det er fordi marsvin er mindre og roligere og hopper ikke på samme måten.?

Hva tror dere er grunnen? Noen flere her som også har kaniner og marsvin her? Hvordan reagerer hunden deres på kaniner og gnagere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mus.

Dvergpinscheren er selvsakt veldig interesserte i dem (rottejager), men hun får ikke lov til å være det, det stresser musene unødvendig og det syns jeg ingenting om.

Hun sitter også i bur når musene er løse fordi hun ikke er lydig nok enda til å la de være i fred.

Grand danoisen er ganske interessert i musene, men på en helt annen måte. Hun "hjelper" meg slik at musene ikke hopper ned fra bordet.

Musene var redd for henne i starten, men nå klatrer den ene på henne uten problem og er hun for pågående så napper de henne i nesa.

Men jeg hadde ikke latt hvem som helst være sammen med musene, det er viktig å se ann hunden, hvor god kontroll man har og selvsakt følge med HELE tiden. Det skal ikke mye til for Tesh å ta livet av en mus for å si det sånn.

254682_10150747513930311_745795310_20044519_5495312_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer hundene mine på kaniner og gnagere? Vel, de dreper dem om de får sjansen. :P Sjøl om ikke hunden din skal ha noe særlig jaktinstinkt, så er det nok fordi kaninene rømmer unna og mer aktive at hun kicker på synet av dem.

Av hensyn til kaninene hadde jeg ikke latt hunden få "leke" med dem til de forsvinner, uansett hvor mye hun elsker å se på dem. (Her i huset kalles det manisk oppheng og må brytes sporenstreks).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer hundene mine på kaniner og gnagere? Vel, de dreper dem om de får sjansen. :P Sjøl om ikke hunden din skal ha noe særlig jaktinstinkt, så er det nok fordi kaninene rømmer unna og mer aktive at hun kicker på synet av dem.

Av hensyn til kaninene hadde jeg ikke latt hunden få "leke" med dem til de forsvinner, uansett hvor mye hun elsker å se på dem. (Her i huset kalles det manisk oppheng og må brytes sporenstreks).

Samme her ;)

Heldigvis har nurket begynt å skjønt at katter holder vi oss unna.. For enten blir katten sint eller så blir matmor sint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zara har hilst på kanin en gang,og det blir også den siste tror jeg :P Vi tok Zara og kaninen nese mot nese for å la den "hilse" å kjenne med lukt først,å det Zara gjør er å bite etter den,(hun fikk ikke tak på den altså,men er ganske sikker på at hun hadde ristet og bitt den til døde om hun fikk lov)

Men det kommer jo veldig an på rase,hva ligger naturlig for hunden,og hva den er oppvokst med.

Kaniner (vilt)er jo også å finne i mange fler land en marsvin,og det har nok vært mat for mange hunder oppigjennom,så det er vel kanskje noe der også som trigger dem til å synes at kanin er mer spennende?

Jeg vet ikke altså,slenger bare ut teorier :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaniner (vilt)er jo også å finne i mange fler land en marsvin,og det har nok vært mat for mange hunder oppigjennom,så det er vel kanskje noe der også som trigger dem til å synes at kanin er mer spennende?

Jeg vet ikke altså,slenger bare ut teorier :whistle:

Jeg har store tvil om at hunder med jaktinstinkt tenker "ja, dette har vel forfedrene mine fått servert en gang, så da går jeg for den med store ører framfor den med mindre, jeg!" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine bilder som er lagt ut her.

Har selv hatt hamster, kanin og marsvin (ikke samtidig), men alle de var døde før hunden kom i hus. Siden han ikke har vokst opp med gnagere så antar jeg at hans første tanke ville vært "åh, bevegelig frokost", det er i alle fall det jeg trur han tenker hver gang vi ser firfisler og ekorn :P

Hadde katt mens vi hadde de andre dyrene. Han så overhodet ikke på hamsterne mens vi holdt de i hånda, men om den var i buret så var det rovdyrøyne med en gang. Kaninen var han redd for og marsvina hadde han ikke så mye kontakt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fire kaniner i stort bur i hagen. Terje, Puma, Amalie og Nike :D

Vorstehhundene(jakthundene) tar stand på dem, utenom hun eldste. Hun bryr seg ikke om dem, og har gått alene i huset sammen med den ene en hel dag mens vi var borte(var ikke med vilje). Hun går sammen med Puma(kanin) inne, og det er ikke noe problem :) De andre kaninene er redd, så de utsetter vi ikke for hundene utenom i buret.

Nora gjeter på kaninene :P Løper rundt buret i hagen. Når Puma er løs lister hun seg etter, og deretter står hun bare å ser på. Om kaninen hadde løpt hadde nok Nora satt etter, men Puma er vandt med hunder. Mulig litt for vandt. Hun kommer bort til Nora når Nora står i langline i hagen :P

Ani og Puma tigger sammen på kjøkkenet! Det er kjempe morsomt :D Og Puma(kanin) knurrer(!) om Ani(hund) går bort til maten hennes :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke søren om jeg hadde sluppet noen sånne dyr sammen med Tuva, hu hadde nok knerta dem på sekundet.... Trym derimot er en annen sak, han hadde sikkert sleika dem ihjel :lol: Men nei, hadde ikke slept han løs sammen med noe sånt noe heller, stoler ikke så mye på han. You never know :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har store tvil om at hunder med jaktinstinkt tenker "ja, dette har vel forfedrene mine fått servert en gang, så da går jeg for den med store ører framfor den med mindre, jeg!" :D

Ikke heeeelt det jeg mente heller men ;)

Men hvordan vet en hund at de ikke skal spise kongler til middag? Jo,fordi smak og lukt sier til hunden at dette ikke stemmer. Mens kanin eller whatever,det lukter og smaker riktig. Og selv om det ikke er noen som har fortalt den det,eller at den tenker på forfedre ( :sleep: )osv,så vet den det bare.

Det er bare programert i hjernen. Og jeg tror at mye ligger i bakgrunn etter hva hunder før i tiden har gjort,og levd på. Og evulusjonsmessig bringer med seg videre hva som er riktig å spise.

Kaniner er det masse av,så det er mer en sikker matkilde en marsvin er,som ikke er naturlig i denne dele av verden.Og da vil også hunden finne kaninen mer spennede en et marsvin.

Vet ikke om noen forstår hva jeg mener,men :sweat:

Som sagt,så er det bare teorier,jeg vet ikke noe om det,men makes sense to me :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to basenjier og to ørkenrotter. Og tror at om jeg kunne brukt ørkenrottene som belønning, kunne jeg lært basenjiene hva som helst... :lol: Hundene hadde kverka rottene på flekken om de fikk tak i dem. :sleep: Tror det ville vært det samme med kaniner og andre smådyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri hatt annet enn hamster samtidig med Chessea, men hun bryr seg så og si ikke i det hele tatt. Ikke mye jakttanker å spore i hvertfall :P

Fikk besøk av ilderen jeg omplasserte like før jeg fikk Chessea da hun var rundt 6 mnd gammel. Ilderen dreit i Chessea, hun var bare litt interessert. Klasket litt på ham for å se hva det var for noe rart, men ellers ikke noen voldsom reaksjon.

*savne ilder*... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke heeeelt det jeg mente heller men ;)

Men hvordan vet en hund at de ikke skal spise kongler til middag? Jo,fordi smak og lukt sier til hunden at dette ikke stemmer. Mens kanin eller whatever,det lukter og smaker riktig. Og selv om det ikke er noen som har fortalt den det,eller at den tenker på forfedre ( :sleep: )osv,så vet den det bare.

Det er bare programert i hjernen. Og jeg tror at mye ligger i bakgrunn etter hva hunder før i tiden har gjort,og levd på. Og evulusjonsmessig bringer med seg videre hva som er riktig å spise.

Kaniner er det masse av,så det er mer en sikker matkilde en marsvin er,som ikke er naturlig i denne dele av verden.Og da vil også hunden finne kaninen mer spennede en et marsvin.

Vet ikke om noen forstår hva jeg mener,men :sweat:

Som sagt,så er det bare teorier,jeg vet ikke noe om det,men makes sense to me :P

Jo, i følge det du skriver her, er det akkurat det jeg tulla med du mener. Og å sammenligne lysten etter kongler og lysten etter kaniner er egentlig ikke relevant i det hele tatt. Mine jakter på kongler også, de, dersom de triller bortover bakken eller faller fra trærne.

Jeg har feks hunder fra en helt annen "kant av verden". De driter i hva som ligger bakover av kulinarisk historie, de dreper alt som rører på seg. Jeg fikk helt sjokk en dag tidligere i høst da hundene oppførte seg helt fullstendig rabiate en lang strekning, før vi runda en sving og oppdaga ei jente som var ute og lufta ilderne sine. I en park! Hallo, hvor høyt ønsker du at kjæledyrene dine skal dø da?!? Gudskjelov hadde jeg mine i bånd, ellers hadde ilderne lidd en rask død. Nå skal jeg ikke uttale meg om hvor mange ildere det finnes i Japan, eller kaniner, men jaktinstinkt er jaktinstink uansett hvor i verden hunden kommer fra, og det er det som er poenget mitt.

I følge dine "teorier" bør altså raser fra Sør-Amerika være mye mer på hugget etter marsvin, da disse er en naturlig del av fauanen der borte, og ikke minst inngår som en viktig del av kosten for mange mennesker (og da sikkert også dyr), mens de ikke vil bry seg nevneverdig om kaniner.

Cattledogs og kelpier vil derimot være nærmest maniske rundt kaniner, da disse jo overformerte seg og trua med å ødelegge alt planteliv da de blei innført til Australia, fordi de blei så mange. :lol: Mens mynder i all hovedsak kanskje vil være mest opptatt av ørkendyr, som firfisler og sånt? :D Jeg tviler forøvrig ikke på at kelpier flest kicker på kaniner, men det er tvilsomt fordi de har det med seg genetisk at de skal jakte på nettopp den type gnager. Og mynder løper jo til verden og tilbake for ei plastfille under lure coursing (det gjør forøvrig også min shiba).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, i følge det du skriver her, er det akkurat det jeg tulla med du mener. Og å sammenligne lysten etter kongler og lysten etter kaniner er egentlig ikke relevant i det hele tatt. Mine jakter på kongler også, de, dersom de triller bortover bakken eller faller fra trærne.

Jeg har feks hunder fra en helt annen "kant av verden". De driter i hva som ligger bakover av kulinarisk historie, de dreper alt som rører på seg. Jeg fikk helt sjokk en dag tidligere i høst da hundene oppførte seg helt fullstendig rabiate en lang strekning, før vi runda en sving og oppdaga ei jente som var ute og lufta ilderne sine. I en park! Hallo, hvor høyt ønsker du at kjæledyrene dine skal dø da?!? Gudskjelov hadde jeg mine i bånd, ellers hadde ilderne lidd en rask død. Nå skal jeg ikke uttale meg om hvor mange ildere det finnes i Japan, eller kaniner, men jaktinstinkt er jaktinstink uansett hvor i verden hunden kommer fra, og det er det som er poenget mitt.

I følge dine "teorier" bør altså raser fra Sør-Amerika være mye mer på hugget etter marsvin, da disse er en naturlig del av fauanen der borte, og ikke minst inngår som en viktig del av kosten for mange mennesker (og da sikkert også dyr), mens de ikke vil bry seg nevneverdig om kaniner.

Cattledogs og kelpier vil derimot være nærmest maniske rundt kaniner, da disse jo overformerte seg og trua med å ødelegge alt planteliv da de blei innført til Australia, fordi de blei så mange. :lol: Mens mynder i all hovedsak kanskje vil være mest opptatt av ørkendyr, som firfisler og sånt? :D Jeg tviler forøvrig ikke på at kelpier flest kicker på kaniner, men det er tvilsomt fordi de har det med seg genetisk at de skal jakte på nettopp den type gnager. Og mynder løper jo til verden og tilbake for ei plastfille under lure coursing (det gjør forøvrig også min shiba).

At jaktinstinkt er jaktinstinkt er jeg enig i,og det var heller ikke det jeg sa i mot i det jeg skrev.

Men du vet sikkert mer en meg om det,slengte bare ut tanker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal bare gjete kaninene :P den ene kaninen er veldig nysgjerrig men samtidig synes hun det er skummelt fordi hun kan lukte på hunden med nese mot nese og de bare står der før hunden vil leke og å gjete kaninen og da løper kaninen vekk. Bikkja står der bare å ser etter hvor kaninene ble av og leter i buret :P siden kaninen forsvant. Og siden kaniner løper og sauer også løper så tror hunden kanskje at kaninene er minisauer som hun kan gjete :P Gjeterhunden min har også sett ekte sauer flere ganger men da bare står hun helt stille og titter på sauene :P Og vil snuse. Det er sauer rett ved der jeg bor og hunden har også hilst på hester flere ganger og ender og høner og kyllinger. Hunden vil gjete det som er mindre enn henne mens sauer og hester og de største endene bare står henne å titter. :D Og svanene bare blåser seg opp og hveser men jeg holder hunden på lang avstand da :P svanene er store dyr på kort avstand :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde søsteren min og jeg marsvin. Der lærte Berneren vår at hvis han slikka på rumpa til marsvina så bæsja de. Og marsvinbæsj det var godsaker! Så marsvina fikk jo aldri gå i fred når de var løse. :D

Nå hadde jeg ikke turt å ha andre dyr. Boris dreper det han får tak i (inkludert katter), og jeg tror vel egentlig ikke at Kuma blir noe mindre blodtørstig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde søsteren min og jeg marsvin. Der lærte Berneren vår at hvis han slikka på rumpa til marsvina så bæsja de. Og marsvinbæsj det var godsaker! Så marsvina fikk jo aldri gå i fred når de var løse. :D

Nå hadde jeg ikke turt å ha andre dyr. Boris dreper det han får tak i (inkludert katter), og jeg tror vel egentlig ikke at Kuma blir noe mindre blodtørstig.

Kiyomi, shiba-venninna til mine, har vokst opp med chinchillaer, og er helt kul rundt dem. Så vidt jeg veit har hun også vært løs rundt dem et par ganger. Når vi er på besøk der, sitter Aiko forventningsfullt utenfor døra til 'chilla-rommet og kommer med små, lengtende hvin... :rolleyes2:

Sist vi var der hadde den siste chinchillaen flytta, men buret sto i stua. Det måtte vi rett og slett sette ut på balkongen, for ellers var det helt umulig for Aiko å slappe av. Makan! Ei annen jeg kjenner har også shiba og kanin, og disse to er også løse sammen. Aiko har på sin side alltid vært ekstremt intens og blodtørstig, så jeg trur faktisk ikke at hun hadde blitt tam rundt gnagere uansett om hun hadde vokst opp med dem eller ikke. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kiyomi, shiba-venninna til mine, har vokst opp med chinchillaer, og er helt kul rundt dem. Så vidt jeg veit har hun også vært løs rundt dem et par ganger. Når vi er på besøk der, sitter Aiko forventningsfullt utenfor døra til 'chilla-rommet og kommer med små, lengtende hvin... :rolleyes2:

Sist vi var der hadde den siste chinchillaen flytta, men buret sto i stua. Det måtte vi rett og slett sette ut på balkongen, for ellers var det helt umulig for Aiko å slappe av. Makan! Ei annen jeg kjenner har også shiba og kanin, og disse to er også løse sammen. Aiko har på sin side alltid vært ekstremt intens og blodtørstig, så jeg trur faktisk ikke at hun hadde blitt tam rundt gnagere uansett om hun hadde vokst opp med dem eller ikke. :)

Jeg hadde chinchillaer en stund, og Kiri kunne gjerne sitte utenfor rommet dems dagen lang hun.

Tonje hadde vel henne løs til tider hjemme på Åmot før jeg kjøpte henne, og hvis jeg ikke husker helt feil, hentet hun vel et par av naboens kaniner i den perioden. Så Tonje anbefalte ikke gnagere rundt Kiri :lol:

De andre er vel ikke noe bedre enn hu trur jeg. Så jeg kunne nok ikke hatt gnagere i lag med denna gjengen min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har kaniner i stallen vår, som under 20 meter fra huset.

Hampus (DSG) har vært med i stallen fra dag 1, og er fortsatt med når ponniene skal inn på kvelden.

Mine kaniner er frittgående, og det har aldri vært et problem med Hampus.

Han kan snuse på de, men han løper ikke etter de og det er null stress.

Prøvde samme strategi med shibaslusken min Linus.

Gikk fint i ca 3 mnd, men så merka jeg en endring i adferden hans.

Han begynte å stresse, og ville jage kaninene.

Jeg er vel rimelig overbevist om at han vil ta de, så han fikk stallnekt.

Det har hendt er par ganger at han har stått utenfor nettingdøra om sommern og titter inn på kaninene, og da har han vært alt annet enn rolig og avbalansert.

På vinteren, når snøen har rasa fra stalltaket, da hender det Linus sitter oppå der og titter inn i stallen.

Om han ser kaninene blir det ofte masse shibaprat, ganske komisk å se og høre... :D

Gåttfred (Boston terrier ) har egentlig aldri trivdes i stallen.

Kanskje fordi det ikke var hester der i hans første leveår, og han ikke ble vant til å være der fra han var liten.

Han kan finne på å løpe etter kaninene og labbe de.

Synes ikke det er nødvendig at han skal få skremme dem, så jeg har han så godt som aldri med i stallen.

Så her er det veldig forskjellig hvordan hundene reagerer på kaninene.

Sikkert mest pga at de er vidt forskjellige raser.

Linus er definitivt den med mest jakt i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...