Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 630
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå begynner de å bli søte nå! De har begynt å spise fast føde, de leker, vandrer, JODLER, og er bare søøøte (og vakre!)

Første valp er født! En alledeles nydelig flott tegnet sort/hvit hannhund på 240 g

Sitat sms: "Vi har fått ei nydelig sort keiserinne! Alt vel!"

Guest Belgerpia
Skrevet

Gratulerer så mye! Godt det gikk bra :).

(jeg kjente at jeg hadde ordentlig nerver i hjertet og magen her en stund.... )

Skrevet

Gratulerer så mye med to småttiser :). Håper alt fremdeles står bra til - jeg fikk jo ikke med meg dramaet i går, jeg, men kjente jeg ble mer og mer bekymra da jeg satt og leste her nå!

  • Like 1
Skrevet

Alt går veldig bra med mor og barn :)

Begge valpene er herlig nydelige, spiser og legger på seg.

Allikevel er jeg helt rådvill, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har jo alltid ønsket meg en tispe etter Mille. Hun er min øyensten fra MINE opprinnelige linjer, og den siste jeg har selv fra de linjene.

Jeg vet jo ikke hvor mye lenger vi får ha Bambi som er gammel og dårlig. Optimalt ville vi helst kun hatt tisper her...

Så er det da en sonis som også har eksepsjonelt lyst på tispe etter Mille. Og jeg har utrolig lyst til å selge til henne! Jeg hadde adri VURDERT det engang til noen andre.

Jeg har fått tilbud om at jeg kan få lease henne / event. deleie, og det gjør det jo litt enklere, selvom personen bor forholdsvist langt unna meg.

Når den vesle jenta kom til verden gråt jeg av lykke og følte med hele meg at "dette var jenta mi!", Hun har allerede krøpet LANGT inn i hjerterota. (Også har jeg alltid ønsket meg en "split head", dvs at blisset går i ett med kragen)

Så har vi valpekjøperen i England som veeeldig gjerne vil ha hannhunden. Men jeg vet jaggu ikke om jeg vil selge han heller jeg altså. Det er langt bort, og jeg har bare disse to...

Jeg tror jeg sender over den valpekjøperen til en annen oppdretter som har en fin sort hannhund å tilby :)

Vi kuuunne jo ha vurdert å ha hannhunden her, og selge tispa på del-eie, men jeg aner jo ikke hvordan de blir, om det f.eks. blir testikkelmangel e.a.

Også føler jeg at jeg skylder valpekjøpere å få vite?

Alle andre på liste har blitt geleidet videre.

*Sukk og akk* Jeg har ALDRI før hatt så store problemer, og jeg har virkerlig ikke lyst til å love bort tispa, samtidig som jeg har innmari lyst til å selge henne til sonis. Hannhunden virker lekker.... men hvordan blir han når han kommer seg på beina? Hva med magefølelsen min på tispa? Det knyter seg i magen min ved tanke på å selge henne. Virkelig. Også vurderer jeg det altså allikevel.

Kanskje jeg bare skulle sende alle andre valpekjøpere enn sonis avgårde til andre (da risikerer jeg å være uten hjem til hannhunden) og vente noen uker?

Men det er jo veldig slemt ovenfor den stakkars sonisen som fortjener et endelig svar.

Her er iallefall vidunderet:

390195_10150425324872693_543512692_8885600_739126160_n.jpg

378917_10150425326702693_543512692_8885602_1324217366_n.jpg

Skrevet

Jeg synes du skal beholde hannhunden og selge jenta til sonisen, og få lov til å avle på henne seinere (samme modell som jeg planlegger sjøl for et evt førstekull :whistle: ). Sjøl om sonisen bor på det glade sørland, så er ikke det sååå himla langt unna, altså, og du får jo følge henne her videre. :) Jeg synes det er et viktig poeng å beholde de linjene videre i oppdrettet ditt.

Jeg er SÅ glad for at dette endte fint!

  • Like 5
Skrevet

Hm, ja, da blir det vanskeligere.

Støtter egentlig Sandra sitt forslag, og krysser fingrene for at hannhunden blir vakker anatomisk (noe jeg er ganske sikker på at han blir med de foreldrene!). Er det mye krypt på linjene? Hvis ikke - go for it :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes du skal beholde tispen selv jeg. Hun virker jo å være ekstra spesiell for deg, både fra hvor hun kommer fra og hvordan hun ser ut. Det er jo stor fare for at du kommer til å angre bittert? Men jeg skjønner jo at denne sonisen er spesiell og da... for en vanskelig situasjon! Men kunne ikke denne være interessert i et senere kull, fra en av de andre tispene dine? Eller?

Men ellers er jo leasing av et kull eller to en grei deal og da forsåvidt. Da blir jo alle fornøyde på en måte. Jeg er skikkelig nysgjerrig på hvem denne sonisen er da :D

  • Like 1
Skrevet

Vi skal beholde en fra dette kullet. Jeg er dratt i to altså. Har så lyst til å selge til denne personen (og vet hun ønsker seg denne tispa MINST like mye som meg!) og samtidig har jeg så inderlig lyst til å beholde henne selv.

Dette ække lett altså :(

Skrevet

Gratulerer så masse med de to små! :D

Jeg er forøvrig enig med Lola Pagola. Hvis du allerede nå føler så sterkt for tispa at det knyter seg i magen av tanken på å selge henne, så ville ikke jeg solgt henne ihvertfall. Man skal følge magefølelsen sin :ahappy:

Skrevet

Uansett hva som skjer, så vet jeg at lillefrøken får det bra uansett hvor hun havner. JEG hadde nok vært egoistisk, tror jeg. men jeg kan liksom ikke legge meg inn i samme tankegang som oppdretter. Misunner deg ikke valgene du må ta, men jeg er sikker på at det blir riktig! Lykke til! :)

Skrevet

Enda en grunn til at jeg aldri kunne blitt oppdretter. Følg hjertet ditt du, det ville jeg gjort. Tispa er mer spesiell for deg enn for noen andre, uansett hvor skuffet de måtte bli. De var vakre! Digget tegningene til tispa :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner at du får vondt av sonisen som så gjerne ønsker seg tispa. Men om du allerede føler så mye for tispa selv synes jeg du skal tenke mer på deg selv, jeg.. :yes:

Nyyydelige var de :ahappy:

Skrevet

Personlig hadde jeg beholdt tispen (om tispen skal ut på fôr, så solgt den til deleie til sonis) Hadde og sendt gutten til England, fordi jeg syns personlig det er gøy å se eget oppdett (eller, vil tro jeg syns *ler*) i utlandet.

Skrevet

Jeg syns du skal vente, se det an. Valpekjøperne må vel ha forståelse for det? Det er vanskelig å si hva det blir av de nå, de er jo nyfødte!

Det gøyeste hadde selvfølgelig vært om begge ble på sonen :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...