Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor familiehund til friluftsliv og hundesport


Pim
 Share

Recommended Posts

Vi skal ha ny valp iløpet av neste år en gang. Strengt tatt har vi allerede bestemt oss for rase, og er godt i gang med forundersøkelsene ;) Samtidig hadde det vært utrolig interessant å se hvorvidt sonenbarometeret støtter valget vårt, evt om dere har noen forslag som vi ikke har tenkt på! Så til dere vi har kontaktet for hjelp med rasen: vi har ikke ombestemt oss, altså :aww:

Vi har noen kravspesifikasjoner ( :P ), med må-krav og bør-krav, som følger:

Hunden må:

  • gå fint overens med en temmelig myk samojedhanne, som lar seg mobbe av enkelte (greit, det er noe vi kan og må styre, men vi vil ha et så godt utgangspunkt som mulig!). Dessuten har min søster en himla myk og snill (aner ikke hvor vi får tak i disse myke bikkjene) pyreneerhanne som den skal bo sammen med i perioder (ferier o.l.)
  • følge en stor, veltrent samojed på jogge-, sykkel- og skiturer
  • godt egnet til lange fjellturer (over flere dager) sommer som vinter
  • ikke større enn Nansen (dvs 60 cm), men stor nok til å trekke pulk & vogn m/dobbeltdrag sammen med ham - men den trenger ikke ha noe enorm trekkapasitet. Nansen har nok muskler :)
  • være en fin familiehund når vi engang får barn
  • være godt egnet til hundesport, da særlig lp og spor; det skal forhåpentligvis bli min konkurransehund :D Altså førerorientert, lett å belønne, lettlært, god assosiasjonsevne etc
  • ikke kreve mer enn vi allerede gir Nansen! Vi lover oss ikke bort til noe annet enn vi vet vi holder :)
  • ikke være korthåret.
  • med stor sannsynlighet ha god fysisk og mental helse (det er veldig viktig for meg, selv om jeg ikke krever at alle innen rasen har det - så lenge det er mulig å finne kombinasjoner hvor sjansen for å få en syk hund er forsvinnende liten).

Hunden bør:

  • være hakket raskere enn en samojed, Nansen er i god form men likevel litt treig for oss :)
  • være mellom 40-60 cm, helst 40-50 cm
  • ikke være "spinnvill" - jeg foretrekker hunder som har arbeidskapasitet men likevel fremstår som sanset og konsentrerte
  • være enkel å få til å fungere i hverdagen (altså lett å få ålreit hverdagslydighet, være miljøsterk, etc - jeg vil trene hunden i konkurransesport - ikke i å takle livet!)
  • ha humor!
  • kunne gå løs "overalt" - igjen, treningssak, men vi ønsker så godt utgangspunkt som mulig!
  • helst ikke ha mye forsvar (vakt/varsling)
  • være uproblematisk rundt andre hunder, og andre mennesker. Trenger ikke å gå overens med alt og alle, men kunne styres rundt de den ikke går overens med, feks.
  • ikke kreve mye pelsstell. Nansen har nok pels :P Å børste gjennom en gang i uka er null stress.

Nansens liv per dags dato innebærer:

  • Minst en times langtur på late dager (vi prøver å bli flinkere til å ha late dager)
  • 3-5 joggeturer i uka sommerhalvåret, 3-4 skiturer i uka når det er snø
  • Bo i leilighet, men rett ved skogen :D
  • 1-4 treninger med lydighet i uka, året igjennom, 1-2 sportreninger i sommerhalvåret. Ser ikke bort i fra at det blir mer når jeg får en hund som er litt mer givende å trene, men jeg lover meg som sagt ikke bort til mer :)
  • Minst en dagstur hver helg
  • Hjemme alene opp til 8-9 timer på hverdagene (valpen har jeg mulighet til å ha med til universitetet, og ha den i valpegrind på tegnesalen det første året)
  • små økter med lydighet, trikstrening og "finn dingsen jeg gjemte" hjemme ca daglig
  • Samvær med hundevenner ukentlig

Tja, det var vel ca alt. Da kan jeg kanskje nevne at det jeg skikkelig ønsker meg, men vi har valgt å gå bort ifra denne gangen, er enten jaktgolden eller moderat langhårsbelger. Belgeren blir for stor til at det er praktisk akkurat nå, mens på jaktgolden er jeg for usikker på helsa, særlig mtp allergier. Dessuten skal vi absolutt, helt klart, hevet over all tvil ha en ny hannhund, da vi ikke orker styret med løpetispe og intakt hannhund i samme leilighet, og vi har ikke lyst til å verken sterilisere eller kastrere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Australian Shepherd?

Jeg er mest spent på hvilken rase dere har bestemt dere for jeg da

Har du ikke lest kravspesifikasjonene mine?!? Babyer er forferdelig vanskelig å få god hverdagslydighet på! Du jobber og jobber i atten år, og begynner å føle deg klar for konkurranse - og så stikker

Puddel og riesen! :lol:

Neida, puddel er seriøst, riesen vet jeg vel at dere har forkastet. ( :cry: ) Men blir kanskje for mye pelsstell? Ellers har man jo schappendos og lignende langårede sprettballer, eller bc da.

Tipper jeg vet hva dere har landet på selv, om dere ikke har bytta siden sist vi møttes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte med en gang på jaktgolden... men ser dere har gått bort fra den. Hadde det ikke vært for pelslengden kunne jo jaktlabrador vært noe. Ellers tenkte jeg også litt på aussie, men der er det mye rart ute og går for tiden, så man kan ende opp med en man må trene på å takle livet og få mye vokt og skarphet, men det finnes gode aussier, så det går an å lete. Vil toller bli for liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja, bortsett fra størrelsen så vil jeg si at dette høres ut som ett perfekt liv for en belgerhannhund fra fornuftige linjer. De har pels, elsker aktivitet, er som regel rolige og greie hjemme når de kommer over valpestadiet. Lettmotiverte, svært egnet til alle typer hundesport. Sterk nok til å gi Nansen litt hjelp på trekkturer og samtidig elske det. Bjeffer lite. Har pels - dog vedlikeholdsfri i forhold til mye annet.

Størrelse - vel, fra 60-66 cm, men vekta ligger på mellom 25 og 30 kilo så det er ingen stor hund allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Tja, bortsett fra størrelsen så vil jeg si at dette høres ut som ett perfekt liv for en belgerhannhund fra fornuftige linjer. De har pels, elsker aktivitet, er som regel rolige og greie hjemme når de kommer over valpestadiet. Lettmotiverte, svært egnet til alle typer hundesport. Sterk nok til å gi Nansen litt hjelp på trekkturer og samtidig elske det. Bjeffer lite. Har pels - dog vedlikeholdsfri i forhold til mye annet. Størrelse - vel, fra 60-66 cm, men vekta ligger på mellom 25 og 30 kilo så det er ingen stor hund allikevel.

Hehe det har jeg prøvd å si ganske lenge. Det er en perfekt beskriivelse av belgern bortsett fra at den er litt større enn hva hun vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre tenkte jeg belger før jeg så at du selv hadde nevnt det. Men så syns jeg også at det blir dumt å forkaste jaktgolden fordi det fins allergi på enkelte. Alle raser har "noe". Gjør du godt arbeid tror jeg ikke du har noen større sjanse til å få en syk jaktgolden enn en syk belger eller annen rase.

Men terv eller groenendal var det jeg tenkte først på da jeg leste alle kriteriene/ønskene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også Australian Shepherd. Synes den kan passe veldig bra til beskrivelsen din :yes: Men aussien kan ha mye jaktinstinkt, men siden den er en gjeterhund skal det litt til før den stikker av. Som du sier, det er en treningssak. Aussien har mye vokt, jeg bor selv i leilighet, i sentrum, men har ingen spesielle problemer med vokting. Jeg sitter egentlig med et intrykk av at aussien er litt en sånn som blir som du vil ha den hund, men som alikevel ikke passer hvem som helst. Finne du er god aussie, kommer du neppe til angre, en god aussie er verdt å lete etter.

Mine aussier holder forresten fint følge med Samojeden til kompisen min :yes:

228239_10150235261950091_721740090_8902809_6113928_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, alle sammen! Kom veldig få helt "nye" raser opp - dere nevner stort sett raser vi har tenkt på tidligere men av ulike grunner valgt bort. Da har vi kanskje ikke gått glipp av noe likevel :)

Angående jaktgolden: golden er egentlig en rase hvor jeg uansett helst ville hatt tispe, og det utgår med høye kneløft akkurat nå. Kanskje med tiden :)

Belgerpia: Belger kunne jeg (og hr. samboer) virkelig tenkt meg (oss), men det har rett og slett vært et spørsmål om plass som har gjort at vi valgte bort rasen. Vi ville rett og slett ikke hatt plass i bilen vår i mer enn maks et halvår, selv når jeg sveiser bur sjøl som utnytter plassen maks; og ny bil var ikke noe vi ville prioritere akkurat nå. Men her om dagen gikk bilen og døde på seg, og hvis den ikke kan bli frisk hos mekanikeren til en fornuftig pris (bilen er ikke verdt allverdens), blir det nok ny bil med bedre plass innen det blir ny valp. Og da er det kanskje en mulighet. Hm. Men i utgangspunktet tenker vi på en noe mindre rase i denne omgang. Vi er jo i grunnen unge og har massevis av tid til å bli kjent med flere raser, så vi har det ikke altfor travelt med å lete oss fram til drømmerasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kjenner du små lappiser. Eller blander dem med svensk og finsk lapphund?

Lapsk vallhund er 46-51 cm (tispe/hann) og 20-25 kg. ;)

Kjenner faktisk ingen lapske vallhunder, men så tre stk, både tisper og hannhund, på siste stevnet vi var på. De var veldig små alle tre, og så som sagt ut som store, lange og rare shibaer. Iogm at jeg har spisshunder sjøl, er det svært sjelden jeg blander noen av de rasene med andre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baby, stemmer jeg for :D

Har du ikke lest kravspesifikasjonene mine?!? Babyer er forferdelig vanskelig å få god hverdagslydighet på! Du jobber og jobber i atten år, og begynner å føle deg klar for konkurranse - og så stikker de av! :blink: Dessuten bruker de laaaang tid på å bli husrene :aww:

jammen, dere MÅ jo ha ny bil til nyåret 2013 uansett, såeh :P:lol:

Haha, ja når samboern blir grandeeier, meiner du? Hihihi! Vi får se.

Jeg er mest spent på hvilken rase dere har bestemt dere for jeg da :P

Jo nå skal du høre. Vi har blitt enige om at vi skal se etter et passende border collie-kull denne gangen. Hendig størrelse (forhåpentligvis, Nansen ble jo godt og vel 6 cm høyere enn foreldra sine, så jeg lurer på om det er noe rart i vannet vi gir her), gode muligheter for å få en mentalt og fysisk frisk hund hvis bare vi gjør jobben vår på forhånd, og den passer fint til det vi ønsker. Kommer vi tilfeldigvis over et knakandes godt aussiekull er det mulig vi ender opp med dét, men vi satser ikke på det.

Neste hund igjen blir enten belger eller jaktgolden. Eller begge deler :D Det er bare sånn 10-15 år til... :hmm:

Edit: rettet skrivefeil

Endret av Pim
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo nå skal du høre. Vi har blitt enige om at vi skal se etter et passende border collie-kull denne gangen. Hendig størrelse (forhåpentligvis, Nansen ble jo godt og verl 6 cm høyere enn foreldra sine, så jeg lurer på om det er noe rart i vannet vi gir her), gode muligheter for å få en mentalt og fysisk frisk hund hvis bare vi gjør jobben vår på forhånd, og den passer fint til det vi ønsker. Kommer vi tilfeldigvis over et knakandes godt aussiekull er det mulig vi ender opp med dét, men vi satser ikke på det.

Hehe, tispa mi ble jo 45kg mot sin mors 27 og sin fars 35 :P, men nå er det vel sjelden man sjer mega svære bc'er da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...