Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har du vannskåla?


SFX
 Share

Recommended Posts

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert?

Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulper over - og jeg skjønner ikke hvor jeg skal sette den så den ikke står i veien.

Dagens lille irritasjonsmoment...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert? Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulp

Hundene mine sin skål står ved siden av kjøleskapet. Ikke i veien for meg, men tydeligvis for hundene innimellom..

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... . Her står vasskåla i eit stativ saman med matskåla, og stativet er plassert i yttergangen, inntil veggen rett innanf

Akkurat nå står den midt i gangen faktisk, så man må tråkke over den om man skal på do, soverom eller kjøkken... ellers står den gjerne rett innenfor utgangsdøren, på stuen, eller på kjøkkenet. Alt ettersom egentlig. Nå står den på gangen fordi kjøkkenet er så søplete så han fikk ikke tilgang mens jeg var borte i dag :P

Men som regel har den plassen sin inntil veggen på kjøkkenet ved siden av matskålen, der er den iallefall aldri i veien for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du går inn på kjøkkenet vårt står fryseren vår der (liten skapfryser) som lager et perfekt hjørne til å ha en forsekk og vannskål ved siden av. Ikke vært i veien hittil :) på Nøtterøy hadde vi de under vasken på vaskerommet (altså da et sted du ikke tråkket selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et innhukk i veggen der kjøpeskapet står,og ved siden av det er det en liten vekk på en måte. Det står vannskål og matskål oppå en sånn "matte" som beskytter parketten mot fukt. :)

Så har vi en på soverommet der Zara er de timene jeg er på jobb. Der sliter jeg mer,soverommet har en tildens til å bli fort rotete,man hiver klær rundt seg når man er stresset og skal på jobb osv. :whistle: Jeg setter den inntil veggen,men den er uansett alltid i veien :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannskåla står på kjøkkenet inntil veggen, mellom kjøkkeninnredningen og en typ kommode som står på samme vegg. Altså står den helt usjenert. Matskålene derimot! De står i veien, 3 stykker som står inntil kjøkkenbordet, og som jeg gjerne snubler i innimellom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg har et lite kjøkken, for uansett hvor jeg steller skåla der, står den i veien så en eller annen dør ikke kan åpnes. Jeg har ingen ledig flekk den kan stå fast, og må i så fall sku den bort alt ettersom om jeg skal inn i oppvaskmaskinen, komfyren, skapet, en skuff, et annet skap, eller bare vil stå ved vasken.

Kanskje gangen kan fungere. Jeg har vurdert å hive ut et skostativ jeg har, fordi jeg ikke genererer så mange skopar i gangen alene. Så kanskje det kan stå ei vannskål der i stedet.

Matskålene her i huset står ikke framme hele tiden - de står framme mens hundene inhalerer maten, også taes de bort etterpå fordi jeg for tiden har to valper som løper rundt med og gjemmer alt av skåler (bortsett fra vannskåla, som de ikke får tak i til å løfte opp). Jeg savner fremdeles to skåler jeg ikke aner hvor er...

Men poenget er at plassering av matskåler er ikke noe problem, det er bare vannskåla jeg lurer på hvor bør stå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannet serveres ute - de har mye utegang hvor de kan gå inn og ut,og de har god tumleplass på tomta,og liker å være ute og leke og får være ute store deler av dagen,så det er ikke noe problem og ha vannet ute.

På kalde vinteren når de ikke er så mye ute og tumler/soler seg/leker /sløver har de vann i gangen i tillegg til ute(pga vannet gjerne fryser),men vår,sommer og høst er det mye utegang så da er det som sagt ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...