Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva svarer du når noen gir hunden din et kompliment?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg sier stort sett "takk!", men det føles veldig feil... Jeg har ikke kommet opp med et godt svar til nå, men klart jeg setter pris på at folk synes de er fine - det ER de jo :wub:

Skrevet

Ja, gjør det a. Pliiiiiiiis!

Prøvde det nå,men så gøøøy..alle var lastet opp,hadde kun et par igjen (var mange) og hva skjer?

Internett Explorer MÅ avsluttes og gjenopprettes og VIPS alt borte...rabla..eg? næææh...

Skrevet

"Å, så pen hund!"

Hva sier man da?

Jeg svarer helt automatisk "takk". Men det er jo ikke min fortjeneste at hunden min er pen? Jeg vil helst svare "jeg vet", for jeg er jo absolutt enig, men det er liksom litt rart.

Hva sier dere? Og hva synes dere man bør si?

"Ikke sant!" Jeg synes jo min er veldig pen jeg og.. :P

Skrevet

Jeg får også høre at hundene mine har utrolig fin pels og at folk aldri har sett så bra pels før, det fikk jeg høre om Cosmo, får høre det om Tesh og nå også om Kua. Av både hundefolk, oppdrettere og folk på gaten. Det er litt rart for de får jo bare mat, haha.

Skrevet

Jeg tror vel jeg pleier å si "tusen takk, det var hyggelig" eller noe i den duren. Noen ganger hører jeg folk sier det til hverandre mens de går forbi oss og da smiler jeg bare! Hvis det er noen jeg kjenner så sier jeg no sånt no som "ja, ikke sant, han er verdens vakreste :wub: " .

Jeg har aldri opplevd at noen har kommet bort for å fortelle meg at Java er pen, stakkar. Hun er liksom mest pen inni seg hun :icon_redface::wub:

Skrevet

"Takk! Helt enig!" Mens jeg stråler som en sol og vokser til jeg er to meter høy.

Jeg også,og takker masse mens jeg "stråler" litt til :D :D .De er jo uten tvil det vakreste jeg har :wub: :wub: :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg svarer helt automatisk "takk". Men det er jo ikke min fortjeneste at hunden min er pen? ....

Nei men du takker for at vedkommende er snill og gir hunden din et kompliment. Ikke for at hunden er pen. Men altså for at det andre mennesket var så hyggelig og ga komplimenter :-)

...Hva sier dere? Og hva synes dere man bør si?

Jeg sier tusen takk, for jeg syns det er utrolig snillt og hyggelig gjort av folk, og jeg setter pris på det.

Skrevet

Jeg sier takk :D Husker med vår første aussie, Brimi, så fikk vi støtt og stadig kommentarer på hvor pen han var. På den tiden, snart ti år siden, var aussien ganske sjelden her til lands og han skilte seg ut med sin blue merle farge. Da var det bare å smile og si takk for så å gjøre seg klar til å forklare at "Nei, den er ikke kupert" (stumphale) :lol:

Nå med Eine er det stort sett barn som sier i forbifarten at han er fin ("Fin hund du har"), voksne bruker faktisk mest å kommentere hvor pent han går i bånd :lol: Synes det er greit å smile og si takk sånn i forbifarten.

Skrevet

Vi får høre det så mye at vi nesten begynner å bli litt innbilske vi hihihi... :whistle:

Jeg svarer som oftest bare noe beskjedent som "Hihi, tusen takk - ja han er en flott kar!", også resulterer det ofte i en lengre samtale.

Skrevet

Jeg sier nok "Takk", men som nevnt tidligere her så føles det litt rart å si det. Men det kommer liksom bare ut helt automatisk :|

Skrevet

Det var jo utseendet til basenjien som fikk meg til å interessere meg for den, og deretter fant jeg ut at rasen også passer meg. :wub: Så når folk sier at "Åh, for en fin hund du har!" så hender det at jeg svarer i duren "Ja, ikke sant hun er nydelig?" :cool:

Skrevet

Litt forskjellig alt etter humøret for dagen. Om noen bare sier "åååå... så fiiiin" Sier jeg vel noe sånt som "tusen takk, men hunden min er ganske fin den også"

Ellers kan jeg vel på en dårligere dag bli tung og innesluttet og gå resten av dagen å lure på hva som var galt med hunden min, for så å bare gå turer om natten de neste månedene.

men som oftest sier jeg nok takk med et stort og tannløst smil :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...