Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som ikke er nære hverandre


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg ser på bilder av folk som har flere hunder, at de ligger tett inntil hverandre, oppå hverandre og koser med hverandre. Mine hunder er ikke nære med hverandre i det hele tatt.. Ikke sover de sammen, eller ligger nært inntil hverandre. De er så og si ikke borti hverandre engang.. Jeg føler at de ikke er glade i hverandre :P

Hvorfor er det sånn at noen hunder koser og er nære, mens andre bare er hver for seg i huset? Har det med forholdet til hundene å gjøre?

Nitro og Hera var heller ikke tett, Hera ville ikke ha han i nærheten av seg, men naturlignok var det pga hun var syk.

Hundene kan ligge på gulvet å leke og fekte med tennene og labbene, men ikke ligge tett eller kose på noe vis.

Hadde jo håpet at to hunder skulle bli litt sånn, men de er vel forskjellige..

Flere som har det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge de ligger på gulvet og gnager på hverandre, fekter og småleker litt, er det å kose på hundsk :D Her i huset ligger de også stort sett slik at de kan breie seg i fred. Akkurat nå har jeg èn på sofaryggen bak meg èn ved siden av meg og èn i fotenden. Alle er nær meg, men ingen er nær hverandre. For fem minutter siden lå de og smågnagde litt på hverandre etter tur alle sammen. Jeg tror de liker hverandre, jeg :icon_redface::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slike hunder som ligger i stabler.. før ungene kom til og jeg bodde i nabohuset til mine foreldre, så når vi var hos dem sov hundene tett i tett sammen alltid. Man hadde Doffen i bunn, sissi ved siden av hodet, en kineser på ryggen hans og en liten italiener på toppen der igjen :P Og ved siden der igjen lå en amstaff og en rottis. det var ikke så mye plass til mennesker i den sofaen, så de fikk en egen.. jeg vet ikke hvorfor de gjør slik, men jeg har altid hatt dyr som ligger tett i tett og sover... Men tror det er litt sånn rasemessig også, myndene, iallefall whippet og italieneren er slike som liker godt og sove tett sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen liker 'klenging', andre ikke - ikke ulikt oss mennesker det ;)

Selv håpet jeg på samme med våre 2 katter og når hund kom i hus. Ser andre som har katt der katt og hund storkoser seg sammen. Sover og leker sammen. Dessverre ble det ikke slik hverken med den vi har nå eller hunden vi hadde før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det sjelden at Rottweileren og AB'en ligger tett innpå eller oppå hverandre, men det har forkommet av og til. Dverpinscheren bruker nesten alltid å ligge tett inntil en av de andre, og det gjør katten også. DP' ligger nok mest slik fordi han liker å ha det lunt og varmt, og kan av og til bli hissig og gå til angrep om hundene flytter på seg når han ligger slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker heller ikke andre folk klint oppå meg når jeg sover, selv ikke junior, men det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem.

Guttungen kommer ofte opp i senga mi på morgenkvisten (dvs ved 04:30 tiden) og da skal han sove tettitett. Jeg venter til han har sovet dypt, så flytter jeg han unna. De eneste som får sove inntil meg er katter av en eller annen grunn...

Loke og Lyra lå heller ikke inntil hverandre, Jonas har prøvd å bruke Loke som varmepute noen ganger, men da har Loke flyttet seg. Han aksepterte også bare puser inntil seg underlig nok *ler* Tror det er rase og individ- avhengig jeg, tror ikke det har så mye med løøøv å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er som regel hundene alltid nært inntil et menneske.

Og siden begge vil være helt inntil mennesket og mennesket kan ha et armlene eller noe ved siden av seg ligger de på samme side..

Saken løses da enkelt ved at den ene ligger oppå den andre..

Om natta ligger de ved siden av hverandre i senga mi, tispa legger seg på rygg, mens hannen legger seg på magen ved siden av henne.

Er hannen først opp i senga legger tispa seg oppå han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to kan godt ligge og slikke ører og susse hverandre og leke på gulvet, men skal de sove så ligger de ikke inntil hverandre. Har jo filmet de med wbcam og da ligger de i hver sin ende av sofaen, en på gulvet og en i sofaen eller på hver sin dyne på gulvet. De ligger aldri inntil hverandre. Men at de er glad i hverandre er jeg ikke i tvil om. De er så avhengig av hverandre så. Men å ligge inntil meg i senga, under dyna...ja det er en annen sak :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om at det er mynden som er mest sær på det området.. Han virker mer gretten og knurrer når hun kommer i nærhet når han skal sove. Men i det siste han hun også vært litt sur og advart han når han går forbi henne i buret når hun har lagt seg. Merkelige greier..

Kan skjønne at de vil sove ifred, men sånn ellers er det jo rart at de ikke "koser" mer sammen og virker mer venner. De er jo begge to helt vill etter oppmerksomhet og kos fra oss eiere, og nærmest konkurrerer om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er jo kroneksempelet på det du etterlyser, som du veit. :) Men Aiko er en hund som vil være nær de hun er glad i, på sine premisser. Hun vasker og steller hunder og mennesker hun anser som "sine", men det har feks tatt to år før hun klarer å ligge i skje med meg mer enn 2 min. Jeg synes det virker kjempesøtt med de digre hundene dine som ligger og tøyser med hverandre på gulvet. :wub: Du må huske på at hunder er like forskjellige som mennesker, og alle hunder har gudskjelov ikke like maniske kriterier for når andre er reine og ikke som Aiko. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på bilder av folk som har flere hunder, at de ligger tett inntil hverandre, oppå hverandre og koser med hverandre...

....

...Flere som har det sånn?

Jeg har planer om å skaffe meg hund nr to av samme rase som nr en etterhvert, og jeg må innrømme at den første setningen du skriver der er det jeg drømmer om :-) Håper inderlig at de blir gode bestevenner og gjerne deler soveplass og alt det der.

To hunder i samme hus som bare deler luftrom i all likegyldighet fordi de er plassert sammen av mennesker er liksom ikke det samme...:-)

Har det noe å si hvilket kjønn de to hundene er? Øker det sjansen for å bli bestiser hvis de to er av motsatt kjønn, eller spiller det egentlig ingen rolle? Det har jeg grublet mye på. Skal jeg velge tispe for å få et lettere liv selv (med tanke på å slippe styret med å holde dem atskilte under løpetidene), eller en hannhund som kanskje vil gå bedre overens med min tispe i det lange løp? Det er etter mitt syn verdt styret med å skille dem under løpetiden(stådagene) dersom det er større sjanse for at de blir virkelig glade i hverandre og bestiser, dersom jeg velger hannhund (har tispe fra før).

Hvilket kjønn burde man velge på hund nr to (samme eller motsatt?) for å øke sjansene for å få nettopp det idealbildet du beskriver i setningen din ovenfor, Djervekvinnen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to (hannhund på 4 og tispe på 2) er ikke kjærlige mot hverandre. De kan gjerne leke litt sammen og har aldri kranglet, men utover det er de ikke spesielt knyttet til hverandre. Så lenge de er knyttet til MEG og ikke krangler med hverandre meg spiller det ingen rolle for meg. Forresten har jeg aldri sett dem kjærlige med andre hunder, heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg så er det litt slik at skinnet bedrar. På bilder så kan det jo se ut som om de er perlevenner. De er jo forsåvidt det, men boxeren foretrekker nok å få ligge i fred. Det er salukien som absolutt skal klenge og ligge inntil (helst oppå) boxeren. Og sistnevnte er nok litt for snill som lar hun få lov. Men det ender jo som regel med at boxeren reiser seg opp og legger seg et annet sted.

Men de har veldig mye glede av hverandre, det er helt tydelig. Når jeg skal slippe de ut i hagen så står den ene og venter på den andre før de går ned trappa. På tur så leter Lykke ofte etter Lady når hun løper litt for langt vekk. Lykke passer på "lillesøsteren" sin og jeg må følge med fordi hun kan finne på å gå imellom Lady og andre hunder. Lykke godtar mye mer fra Lady enn fra andre hundevenner.

De tar av og til morgenstellet i lag. Da vasker de hverandre og det er så søtt å se på ;-)

Jeg har i mange år hatt to hunder og de har alltid vært gode venner. Men salukien jeg har nå er desidert mest klengete og vil ha nærhet alltid. Boxerne er ikke helt slik. Da jeg hadde to boxere så var de gode venner men sov stort sett alene hver for seg. De kunne dele tre-seteren, men lå ikke oppå hverandre av den grunn.

Tror slikt er både rase og individavhengig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz syns det var vemlig tidligere at andre hunder klenget.. nå syns han det er heelt greit at Anastasia legger seg åppå eller tett ved siden av, og kan gjerne dele sengeplass :) Dpen til bestevennina mi får også lov til å bli med å haugen(nå skal det sies at vi tilbringer veldig mye tid sammen da, så er ikke hvem som helst som får klenge :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her, jeg har alltid ønsket meg hunder som ligger i haug og dunge. Og ofte tenker jeg at det er størrelsesforskjellen og muligens usikkerheten til Odin som hindrer det. De kan ligge ved siden av hverandre og slappe av på hundeteppet når begge er rolige og avslappet, men stort sett velger de å ligge hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her har vi en av hver.... Hermine vil gjerne ligge så nært Noah som mulig, jeg tror hun drømmer om å bare grave seg ned i pelsen hans å snorke på. Noah derimot vil ikke ha Hermine på kroppen sin når han sover, så han blir sur bare nesa hennes er borti hårtuppene hans. Da mugger han avgårde og legger seg ett annet sted. Rart egentlig, for han er jo en kar som er veldig for kroppskontakt i alle andre sammenhenger - men næææh - ikke til andre hunder ikke nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det både og. Når de skal sove, sover de nesten aldri sammen. I hver sin ende i sofaen, eller hos hvert sitt menneske. De sover 90 % av tiden sammen med oss mennesker, men noen ganger i sengene sine rundt omkring. Men når de er våkne, sitter som regel Ophelia oppå Bali og sleiker henne i øra og kooser.

Nå som Nitro har kommet i hus, ligger han som regel oppå fanget mitt sammen med Ophelia. De ligger tett inntil hverandre :) Men når Ophelia vil ha fred, så vil hun ha fred. Da sier hun ifra "åhh, plagsomme drittunge!", også flytter hun seg til ett annet sted :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hver.

Orry er verken bråkete, sint eller kranglete med noen, men han har en stor intimsone. Som yngre ville han ikke ligge i fanget, ikke ha "for mye" kos, gikk unna og la seg et annet sted om hunder ville legge seg ved siden av ham osv. Han var aldri sur, men trakk seg rolig bort fra situasjonen både med mennesker og andre hunder. Det siste halvannet året har han forandret seg; han kan "spørre" om å få komme i fanget eller ligge ved magen min i sengen, liker å ligge i fotenden med beina mine inntil seg og ligger nå og snorker bak meg i sofaen med nesa i korsryggen min :wub:

Han kan til nød ligge i samme hundeseng som Norma i et par minutter, mens rompe mot rompe på gulvet eller i min seng er greit.

Ellers leker de godt sammen og går veldig bra overens, det er bare denne ekstra "kosen" de ikke har sammen.

Norma derimot kan godt ligge oppå, inntil og sammen med både hunder og folk hun kjenner, og er generelt KOSETE. Hun får dessverre ikke mulighet til hundekosen så ofte, rett og slett fordi Orry ikke vil. Hun har skjønt at han ikke vil og finner stort sett et annet sted å ligge, men det lyser av hele henne at hun gjerne vil krype oppi der han ligger..

Det er to syn jeg aldri kommer til å glemme med disse to; Norma som lå snorkende i "armkroken" til X'en med trøtt skrukkefjes og Orry som lå med smilerynke langs magen til Emma :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine ligger i nærheten av hverandre men aldri inntil hverandre. Det er bare om jeg ber de gjøre det fordi jeg vil ta bilde etc

Skulle gjerne ønske at de gjorde det. Begge to hadde nok likt det, men problemet er at Amigo er så urolig noen ganger, han legger seg på rygg og sparker med beina i alle retninger. Og Toya blir sur når hun sover og får en labb midt i tryne (og det skjønner jeg).

Men jeg tror de koser seg sammen på sin måte likevel. Om jeg og Amigo har vært borte en helg på konkurranser så blir de alltid glade når de treffer hverandre igjen.

Endret av MonicaT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...