Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffe seg hunder og andre dyr på impuls


JeanieVålerhaugen
 Share

Recommended Posts

Så lenge man vet hva man går til, ser jeg ikke problemet.

Og vel, selv om man ikke vet hva man går til og kjøper på impuls ser jeg ikke ned på de som gjør det heller. Det er de som "plutselig" står der med en valp eller kanin eller fugl eller katt osv, og klarer gjøre det beste ut av ting. De leser, spør og lærer. Og selv om det selvsagt er det beste å sette seg inn i ting før man handler, så er det ikke dermed sagt at det ikke kan fungere lell.

At noen velger å se ned på folk som foretar impulskjøp, vel det får stå på deres regning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser absolutt ikke ned på impulskjøp/anskaffelse av dyr. Hadde jeg gjort det hadde jeg vært på min egen hatliste...

Men det kommer selvfølgelig veldig an på menneskene. Hvis jeg får bruke deg som eksempel, Jeanette?

Du møtte en kanin som du forelsket deg i, og jeg synes det er direkte søtt at den fikk bli med deg hjem. Men du vet om ansvaret, du er jo et "dyremenneske", og derfor vet jeg at det kommer til å få det godt. Hadde du vært en ni år gammel jente som plutselig fant ut at hun skulle ha kanin, og hadde en ikkedyrevant mamma som sa "Javeeel", hadde jeg ikke vært like positiv, kanskje.

Vi har ikke annet enn impulshunder vi. Moren min fikk sin første hund i 1980. Da ringte det på døren, og utenfor stod det en (kjekk) mann med fire valper på døra. "Hei, er det ikke som ønska deg bikkje, a? Hvilken vil du ha?"

Den hunden hadde hun i tolv år. :whistle:

Da hun fikk neste hund skulle hun egentlig ha Papillon, men det var så langt å kjøre for å hente en. Hun og søsteren min skulle bare opp for å hilse på en Bedlingtonfamilie, og kom hjem med valp.

Solo kom i en vinterferie når jeg ikke var hjemme. Jeg fikk en telefon fra søsteren min, jeg. "Vi har fått hund".

Fibi kom noen måneder senere. Vi møtte henne på en utstilling, og samme kveld ringte oppdretter og spurte om vi ville ha henne.

Scilos ble vår tredje dagen på kreta.

Tinka er vel den som har fått lengst tenketid. Jeg møtte henne på mandag, hun flyttet inn på lørdag :whistle:

Så, nei, jeg håper ikke folk har mye imot impulskjøp. For da er vi en svært hatet familie :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp det jeg mener og IA :) Så lenge man vet hva man går til ser jeg ikke problemet med impuls kjøp .. og et dyrehold kan gå feil uansett om eier har brukt 2 år på å bestemme seg eller om de brukte 2 minutter og dyret vil ikke vite forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs på veldig mye...

Jeg har selv kjøpt hunder på impuls, men da har jeg visst hva jeg har gått til. Så noenlunde.

Man har ansvar for et liv i ca 14 år fremover, jeg synes ikke det er en avgjørelse man skal ta lett på sånn i utgangspunktet.

Førstegangseiere som plutselig får lyst på hund/katt whatever og ikke har tid til å tenke seg om , sette seg inn i de forskjellige rasene, valpeoppdragelse etc har jeg ikke all verdens respekt for.

Jeg hadde mye erfaring med hund før jeg fikk min første egne hund, men allikevel kjøpte jeg rasebøker, pratet med forskjellige oppdrettere, tenkte igjennom hvordan ansvaret ville påvirke livet vårt osv.

Nå er jeg på utkikk etter ny hund. Om et år. Jeg har allerede pratet med forskjellige oppdrettere, satt meg inn i sykdommer, gemytt, pelsstell, planlagt hvordan dagen skal gå opp med hund, katt, jobb og barn (ja, jeg ønsker meg katt også, og skal sannsynligvis få en allergivennlig en om ikke så lenge).

På pusekatten jeg kanskje skal få (som muligens kan gå under impuls), har jeg lest meg opp om type katt på nett (en rase jeg har ønsket lenge, så jeg kjenner til den fra før) selvom jeg har hatt mange katter tidligere.

Poenget mitt er vel at det er forskjell på impuls og ' impuls'..

Man kan godt falle for et dyr, selv om det ikke var planlagt lang tid i forveien, men man må uansett tenke nøye igjennom beslutningen og sette seg inn i hva dyret krever. Hvis ikke blir det for useriøst, og det ender ofte med omplassering og avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sto på venteliste på aussiegården etter labradoren vår dro, vi sto vel i godt over et halvt år, så sa min søster at det var en med et bc kull borti der vi bodde og vi dro dit og kom hjem med valp en uke etterpå :aww: Slik kom Foxi

Så skulle jeg og thorstein ha hund ifjor, og vi så corgi rasen, trålet websider, corgi klubben, bøker ol, og var hos en oppdretter i trondheim og besøkte et kull og pratet masse om rasen. Deretter så vi på et pembroke kull og skulle ha en liten hannvalp, men mamma var så negativ og prøvde å sette masse kjepper i hjula, så han ble solgt. Så angret mamma og sa jeg fikk lov (skulle jo bo hjemme hos henne et år og måtte på en måte spørre... ) så fant jeg et cardigan kull, pratet masse med oppdretteren på tlf, booket flytur dagen før bursdagen min og reiste i 26 timer for å hente nurket. Aldri møtt henne, lille nurket smeltet seg veien inn og ble med hjem til Trondheim.

Issi var en kombinasjon av planer som gikk i vasken og tilfeldighet. Thorstein ville ha voksen hund, forsåvidt jeg også og noen planer vi hadde med en gikk i vasken og vi ble satt på scratch igjen. Så kom jeg over en kelpie på finn og begynte å snuse og grave om info overalt. Og jeg dro opp uten at mamma viste det og hentet henne og når mamma kom av ferie var hund nummer 3 i hus. Dette var 2 uker før jeg flyttet for godt da :P

Sååå. ehm.. jah.. "litt" impulskjøp, men det har jo vært tenkt over lenge. det var ikke jeg våknet og dro og fant meg hund. Hund var diskutert lenge, også falt vi for rase, det gikk noen mnd, falt for et kull etc.

neste corgi er planlagt og er på liste meeeeeeeeen blir nok ikke valp til oss der.

Jeg er veldig som mamma, når det først føles riktig går det fort. Mamma skulle bare ut på brygga en tur og kom hjem med kjøpt båt. Jeg dro på visning på en leilighet og kom hjem med underskrevet kontrakt. Vi er ganske flinke på bra impulsting :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen anbefaler vel impulskjøp, men jeg ser ingen grunn til å vente, når jeg vet at et dyr hører til hos oss :D Aldri i livet om jeg hadde planlagt å få hund nummer tre i hus, men da jeg først hadde bestemt meg (skjønte det vel etter fem minutter i bilen på vei til Rena), var det jeg som sa at vi ikke ville ha henne på prøve, men på orntli. Det er jo også fordi at vi ikke kan ha en nølende innstilling når Fibi skal introduseres for et nytt "søsken", men også for vår egen del. Men det ligger jo klart både kunnskap og erfaring bak våre impulshunder, selv om vi har fått oss noen reale overraskelser med noen av dem :icon_redface:

Vel, ikke for å være ekkel, men det med omplassering kan bli aktuellt, uansett hvor planlagt hundekjøpet er, det :whistle:

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ikke for å være ekkel, men det med omplassering kan bli aktuellt, uansett hvor planlagt hundekjøpet er, det :whistle:

Selvfølgelig...

Men tror du ikke muligheten er litt større hos impulskjøp?

Hvis man tar en titt på Finn.no så ser man gjerne en overvekt av blandingshunder på Gies bort lista, og dette er vel ofte fordi de er billigere å kjøpe på impuls? For ikke å snakke om katter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig...

Men tror du ikke muligheten er litt større hos impulskjøp?

Hvis man tar en titt på Finn.no så ser man gjerne en overvekt av blandingshunder på Gies bort lista, og dette er vel ofte fordi de er billigere å kjøpe på impuls? For ikke å snakke om katter...

Jo, jeg er selvfølgelig enig i det. Jeg tror veldig mange egentlig ikke aner hva det innebærer å ha hund. Dessuten er det mange som vil gjøre en god gjerning og ta til seg en FOD hund for å gi den et godt liv, uten å ane at hunder med bagasje lesser all bagasjen over på deg når du minst venter det :D

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som handler på impuls som angrer i ettertid. Nå tenker jeg ikke bare på dyr, men også på mattrealistiske ting og handlinger utover det. Nå er det også forskjell på impulskjøp - det kan f.eks være impuls den dagen man kjøper, men at man har tenkt på det mye tidligere, mens andre impulshandlinger er ikke er tenkt på i det hele tatt tidligere. Er det sistnevnte, så syns jeg det kan være litt lite ansvarsfullt i enkelte tilfeller når det gjelder levende vesen, selv om dette ikke stemmer på alle.

Men til syvende og sist er det som er viktig at eierne er sitt ansvar bevist og det gjelder både impulskjøp og planlagte kjøp. Impulskjøp er ikke ensbetydende med at det automatisk er negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Impulskjøp ja! Jeg "gruer" meg litt til vi flytter på gård for da kan jeg plutselig bare kjøpe alle de forskjellige dyrene jeg vil ha. Jeg har en lang liste over dyr som skal i hus: skotsk høylandsfe, dverg geit, hest, en ny hund så for gammle gjeterhunden styrker med men den blir dyttet ut med en Ivo siden vi har en ung gjeterhund ehhhm ja var det noe mer jeg ville ha? Ja her blir det kopplam!

Hadde jeg bodd på gård når jeg kom på et dyr jeg ville ha så ja da hadde det ikke tatt lang tid før det kom på gården, men så er jeg veldig glad i dyr og gjør alt jeg overhode kan for at de skal ha det bra, kanskje litt for mye (satt med syke/svake lam + et par sauer i mange døgn tilsammen i lemming for å passe på at de var varme, fikk i seg mat +++ så jeg har vell blitt fortalt en hau av ganger at det skal stryke med noen lam i lemminga men det er ufattelig vont hver gang det skjer for det om :( Jeg kan gå å grine en hel dag å være nedfor hvis et av lammene som jeg har jobbet med å gjort alt for dør. Aller helst skulle jeg brukt flere timer på hver sau hver eneste dag men sånn går ikke i gårddrift og det må jeg bare finne meg i selv om jeg veldig gjerne bruke flere timer i gardene til sauene og bare sitter der, klapper, gir litt kraftfor fra hånd mi og prøve å få de til å stole på meg og det er såååå kjekt når de kommer bort og faktisk vil bli klødd på.

Jeg er tenker også veldig gjennom hva jeg kjøper, om det er tilrettelagt for å ha de, er det plass og ikke minst har jeg tid til å gi de all den kjærligheten, omsorgen og stellen som jeg synes de fortjener. Jeg er redd for at jeg ikke skal ha tid nåkk til dette og er derfor litt forsikt med hvor mye jeg tar på meg men hvis jeg først finner ut av at ja nå skal jeg ha en sånnen en, så ja da kommer den.

Har fått en hund på impuls og det gikk strålende. Så jeg er ikke i mot å få dyr på impuls men da mener jeg at de må være dyremenensker og gjøre alt de kan for det dyret de tar til seg og kunne være villig til å innhente kunnskap sånn at dyreholde skal ha et godt utgangspunkt men jeg tror desverre at mange ikke har tid, kapasitet, ikke vet hva de begir seg ut på eller innhenter den kunnskapen det trengs og derfor får ender opp med å måtte omplassere desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Impulskjøp ja! Jeg "gruer" meg litt til vi flytter på gård for da kan jeg plutselig bare kjøpe alle de forskjellige dyrene jeg vil ha. Jeg har en lang liste over dyr som skal i hus: skotsk høylandsfe, dverg geit, hest, en ny hund så for gammle gjeterhunden styrker med men den blir dyttet ut med en Ivo siden vi har en ung gjeterhund ehhhm ja var det noe mer jeg ville ha? Ja her blir det kopplam!

Hadde jeg bodd på gård når jeg kom på et dyr jeg ville ha så ja da hadde det ikke tatt lang tid før det kom på gården, men så er jeg veldig glad i dyr og gjør alt jeg overhode kan for at de skal ha det bra, kanskje litt for mye (satt med syke/svake lam + et par sauer i mange døgn tilsammen i lemming for å passe på at de var varme, fikk i seg mat +++ så jeg har vell blitt fortalt en hau av ganger at det skal stryke med noen lam i lemminga men det er ufattelig vont hver gang det skjer for det om :( Jeg kan gå å grine en hel dag å være nedfor hvis et av lammene som jeg har jobbet med å gjort alt for dør. Aller helst skulle jeg brukt flere timer på hver sau hver eneste dag men sånn går ikke i gårddrift og det må jeg bare finne meg i selv om jeg veldig gjerne bruke flere timer i gardene til sauene og bare sitter der, klapper, gir litt kraftfor fra hånd mi og prøve å få de til å stole på meg og det er såååå kjekt når de kommer bort og faktisk vil bli klødd på.

Jeg er tenker også veldig gjennom hva jeg kjøper, om det er tilrettelagt for å ha de, er det plass og ikke minst har jeg tid til å gi de all den kjærligheten, omsorgen og stellen som jeg synes de fortjener. Jeg er redd for at jeg ikke skal ha tid nåkk til dette og er derfor litt forsikt med hvor mye jeg tar på meg men hvis jeg først finner ut av at ja nå skal jeg ha en sånnen en, så ja da kommer den.

Har fått en hund på impuls og det gikk strålende. Så jeg er ikke i mot å få dyr på impuls men da mener jeg at de må være dyremenensker og gjøre alt de kan for det dyret de tar til seg og kunne være villig til å innhente kunnskap sånn at dyreholde skal ha et godt utgangspunkt men jeg tror desverre at mange ikke har tid, kapasitet, ikke vet hva de begir seg ut på eller innhenter den kunnskapen det trengs og derfor får ender opp med å måtte omplassere desverre.

Ikke glem høner ! Jeg elsker høner og når jeg forhåpentligvis flytter på et småbruk så skal jeg ha høner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt maange gnagere på impuls, det har jeg nå også (to mus). Men det er gjerne tenkt på tidligere også plutselig endag tenker man, idag skal jeg ha nye mus/rotter.

Cosmo var "impulskjøp", HUNDEKJØP var gjennomtenkt, rasen og oppdretter var litt impuls. Tesh var veldig gjennomtenkt og Acqua vel, hun var hvertfall ikke gjennomtenkt men angrer ikke overhode :wub: Men det er som karpen sier, det er forskjell på å aldri ha hatt dyr før og aldri tenkt tanken og derreter hente seg en valp, kontra å ha hatt hunder eller andre dyr før og man da vet hva man går til! :) Synes jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var en typisk overplanlegger da jeg endelig tok skrittet og kjøpte Aiko. Hadde planlagt hund i 4 år, jeg. Nå sitter jeg her med to frøkner som begge er mine livs lys, og jeg er så glad og stolt for at jeg har akkurat dem. Men impulsovertakelser av nye hunder er mer sannsynlig nå, for nå veit jeg jo at jeg klarer å være en ålreit hundeeier. :P Jeg trur feks at jeg skal passe meg litt for å hilse på så mange valper det kommende året, for nå er jo knertisen blitt et helt år, og det er jo veldig voksent, sant? :ahappy: At jeg bare tar med meg en voksen hund hjem, finner jeg derimot litt mindre sannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var en typisk overplanlegger da jeg endelig tok skrittet og kjøpte Aiko. Hadde planlagt hund i 4 år, jeg. Nå sitter jeg her med to frøkner som begge er mine livs lys, og jeg er så glad og stolt for at jeg har akkurat dem. Men impulsovertakelser av nye hunder er mer sannsynlig nå, for nå veit jeg jo at jeg klarer å være en ålreit hundeeier. :P Jeg trur feks at jeg skal passe meg litt for å hilse på så mange valper det kommende året, for nå er jo knertisen blitt et helt år, og det er jo veldig voksent, sant? :ahappy:At jeg bare tar med meg en voksen hund hjem, finner jeg derimot litt mindre sannsynlig.

Nei, det bør du passe deg for. Det blir fort en vane :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte egentlig min Cairn på impuls, men så hadde jeg 9 uker på å lese meg opp på hva jeg gikk til og det endte ganske bra allikevel. Rasen visste jeg jo mye om, men jeg trodde egentlig ikke jeg sku ha hund før jeg var ferdig med studiene.

Da jeg var 14 fikk jeg kanin på impuls, for å si det slik, den gikk tilbake til der den kom fra året etterpå.

Da jeg var 16 kjøpte jeg mus på impuls, men det gjorde ikke noe siden alle 3 var død etter ca ett år. De lever ikke så lenge og jeg gjorde det beste jeg kunne for at de skulle ha det bra hos meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler vel sånn at de som handler på impuls, ofte ikke vet helt hva det er de går til, netopp fordi det skjer så brått og uplanlagt. Og derfor er det større sjangs for at det vil bli mislykket enn når man faktisk bruker tid på å forberede seg på forhånd. Så impulskjøp er ikke lurt i mine øyne. Ja det kan gå kjempeflott for mange, så sier ikke at alle impulskjøp er dårlige. Det er litt annerledes for feks en hundevant person som har erfaring med feks. boxerere, som på impuls velger å få skaffe seg en ny boxer for en eller annen grunn, enn når det er uerfarne folk som ser en hund på nett og sier ja den tar jeg og henter imorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Impuls" impliserer jo "ikke planlagt, ugjennomtenkt", og at man dermed ofte ikke er forberedt på konsekvensene av det. Dyr trenger god og riktig oppfølging gjennom et helt liv, og dersom man ikke har tenkt gjennom det kan det lett gå galt. Om man planlegger hundekjøp i 5 år, finner riktige linjer, oppdretter osv., og så plutselig kjøper en annen hund fra en annen oppdretter, så vil jeg ikke si at det er på impuls. Det samme hvis man tenker at "ja, jeg skal ha meg hund en gang igjen" når hunden ens dør, og er forberedt på å tilpasse seg til livet som hundeeier igjen, så er det ikke på impuls om man ender opp med en valp fra kullet til naboen, selv om man ikke har planlagt det i flere år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med både Loke og Samira.

Både bikkja og kattungen jeg har nå, kom på impuls. Bikkja fant jeg på nettet, sikla på han en uke - dro deretter å så på han og tok han med hjem samme dag. Men var ikke impuls i forhold til hvilken rase osv. Jeg visste hva jeg gikk til, og hva jeg ville bruke han til. Aldri angra.

Pusen - uplanlagt impuls (men vokst opp med katt).

Så lenge man ikke er helt fjærn - ser jeg ikke problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtlige dyr her i huset har kommet på impuls. Hunder, katter, fugler, rotter, marsvin, til og med ungene var mer eller mindre på impuls (eller kanskje man skal si manglende impulskontroll :P ). Det er ikke akkurat rakettforskning å ta vare på hverken dyr eller unger, og så lenge man er innstilt på å gjøre en god jobb når man har dratt sånt i hus, så ser jeg ikke helt problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtlige dyr her i huset har kommet på impuls. Hunder, katter, fugler, rotter, marsvin, til og med ungene var mer eller mindre på impuls (eller kanskje man skal si manglende impulskontroll :P ). Det er ikke akkurat rakettforskning å ta vare på hverken dyr eller unger, og så lenge man er innstilt på å gjøre en god jobb når man har dratt sånt i hus, så ser jeg ikke helt problemet.

Nå kom jeg på at den mest impulsive anskaffelsen av de alle faktisk er guttungen :icon_redface:

Jeg brukte ca 10 min med "hva pokker gjør jeg nå, jeg vil jo ikke ha barn, jeg kan ikke ha barn!" før "greit, jeg skal ha barn" *ler*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtlige dyr her i huset har kommet på impuls. Hunder, katter, fugler, rotter, marsvin, til og med ungene var mer eller mindre på impuls (eller kanskje man skal si manglende impulskontroll :P ). Det er ikke akkurat rakettforskning å ta vare på hverken dyr eller unger, og så lenge man er innstilt på å gjøre en god jobb når man har dratt sånt i hus, så ser jeg ikke helt problemet.

*liker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har planlagte impulskjøp jeg og. Eneste som er nøye planlagt var anskaffelse av riesen, men ikke det kullet Snusern faktisk kommer fra. Måtte avlive knøttis, og orket ikke tanken på å gå opptil et år uten hund, og det skjønte oppdretterne veldig godt og satte meg på liste på et tidligere kull.

Gutta er planlagte impulser, hatt lyst på basenji i mange år, lysten ble forsterket og kanskje bekreftet? Da jeg passet en basenji en stund, og da Kasko ble født så ble det å sende melding til oppdretter, på impuls, for å høre.

Lukisen? Vel. Han og oppdretter valgte meg, men han ble ikke 100% min før i sommer, så hadde laaaaaaaaaaang prøveperiode på om jeg ville ha han. At jeg bestemte meg i det jeg fikk han i armene, det trenger vi vel ikke snakke høyt om? :lol: Rasen var ikke helt impuls da, jeg ønsket meg en tredje hund, og snakket mye med oppdretter om å overta en voksen saluki som kunne fungere med mine to, det skar seg av diverse årsaker, så da lille løven forble usolgt kom han hit. :wub:

Man kan aldri garantere seg mot at ting skjer, jeg vurderte endel ganger i vinter og vår om jeg måtte kvitte meg med både hester og hunder, pga helsa. Heldigvis fant jeg ut at jeg trenger dem, og nå går ting bedre så jeg er innmari glad for at jeg ikke satte igang prosessen med det. Men jeg er jo ikke garantert at jeg ikke blir veldig dårlig igjen, og brått igjen sitter i situasjonen der jeg føler at jeg ikke klarer å gi dem det de burde ha, over et absolutt minimum. Her blir ikke det et utslag av impulskjøp, det blir et utslag av ting man ikke kan kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg hadde ett impuls kjøp av hund, kunne heller ikke all verdens om verken hund eller rasen, men har lært meg masse i ettertid, og det har gått strålende! Nå klarer jeg meg så vidt uten han i noen dager og jeg angrer ikke ett sekund på mitt plutselige valg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...