Gå til innhold
Hundesonen.no

Mannen vil ha schæfer - jeg er ikke helt enig


Mirai
 Share

Recommended Posts

Ehm beklager for litt mye tekst, hehehe...

Vi skal flytte om en måneds tid, og dermed åpner dørene seg for at vi kan ha hund.

Først og fremst er det valg av rase som er på toppen av lista, og deretter føler jeg at det nok blir mest mitt ansvar å kikke etter oppdretter osv (føler meg litt "lost" her i England må jeg innrømme, enklere i Norge hvor man kan spørre sonen om erfaringer med norske oppdrettere!).

Steve har lagt sin elsk på schæfer, faren hans hadde en da han var liten og han er vel generelt veldig glad i hunder som har et slags ulveutseende. Han liker også generelt bullehunder.

Problemet er jo at jeg har (alt for) mange meninger om hva jeg IKKE vil ha, spesielt når det kommer til hunder med mye vokt i seg.

Det vi ønsker (jeg vet godt at dette forsåvidt koker ned til oss som eiere, men noen raser er vel mer passende enn andre):

- En hund som kan være med på det meste

- Stor av størrelse

- Trenger ikke å være utrolig lettlært, men må være "trenbar", kanskje hakket mer enn en mynde ;)

- Lite vokt, om mulig

- Ikke terrier, fuglehund eller typisk drivende jakthund

- Lite pelsstell, vi har ikke interessen

Her er noen raser han ikke klarer å komme over, sånn utseendemessig (jeg tror jeg har klart å få han til å forstå at noen av dem er helt uaktuelle, uansett hvor råkule de ser ut):

- Fila brasileiro

- Dogo canario/presa (altså jeg vet ikke engang helt forskjellen, Mari?? :P )

- Alaskan Malamute

- Schæfer

- White shepherd

- Whippet

- Bullmastiff (vel, han er litt frem og tilbake på om han syns de er fine eller ikke)

- Rhodesian Ridgeback

- Labrador (lenge siden vi har snakket om disse, men de er på lista over de som er diskutert)

Har satt strek over de jeg absolutt ikke kunne tenke meg selv. Tror også whippet blir litt liten i forhold til det vi ønsker, selv om jeg syns de er herlige hunder. Vi ønsker en nokså stor hund.

Er jeg helt på jordet når jeg tenker at bullmastiff er en av de mer "ålreite" rasene når de kommer til mastiffer? Har inntrykket av at de er litt mindre skarpe/vokt enn mange av de andre?

Er så skeptisk til schæfer fordi 1: jeg vet ikke om utseendemessig de appellerer til meg, men jeg kjenner ikke så mange av dem heller, og 2: er skeptisk til jungelen av oppdrettere, linjer osv.

For min del, ut ifra den listen der, så tror jeg det er bullmastiff som står høyest på lista, men jeg vet som sagt ikke nok om rasen enda :)

Edit: men misforstå meg rett, jeg er åpen for å bli overbevist om f. eks schæfer.

Takker for alle innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hurra!! De kunne definitivt se hele fem valper idag, og hun sa også at fordi vi har møtt dem flere ganger og holdt god kontakt, at vi får tredjevalget på valp! De vil beholde en tispe selv, og derett

Lillie har fått løpetid Krysser fingrene for at det blir valper først og fremst, og deretter for at det blir en liten en til oss også. Planen er å holde oss på godsida til oppdretter, opprettholde k

Fant bilde av moren også, det er 1,5 år gammelt, men hun ser jo ca lik ut. Hun har et ganske mye lettere hode enn hannhunden, hehe..

Hvit Gjeterhund er jo en super rase da :D man må være litt obs på hvor du kjøper ifra. Bor man i Norge må man se utover grensene som regel.

Er mange supre oppdretter i Sverige. Var i kontakt med et par der og møtte mange av de for å hjelpe en kamerat som ville ha hvit gjeterhund.

De tikker iallefall kravboksene, pelsen er selvrensende, de er iallefall superkule :)

Hvit gjeterhund ble forøvrig en rase kameraten min falt for etter han innså schæfer ble hakket for mye i alle kanter for han.

Er veldig størrelsesforskjell på tisper og hanner forøvrig. Om du vil ha digert digert så kan noen hanner være diiiiigre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KristinR.: tror du har rett *lete*

Hehe, ja :) Jeg vet ikke. Føler det blir litt rart å skaffe ny ulvehund, at det kanskje blir litt som å lete etter en "ny" Mona? Samtidig har jeg lyst til å prøve en annen rase også, og kanskje noe som er hakket mindre. I fremtiden kommer jeg nok til å vurdere rasen igjen.

Dalmatiner er nok ikke noe hverken han eller jeg kunne tenke oss, sånn utseendemessig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgebacken er ikke lett-trent, men eller en relativt enkel hund å ha. I Norge vel å merke. Jeg har litt inntrykk av at de britiske har mer vokt i seg, og er litt mer krevende. Vi fikk litt sånn "oi, tør du det da"-reaksjon da vi fortalte at vi skulle få oss ridgeback der borte, og de stilles vel på linje med rottis o.l.

Om jeg skulle hatt hund i England hadde jeg ikke hatt hjerte til å ikke ta en hjemløs hund jeg da. :P

Ellers er white shepherd rasen jeg skal ha når jeg en gang skal ha meg "schæfer". ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den er nå fortsatt på lista. Jeg tror jeg ville være mer komfortabel med en whippet som er uinteressert i lydighetstrening enn en vokterhund som blir for mye :) Selv om det er et ønske fra min side, så har jeg innsett at det kanskje blir vanskelig å få ALT.

Edit: Engelsk ridgeback på linje med rottis?? Kjenner jeg ble hakket mer skeptisk nå da :huh:

Kanskje jeg stiller litt lave forventninger til meg selv, jeg tror nok det går bra sånn egentlig. Flere av de vi har snakket om ville jeg ikke tenkt på til meg selv som førstegangskjøper, men har jo heldigvis lært en del i løpet av de 6-7 siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Engelsk ridgeback på linje med rottis?? Kjenner jeg ble hakket mer skeptisk nå da :huh:

Det er reaksjonen jeg fikk fra enkelte. Da folk som enten ikke er veldig inne på hund, eller instruktøren vår, som drev oppdrett av tibber... ridgeback er en sånn stor skummel vakthund som folk flest ikke har som familiehund. Jeg tror nok det er en del overdrevet, men vil regne med at det er litt forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på Hvit gjeterhund, istedet for schæfer. Jeg gjorde det ihvertfall, siden jeg liker begge utseendemessig. Og egentlig er litt usikker på schæfer generellt.

Du foreslår Whippet som egentlig er litt liten, men ikke Greyhound? Er det noen grunn? Den passer kriteriene du har nevnt, og jeg syns de er trenbare helt klart (mynder er litt ulike), men spørs hvor lettlært du ønsker en hund.

Ellers syns jeg Labrador kan være et bra valg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ser på hvit gjeterhund burde titte litt på statestikken mot schäferhund. Sist jeg tittet for en veninne (begynner bli en tid siden nå) på SKK avlsdata og Genetice så viste MH tester mer redsel hos den hvite og ikke noe bedre HD statestikk heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, det er interessante innspill. Det lønner seg å poste på sonen gitt :P Har overhodet ikke satt meg inn i noen av rasene enda, så alt som har blitt nevnt til nå er hjelpsomt.

Djervekvinnen: hmm, vel, whippet er litt mer "kompakt" på en måte enn greyhound (kanskje bare i mitt hode, siden de egentlig er helt like! haha!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil du/dere gjøre med hunden? Det spriker jo en del når dere har lyst på schæfer, mynde eller mastiff -både utseendemessig, men ikke minst mentalt. Om du vil ha lite vokt, er det bare whippet og labrador som står igjen av de rasene du har nevnt. Det er jo veldig enkle og greie raser det, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke undersøkt veldig dypt inn i hvit gjeterhund verdenen, så vet lite om statistikken der. Så det er lurt å undersøke grundig ja. Synd at det blir nesten gambling på disse fine hundene. Derfor jeg holder meg unna, når det så mye rart innad i dem.

At Whippet er mer kompakt er en litt rar påstand, men. hehe. De er veldig like, bare størrelsen som skiller dem, men det er vel sånn at større hunder kan virke mindre kompakte enn små fordi de er mer strekket både her og der. (generellt på raser)

Det er jo mye løpsgreys og blandinger i england, og de ser jo totalt annerledes ut da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det "spriker" mellom rasene er fordi det som er på lista nå KUN er valgt etter utseende :) Så gjelder det å finne en kombinasjon mellom noe vi syns ser ålreit ut, og noe som også funker på innsiden.

Tid for jobb, kan skrive mer utfyllende senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke veldig imponert over de få hvite schäferene jeg har møtt må jeg innrømme... Makan til pingler og bråkebikkjer, da ville jeg heller gått for den gode gamle typen *ler*

Jeg er derimot veldig imponert over RR. Ja, sammekjønnsaggressjon forekommer selvfølgelig, men ellers veldig greie og trivelige hunder. Mulig de er anderledes i England, men jeg ville tatt kontakt med raseklubbene jeg og hørt hva de hadde å si. RR er en rase som ser skumlere ut enn de er. Jeg har anbefalt den varmt til et vennepar av meg som skal ha hund etterhvert, de er ikke veldig erfarne, men de diller ikke...

De er avslappet og bestemte. Tror det er cluet med RR,

Og etter å ha sett deg håndtere Mona på glatt føre så har jeg ingen motforestillinger mot å anbefale dem til deg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...