Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min hopper med forlabbene opp på stuebordet og da tar jeg henne ned, men da hopper hun opp og jeg tar henne ned. Tror hun synes det er gøy at jeg tar henne ned og tror det er lek. Fordi hun blir jo ivrigere og ivrigere for hver gang jeg tar henne ned. I tillegg så klarer hun å få tak i tallerken med mat på og forsyner seg av maten vår. Da sier vi nei og tar henne ned men hun hopper opp. Veldig slitsomt egentlig men jeg aner ikke hvordan hun ikke skal tro det er gøy og en lek når hun hopper opp og at hun får jo oppmerksomhet når hun gjør det. Hvordan gå fram nå? Vi spiser på stuebordet fordi har ikke kjøkkenbord og stuebordet er lavt så valpen klarer fint å hoppe med forlabbene oppå bordet og forsyne seg.

Også hopper henne med forlabbene på sofaen og jeg tar henne ned og sier nei og hun opp på sofaen osv. og hun elsker det fordi hun tar det som en lek. Veldig kjipt fordi hun får ikke hoppe opp på bordet eller sofaen eller på oss menneskene.

Når vi står så hopper henne også opp på oss og jeg dytter henne ned og hun opp igjen. Hun synes det er så kult ser det ut som her også. Vil ikke lære henne til å hoppe opp på folk eller noe av det over her.

Hva gjør jeg nå?

Skrevet

Hei.

Du lager veldig mange tråder om dagen om "helt normalt" valpeatferd. Har du vurdert å ta henne med på valpekurs? Det burde du gjøre. Da får du hjelp til å begynne med grunnleggende lydighet, og ikke minst svar på mange av de spørsmålene du stiller. I tillegg er det kjempefin sosialisering for frøkna. :)

Lykke til!

Skrevet

Helt ærlig? Vær litt streng og gi klar beskjed.. Det er det vi gjør her fordi vi ikke gidder tull rundt matbordet/stuebordat når vi skal spise osv. Vi sier nei og dytter henne vekk, når hun kommer med nesa si nærmere og nærmere.. Hun VET at hun ikke får lov, men når det lukter så godt er det vanskelig å motstå. Ikke vær for lekende, men rolig og bestemt..

Med sofaen så kan hun komme løpende å hoppe oppi som om det er en selvfølge at hun får lov til det. Her har vi vært litt slappe, men vi jager henne ned når hun ikke for lov og hindrer henne fra å komme oppi igjen etter det. Enkelt og greit.

Skrevet

Det kommer an på hvilken metode du foretrekker. Jeg selv tar hunden hardt hvis den tas på fersken. En gang, og det holder. Ellers kan lyd virke bra med at du feks slår et par kaserollelokk sammen og kommer trampende inn og sier HEY! FYY. Da får hunden litt sjokk, og vil føle det hele ubehagelig og ikke fristet til å gjøre det igjen. Du vet jo hvordan hunden din er med tanke på lydfølsomhet og følsomhet for kjeft, og gå ut ifra det. Det er jo ikke snakk om å gjøre hunden livredd for resten av livet, da har man godt for langt.

Noen hunder hjelper det ikke å verken straffe, skremme eller trene til å la vær å stjele. Da må man bare holde det ryddig og sette maten høyt opp slik at hunden ikke får tak i det. Du kan selvsagt gjøre dette med det sammen og ikke tenke mer på det, men personlig ønsker jeg å kunne forlate maten på bordet i 2 minutter uten at hunden skal komme å stjele med en gang.

Skrevet

Den ene hunden min vil jeg aldri kunne lære dette og har gitt opp. Her gjelder det bare å rydde vekk. ALLTID! Har jeg plassert mat på salongbordet kan jeg ikke gå inn på kjøkkenet for å hente glass. Hun trenger bare sekunder på å stjele fra bordet.

Men ellers så går det mye på å ta de på fersken slik Djervekvinne sier. Jeg har nok mest kapitulert på dette området og tar det som en selvfølge at om jeg har etterlatt noe på benk eller bord som kan spises, ja så blir det spist.

Skrevet

Vi har sørget for å holde bordet klart for mat og andre ting når vi ikke har kontroll på det, så lenge hunden ikke kan "nei".

"Nei" lærer vi da inn på den måten at vi legger/holder en godbit foran ham. Når han prøver å ta den holder vi igjen hunden og sier "nei", og venter til han ser på oss. Når han ser på oss får han belønning. Når han har skjønt det kan vi si "nei" for å avbryte adferd, og når han reagerer og ser på oss belønner vi med ros, klapp eller godbiter, en stund og gjennom de verste aldrene.

Når vi selv sitter ved bordet og spiser dytter vi bort hunden med et nei, evt. ber ham legge seg på gulvet. Fram til han evt. kan/respekterer det, er det enten å ha ham i et annet rom, binde ham, eller ha ham i bur mens vi spiser.

Skrevet

Det gjelder å være i forkant av hunden. Ser du at den er på vei til å hoppe opp på bordet, si nei, og evt. stopp den med en hånd. rekker den å hoppe opp på bordet, si nei og ta den bort, og vær klar til å si nei og stoppe valpen før den kommer opp på bordet igjen.

Dette krever tålmodighet, men jeg har hatt 2 slike hunder. Nå kan jeg til og med gå ifra maten min stående på bordet uten at de rører den ;)

Annen mulighet er å binde den i ett bånd du har festet ett sted i stuen. Hopper den opp på bordet, løft den vekk samtidig som du sier nei, og fest den i båndet. Når den slapper av slipper du den løs. Prøver den å gå på bordet igjen, gjenta ritualet. Til slutt vil den overgi seg :)

Skrevet

Siden det er en valp er det viktig å ta tak i dette NÅ.

Ene min er jo helt matvrak så jeg stoler IKKE på at maten min er på tallerken hvis jeg skal hente noe på kjk...Hun må ligge på gulvet når jeg spiser og sånn er det med den saken.

Jeg vet at noen setter hunden i bur når de spiser så de ikke får muligheten til å lære seg å tigge i det hele tatt.Det fungerer like bra med liggeplassen da. Jeg har litt tro på den varianten. At de ikke lærer seg å tigge/stjele. Selv om min tydeligvis stadig lever i håpet :)

Hun har aldri fått NOENTING ved bordet, men hun prøver å psyke fra meg en matbit hver gang jeg spiser. Ligger med bambiøyne der på gulvet.

Jeg lar aldri noe ligge på kjkbenken heller, så her er det å tenke i forkant som gjelder. Fordelen med det er jo å ha et ryddig hus haha..

Skrevet

Den ene hunden min vil jeg aldri kunne lære dette og har gitt opp. Her gjelder det bare å rydde vekk. ALLTID! Har jeg plassert mat på salongbordet kan jeg ikke gå inn på kjøkkenet for å hente glass. Hun trenger bare sekunder på å stjele fra bordet.

Samme her. Jeg tror rett og slett hun er for glad i mat..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Helt enig med SandyEyeCandy, jeg har faktisk akkurat kommet hjem fra valpekurs, og jeg synes jeg lærte veldig mye om hvordan du kan løse enkle hverdagsproblemer! I tillegg er det gøy og du får sosialisert hunden din med andre, og det er så gøy å se! I tillegg kan det jo være du blir kjent med noen som du kan fortsette å feks gå tur med :)

Anbefales! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...