Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke metoder bruker dere mot bjeffing inne?


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså - hva er verst for hunden ? At dere går konstant og er irriterte på henne fordi hun bjeffer, og tar henne rundt snuten, eller å sette inn et tiltak som får henne til å slutte med det hele, s

Går og lukker opp døra. Eneste gangen hunden boffer, er av og til når det banker på. Så da går jeg og lukker opp døra bare.

Hvorfor bjeffer en hund når det sier ding dong i en ringeklokke på TV, når den samme hunden aldri i sitt liv har bodd i et hus med ringeklokke?

Jeg "bjeffer" tilbake. Funker fint, men så er det ikke noe stort problem her også er det kos at de også snakker litt å hilser på. Dessuten er de ubrukelig til vokting, de er ikke engang verdt en annonse på finn. Senest i går tok jeg de på fersken på sofaen, da hadde jeg gått opp til huset på brodder og de våkna ikke før jeg sto i gangen. :no:

Haha! Dette minner på meg da jeg hadde en Schæfer hos meg i "bredskapshjem". Han hadde bodd hos meg i cirka to måneder i sus og dus (burde da fått en viss tilhørlighet), da jeg våknet en natt av at jeg var tørst. På vei til kjøkkenet ser jeg bikkja ligger i sofaen og sløver, og bak sofaen en halv innbruddstyv innenfor stuevinduet. Av alle ting utbrøt jeg hundens navn i rent sjokk. Skuffelsen over at bikkja ikke engang brydde seg nok til å gi fra seg et lite boff var større enn redselen for innbruddstyven. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm lager ikke en eneste lyd når han er alene eller med meg på kontoret. Da er han som en engel. Men så snart han er sammen med Amigo så setter han i gang. Han gjør hva han KAN for å irritere faren - står og kjefter 10 cm fra øret hans og det er skaaaarpt og ubehagelig å høre på!!

Amigo leer ikke så mye som et øyelokk engang; og jo mer han ignorerer slampen jo skarpere og mer intens blir Storm i kjeftinga si. Valpelisensen har tydeligvis ikke gått ut enda (Storm er litt over fire måneder nå).

Jeg på den andre siden klarer IKKE å overse kjeftinga; dels fordi jeg ikke kan fordra slikt og dels fordi det er tynne vegger mellom meg og naboen og jeg ønsker å beholde et godt vennskap.

Det nytter ikke hva jeg sier, enten jeg sier NEI eller FY eller grrrrrrr! Han tier stille i to sekunder og så er det på an igjen. Han prater veldig - han kan ligge for selv også under bordet med en leke og bjeffe sånn uten videre.

Så jeg bruker timeout - ut i gangen noen minutter og der er han stille. Problemet er når han slipper inn igjen - da fortsetter gjerne konserten.

Jeg kan huske at Amigo var like irriterende vokal når han var valp, men det gav seg helt når han vokste til. Nå lager han kun boffelyder om det skulle komme noen, resten av tida er han taus.

Så håpet er jo at lillemonsteret mitt skal vokse det av seg som sin far.... men i mellomtiden blir jeg lettere sprø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får de fint beskjed om å holde kjeft. Ivo har for lengst forstått det men det der valpekrapylet er det mer lyd i enn jeg noen gang har vært borti. Så forbanna så jeg blir for lyd fra dyrene så tror jeg hun også snart slutter. De skremmer jo livet av meg når de begynner så her MÅ de bare slutte :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*dra opp*

Sånn helt seriøst, Shensi driver oss til vanvidd snart :| Hun bjeffer altså på ALLE lyder. Vi har just flyttet, så det er klart når hun er en varsler, så blir det jo litt mer når det er nye lyder. Men djeezez. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier hun bjeffer alt fra 2-50 ganger om dagen altså :hmm: Ingenting funker. Jeg er ganske sikker på at vi har prøvd det meste... Vi stopper henne tvert, sant. Men om vi sover så rekker hun å gi fra seg en fin serie med hyl før vi får lukket kjeften på henne. Hun bjeffer ikke uten grunn da. Men det er ofte helt dustegrunner også. Som at en av oss går på badet og kommer tilbake to min etterpå, hører hun da badedøra så bjeffer hun...

Hadde vi bodd i enebolig, der det ikke gikk utover naboer så hadde jeg ikke brydd meg nevneverdig. Men da hadde hun jo heller ikke hatt like mye å bjeffe for -.- Hun kan finne på å bjeffe om en av oss lager en litt uvant lyd fra kjøkkenet liksom :S Så terskelen hennes for å bjeffe er ekstremt lav. Naboene sier de hører henne av og til, men at vi ikke skal tenke på det, at det ikke er noe stress. Men om tre år tenker de vel ikke det samme liksom. Så vi må snart finne en løsning altså. Jeg vet det vil roe seg såpass at det kun blir på lyder fra yttergangen etterhvert. Men det er jo 3 leil til i huset, der alle har hund, så det blir litt lyder i løpet av en dag... Hun vet jo at bjeffing ikke er mye kult. Hun vet hva Ti still betyr, men lell...

Noen tips... Hva som helst.

Er det egentlig håp i det hele tatt for at hun slutter med bjeffinga. Eller er hun en lost case... Hun er 3 år.

Jeg tok over en 6 åring som varslet noe helt forferdelig. Når ingenting annet hjalp begynte jeg å late som jeg "sjekket" det han varslet for og ga han beskjed om at det gikk bra og roste for at han sa i fra. Skikkelig overdrevet , slik man ville gjort i en rollelek med barn. Etter en viss tid (med økt bjeffing) kunne jeg fase det ut til å bare si "det går bra" så sluttet han. Etterhvert kunne jeg bryte han av i det han begynte og etterhvert bjeffet han bare hvis det kom folk.

Tror det var Vegard Nordby som ga meg rådet (vi måtte prate med litt forskjellige trenere vi to hehe ) og jeg ble forklart at hos en engstelig hund vil kjeft bare gjøre varslingen verre. Det hunden trengte var at noen andre tok ansvar og passet på og han trengte å få beskjed om det på en mest mulig positiv og tydelig måte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok over en 6 åring som varslet noe helt forferdelig. Når ingenting annet hjalp begynte jeg å late som jeg "sjekket" det han varslet for og ga han beskjed om at det gikk bra og roste for at han sa i fra. Skikkelig overdrevet , slik man ville gjort i en rollelek med barn. Etter en viss tid (med økt bjeffing) kunne jeg fase det ut til å bare si "det går bra" så sluttet han. Etterhvert kunne jeg bryte han av i det han begynte og etterhvert bjeffet han bare hvis det kom folk.

Tror det var Vegard Nordby som ga meg rådet (vi måtte prate med litt forskjellige trenere vi to hehe ) og jeg ble forklart at hos en engstelig hund vil kjeft bare gjøre varslingen verre. Det hunden trengte var at noen andre tok ansvar og passet på og han trengte å få beskjed om det på en mest mulig positiv og tydelig måte.

Men enn om vi bare gjør det verre med å rose henne for en sånn type atferd. Nå kjefter vi ikke særlig på henne for bjeffinga, for som sagt så funker det jo ikke... Jeg vil jo helt klart heller bruke den metoden du brukte, enn bjeffehalsbånd/spruteflaske osv. Jeg vil for alt i verden unngå ubehag til henne liksom, det ekke noe kult å skulle gå så drastisk til verks egentlig...

Og åssen skal vi sjekke for henne? Jeg vet ikke helt hvordan vi skal gjennomføre det, så gjerne hele framgangsmåten inn med t-skje. Jeg er villig til å gi denne metoden en sjanse altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sender bikkja på gangen. Hos andre, sendes han vekk, enten langt nok unna til at det har effekt, eller ut av rommet. Funker som bare det.

Det funka ikke her når Monti var liten. Det ble så mye styr før han havna på gangen, han la seg ned som en potetsekk, skulle leke eller sprang sin vei når han skjønte greien. Så det ble mest belønning. Så vi snudde på flisa. Det forutsetter jo at man har en sosial hund som ikke liker å måtte bli igjen, men det funka ekstremt godt. Ett lite bjeff og samboern og jeg gikk på gangen og lukket døra etter oss. Tror vi gjentok det 3 ganger eller noe, så hørte vi ikke mer bjeffing. Men det var oppmerksomhetsbjeffing.

Nå KAN han finne på å vokte, men da får han bare beskjed om å slutte med tullet og legge seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil for alt i verden unngå ubehag til henne liksom, det ekke noe kult å skulle gå så drastisk til verks egentlig

Men altså - hva er verst for hunden ? At dere går konstant og er irriterte på henne fordi hun bjeffer, og tar henne rundt snuten, eller å sette inn et tiltak som får henne til å slutte med det hele, selv om det kan være noe ubehagelig? Hvorfor er man så himla redd for dette "ubehaget" - man må faktisk tåle litt ubehag gjennom livet av og til - man kan ikke pakke alle individer inn i bomull og passe på dem så de aldri blir utsatt for noe som helst.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å forklare, men jeg sjekket liksom hva det var når Tellus bjeffet (kikket ut vinduet ) , sa "det går bra" og roste han for at han sa i fra om at noe skummelt var på ferde. Veldig overdreven mimikk . Jeg fikk beskjed om å huske at for hunden ER det faktisk en reell trussel og å ikke bli tatt på alvor gjør bare at de varsler enda mer fordi de tror de må ta alt ansvaret selv. Jeg husker jeg var møkk le av å måtte reise meg fra sofaen og "leke tøff vokter" i en periode og følte meg litt lurt. Så plutselig kunne jeg si "det går bra" fra sofaen og etterhvert stolte hunden mer på meg.

Jeg skal ærlig innrømme at det å smekke til dyret eller brøle passer meg litt bedre når det kommer til bjeffing (jeg HATER virkelig bjeffing) , men jeg innså raskt at det var det dummeste jeg kunne gjøre med den hunden. Ignorering hjelper jo heller ikke.

Jeg skal ærlig innrømme at metoden ikke er en quick fix, det er noe av det mest tålmodigjetskrevende jeg har gjort. Men det virket på en 6-7 år gammel stressa belger som hadde voktet overdrevent hele livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså - hva er verst for hunden ? At dere går konstant og er irriterte på henne fordi hun bjeffer, og tar henne rundt snuten, eller å sette inn et tiltak som får henne til å slutte med det hele, selv om det kan være noe ubehagelig? Hvorfor er man så himla redd for dette "ubehaget" - man må faktisk tåle litt ubehag gjennom livet av og til - man kan ikke pakke alle individer inn i bomull og passe på dem så de aldri blir utsatt for noe som helst.

Vi er jo ikke konstant irritererte på henne? Det skal ekstremt mye til før jeg blir irritert på dyra mine. Men at det er stress pga naboene, ja helt klart. Hadde jeg gått rundt dagen lang og vært irritrert på henne så hadde jeg nå faktisk ikke vært egnet til å ha henne sånn sett ;) Og det er ikke sånn at jeg klemmer henne rundt snuten, hallo. Det er ikke et ubehag for henne. Det er en måte å dempe lyden som kommer. Hun bjeffer videre hun, bare at det blir minimalt med lyd :)

Jeg er ikke interessert i at hundene skal gjennomgå ubehag om det finnes andre måter å løse det på? For hvorfor velge det verste uten å ha prøvd "hyggeligere" ting? Tro meg, hundene blir ikke pakket inn i bomull, der leser du ting som ikke står for å si det sånn. Eller, kan jo hende du mener det er å pakke inn i bomull at jeg ikke vil sprute bikkja med vann i trynet, eller gi ubehag rundt halsen på hunden. Jeg liker ikke å bli spruta vann i trynet selv, det er faktisk skikkelig ekkelt. Så da prøver jeg heller andre ting først :)

Loke: Takk for svar :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke snakk om å påføre smerte, men å påføre et ubehag som bryter adferden til hunden.

At du holder over munnen til hunden slik at bjeffene blir dempet er også å påføre hunden et ubehag. Men da påfører du et ubehag som ikke fungerer, hunden fortsetter jo å bjeffe. Er det ikke da bedre å straffe hunden må en måte som faktisk gir resultater? Sånn at den slutter med adferden, og du slipper å fortsette å straffe hunden?

Spruteflaske funket veldig bra hos mine foreldre (2 stk dvergpinschere og en york, der ene har meget lav bjeffeterskel). Hadde også med spruteflaske på tur, og det førte faktisk til at hundene oppførte seg i møte med andre hunder (igjen, det er den med lav bjeffeterskel som girer opp resten). Her førte det faktisk til at hunden ikke lenger giret seg opp, men kunne gå rolig forbi istedetfor, og da blir jo også de andre rolige.

Tok vel 2 sprut før hundene skjønte tegningen, og tok ikke lang tid før de sluttet helt å bjeffe. Hun som var verst har ikke vært mottagelig for annen trening, men ved spruteflasken fikk de avbrudt adferden på en rask og grei måte. Fikk liksom hunden ut av mønsteret. Ingen av hundene har tatt noen skade av dette, de er fremdeles like glade når det kommer besøk. De bare hilser uten å bjeffe/skrike/hyle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke snakk om å påføre smerte, men å påføre et ubehag som bryter adferden til hunden.

At du holder over munnen til hunden slik at bjeffene blir dempet er også å påføre hunden et ubehag. Men da påfører du et ubehag som ikke fungerer, hunden fortsetter jo å bjeffe. Er det ikke da bedre å straffe hunden må en måte som faktisk gir resultater? Sånn at den slutter med adferden, og du slipper å fortsette å straffe hunden?

Spruteflaske funket veldig bra hos mine foreldre (2 stk dvergpinschere og en york, der ene har meget lav bjeffeterskel). Hadde også med spruteflaske på tur, og det førte faktisk til at hundene oppførte seg i møte med andre hunder (igjen, det er den med lav bjeffeterskel som girer opp resten). Her førte det faktisk til at hunden ikke lenger giret seg opp, men kunne gå rolig forbi istedetfor, og da blir jo også de andre rolige.

Tok vel 2 sprut før hundene skjønte tegningen, og tok ikke lang tid før de sluttet helt å bjeffe. Hun som var verst har ikke vært mottagelig for annen trening, men ved spruteflasken fikk de avbrudt adferden på en rask og grei måte. Fikk liksom hunden ut av mønsteret. Ingen av hundene har tatt noen skade av dette, de er fremdeles like glade når det kommer besøk. De bare hilser uten å bjeffe/skrike/hyle.

Skjønner hva dere mener, men det er ikke et ubehag når hunden ikke reagerer på det overhodet. Altså, hun hadde oppført seg likens om jeg holdt rundt henne liksom. jeg bare holder munnen lukket uten trykk :) Altså det er ikke straff x) Haha, det er ikke i nærheten av å være straff heller faktisk. Hadde hun tolket det som straff, så hadde hun vel ikke fortsatt å bjeffe, selv om jeg holdt rundt, sant :)

Ja, men nå har jeg skrevet tidligere at vi har prøvd spruteflaske, ikke sant. men etter flere ganger uten bedring, annet enn når flaska kom fram, så så vi ikke helt vitsen med det. For hva er vitsen med at hun er stille, kun når den er der. jeg vil bli kvitt atferden helt. Ikke bare når noe ekkelt er i ferd med å skje :)

Takker alle for svar fremdeles, bare å fortsette. Men jeg synes det er litt uinteressant å diskutere mitt forhold til å påføre hunden ubehag, ekke det som er saken. Jeg kommer til å ta i bruk ubehag om jeg må, men kjekt med andre alternativ også :)

Edit: Jeg og samboer har pratet litt... Vi gir spruteflaske en sjanse til. Men jeg er ganske sikker på at det bare vil funke så lenge jeg viser henne at jeg har spruteflaska. jeg kan jo ikke true henne med den resten av livet heller, det blir jo omtrent mer slitsomt å alltid ha med seg spruteflaske :P Velvel, vi får se. Oppdaterer om noen timer/dager, om det har vært noen framskritt...

Hva tror dere forresten er "best" av bjeffehalsbånd og spruteflaske? Vi har jo aldri prøvd sånn halsbånd på henne, men hun synes fra før sele å sånn er litt ekkelt, så jeg er litt redd vi vil gjøre det verre... Jo jeg tror jeg kommer fram til at spruteflaske er ganske mye mildere... jah.. Gah! Skulle ønske jeg bodde i gokk, så trengte jeg ikke gjøre dette -.-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det funka ikke her når Monti var liten. Det ble så mye styr før han havna på gangen, han la seg ned som en potetsekk, skulle leke eller sprang sin vei når han skjønte greien. Så det ble mest belønning. Så vi snudde på flisa. Det forutsetter jo at man har en sosial hund som ikke liker å måtte bli igjen, men det funka ekstremt godt. Ett lite bjeff og samboern og jeg gikk på gangen og lukket døra etter oss. Tror vi gjentok det 3 ganger eller noe, så hørte vi ikke mer bjeffing. Men det var oppmerksomhetsbjeffing.

Nå KAN han finne på å vokte, men da får han bare beskjed om å slutte med tullet og legge seg..

Nei for at det skal fungere, må jo bikkja annse det som høyere verdi å være med familien enn å høre sin egen stemme. :P Men motsatt kan også fungere, såklart.

Men brukte også Lokes metode på Tellus en periode - når Grim var mer usikker. Det henger litt igjen, for jeg sier fortsatt at "det går bra", eller "flink gutt" ol når han bare småknurrer. Men bryter han over i bjeffing, så er det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Skjønner hva dere mener, men det er ikke et ubehag når hunden ikke reagerer på det overhodet. Altså, hun hadde oppført seg likens om jeg holdt rundt henne liksom. jeg bare holder munnen lukket uten trykk :) Altså det er ikke straff x) Haha, det er ikke i nærheten av å være straff heller faktisk. Hadde hun tolket det som straff, så hadde hun vel ikke fortsatt å bjeffe, selv om jeg holdt rundt, sant :)

Ja, men nå har jeg skrevet tidligere at vi har prøvd spruteflaske, ikke sant. men etter flere ganger uten bedring, annet enn når flaska kom fram, så så vi ikke helt vitsen med det. For hva er vitsen med at hun er stille, kun når den er der. jeg vil bli kvitt atferden helt. Ikke bare når noe ekkelt er i ferd med å skje :)

Takker alle for svar fremdeles, bare å fortsette. Men jeg synes det er litt uinteressant å diskutere mitt forhold til å påføre hunden ubehag, ekke det som er saken. Jeg kommer til å ta i bruk ubehag om jeg må, men kjekt med andre alternativ også :)

Edit: Jeg og samboer har pratet litt... Vi gir spruteflaske en sjanse til. Men jeg er ganske sikker på at det bare vil funke så lenge jeg viser henne at jeg har spruteflaska. jeg kan jo ikke true henne med den resten av livet heller, det blir jo omtrent mer slitsomt å alltid ha med seg spruteflaske :P Velvel, vi får se. Oppdaterer om noen timer/dager, om det har vært noen framskritt...

Hva tror dere forresten er "best" av bjeffehalsbånd og spruteflaske? Vi har jo aldri prøvd sånn halsbånd på henne, men hun synes fra før sele å sånn er litt ekkelt, så jeg er litt redd vi vil gjøre det verre... Jo jeg tror jeg kommer fram til at spruteflaske er ganske mye mildere... jah.. Gah! Skulle ønske jeg bodde i gokk, så trengte jeg ikke gjøre dette -.-

Dette er grunnen til at hunden din bjeffer og slutter når den ser flaska. Du har gjort hunden din lydig mot hjelpemiddelet (flaska) og ikke fjernet adferden.

Oppskrift på hvordan unngå dette. Det er at hver gang hunden din bjeffer så kommer det et sprut, men det skal komme skjult og overraskende, uten noen verbal kommando. Så ja om du må stå bak døra med vannpistol, eller om du må ha en liten vannflaske i hånda en periode, så er det faktisk den enkleste oppskriften. Så fort hunden tenker på å åpne kjeften, får hun en stråle i ansiktet. Hensikten er ikke å påføre smerte men å bryte en adferd. Når hunden slutter å bjeffe, skal du umiddelbart engasjere hunden. Ikke rose fordi den holder kjeft, men be henne feks komme til deg, sitte e.l dette roser du når hun utfører og evt belønner.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang bjeffehalsbånd, så er cluet at hunden skal ikke vite at det er halsbåndet som gjør det. Derfor gikk Kua med halsbåndet avslått noen uker på tur og litt hjemme. Så slo vi det på. Hun hadde på båndet påslått en god stund, før vi tok det av og nå er hun mye stillere. Men ser ut som vi kanskje må en runde til med det. For det har sklidd ut litt i det siste :P

Jeg merker at jeg ikke har noen skrupler med å bruke vibrasjonshalsbånd, og vudrerer det på Tesh også (som gjerne dras i gang av Kua, men holder på MYYYYYE lenger). Hun enser ikke vannpistol.
Jeg merker at bjeffinga irriterer meg grenseløst, og jeg vil tro, som Siri nevner at ubehage varer lenger om jeg skal gå rundt å surmule, enn at de stopper tvert og "mamma" blir glad og fornøyd.

Jeg liker positiv trening jeg altså, men noen ganger så fungerer andre ting himla mye fortere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker alle for svar fremdeles, bare å fortsette. Men jeg synes det er litt uinteressant å diskutere mitt forhold til å påføre hunden ubehag, ekke det som er saken. Jeg kommer til å ta i bruk ubehag om jeg må, men kjekt med andre alternativ også :)

Jeg har ikke prøvd dette selv enda, men fikk tips om å bruke den såkalte "kindereggmetoden". Det er en måte å avlære bjeffing på (og andre ting, som f.eks trene passering) ved hjelp av positiv innlæring.

Her er lenke til en artikkel som beskriver metoden i detalj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er grunnen til at hunden din bjeffer og slutter når den ser flaska. Du har gjort hunden din lydig mot hjelpemiddelet (flaska) og ikke fjernet adferden.

Oppskrift på hvordan unngå dette. Det er at hver gang hunden din bjeffer så kommer det et sprut, men det skal komme skjult og overraskende, uten noen verbal kommando. Så ja om du må stå bak døra med vannpistol, eller om du må ha en liten vannflaske i hånda en periode, så er det faktisk den enkleste oppskriften. Så fort hunden tenker på å åpne kjeften, får hun en stråle i ansiktet. Hensikten er ikke å påføre smerte men å bryte en adferd. Når hunden slutter å bjeffe, skal du umiddelbart engasjere hunden. Ikke rose fordi den holder kjeft, men be henne feks komme til deg, sitte e.l dette roser du når hun utfører og evt belønner.

Lykke til!

Ja, jeg ser du har et godt poeng der ja... Takk! Da føles det jo på en måte straks litt mer rettferdig også selvfølgelig.. Herlighet! :D Hmm, ja jeg skal prøve^^

Tabris: Ja har lest om den metoden før, men hun er ikke mulig å avlede rett og slett. jeg har prøvd å avlede henne i det hun hører lyden, like før hun løfter hodet pga lyden osv. men det er som sagt uinteressant når hun først hører lyden. hjelper ikke om så jeg har rå kylling da altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være verre å prøve bjeffehalsbånd med automatisk sprut enn å stå klar med vannpistol eller spruteflaske selv. Tvert i mot faktisk, et bjeffehalsbånd er mye bedre på timing, og du får brutt atferden hver eneste gang (så lenge halsbåndet sitter på og er påslått) - det er ikke avhengig av at du står klar med spruteflaska i stedet for å være opptatt med å lage middag eller ha begge hendene på tastaturet, for eksempel.

Bjeffehalsbånd er billigere på ebay enn i norske butikker/nettbutikker, og det er sikkert ikke umulig å få lånt det av noen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier ikke at spruteflaske fungerer på alle, og det er jo også forskjellige måter å gjøre det på. Mine foreldre sprutet på hundene med en gang det kom bjeff. Nå var det enklerer med de hundene deres da de ikke bjeffer i vilden sky, men ved bestemte situasjoner (besøk, møte hunder på tur). Etterhvert gikk de over til å sprute samtidig som de sa nei. Og så nei, og dersom hunden fortsatte så sprutet de. Nå har de et nei som fungerer til å avbryte/på forhånd stoppe bjeff. Det var dette de ønsket, og de hadde ikke problemet med at hundene bjeffet i vilden sky på alt og ingenting. Så et bjeff er ok, men så skal de stoppe ved nei.

Vannspruten var en fin måte å avbryte den adferden som var inngrodd i hundene, spesielt den ene, og når den var brutt var hundene mottagelig for trening.

Det eneste negative med automatiske halsbånd er vel at de kan sende ut straff ved andre lyder enn bjeff? Jeg har selv aldri hatt behov for å prøve bjeffehalsbånd, så hvor stort problem det i virkeligheten er vet jeg ikke.

Ved kindereggmetoden skal man vel ikke avlede? Men kort sakt belønne hunden for å i kontrollerte former oppsøke det den ikke liker, og belønne, og på den måten snu det til noe positivt? Har god erfaring med denne metoden og redsel for andre hunder, men ser for meg at den er vanskelig å gjennomføre på en hund som bjeffer på alt og ingenting. Da er det vanskelig å kontrollere omgivelsene og gjøre det sånn at hunden alltid lykkes. For det er vel noe av cluet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...