Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor valgte du din rase?


Recommended Posts

Skrevet

Det er så utrolig mange raser som jeg er interessert i. Jeg tror jeg var innom utrolig mange raser før jeg landet på shibaen.

Jeg lurer på hvorfor du valgte akkurat din rase? Var det flere raser det stod i mellom? Og har du funnet "din" rase? Eller kommer du til å velge noe annet neste gang?

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vil si at belger er min rase selv om jeg ikke har en nå og neste hund ikke blir belger. Hadde verden vært anderledes hadde det alltid vært en belger i mitt hus, og forhåpentligvis kommer det en be

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken

Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men har alltid bare vært "hund" og ikke noen spesiell rase.. det endret seg etter min første tur til Japan i 2008 (eller var det 2007...?), der var det mange

Skrevet

Vi valgte finsk lapphund. Og det var mange raser inni bildet før vi til slutt falt på denne, noe vi er veldig fornøyd med i dag :)

det startet med at jeg ville ha dachs, samboer ville vente med hund til vi hadde hus og til ting llå mer til rette, og når tiden var inne foreslo han en alaskan malamute eller en akita, jeg sa bare ja i glede over at han endelig var klar, men vi fan jo fort ut at vi ikke kunne ha en sånn hund som første hund. Så da begynte vi å titte ordentlig på raser, først var vi overfladiske og plukket ut de vi synes var vakre utsende messig. Da sto vi igjen med norsk elgehund, shiba, eurasier, finsk lapphund og noen til av typen pelsete.

Og da satte vi oss ordentlig inn i hva de forskjellige rasene krevde og hva vi var ute etter. Var på utstillinger og så de forskjellige rasene live og besøkte oppdrettere. Og til slutt falt valget på finsk lapphund. Dette var nok litt fordi vi fant en oppdretter vi likte og fikk god kontakt med rett i nærheten av oss og fordi vi følte at dette var rasen som faktisk passet oss alller aller best nå, av det vi er ute etter i en hund og hva vi kan tilby en hund. Og dette har vi ikke angret et sekund på, vi har verdens herligste lille krabat på litt over 5 mnd :)

Edit: vi snakker om at vi vil ha en hund til, og mest sannsynlig blir dette også en finsk lapphund når tiden er moden, samboer holder fortsatt en knapp på malamute da det nok er drømme drømme rasen, men jeg holder litt igjen der. Men er nok noen år til det blir aktuelt å snakke rase på nytt, herfall 1 år :P

Skrevet

I det store og hele, så kom første lundisen i hus pga utseende :icon_redface: Jeg syntes de var dritlekre, rett og slett. Selvfølgelig leste jeg meg opp på dem å sånt også, men jeg hadde ikke mye kunnskap om rasen gitt!

Så flaks at det viste seg å være drømmerasen da :wub: Og ja, det sto mellom en del raser, blant annet bichon frise og border terrier. Lundehund hadde jeg ikke hørt om før 2 uker før jeg bestilte valp :lol: Jeg fikk verdens fineste, beste hund, så selv om det var på impuls, jeg bestilte selv om jeg bodde hjemme hos mamma og pappa og ikke skulle få noen hund, jeg fikk ikke den i kullet jeg ville ha og jeg var syk, så gikk det veeeldig bra! Han var best. Er en grunn til at vi har lundis igjen for å si det sånn, kanke leve uten dem liksom :D

neste gang blir det høyst sannsynlig border collie, men det vil alltid være en lundis i hus!

Skrevet

Grand danois fordi jeg forelsket meg i rasen og ville ha en selv :) Herlig rolige hunder, vakre er de også! Også så koselige da gitt :wub:

Det er nok "min" maskotrase og det kommer alltid til å være gd i hus hos meg.

Bruksrasen min har jeg ikke funnet enda!

dvergpinscheren fordi de er veldig søte, små, morsomme og brukanes! :)

Skrevet

Labrador: hun ble valgt for over 9 år siden, fordi vi ville ha en god familiehund som jeg også kunne utvikle hundeinteressen med. Og det må jeg si at hun har funket utrolig godt til :) Det blir nok ingen flere labradorer når hun går bort, men kanskje en jaktlabrador om maaange år. Men jeg liker gjeterhundrasene best når jeg uansett skal drive med lydighet og bruks.

Australian shepherd: jeg ville ha alt labradoren ikke har. Jeg ville ha en veldig aktiv og lettmotivert hund som jeg kunne konkurrere mye med. Og det fikk jeg også, men det blir nok heller ingen flere aussier i hus - tror jeg. Det er så utrolig langt mellom de gode brukshundene som både har arbeidskapaistet og konsentrasjonsevne og lek, god helse og god mentalitet. Min har alt bortsett fra konsentrasjonsevne :lol: Og altfor mye stress.

Australian kelpie: jeg letet etter det samme som hos aussien, men tror jeg har funnet mer hva jeg er ute etter.

Neste rase blir enten kelpie eller malinois, eller en basenji hvis det blir en maskothund ;)

Skrevet

Bruksrasen min har jeg ikke funnet enda!

Huh? Du har da dp!?

Første hunden min (dansk/svensk gårdshund) ble valgt ut fra aktivitetsnivå, i stor grad. Og at det var en type hund jeg likte, såklart. Skulle egentlig ha toller, og er glad for at jeg endte med en mindre krevende rase som første hund. Den var egentlig litt mindre enn jeg ønsket meg, og det en av grunnene til at jeg neppe kommer til å ha den igjen, med det første.

På samme måte som jeg har oppdaget utfordringene med å ha stor hund (ridgeback), og neppe kommer til å ha flere så store hunder, selv om jeg liker rasen godt.

Den perfekte rasen for meg har jeg enda ikke funnet, men den ligger et sted mellom gårdshund og ridgeback. :D

Skrevet

Jeg har Border collie :)

Jeg valgt det siden jeg skulle ha en hund jeg kunne drive med litt avhvert: Gjeting,Agility, lydighet & Spor.

Og da syntes jeg den rasen passet perfekt for meg :) Å Er utrolig fornøyd med valget :)

Guest Michellus
Skrevet

Jeg valgte belgisk fårehund da jeg ville ha en lettmotivert og treningsglad hund til lydighet og bruks. Valget falt på groenendael da akkurat den kombinasjonen Angus kommer fra var veldig bra :)

Skrevet

Trekkhundblandingen: Tja, hun bare kom hun. Fikk egentlig ikke hund, men begynte å trene henne for en hundekjører - og vips så bodde hun her. Jeg skaffer meg nok aldri blandingshund igjen, og mest sannsynlig ikke en "ren" trekkhund heller. Men en bedre førstegangshund kunne jeg ikke fått.. :wub:

Kelpie: Ville ha en hund som egnet seg til å konkurrere i lp/bruks med, og jeg er veldig fornøyd med rasevalget!

Videre kommer jeg nok til å holde meg til gr. 1, og neste gang blir det enten kelpie eller malle. Kelpien har egentlig alt jeg ser etter bortsett fra størrelsen, men det spørs om det ikke kommer en malle i hus en gang i tiden også..

Skrevet

Interessant å lese! Det virker som de fleste velger rase etter utseendet. Til en viss grad ihvertfall.

På samme måte som jeg har oppdaget utfordringene med å ha stor hund (ridgeback), og neppe kommer til å ha flere så store hunder, selv om jeg liker rasen godt.

Hvorfor valgte du ridgeback?

Jeg stod i mellom ridgeback og shiba helt til slutt. Og tilfeldighet, størrelsen og pelsen (hater når hunder fryser) gjorde at valget falt på shibaen.

Det viktigste for meg var at det ikke var noe stressa hund! Jeg blir ganske fort stressa selv, og da orker jeg ikke at hunden også blir oppjaga. Jeg bare elsker at Kuma er så utrolig avventende! Det er en utrolig bra match med boxer-personligheten til eldstemann. I tillegg ville ha en hund som ble med på mye aktivitet.

Jeg er også veldig glad i det ærlige kroppspråket shibaen og ridgebacken har. Og fascinert av "urhund"-atferd. Jeg liker en utfordring. :P Jeg tenkte også litt sånn: "Nå har jeg ingen unger, ingen av vennene mine har barn, jeg er ung og aktiv. Hvis jeg noen gang skal teste ut hvordan det er å ha en litt spesiell rase, så må det bli nå."

Skrevet

Salukien valgte meg, eventuelt oppdrettern til salukien valgte meg.

Riesen har vært min drøm siden jeg møtte en riesen på en rasteplass på vei til grimstad da jeg var 9 år. :lol:

Basenji fanget interessen min sakte men sikkert pga alle historiene TonjeM kom med om lille Amy. Så fikk jeg lov til å bli kjent med ei herlig lita tispe. Tanken på basenji som maskotthund slapp ikke helt taket og brått fikk jeg sjansen.

Skrevet

Basenji fanget interessen min sakte men sikkert pga alle historiene TonjeM kom med om lille Amy. Så fikk jeg lov til å bli kjent med ei herlig lita tispe. Tanken på basenji som maskotthund slapp ikke helt taket og brått fikk jeg sjansen.

Ja, det var der min "urhund"-forelskelse begynte. :wub:

Border collie, pga. egenskapene. Jeg fikk dem, men også en haug med "drittegenskaper". Dessverre!

Ja, det er dessverre sånn det kan være. Jeg synes det var ganske skummelt å få en helt ny hund. Uansett hvor mye man leser og hilser på foreldre, så vet man aldri. Alle kan ha uflaks. Det bare viktig å huske på at det ikke er din skyld! Jeg håper virkelig ting ordner seg for deg. Enten med Nora eller med en ny hund.

Skrevet

Min rase er og blir schäferhund, selv om jeg har vært innom flere andre raser, både i eie og i tankene. Denne gangen hadde jeg virkelig tenkt å velge en annen rase, men jeg trur faktisk at jeg ikke kan bli 110% fornøyd med en annen rase, nettopp fordi det ikke er en schäferhund. Nå er det bruksschäfer jeg holder meg til da, utstillingsvarianten vil aldri bli aktuell igjen, da bytter jeg heller rase. Enda schäferhunden har vært min rase siden jeg var 14 år. Så jeg kommer nok ikke til å ha noe annet så lenge jeg driver aktivt.

Grunnen til schäferen er først og fremst arbeidsegenskapene. Særlig i skogen, der jeg liker rasen aller best. I tillegg til den mentale delen av rasen, og også utseende. Så det er "full pakke" for meg. Nå er utseende det som kommer lengst bak i rekken for meg. Det er ingen utstillingshund jeg kjøper, og siden schäferen er min rase, så er det en evig konflikt og diskusjon om hvilken variant som er den riktige. Eneste med utseende er at det skal være funksjonelt, belastbart og friskt.

Skrevet

Her valgte vi boxer fordi jeg satt "barnevakt" for en boxer når jeg var yngre + at vi ville ha en familiehund som var like koko som oss. Jeg trumfet igjennom at vi skulle ha en hvit en nettopp pga at de pleide å bli avlivd, og ved å velge hvit fant jeg og et snowboxer-vennlig oppdrett.

Italieneren jeg hadde og beardisen vi har nå har valgt oss :P Jeg skulle aldri i verden ha verken miniatyr,gjeterhund eller hund som krevde pelsstell haha.. først kom det en italiener og nå har jeg en beardis :P

Jeg tror ikke man nødvendigvis får den hunden man vil ha,men den hunden man trenger.

Om jeg velger boxer igjen vet jeg ikke,men jeg har veeeldig lyst på en whippet etterhvert

Skrevet

Jeg tok en rasevelger test på nettet og da dukket schapendoes og tre hunderaser til opp. Leste også i noen hunderaserbøker og på nettet. Jeg ønsket meg en mellomstor gjeterhund fordi de er minst jakthund og fordi jeg har to kaniner og syv marsvin her også :) Og kunne feks. ikke hatt jakthund da og gjeterhunder gjeter jo andre dyr. Man kan jo ikke ha en hund som spiser opp de dyra de gjeter når de skal gjete. :) Derfor ble det en schapendoes også fordi jeg digger bustete lang pels og digger "labbetuss" hundene som likner de :) Bare denne er mindre da. Og jeg vil sikkert ha en schapendoes neste gang også selv om hun er liten valp nå og er mange år til neste gang da. Men jeg får se det ann da om femten år kanskje :P

Skrevet

Golden retriever: Rasen ble valgt for 8 år siden. Jeg skulle ha min første hund, og så etter en lærevillig, relativt stor og familievennelig hund. Skulle bruke henne til konkurranse, men slik endte det ikke. Rasen er imidlertid kommet for å bli i mitt hjerte. Fantastiske hunder med masse gode egenskaper som gir en perfekt hund i mine øyne.

Alaskan malamute: Drømmerasen min siden jeg møtte noen eksemplarer i 1998. Valgte rasen for deres unike polare egenskaper, deres lynne og størrelse. De er utrolig menneskekjære, lærevillige og noen arbeidsmarskiner. Perfekte turkompissen for aktive mennesker. Min malamute er bare 9 uker, så jeg er veldig spendt på hvordan hun blir, og hvordan jeg vil trives med denne rasen!

Skrevet

Hehee.. Velge rase? Vi har ikke valgt rase i denne familien siden moren min fikk Bedlintongutten i 1991. Da skulle hun egentlig ha en Papillon, men det var så langt å reise for å hente dem at hun spontant fikk med seg en liten krøllefant hjem istedenfor.

Siden har de kommet rekandes på hver sin fjøl hele gjengen.

Men hadde jeg skullet velge, hadde jeg valgt Phaléne, evt. Papillon. Lynne, utseende, gemytt, alt har passet meg perfekt ved hver av dem jeg har møtt. Spesielt den siste jeg fikk bli kjent med. Og hun ligger på fanget mitt nå! :wub: Heldige meg!

Vi er veldig glade i Tolleren hele familien, så det hende at vi hadde endt opp med en av dem uansett Fibi eller ei. Men på grunn av planer om et liv i byen, passer ikke Tollerens behov for daglig fysisk aktivitet inn i mine bilder av fremtiden :ahappy:

Skrevet

Jeg lette etter en røytefri hund av liten størrelse (men ikke miniatyr) som kunne ha en dag eller tre i sofaen, men også være med på fjellturer de dagene jeg ville det. Pelsstell var selvfølge da jeg elsker å dulle med slikt. Så på en del forskjellige terriere, men endte opp med Cairn da den tiltalte meg mest i kroppstype og ikke minst hode :wub:, det er ingenting jeg liker bedre enn det runde hodet med oppstående ører. :wub:

Skrevet

Border collie, pga. egenskapene. Jeg fikk dem, men også en haug med "drittegenskaper". Dessverre!

Sånn går det når man utelukkende avler for én ting..

Skrevet

Jeg valgte Papillon fordi jeg ville ha en liten hund som jeg syntes så pen ut og som jeg kunne drive agility med. Jeg hadde lest om en papillon som var på landslaget i agility og dermed ble det den rasen :)

Denne gangen ønsker jeg noe mer og falt for Kelpien. Avlen på rasen virker såpass bra at man uansett vil få et godt individ uansett hvor man får den fra. De er sosiale, de har bra kamp og lekelyst, de har utholdenheten jeg savner hos min nåværende hund, de har mindre pels.

Skrevet

Border collie har vi alltid hatt pga vi likte de, ikke egenskapene, men det var hunden for vår familie.

Welsh Corgi Cardigan er min og Thorstein sin svake hjertesten, vi falt pladask for de, sjarmøren, humoristen, øra og alt. Vi kommer nok alltid til å ha en i hus! Og nei de er ingen maskot her i hus :D

Australsk Kelpie ønsket jeg meg for å ha en annen retning en border collien, fortsatt ha en flott bruks,lydighets hund uten de store problemene jeg har hatt med border med ekstrem gjeteinstinkt ol. De er noen ganske store klovner de også og passer perfekt sammen corgien.

Blir nok border igjen en dag, men ganske nøye fra hvor.

Skrevet

Dere som valgte kelpie: Hvorfor ble det akkurat denne rasen? Hvordan er den sammenlignet med belgerne eller aussiene? Jeg synes det virker som det er mye stress hos gjeterhundene. Hvordan er dette på kelpiene?

Skrevet

Arti å lese folks begrunnelser :)

Selv ble jeg forelsket i dobermann siden jeg så en første gang. (utseendet) For meg var ingen andre raser aktuell engang, og da ble det dobber. Snakker om å hoppe rett i det, som helt uerfaren, fersk hundeperson. Men som jeg lærte da gitt. Fikk prøvd ut nesten hele spekteret av hundesporter og aktiviteter, vi utforsket alt sammen. :)

Dobermann kommer alltid til å stå meg nært, og da Hera døde, følte jeg meg ikke helt ferdig med dobber. Jeg følte at selv med mye jobb og utfordringer med min forrige, så ville jeg ikke slutte nå for så å lure på om jeg egentlig gjorde et rett valg med å bytte rase. Jeg følte ikke at jeg kunne legge all min erfaring med rasen på ett individ, så derfor valgte jeg en ny dobber. Et helt annet indvid, og jeg føler nå at jeg har fått prøvd ut skikkelig det å ha dobber. Og dobermann kapittelet ender her. Det er for mye hund til det jeg egentlig trenger. Jeg vil ha en hund som passer MEG, og ikke at jeg må tilpasse meg hunden. Jeg kommer helt sikkert til å savne en dobber en gang i fremtiden, men nå vet jeg at dette er ikke hunden for meg. Egentlig litt godt å vite.

Greyhound er jo en ukjent, litt mystisk rase. Aldri sett en før, lite man har hørt om dem. Men alikevel følte man en tiltrekning mot dem. Merkelig.. Da jeg innså at greyhound var en rase jeg faktisk kunne ha tenkt meg, begynte jeg å undersøke litt mer. Jo mer jeg undersøkte, jo bedre likte jeg ideen.Da jeg møtte rasen for første gang, ble jeg så fasinert, og valget ble enkelt- Ja, jeg må prøve meg på en greyhound! Og for en opplevelse! Jeg har virkelig funnet match, og for første gang i livet har jeg fått en slags "forelskelses" følelse mot en hund :icon_redface: Ja dere skjønner sikkert.. Jeg syns det er så skjønne, og gemyttet er så fint! De er store, energiske, men samtidig er de ikke stresset på samme måte som en dobber blir. Og det er godt! De er ikke dorske og treige, men aktive uten å kreve for mye. Man slipper å krangle med dem slik som med dobber. Jeg liker gemytter mye bedre på grey enn dobber.

Så ja som folk sikkert skjønner, så er greyhoundkapittelet mitt såvidt begynt. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...