Gå til innhold
Hundesonen.no

Min bursdagspresang til meg selv


simira
 Share

Recommended Posts

Må bare få fortelle, fordi jeg gleder meg sånn! :banana:

For 9 år siden bestilte jeg meg rideferie i Toscana, som jeg måtte avlyse på grunn av sykdom. Siden da har jeg spart og drømt, men det har ikke passet med enten tid eller penger før nå. Jeg ønsket meg penger til 30-årsdagen, men hadde bestemt meg for å dra uansett. Og nå er det på plass! I oktober skal jeg på en ukes rideferie like utenfor Firenze, der jeg (endelig) skal lære å ri western! Det er ridetimer på formiddagen og tur ut på den italienske landsbygda om ettermiddagen. Maten på stedet har fått mye skryt, og jeg gleder meg til å bare kose meg og ri i en hel uke!

Reiser med svenske Häst & Ridresor, samme som jeg bestilte hos den gang da, og gården kan man lese om her: http://www.vallebona.it/

Nå må jeg bare finne igjen det italienske språkkurset på dvd som jeg vet jeg har, men som ikke står i bokhylla... har en vag anelse om at jeg har lånt det bort, men til hvem i all verden da? :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes helt fantastisk ut, jeg håper vi får full rapport etterpå med masse bilder! :D Bare bittelitt misunnelig..

Edit:

Nå sitter jeg og blar på linken din, gjett om det ikke klør i fingrene!?

Endret av EllaogMaria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innser at jeg gir skikkelig dårlige bursdagspresanger til meg selv.Stort sett ingenting faktisk. Jeg tror jeg må ta opp med meg om jeg virkelig setter så mye pris på meg selv som jeg burde, blir litt fornærmet på meg selv kjenner jeg :aww:

Kos deg, det ser helt fantastisk ut!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innser at jeg gir skikkelig dårlige bursdagspresanger til meg selv.Stort sett ingenting faktisk. Jeg tror jeg må ta opp med meg om jeg virkelig setter så mye pris på meg selv som jeg burde, blir litt fornærmet på meg selv kjenner jeg :aww:

Kos deg, det ser helt fantastisk ut!

Må innrømme at det ikke er bare fra meg selv altså. Det var 30-års spleisepresang med foreldre og besteforeldre.

Jeg lover å kose meg og ta masse bilder! Som Maria sier, den katalogen til reiseselskapet kan få det til å klø i tøylene på hvem som helst, jeg håper bare at jeg har valgt den "riktige" ferien. Hvis ikke må jeg kanskje reise flere steder. Men det må jeg kanskje uansett. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Da er det vel på tide å fortelle litt! Jeg har skrevet en lang blogg på engelsk her, for de som er spesielt interesserte: http://simira.blogspot.com/2011/10/one-week-in-vallebona.html

Det var en herlig uke med mye riding og mye pasta! Gården ligger langt ute på den toscanske landsbygda, 6 km unna nærmeste sivilisasjon (med unntak av et hotell og et par restauranter i nærmeste veikryss!). Det var varm lunsj og middag såklart, og to typer pasta til forrett foran hvert måltid! Gjorde ikke meg noe, jeg er (fortsatt) glad i pasta, og det var mye god mat.

Jeg var jo litt spent på hvordan jeg skulle tåle ridinga siden jeg ikke har ridd regelmessig på 10 år, men hadde særdeles lite såre og ømme muskler i løpet av hele uka. Sengene var ikke de beste, og det var (valgfritt) tidlig opp om morningen, så jeg merket det mest på at jeg ble sliten i kroppen av for dårlig hvile i forhold til mye fysisk ute-aktivitet.

Man kunne ri opp til fire timer daglig, to timer morgen og to timer om ettermiddagen. Da enten en ridetime + kort tur, eller en lengre tur på to timer (man kunne ri enten bare en ridetime eller en times tur også, men det ble sjelden til). Jeg startet med to timer første dagen, tre timer den neste, og så fire. Det ble vel 15 timer i løpet av uka totalt, siden jeg hadde en fridag i Firenze og bare red én time en dag vi hadde regn og tordenvær.

Jeg ble tildelt en maremma-hest (Italiensk rase, veldig "normalt utseende") kalt Molly, blant de eksotiske navnene Ursala, Malvasia, Fulminae, Carambola m.fl. Første dagen lærte vi start, stopp og sving, før jeg ble sendt ut på tur med en guide, bare vi to, siden det var en barnefamilie som skulle ha litt mer basic rideinstruksjon. Siden vi var bare to fikk jeg litt guiding og et par gode galopper allerede på første turen. Jeg tenkte å ta det pent, så red bare to timer den dagen.

De neste fire dagene hadde jeg først en ridetime på morgenen (pluss tur et par av dagene) og langtur på ettermiddagene. Timene var kjempemorsomme, og vi jobbet mye med forskjellige typer vendinger i forskjellig tempo. Det var mye som å lære å ri på nytt, selv om mange av de samme prinsippene er like i klassisk og western (jeg har alltid slitt med å se opp og frem...). Turene gikk gjennom skoger, olivenlunder og vingårder, forbi en herregård eller to, og ingen tur uten en god galopp eller tre. Alle hestene var utrolig veltrente, lydhøre for uerfarne ryttere, veldig trygge, uten å ha den typisk sløve skolehest-holdninga. De bruker mye tid på å trene opp og vedlikeholde hestene der. Molly var veldig passe til meg, hun lyttet når jeg gjorde ting riktig, og gjorde det helt klart når jeg gjorde ting feil. :P

Noen bilder:

Meg og Molly in action

P1020400.JPG

Oliventre. Vi kunne plukke oliven fra hesteryggen på de fleste turene våre.

P1020430.JPG

P1020448.JPG

Denne fine vindmølla stod ikke langt unna gården:

P1020453.JPG

Tok en halv dag i Firenze også såklart, og hilste blant annet på denne karen, David:

P1020483.JPG

Og denne karen, som jeg ikke vet navnet på. Men han så ut som blanding av dachs og dp eller noe sånt:

P1020489.JPG

Ponte Vecchio, en gammel bro som er bebygget av smykkebutikker. Kjøpte ingenting, jeg fikk litt overload...

P1020487.JPG

Denne duden var å se flere stedet:

P1020499.JPG

Stallen var halvparten spiltau og halvparten bokser. Alle hestene med unntak av én var greie inne. Typisk dag var morgenstell og påsaling (samtidig med morgenfôringen! Jeg reagerte litt på det første dagen, men hestene var tydelig vant til det, og hadde ikke noe problem med å bli stelt mens de spiste. Så stod de med slakk sal mens vi spiste frokost før morgenøkta. Så stod de inne igjen fortsatt påsalet, mens vi spiste lunsj før ettermiddagsøkta.). Alle hestene gikk ute i store paddocker etter siste økta og til neste morgen, i grupper på 2-5 hester.

P1020532.JPG

Store fine bokser, som alle hadde vinduer ut, men de var lukket nå på høsten og vinteren:

P1020413.JPG

Moly klar for tur. Mye hjemmelagede grimer og martingaler her:

P1020557.JPG

Meg og Molly på et utkikkspunkt ved en gammel kirke:

P1020566.JPG

Den dagen jeg skulle dra var jeg nede ved stallen og så på at de andre red ut. Jeg var en av to eller tre som brukte hjelm (med unntak av barna, da var det påbudt). For min del føles det like rart å ri eller sykle uten hjelm som å kjøre uten sele. Man gjør det liksom bare ikke.

P1020575.JPG

Litt flere hester, Biagio og PrimaVera gikk sammen ute:

P1020542.JPG

Mere bilder for de som vil se her: http://www.simira.net/gallery/Reise/2011-10-22-Vallebona/index.html

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...