Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi trenger hjelp!


Recommended Posts

Heii :)

Den 1 år gamle mopsejenta vår Maggie oppførte seg plutselig helt merkelig. Jeg våkna idag kl. 5 av at hun hadde krampe-aktige bevegelser. Ingen her i huset vet hva det kan være.

Hun skjelver, peser, og lager merkelige ansiktsuttrykk ( tunga henger ut i alle retninger og hun smatter og blunker veldig mye ), og hun virker helt fjern. Hvis vi tar på henne så ''spretter'' hun opp og går i ring i bråe bevegelser og virker ganske redd. Alt dette gjør oss bekymret så klart, og dyrlegen er ikke åpen kl. 5. Prøvde å lufte henne nå men hun vill ikke gå, hun bare skjelver og går i ring og setter seg ned.

Hun lager også lyder.

Vi har vert på en lang biltur idag, hun har ikke spist eller drukket noe særlig. Kan dette være en grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "ikke noe særlig"? Har hun hatt vann tilgjengelig i natt? Går de for lenge uten vann kan de få sånne symptomer ja, men da er det gått langt.

Sjekk om hun er dehydrert - ta tak i skinnet i nakken og knip litt i det så det står litt opp, og slipp. Det skal gå tilbake med en gang og ikke etterlate "spor" etter knipingen. Blir det stående er hun dehydrert og skulle hun være så dehydrert at det forårsaker slikt som dette må du finne en akuttveterinær som kan få henne rehydrert.

Jeg har en katt som ble forgiftet (med hva er ukjent) og første symptom var at hun var "rar" og tisset på seg. Det ble feiltolket som hjernerystelse over telefon (av veterinær), natta etter var hun i "nyrekoma" og døden nær. Hun overlevde på håret med væskebehandling ++.

Det første som slo meg da jeg leste posten var dog et epilepsiartet anfall, og hvis det dukker opp igjen nå eller hun fortsetter å være "bortreist" så ville jeg som over funnet veterinær ASAP.

Jeg ville uansett reist til veterinær så fort som mulig, så mitt råd er - hiv deg på telefonen og finn ut hvem som er på vakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne hvorfor folk setter seg ned å spørre om sånt på nettet når hunden tydeligvis er såpass dårlig, da drar man til veterinæren pronto, iallefall hadde jeg gjort det.

Håper det har gått bra med hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Håper du har kommet deg til dyrlegen i dag. Håper vi får høre hvordan det går med Mopse frøkena og hva det var. Jeg syntes det hørtes ut som epelepsi lignende men det er i hvertfall krampetilstand i kroppen og da ville jeg ringt dyrlegevakta.Eller dyrlegekontoret selv om det ikke er åpent så bruker menge av de å opplyse om hvem som har vakt og hvilket telefon nr som den personen nås på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dere kanskje synes vi ikke har gjort det rette kanskje, ved å spørre her, men vi fikk ikke tak i noen på telefon, fant ingenting som lignet hennes symptomer på nettet, ingen her i nærheten kunne hjelpe og ingenting var åpent.

Hun var ikke dehydrert det visste selv jeg, men som sagt våkna vi kl. 5 på morgenen og ringte og styrte på hele morgenen og fikk ikke tak i folk. Endelig kl. 9 fikk vi henne til dyrlegen, der de hadde henne til kl. 12 så måtte vi videre til en annen som hadde mer utstyr. Før dette hadde hun fått epilepsi medisin som gjorde henne roligere. Vi har nå fått vite at hun har hjernebetennelse som angriper mopserasen. Reagerer hun ikke på cortisonen innen noen dager må vi avslutte. Vi tror det er genetisk, som betyr at hundeoppdretteren solgte oss en mye ''sjukere'' mops vi kunne leve med.

Vi avtalte at vi skulle få kjøpe mopsen billig, 6000, fordi hun hadde brokk, senere fant vi ut at hun hadde et arvelig hofteproblem også, så der gikk ytterlige 6000 igjen til operasjonen, og den gikk fint. Etter masse mas og sure meldinger fikk vi 3000 i erstatning. Nå måtte vi ut med 10,000 i MR men fikk den for 5, og alt i alt ble det allikevel 10,000. Greit nok vi kjøpte en billig mops, men vi ville nå at hun skulle være en del av familien ikke bare noen måneder. Lille Maggie er bare snill, har ikke gjort noen noe vondt og den lille krøllete halen og snorkingen og den herlige personligheten er det jeg kommer til å savne mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke egenandelen på forsikring rundt sånn 1000-2000kr + 10%?

For akkurat slike ting er eiers ansvar å ha i orden, noen velger å betale forsikring, andre sparer heller opp krisebeløp, uansett så er det en del av det å ha hund.

Det er jo kjempesynd at dere har vært så uheldige, men sånn er dessverre livet. Men krysser fingre for at hun blir 100% frisk igjen, og at dere har henne lenge lenge. Og om dere ikke har forsikring, så ville jeg nok forsøkt å tegne det nå, selvom dere kan risikere at den ikke dekker alt i fremtiden grunnet hennes sykehistorie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner om at det i henhold til Retningslinjene ikke er lov til å legge ut om oppdrettere med mindre det er en sak på dem i media. Har fjernet identifiserende opplysninger i ett av innleggene :)

Evt. tilbakemeldinger på moderering gjøres via PM og ikke i tråden.

Moderator IW

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffdå, dette høyrdest jo keisamt ut. Som Siri Eveline seier, det er jo grensar for kva oppdrettar kan ta ansvar for, 3000 er jo nokså billig. Men det er jo uansett ikkje det som er poenget, som du seier, det er jo eit familiemedlem :hmm: .

Eg vil forresten nemne at eg synst det er eit godt tiltak å setje seg ned og søkje etter moglegheiter på internett, og melde seg inn i eit forum som Hundesonen og be om hjelp når hunden er sjuk og ein ikkje klarar å få tak i dyrlege, så eg synst ikkje du treng å føle at du gjorde noko gale.

La oss håpe at Maggie reagerer på medisinen, blir frisk og får masse flotte år med dykk. På same tid får eg ønskje dykk velkomen til Hundesonen, håpar du kan få hjelp når du treng det, råd, tips, informasjon eller berre sosialt samver her :).

Lukke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...