Selvmord- greit eller feigt?

[Debbie]

Hadde en opphetet diskusjon i går kveld om dette emne.

Så hva mener folk her?

Selvmord er det greit at folk velger selv om de vil leve eller ei?

Eller er det feigt- den letteste utvei?

[Stine]

Jeg mener det er feigt, men så har jeg aldri vært i den situasjonen at jeg har vurdert det. Så jeg aner jo ikke hvordan de som tar selvmord tenker...

Men det "værste" jeg veit er at folk tar selvmord så det går uttover andre. F.eks fronte med en trailer, hoppe foran toget, henge seg i hjemmet så når sønnen/dattra dems kommer hjem er det det første dem får se, sende en kule gjennom skallen så de nærmeste pårørende finner deg. Dette har skjedd med noen jeg kjenner, og for en forferdelig følelse det må være, det er noe du aldri kommer til å glemme...

[simira]

Det finnes ikke noe fasitsvar på det. Jeg kjenner mennesker som jeg uten videre ville forstått og "akseptert" valgte den utveien. Og jeg kjenner folk som kunne gjort det i et "dårlig øyeblikk/periode" som har mye å leve for. Feigt er det uansett ikke. Det krever faktisk en del mot å kutte av alle muligheter på den måten. Man har rett til å velge selv om man skal leve eller ikke. Men de som er i en medisinsk situasjon som gjør selvmord til et alternativ er ikke alltid i stand til å vurdere det "fornuftig".

[Justisia]

Hvor vidt det er feigt eller ikke, det kommer vel an på øyet som ser. Jeg hadde ikke likt at noen jeg bryr meg om hadde tatt selvmord. Men, hvem er jeg til å nekte dem dersom de virkelig ønsker det?

Letteste utvei? Kanskje, for noen. Kanksje ikke for andre. Det vet vi jo ikke, for det svaret kan kun en som velger å ta sitt liv komme med.

Det er jo en egoistisk handling, det kommer man i grunnen ikke utenom. Enten selvmordet påvirker andre eller ikke, så tar man jo et valg for seg selv. Men det gjør jo mennesker stort sett hele tiden, utfører egoistiske handlinger. Det som er med selvmord er at det ofte sitter igjen så mange med ubesvarte spørsmål. Hvorfor? Hva kunne jeg gjort annerledes? ol.

Beklager, jeg ser nå at jeg ikke har noe å delta med i en debatt, for jeg har ikke meninger om det i så stor grad at jeg kan si hverken det ene eller det andre ...

Er ellers enig med Trym og Tuva, at å ta livet sitt ved hjelp av andre, det er ikke særlig pent. Tenk deg den sjåføren som ser bilen komme mot en og han/hun vet at nå går et liv og jeg medvirker til det. Det er ikke pent. Jeg vet om en som opplevde dette, han kjørte trailer og mot seg så han en mann i en bil. Mannen i bilen styrer rett mot han, det er ingen mulighet å få svingt unna eller stoppet, selv om han tramper bremsene inn. Dette har ødelagt han for livet. Han sliter sterkt psykisk og har endt som alkoholiker, mistet familien sin gjorde han og. Og da, når de som skal ta selvmord gjør slikt, da er det bare bedritent.

Jeg hadde en kamerat/bekjent, han gikk online på en chattegruppe og gjorde seg til uvenn med alle som var der. Så la han ut link til webcamen sin på Dr.online og hang seg. Det var en del som så det, og de slet veldig med det. hvordan det er for dem nå, snart 9 år etter, det vet jeg ikke. Men jeg tror vel ikke man glemmer et sånn syn.

Det vil jo alltid være ille for den som finner en som har tatt livet sitt da. Og jeg vet ikke jeg, hvordan man på en "penest" måte gjør det.

Det var jo for ikke så lenge siden en gutt i Sverige som også hang seg live på nett.

[Emilie]

Noen mennesker lever med store sår i sjelen, etter å ha gjennomlevd ting de fleste ikke en gang kan forestille seg. Å leve med disse sårene kan være så smertefullt at noen velger å la være. Og da tenker jeg som så, disse menneskene mistet livet da de ble gjort urett allerede for lenge siden. Så nei, selvmord er ikke feigt, bare fryktelig tragisk.

[hundefrelst]

Enkelte mennesker har det så vondt, og har gjennomgått så mye vondt som setter spor at det er ikke bare å trykke på en av-knapp så er det vekk. Det er da heller ikke enkelt å sette andre foran seg selv når man selv har det så vondt, så da tenker man selvfølgelig ikke på de pårørende når man tar selvmord.

Jeg vil ikke påstå at det er feigt, det er rett og slett tragisk, en oppvekker og forferdelig at personen ikke kunne skaffe seg hjelp og/eller at hjelpen ikke fungerte for personen.

[SiriEveline]

Det er jo ikke akkurat som om man velger det for å være feig, men heller fordi man ikke akter mer, enten et svakt øyeblikk eller en lang periode uten bedring.

Jeg har selv hatt svake øyeblikk, men alltid hatt "noe" som har hentet meg inn igjen. Det har ikke vært fordi jeg plutselig ble modig, men du blokker faktisk litt ut i sånne øyeblikk, og tenker ikke på konsekvensen det har for andre.

En bekjent av meg sin familie mistet far i huset, og et år senere bestemte mor i huset for å ta sitt eget liv. Ingen er så dum at de med vilje lar to døtre bli igjen, jeg er 100% sikker på at moren ikke engang tenkte så langt, hun var nok altfor fokusert på å møte igjen mannen sin.

Det er jo faktisk noe feil, man er jo syk når det går så langt.

[pippin]

For min del så må folk få ta selvmord hvis de vil. Men jeg synes dog det er en feig vei å gå hvis man ikke snakker med noen om det som plager dem først. Det må være helt forferdelig å finne en person man har lyst til å hjelpe, hengt eller skutt seg selv osv. DET synes jeg nesten er værre enn selve selvmordet.

HVis de tar selvmord så bør det ikke gå utover andre i selve selvmordsforsøket, slik som Trym sier.. Det er forferdelig å utsette ANDRE helt uskyldige mennesker. Det synes jeg bare er dårlig gjort.

[SuperMarvin]

Om et menneske har det så vondt, at det ønsker og ende livet sitt, så er nok smerten hos de som sitter igjen langt ifra den samme som personen som tok dette valget. De som sitter igjen har også en støtte somregel i hverandre, og har noe å leve folk, eller har styrken til å jobbe vidre, noe personen som drepte seg selv ikke hadde. Å si dem er feige pga de som sitter igjen, synes jeg blir feil.

Lever man kun for å ikke såre andre, og ønsker innerst inne å dø, er man vell så nærme død som man kan være som levende.

De som tar livet sitt, er vell ofte i en transe, eller er såpass psykisk syke, at de ikke klarer og tenke på faren de kan utsette andre for. Oppegående folk som har samme tanker og ideer er vell de som velger andre utveier når de først tar valget.

Når selvmord er aktuelt, så viser det vell egentlig bare at det er hull i systemet til norge. Det er så mange årsaker som kan sees og gjøres noe med, men det blir oversett. Men det er jo også de som tar selvmord, og de nærmeste ikke aner noen ting. Sistnevnet er vell de som er oppegående og går med en byrde på skuldere som har gnagd i mange mange år.

Å diskutere om det er greit eller feigt er vell igrunn ganske vanskelig å si. Det er så mange grunner, utførelser, årsaker osv. Jenta som ble voldtatt som det var oppslag om for ikke så lenge siden, og tok livet sitt. tragisk for familien,venner og de rundt, men ikke minst forferdelig å tenke på den følelsen denne jenta hadde, som fikk henne til å ta det valget.

Diskuter heller hvordan kan man forhindre selvmord, hvordan hjelpe folk opp på beina igjen, er årsakene viktig, eller må man ha fokus på det lille positive som kan lures fram gjen?

Jeg har hatt selvmord rundt meg, og det er forferdelig. En som gjennomførste, uten at vi viste hvorfor, og ei som prøve å søke hjelp, men fikk det ikke, fordi hun hadde ikke "grunnlag" nok til å få hjelp fra staten.

Vi som sitter igjen, bør vell lære av det, ikke tenke om det er feigt eller greit.

[Aya]

Kort lite svar fra meg som er på jobb, men; I mine øyne blir det så fryktelig feil å kalle selvmord for feigt. Det blir å se på det på feil måte, feil fokus egentlig. En person som velger denne løsningen, gjør det fordi han eller hun ikke har andre utveier - slik de oppfatter det selv. Ofte føler de også helt oppriktig at det vil være det beste for de han eller hun er glad i, at de vil ha det mye bedre uten han/henne. Det er et fryktelig valg, og det er forferdelig for de etterlatte, men nei - jeg synes ikke det er feigt. Bare fortvilende at noen er så langt nede at det er den eneste utveien de ser.

[Mette]

Enig med Emilie. Selvmord er ikke feigt, men utrolig tragisk.

Men jeg må si at jeg synes det er en helt annen sak hvis man har barn. Da har man faktisk valgt å sette et barn til verden, og i mine øyne, bør barnas livskvalitet komme før din egen.

Det er egentlig umulig å gi et fasitsvar på om selvmord er egoistisk eller ikke, for det er veldig situasjonsbestemt, og mange faktorer spiller inn.

Synes forøvrig ikke at det er noe mindre egoistisk å kreve at noen som har det så vanskelig at de ser på selvmord som eneste utvei, skal leve kun for de menneskene rundt.

[Mirai]

Noen mennesker lever med store sår i sjelen, etter å ha gjennomlevd ting de fleste ikke en gang kan forestille seg. Å leve med disse sårene kan være så smertefullt at noen velger å la være. Og da tenker jeg som så, disse menneskene mistet livet da de ble gjort urett allerede for lenge siden. Så nei, selvmord er ikke feigt, bare fryktelig tragisk.

Det var fine ord Emilie. Jeg kjenner "bare" en som tok livet av seg, men det er jo i grunnen nok. Jeg tenker på den måten du sa det om han jeg kjente og det er bare usigelig trist.

Noen mennesker får en så dårlig start på livet eller det skjer ting med dem som de ikke klarer å komme seg etter.

Det er vondt å være den som sitter igjen med masse spørsmål, men det er vel uansett usammenlignbart med hvordan personen som valgte å dø hadde det.

[idaemiliee]

Jeg vil ikke si det er feig å ta selvmord, det krever ganske mye mot for å gjøre noe slikt. Men jeg mener heller ikke at det er greit. I enkelte tilfeller kan man forstå hvorfor en person tok sitt eget liv, men det er ikke greit av den grunn. Likevel, i enkelte situasjoner er det kanskje mer greit enn i andre.

De fleste som tar selvmord er mennesker som har trengt hjelp, men ikke har fått det, eller hjelpen ikke har fungert slik det skulle. Da skjønner vi at det er flere hull i systemet, og at det har skjedd en feil ett eller annet sted.

Jeg har fått en helt annen oppvekst pga selvmord. Vi som sitter igjen har så mange spørsmål, og tenker at det er egoitisk gjort. I mange situasjoner er det det, men det er så mye som spiller inn på om det er feigt,greit eller egoistisk - alt er situasjonsbestemt, det finnes ingen fasitsvar. Forferdgelig tragisk er det uansett.

[Hundeliv]

Etter å ha mistet familie i selvmord, synes jeg en sykepleier i familien satte det hele i perspektiv: den som tar selvmord er så syk at h*n dør av det. Det er lett å se selvmord som en egoistisk handling, men ofte tror jeg at den som velger denne utveien befinner seg i en situasjon der de anser at handlingen vil være til alles beste. De fleste vil vel være enig i at mental balanse og selvmord ikke hører sammen.

[Guest Jonna]

Nå blir det veldig personlig her:

Jeg fant ett familliemedlem som 10-11 åring som hadde prøvd å ta selvmord ved overdose. Personen viste vi skulle komme og personen viste at jeg alltid kom inn døren først...

Som 15 åring begynnte jeg brått å gjennoppleve dette på natten, kaoset, ringing etter ambulanse, at han ble slått for å prøve få liv, HLR og alt dette. Dette var ikke akkurat den letteste tiden i livet og i tillegg kom det opp gang på gang.

Men jeg tror fortsatt at for noen er det en lettelse å ta selvmord, for noen er det ett rop om hjelp og når de da blir reddet så kan de snu alt og for andre er det en lettelse for famillien.

Om man har en selvmordskanidat i famillien så går man alltid å bekymrer seg om hvor de er, kan dette være dagen de prøver igjen og kanskje får de til. Om man opplever det gang på gang så blir det en lettelse å endelig vite hvor de "er" og at de kanskje t.o.m har fått "ro".

Men det er skjelden ett selvmord ikke har flere "offer" som famillie, barn og venner som sitter igjen med alle tankene og opplevelsene.

Men egoistisk eller feigt?

Nei, jeg tror faktisk ikke de føler at de har noe valg og at det er veien å gå for å gjøre ting lettere for en selv og alle andre.

[Caroline]

Jeg tror som flere at de som går så langt at de faktisk velger å ta sitt eget liv ikke tenker rasjonelt lenger, og er så psyke at de ikke klarer å se konsekvensene av handlingen de gjør, enten det involverer sorg og smerte for familie og etterlatte, eller å involvere uskyldige personer direkte eller indirekte i forbindelse med måten de velger å avslutte livet på. Jeg har ikke opplevd selvmord veldig tett innpå meg, men har familie samt tidligere klassekamerater som på ulike vis har valgt å avslutte livet, noen flere ganger før de klarte det og noen har tydelig bedt om hjelp uten å få den hjelpen de trengte for å snu på det. Jeg har igrunn ingen konklusjon om hva jeg mener om saken, tragisk er det uansett for alle involverte.

[KarpeSkrotum]

En kompis av meg skøyt seg.

Jeg tror det kanskje bare sa klikk og all rasjonell tankegang var fraværende. Han skøyt seg altså - tragisk og leit. Ikke feigt eller egoistisk - Hvil i fred min venn!

[Meg]

det er hverken greit eller feigt! Det er tragisk at enkelte mennesker blir så syke uten at dem rundt kan/rekker å gjøre noe.

[Kaja]

Til dere som sier det er tragisk at folk rundt ikke tar tak i det.

Tror dere virkelig ikke folk har prøvd? Det er ikke alle som kan "reddes" fra seg selv.

Faren min prøvde å ta selvmord mange ganger, siste gang prøvde han å hoppe foran toget men sklei på isen og en annen mann tok tak i han å fikk han på psykiatrisk legevakt.

Tror dere ikke vi andre i familien gjorde det vi kunne?

Helsevesenet i norge fungerer ikke alltid, og det er faktisk ikke mulig for andre å holde en voksen mann innelåst for å forhindre at han tar livet sitt i påvente av profesjonell hjelp.

Pappa tok den siste episoden som at det var ikke meningen at han skulle dø. Desverre døde han av hjerneblødning ikke så lenge etterpå, da ting begynte å gå bedre.

[MarieR]

Nei, jeg syns ikke det er feigt. Trist og tragisk, men feigt er det siste ordet jeg ville brukt om en slik handling tror jeg. Å ta sitt eget liv kan umulig beskrives som en lett utvei, tenk på hva det krever av en person å faktisk utføre en slik handling.

Når det er sagt er jeg veldig enig i at folk som føler at selvmord er eneste utvei, ikke bør velge å kjøre på trailere etc. Man trenger tross alt ikke å ødelegge andres liv for å få slippe selv.

[Raksha]

Jeg har også mistet nære i selvmord. Den ene er jeg nå kommet såpass langt at jeg klarer å tenke at det er bra vedkommende har fått fred. Men det har tatt mange mange år. Tanker om feighet, tanker om skyld, tanker om "hva om" "om bare" "hvorfor sa jeg det" "hvorfor gjorde jeg ikke sånn" osv. tar det mange år å komme over, noen klarer det aldri. For min del hjalp det ikke å bli fortalt hvor feigt selvmord er. Det hjalp med å få beskjed om at depresjon er en sykdom med til tider dødelig utfall.

Som Emilie sier, det er ikke feigt det er bare trist, alltid. Og som Kaja sier; det er ikke alle man kan redde. Og jeg har vel begynt å tenke at de som har et så sterkt ønske om å slippe livet så er det kanskje bra at de lykkes til slutt.

Selvmord er trist, vondt, tragisk.. Men feigt? Nei. Men jeg får spader av at folk sier at det "kreves mot" også. Det er ikke modig eller tøft gjort, det er ikke friske mennesker som gjør det, det er mennesker som er presset langt over minst en grense og faktisk ikke syns de har noe annet valg.

[Anette]

Jeg har slekt som har tatt livet sitt og gått fra barn og menn, det er tragisk og det er vanskelig å forstå selvom alle viste hun var p.syk men hun nektet hjelp.

Jeg har også to ganger hjelpet nære venner med å få snudd flisa rundt.

selvmord er ikke feigt, ofte ser man ingen annen løsning og norges helsevesen hjelper ikke til.

[KristinR]

For de etterlatte vil det nok kunne virke som en feig løsning, men jeg tror de som begår selvmord er syke. Syke, slik at de faktisk ikke klarer å tenke på de som blir sittende igjen med sorgen.

En god bekjent tok sitt eget liv, men valgte også å ta den ettårige datteren med seg. Det var en fryktelig tragedie. Jeg og min samboer var en av de få som valgte å dra i denne personens begravelse. Jeg tror at han var så syk at han ikke klarte å tenke i det hele tatt.

Forresten, det heter ikke å ta selvmord. Det heter å begå selvmord.

[Nirm]

I mine øyne er det hverken feigt eller egoistisk å ta selvmord, men som fler, så synes jeg at man skal prøve å unngå å utsette andre for det valget man tar. Finn en fjellvegg å fronte i, og ikke en lastebil eller et tog.

Jeg trur det er vanskelig å virkelig sette seg inn i fortvilelsen en person føler når de velger selvmord, om man ikke har vært der selv.

Som Kaja nevner, så er det ikke alt i helsevesenet som fungerer som det skal her i landet. En bekjent som er tidvis suicidal, prøvde å få seg lagt inn et sted i sine verste perioder, og fikk svar at det var 2 mnds ventetid på å få plass.

Ikke alltid klarer familien å forhindre slikt. Tviler på at så mange sitter på gjerdet og lar det skje egentlig...

I tillegg så er det vel av og til slik at den som roper høyest er den som det trengs mest hjelp. En person jeg veit om truet med å skyte seg i ekstremt mange år ovenfor barna sine. Til slutt ble de så lei dette, at de responderte med at han burde gå ut i det minste, så det ikke ble så mye å vaske inn etter han. Men en nyttårsdag fant de han på trappa, og han hadde i det minste gått ut...

Av og til er det fysisk sykdom som er årsaken til at en person begår selvmord. Nå har vi hverken aktiv dødshjelp eller assistert selvmord i Norge (enda, jeg håper det kommer), så da er selvmord eneste løsning. Vedkommende har kanskje en del månder igjen å leve i sterke smerter og mot 100% invaliditet. Hvem er egosistene da egentlig? Den som velger å avlslutte livet, eller de som mener man skal leve for en hver pris?

Edit: Redigert teit setning.

[Anette]

Er ellers enig med Trym og Tuva, at å ta livet sitt ved hjelp av andre, det er ikke særlig pent. Tenk deg den sjåføren som ser bilen komme mot en og han/hun vet at nå går et liv og jeg medvirker til det. Det er ikke pent. Jeg vet om en som opplevde dette, han kjørte trailer og mot seg så han en mann i en bil. Mannen i bilen styrer rett mot han, det er ingen mulighet å få svingt unna eller stoppet, selv om han tramper bremsene inn. Dette har ødelagt han for livet. Han sliter sterkt psykisk og har endt som alkoholiker, mistet familien sin gjorde han og. Og da, når de som skal ta selvmord gjør slikt, da er det bare bedritent.

Det er jeg enig i.. Ei jeg kjente hang seg og barna kom hjem fra skolen og kom til det synet... er jo kjempetragisk å miste moren sin, deretter får de se det..