Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring.


bikkjene

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har Gjensidige på begge mine, men har måttet sette livssummen til laveste, som er 1,500kr for å få det ned til 1,200-1,300 i året, istedenfor nesten 2000kr.

Yaris er jo da forsikret som jakthund, noe som er litt dyrere.

Hva er vitsen med å betale for livsforssikring når utbetalingen er så lav? Om du fjerner den helt vil du tjene på det i forhold til hva du betaler nå for å få tilbake så lite.

Skrevet

Vanskelig dette med forsikring... Har drevet og sett på de ulike selskapene, og hittil vil Gjensidige ha ca 3100, mens Agria ligger rundt 1900-2300 avhengig av dekning. Mitt problem er at jeg får valpen min i Canada (kun Gjensidige dekker hund verden over, Agria bare i Norge og kortere besøk i Europa), og at han ikke kommer til Norge og blir registrert i NKK før han er rundt året gammel. Ser jo gjerne at jeg bør tegne forsikring tidlig for å slippe en del av unntakene, men samtidig bør han jo være dekket første leveåret også. Urk :icon_confused:

Skrevet

Jeg er veldig fornøyd med Agria. Har 4 beardiser og 3 løwchen forsikret og betaler ca. 7 000 kroner i året. Min eldste er 12,5 år og i fjor, da hun var 11,5 fikk hun livmorbetennelse og ble operert, det kostet ca. 11600 og fikk igjen 8750. I Agria kan man forsikre dem hele livet uansett alder. Har ikke livsforsikring på den eldste (dem mister man antagelig ved 10 år alder, men beholder veterinærforsikringen) da og betaler i underkant av 600 for henne.

Skrevet

Vanskelig dette med forsikring... Har drevet og sett på de ulike selskapene, og hittil vil Gjensidige ha ca 3100, mens Agria ligger rundt 1900-2300 avhengig av dekning. Mitt problem er at jeg får valpen min i Canada (kun Gjensidige dekker hund verden over, Agria bare i Norge og kortere besøk i Europa), og at han ikke kommer til Norge og blir registrert i NKK før han er rundt året gammel. Ser jo gjerne at jeg bør tegne forsikring tidlig for å slippe en del av unntakene, men samtidig bør han jo være dekket første leveåret også. Urk :icon_confused:

Kan den ikke forsikres der den er, altså ikke i Norge? Hvilke sykdommer mister du evn dekning for hos agria om du forsikrer hunden etter fylte 1.år?

Skrevet

Kan den ikke forsikres der den er, altså ikke i Norge? Hvilke sykdommer mister du evn dekning for hos agria om du forsikrer hunden etter fylte 1.år?

Har i grunnen nordamerikanske selskap litt opp i halsen, for de er så flinke til å ikke fortelle ting i forkant, og det er vanskelig å finne ut hva de faktisk "selger" (tenker å dette tilfelle på pris, dekning, unntak, fradrag, betingelser osv.). Men jeg har sett litt nærmere på det nå, og troooor jeg har funnet noen som kan være ok. Må inrømme jeg er litt usikker på hva Agria eventuelt ikke ville dekket. Kanskje noe liknende som i Canada, at de ikke dekker eksisterende problemer? Må nok sjekke litt mer, ja.

Skrevet

Jeg har begge mine forsikret i agria. Whippeten betaler jeg ca en tusenlapp for i året og for sheltien ble det ca 1500. Har heldigvis ikke hatt behov for å bruke den enda, men trygt å ha det i bakhånd hvis/når ulykken er ute.

Skrevet

Jeg fikk lyst til å legge til at da Symra var syk i vinter kom oppgjøret fra Agria veldig raskt inn på konto uten spørsmål. Jeg er veldig fornøyd med dem, det spørs om de er like fornøyd med meg foreløpig. :lol:

Skrevet

Skal ikke klage på at jeg har dyr forskiring, pr. dags dato har de ikke tjent mye på meg.. Turen til veterinæren i dag førte til at de har dekt mer i år enn jeg har betalt inn, og med langvarig skade ser det ikke ut til at det stopper her.

Skrevet

Vi har agria på to hunder og to katter. Tilsammen er det nesten 4000,- hvis jeg ikke husker feil. Har ikke papirene for hånden, men tror det er ca sånn:

Til hundene (bichon frise og lundehund) er det vel bortimot likt som Pippin&Symra, vi betaler ca 1200 i året per hund.

Kattene (sibirkatter) er det vel ca 600 per katt.

Synes overhodet ikke det er ille jeg :) Bamse har de ikke tjent noe som helst på faktisk, det har vært horrible dyrlegeutgifter på den hunden, men takket være forsikringa, så har det ikke kostet oss skjorta og alt. Men nå lurer jeg på om de ikke kommer til å betale ut mer hvis det er noe mer med øynene :icon_confused:

Ikke jeg som snakket med dem om akkurat det, så jeg skal ta å ringe dem en dag for å høre hva dette er.

Shensi har vi ikke hatt bruk for forsikringen på enda, takk og pris. Men det er veldig betryggende å ha!

Kattene har heller ikke hatt bruk for forsikringa enda, men plutselig en dag...

summa summarum, jeg er fornøyd med Agria! Og synes ikke prisene er ille i det hele tatt :)

Skrevet

Jeg har begge mine forsikret i agria. Whippeten betaler jeg ca en tusenlapp for i året og for sheltien ble det ca 1500. Har heldigvis ikke hatt behov for å bruke den enda, men trygt å ha det i bakhånd hvis/når ulykken er ute.

Hva slags forsikring har du valgt? (egenandel, livsforsikring osv)

Skrevet

Det er store forskjeller på rasene hos Agria i alle fall, og det var grunnen til at jeg byttet fra Agria til Gjensidige for noen år siden. Ja, det er dyrt, men jeg kan vel trygt si at Gjensidige ikke har tjent noe på meg som kunde med fire store utbetalinger over 3 år..

Skrevet

Hva slags forsikring har du valgt? (egenandel, livsforsikring osv)

På whippeten har jeg ingenting ekstra, ikke livsforsikring heller. Sheltien har livsforsikring. Egenandelen husker jeg ikke helt, men tror den er på 1400kr på sheltien og 2000kr på whippeten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...