Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?

[KarpeSkrotum]

Frihet uten burstengsler - det er det alle hunder fortjener!

Huset i seg selv er også et bur for hunden, selv om den kan røre seg mye mer.

Det viser seg vel utifra hva folk har filmet at hundene for det meste legger seg og sover uansett bur eller ikke. Kan vel rusle noen turer uten bur, men generelt er det ikke mye som foregår i et tomt hus og det er vel naturlig at den da sover ^^. (på natta sover f.eks vår hund i bur uansett om døra er igjen eller åpen - det er der han vil ligge - hopper til og med ned fra senga til mor og far for å legge seg der i løpet av natta)

Personlig tror jeg fokus på aktivitet og stimuli i løpet av dagen er viktigere enn noen timer i bur for hunden. Noen burer jo hunden inne i huset med korte turer/ lufter toppen 5-10 min i hagen og ingen aktivitet.

[Red Merle]

Frihet uten burstengsler - det er det alle hunder fortjener!

Enn om man har en hund med mye vokt, og som vokter hele kåken når den er alene, om ikke den er i bur? Er den da fratatt friheten? Jo klart, man kan jo ikke vente seg annet, enn at nå man skaffer seg en vokter, så er det sånn det ofte er. Mye vokt.

Men om hunden er løs hjemme alene, du kommer hjem, bikkja er stresset, viser tegn på å misstrives, og tydeligvis har den bjeffet hele dagen på alle forbipasserende og alle lyder som kan være potensielle intrengere. Hunden har det tydeligvis ikke bra. Man innfører bur, tar det gradivs, til hunden er vandt til å være alene hjemme i bur. Du kommer hjem, og hunden sover godt/er avslappet i buret sitt (hvor den selvsagt har god plass, leker, vann og tyggeting). Har man da frarøvet hunden friheten? Eller har man spart den for unødvendig stress? Dette er slik det er med min hund. Den har det bedre i bur når den er alene, enn å få være løs.

Hun har ikke seperasjons angst, da hadde hun nok vært stresset osv uansett. Det er rett og slett voktiga som går amokk - noe som er et vanlige issue på rasen er jeg redd. Men jeg er nok en lat hundeier.

Nei det er ikke anbefalt å ha en liten valp på 8 uker i bur fordi man ikke gidder å ofre en dørkarm eller tørke tiss. Men i noen tilfeller er det fornuftig å bruke bur. Jeg synes bådtvang er mer frihetsberøvelse, enn fornuftig bruk av bur. Men her er det vel ufornuftig bruk dere diskuterer?

Forøverig enig med KarpeSkrotum

[SusanneL]

Hvorfor komme med ekstremtilfeller for å forklare burbruk? Det er ikke DET vi snakker om her, vel?

Hunder med psykiske lidelser eller dårlig sosialisering, temperament eller hvasomhelst behøver vel ikke å illustrere normen for hvordan man skal holde en normal og "rett navla" hund?

Det finnes også mennesker som bør være innelåst i rom med puter på veggene - men ALLE behøver neppe et slikt rom. heller ikke venne seg til det hvis man en gang kanskje blir innelåst i ett?

Og sammenligningen med andre burdyr er bare dum - når jeg hadde rotter hadde de omtrent like stort bur som det som anbefales til en beardis.. Tilsvarende størrelse for en midd.stor hund vil være hele leiligheten min, liksom...

Men okey Jatzy - hvor mange timer i døgnet synes du det er greit at en helt normal, vanlig hund kan oppbvares i et bur? Bare natten (8 timer), eller mens man er på jobb også (+8-9 timer)?

Kan du estimere et ca antall for hva som er heeeelt greit - hvor går grensen mellom fornuftig og ufornuftig bruk? (forutsetning at hunden er rolig og ikke viser noen panikk eller stress i buret)

Enn du, KarpeSkrotum? Hvis du forsvarer "vettug" bruk av bur i hjemmemiljø, kan du forklare hva det er? (Igjen - uten bruk av hunder som er omtalt i første avsnitt her)

Insolita - les igjennom diskusjonen en gang til. Da vil du se at motstanden mot ekstrem burbruk gjelder for den vanlige normale hunden, UTEN masse mental bagasje. Den der valpen som er trygg, fin, normal og trivelig - som eieren ønsker å bure inn 1500 timer første året fordi det er "praktisk"... Synes du det er helt flott, fint og greit?

Susanne

[Raksha]

Hun har ikke seperasjons angst, da hadde hun nok vært stresset osv uansett. Det er rett og slett voktiga som går amokk - noe som er et vanlige issue på rasen er jeg redd. Men jeg er nok en lat hundeier.

Klippet litt, men jo det kan være en form for seperasjonsangst faktisk. Men, jeg er så enkel at i et slikt tilfelle ville jeg brukt bur for å bryte vanen, og så se etter andre løsninger. Jeg syns det er greit å bruke bur i slike tilfeller som du skisserer. Men personlig ville jeg ikke slått meg til ro med at "det bare må bli slik" ville nok prøvd diverse ting for å se om det gikk an å finne løsninger som gjør at hunden kan være løs.

Samme tenker jeg om Knott til Aya. Jeg vet det er endel som mener at bur ikke er greit i slike situasjoner, men dem om det.

[pippin]

Burbruk er ok i enkelte tilfeller som f.eks Yatzy beskriver.. Der ville jeg også ha brukt bur. Hvis det fungerer, hvorfor kanskje stresse hunden mer ved å finne andre løsninger? Litt sånn som Tila det, som ikke takla å være løs i hele huset, men i yttergangen la hun seg ned å slappa av istedet for å gå bananas i hele huset. Mindre stress osv..

Nå derimot med den nye valpen som snart kommer i hus, skal jeg ikke bruke bur. Jeg vurderte det bare for å venne henne til dette. I og med at dette er en husky og at de har rykte på seg for å lett bli destruktive, så vurderte jeg å venne henne til det i tilfelle vi skulle få bruk for det en periode. Men nå har vi bestemt oss for å venne henne til å være alene uten bur..! Det er jo mye bedre for henne og målet er jo uansett å klare å ha henne løs uten bur i det hele tatt, så da starter vi likesågodt derifra med en gang..! Har kjøpt inn kompostgrinder slik at vi har de i tilfelle, og for å stenge av eventuelle rom den første tiden.

Jeg ville prøvd uten bur først TS, og gi valpen en sjanse til å være løs!

[Red Merle]

Men okey Jatzy - hvor mange timer i døgnet synes du det er greit at en helt normal, vanlig hund kan oppbvares i et bur? Bare natten (8 timer), eller mens man er på jobb også (+8-9 timer)?

Kan du estimere et ca antall for hva som er heeeelt greit - hvor går grensen mellom fornuftig og ufornuftig bruk? (forutsetning at hunden er rolig og ikke viser noen panikk eller stress i buret)

Hun er ikke i bur om natta Eller når jeg er tilstede. Jeg jobber ikke, så de er skjelden lenge alene hjemme. Lengste hun har vært alene hjemme i bur er 4 timer. Hva folk synes er fornuftig, er opp til hver enkelt. Bikkja sover stort sett i buret, så 4 timer går greit. Hadde ikke hatt henne i bur hele natta, en hel arbeidsdag, eller mer enn det.

Klippet litt, men jo det kan være en form for seperasjonsangst faktisk. Men, jeg er så enkel at i et slikt tilfelle ville jeg brukt bur for å bryte vanen, og så se etter andre løsninger. Jeg syns det er greit å bruke bur i slike tilfeller som du skisserer. Men personlig ville jeg ikke slått meg til ro med at "det bare må bli slik" ville nok prøvd diverse ting for å se om det gikk an å finne løsninger som gjør at hunden kan være løs.

Samme tenker jeg om Knott til Aya. Jeg vet det er endel som mener at bur ikke er greit i slike situasjoner, men dem om det.

Vi har pørvd det meste ja, b.la grinder, eget rom, osv. Det som fungerer hittil er bur, da er hun rolig og slapper av. Hvorfor det er slik, er jeg ikke heelt sikker på, men ja kan jo være en form for seperasjons angst ja. Skulle jo selvsagt ønske at det ikke var slik, men nå er det slik. Heldigvis er ikke mine hunder sånn voldsomt mye alene i grunn, så det er en god trøst . Det viktigste for meg er at bikkja har det bra den tiden den er alene, ikke at den har svær plass og stresse rundt på.

Men om bikkja trives med bur, og selv legger seg i det når den vil, er det da feil å bruke bur? Ser jo hva som er galt med å ha bikkja i bur 8 timer hver natt, og så 8 timer til, som er en vanlig arbeidsdag. Må man ha hunden i bur da, bør man revurdere hundeholdet, eller evnt skaffe en hundepasser når man er på jobb. Men er annen bruk enn dette, f.eks ha hunden i bur når den er alene hjemme, men ikke på natten eller ellers, så forferdelig galt da?

[KarpeSkrotum]

Enn du, KarpeSkrotum? Hvis du forsvarer "vettug" bruk av bur i hjemmemiljø, kan du forklare hva det er?

Jeg har vel kommentert på burbruk og det gjelder også utenfor hjemmet - hunden har like liten plass der.

Stort bur på natta syns jeg er helt greit hvis hunden f.eks har tendenser til å spise på ting, eller som i vårt tilfelle - der kattene fort går i ansiktet på'n når vi ikke er tilstedet. Kattene er aktive på natta og sover mest på dagen her. De var her før han, så derfor velger vi det - vettugt for oss og sikrere for hunden.

Samme hvis man må ut på dagtid en liten tur. Hvis hunden ødelegger ting. Helst bruker man da større ting som kompostbinge eller egnet rom. Tror sure og sinte eiere er verre enn en binge med ok plass, vann osv ... Kanskje eier(e) da er i humør til aktivisering og lange turer, mer enn hva de vil være hvis de er sure og sinte pga møbler som er tygd sund?

Hvis man er på f.eks utstilling, selv om man er der ofte, så tåler hunden helt fint å sitte i bur en stund - om det er i det fri eller i bil (selvfølgelig i skygge og med god lufting og vann) Eller f.eks når eier(e) hjelper til med å rigge/hjelpe til på f.eks Lure Coursing - alternativet kunne vært at hunden måtte vært innestengt i huset og ikke fått være med f.eks.

Vår hund var forøvrig i bur på natt fra han kom i hus og han gikk å la seg der selv når han fikk lov å gå i trappa og før vi la oss - jeg kan ikke tolke det på annen måte enn at han syns det var greit å ligge der om natta. På dagtid måtte han i større kompostbinge hvis vi alle var ute. (sjeldent) Han er litt over 1 år nå og er løs på dagen - så og si hver gang vi kommer hjem, så har han lagt seg i bingen (eneste grunnen til at den fortsatt står der, for at han velger å sove der når alle er ute)

Så fort man føler man har muligheten, så bør bur fases ut. Men man bør ha forståelse for at enkelte ganger er bur hensiktsmessig i perioder. Som f.eks på aktiviteter som nevnt. VIL man så kan man få bort all burbruk, men det tror jeg absolutt ingen gjør. Det ER enkelt og blir brukt av så og si alle - i ulik grad og med forskjellige grunner, så 'vettugt' blir litt individuelt utifra interesser og situasjon.

[Lotta]

Jeg har vel kommentert på burbruk og det gjelder også utenfor hjemmet - hunden har like liten plass der.

Stort bur på natta syns jeg er helt greit hvis hunden f.eks har tendenser til å spise på ting, eller som i vårt tilfelle - der kattene fort går i ansiktet på'n når vi ikke er tilstedet. Kattene er aktive på natta og sover mest på dagen her. De var her før han, så derfor velger vi det - vettugt for oss og sikrere for hunden.

Du synes altså det er helt OK å skaffe seg hund selv om den må ligge i bur for å ikke bli skamfert av familiens andre medlemmer når du ikke er tilstede?

I min verden er det så enkelt at om man ikke kan sikre hundens trygghet i heimen, så lar man være å skaffe seg hund.

Samme hvis man må ut på dagtid en liten tur. Hvis hunden ødelegger ting. Helst bruker man da større ting som kompostbinge eller egnet rom. Tror sure og sinte eiere er verre enn en binge med ok plass, vann osv ... Kanskje eier(e) da er i humør til aktivisering og lange turer, mer enn hva de vil være hvis de er sure og sinte pga møbler som er tygd sund?

Alternativet til bur er ikke sure og sinte eiere, det er kompetente eiere som har planlagt valpekjøpet og har plass, kunnskap og vilje til å legge til rette for at hunden skal ha det bra UTEN bur.

Hvis man er på f.eks utstilling, selv om man er der ofte, så tåler hunden helt fint å sitte i bur en stund - om det er i det fri eller i bil (selvfølgelig i skygge og med god lufting og vann)

Du ser at det er forskjell på en helg i ny og ne, og det å ha bikkja i bur hver natt og hver dag når man er på jobb?

Eller f.eks når eier(e) hjelper til med å rigge/hjelpe til på f.eks Lure Coursing - alternativet kunne vært at hunden måtte vært innestengt i huset og ikke fått være med f.eks.

Rekk opp hånda alle her som bor i hus som er 101x66x67 cm.

Vår hund var forøvrig i bur på natt fra han kom i hus og han gikk å la seg der selv når han fikk lov å gå i trappa og før vi la oss - jeg kan ikke tolke det på annen måte enn at han syns det var greit å ligge der om natta. På dagtid måtte han i større kompostbinge hvis vi alle var ute. (sjeldent) Han er litt over 1 år nå og er løs på dagen - så og si hver gang vi kommer hjem, så har han lagt seg i bingen (eneste grunnen til at den fortsatt står der, for at han velger å sove der når alle er ute)

OK, så kattene er livsfarlige for hunden om natta, men om dagen er det ingen fare?

Så fort man føler man har muligheten, så bør bur fases ut. Men man bør ha forståelse for at enkelte ganger er bur hensiktsmessig i perioder. Som f.eks på aktiviteter som nevnt. VIL man så kan man få bort all burbruk, men det tror jeg absolutt ingen gjør. Det ER enkelt og blir brukt av så og si alle - i ulik grad og med forskjellige grunner, så 'vettugt' blir litt individuelt utifra interesser og situasjon.

Ja, bur er hensiktsmessig for mange eiere, dessverre - bare i ytterst få tilfeller er det best for hunden.

[insolita]

Insolita - les igjennom diskusjonen en gang til. Da vil du se at motstanden mot ekstrem burbruk gjelder for den vanlige normale hunden, UTEN masse mental bagasje. Den der valpen som er trygg, fin, normal og trivelig - som eieren ønsker å bure inn 1500 timer første året fordi det er "praktisk"... Synes du det er helt flott, fint og greit?

Susanne

Jeg hadde nok ikke valgt det, men det vet jeg faktisk ikke helt sikkert før jeg er i situasjonen selv. At andre velger annerledes enn meg synes jeg ikke nødvendigvis tilsier at de er idioter.

[insolita]

Dobbeltpost

[Siri]

Tenkte bare å nevne at hundeholdet vårt nå er slik: Noen ganger har vi tre hunder (tredje hunden er mora til tispa mi som bor med eldstebarnet mitt og noen ganger er de her begge to og noen ganger bare hunden) for det meste to. Vi har flyttet, vi har med ujevne mellomrom reist på besøk til Lillehammer, vi har vært på hytta på Larkollen. Uansett to eller flere hunder, hvor vi enn har vært, så kan hundene gå hvor de vil, når de vil, fra de kommer inn døra. Hva er egentlig denne tilvenningen for noe? Verken jeg eller de hundene jeg har nå, eller har hatt før, har visst at vi må trene på å bo verken her eller der, eller gradvis tilvenne oss å ha èn eller flere hunder i flokken. Vi har det som vi har det og bor der vi er og det eneste stedet de ikke får ligge i sofaen, er hos søstra mi og jammen vet de det også. Det er da voldsomt til dilling, da ...

Signeres... Jeg kjenner jeg blir litt svett av all denne dillinga.

Personlig tror jeg litt bruk av bur er bedre for hunden enn at eierne er borte fra den i større deler av døgnet. Kun bur på natta og mye kontakt med hunden er bedre enn uten bur og nesten ingen kontakt.

Hvorfor er det sånn enten eller? Var det ikke du som snakket om svart/hvitt??? Det må da være mye mye bedre at hunden får gå løs så mye som mulig av døgnet, uavhengig av om eier er hjemme eller ikke?

Muligens OT, har ikke lest hele tråden..

Men hva synes folket om bruk av bur når hunden er alene hjemme?

For det første er det svært uhøflig å ikke lese gjennom en tråd man har tenkt å svare i. Hadde du lest denne tråden, ville du fått svar på ditt spørsmål.

Huset i seg selv er også et bur for hunden, selv om den kan røre seg mye mer.

Det viser seg vel utifra hva folk har filmet at hundene for det meste legger seg og sover uansett bur eller ikke. Kan vel rusle noen turer uten bur, men generelt er det ikke mye som foregår i et tomt hus og det er vel naturlig at den da sover ^^. (på natta sover f.eks vår hund i bur uansett om døra er igjen eller åpen - det er der han vil ligge - hopper til og med ned fra senga til mor og far for å legge seg der i løpet av natta)

Ehhhhhh... du svarer vel på problemstillingen selv her vel? En hund som er i bur har ikke den muligheten til å flytte seg, finne nytt underlag, finne et kaldere sted, et varmere sted etc etc. Hvorfor tror du hunden hopper ned fra senga til mor og far og finner et annet sovested? Kanskje fordi det blir for varmt i senga? DEN muligheten vil ikke hunden ha om den er innestengt i et bur.

Enn om man har en hund med mye vokt, og som vokter hele kåken når den er alene, om ikke den er i bur? Er den da fratatt friheten? Jo klart, man kan jo ikke vente seg annet, enn at nå man skaffer seg en vokter, så er det sånn det ofte er. Mye vokt.

Selv om man kjøper seg en vokter (ehhhhh... aussien er vel ingen vokter?) skal man vel forvente at hunden IKKE driver slik? En hund som holder på sånn er vel ikke helt riktig skrudd sammen? greier man ikke å håndtere en hunds iboende egenskaper bør man kanskje ikke kjøpe en slik hund eller?

Hun har ikke seperasjons angst, da hadde hun nok vært stresset osv uansett. Det er rett og slett voktiga som går amokk - noe som er et vanlige issue på rasen er jeg redd. Men jeg er nok en lat hundeier.

Selvsagt har hunden klare tegn på separasjonsangst. Alt kan ikke forklares med aussiens vokting - de er ikke monsterhunder heller liksom, men helt normale hunder med enkelte iboende egenskaper som ikke burde være noe problem å håndtere.

Jeg synes bådtvang er mer frihetsberøvelse, enn fornuftig bruk av bur.

Ke???

Jeg ville prøvd uten bur først TS, og gi valpen en sjanse til å være løs!

Jepp - man må gi valpen/hunden en sjanse først før man evt stapper den i bur.

Hva folk synes er fornuftig, er opp til hver enkelt.

Så de som synes det er helt ok å stappe bikkja i bur både om natta og om dagen når de er på jobb, de må få lov til å synes det fordi det er opp til hver enkelt???

[ida]

Jeg hadde nok ikke valgt det, men det vet jeg faktisk ikke helt sikkert før jeg er i situasjonen selv. At andre velger annerledes enn meg synes jeg ikke nødvendigvis tilsier at de er idioter.

Nei, det er stygt å sette merkelapper på folk. Derimot kan ellers kloke og varme folk gjøre idiotiske handlinger og når disse handlingene blir til allmenaksepterte rutiner innen visse kretser, er det på tide å rope en advarsel. Det er skummelt at oppdrettere og andre som kan oppfattes som mennesker med autoritet, anbefaler utstrakt burbruk. Uerfarne hundeeiere må jo få sin kunnskap et steds i fra og da er det viktig at de får et litt mer nyansert bilde på hvordan hunden har det best mulig i heimen. For en normaltfungerende hund (og det er jo de fleste) er det helt unødvendig å ha et bur stående i hjemmet.

[SusanneL]

Jeg hadde nok ikke valgt det, men det vet jeg faktisk ikke helt sikkert før jeg er i situasjonen selv. At andre velger annerledes enn meg synes jeg ikke nødvendigvis tilsier at de er idioter.

Jeg prøver å la være å kalle noen noe som helst, jeg. Men synes det er svært hyggelig når man ser lyspæren tennes over hodet på enkelte og man greier å finne fram det ene argumentet eller spørsmålet som får folk til å våkne opp litt og tenke selv.

Argumentet "folk får gjøre som de vil" holder ikke for min del, altså. "Folk" har SVÆRT varierende grad av empati, forståelse, fornuft og følelser. For å skjønne dèt behøver man ikke gjøre mer enn å åpne avisen og se hva folk driver på med til vanlig...

Det er faktisk ikke regler som beskytter hunder for burliv på lik måte som en undulat. I Sverige så de seg nødt til å lage et slikt regelverk. Dette faktisk spesifiserer antall timer i bur på regelmessig basis (over 1 time er IKKE tillatt).

Det er så synd at vi aktive og seriøse hundefolk ikke engang greier å være enige om at 1/3 del av døgnet (4 år av hundens 12-årige liv) ER uvettig bruk av bur. Og MER enn dèt er ren og skjær galskap...

Susanne

[Mari]

Orker ikke quote når multisitat ikke funker

1. Det er bedre å sitte i bur enn å bli tent fyr på liksom, men det er ikke relevant for denne diskusjonen. Om det var en direkte sammenheng mellom at hunder som ikke sitter i bur automatisk får mindre tur, kontakt og aktivitet, så kunne det kanskje brukes som et argument. Men slik er det jo åpenbart ikke. Helt vanlige hundeiere klarer å gi hunder tilstrekkelig med mosjon og stimuli helt uten å putte hunden i bur i 15 timer om dagen. Vi er mange beviser på det her inne.

2. Nei, det skal ikke være opp til den enkelte hva som er akseptabel burbruk! Hvordan tror dere vi er kommet hit til dagens tilstand hvor hunder bor i bur størsteparten av døgnet? Det er nettopp fordi det er opp til den enkelte p definere hva som er fornuftig. Vi trenger åpenbart sårt regulasjoner og retningslinjer for hva slags burbruk som er akseptabel!

Vi kan vel alle enes om at 16 timer i døgnet er altfor mye burligging for en hund?? Men allikevel er det nærmere normen enn unntaket blitt

Steike, i Tyskland og Sverige har de krav til hvor stor plass akvariefisk skal ha. Man kan faktisk ikke eie gullfiskboller der, det strider med velferden til fisken. Dette er dyr som er langt enklere utstyrt enn hunder, men allikevel er deres behov for artsspesifikk utfoldelse beskyttet.

Men hundene, våre beste venner og nyttedyr gjennom tusener av år, de skal vi kunne sette vekk i bittesmå avlukker slik vi selv ser det best? Nei! Det er et regelrett brudd på dyreetikk.

3. Karpeskrotum, ville du satt kattene dine i bur 8 timer om dagen? Et bur stort nok til at de kan strekke seg ut og ha plass til en vannskål ca. Hva med 16 timer om dagen? Du sier jo at de mest aktive på kvelden, så de kan vel likså godt ligge i bur resten av døgnet? Eller er du som meg, at du kjenner det stikker litt i deg bare ved tanken?

4. Insolita, nå fikk jeg høre historien om hunden din. Kan jeg få fortelle om min? Fyda var 6 år gammel da hun kom (på prøve hun også forøvrig. Hah! Den prøven er blitt lang) til Norge. Livet hennes fram til det bestod av 8 uker fra fødsel hos hennes oppdretter i USA, og så ble hun flydd til Danmark. Hun bodde en kort tid innendørs i Danmark, og var nok i bur sånn typisk slik jeg har skissert. På natten og om dagen når det ikke var noen hjemme.

Så ble hun satt ut i hundegård. Og der stod hun. Fyda var av eiendommen to ganger i sitt liv før hun ble flydd hit. En gang på utstilling og en gang på konkurranse. Hun eide ikke lydighet. Hun hadde ikke inne-regler. Hun var vant til å bo i en hundegård ute på landet, og plutselig skulle hun bo i en leilighet midt i Oslo sentrum. Tynn og underernært, stresset og usikker. Verden hennes ble vrengt opp ned.

Det er snart to år siden hun ble kastet i fanget mitt, og i løpet av den tiden har hun vært i bur ca 16 timer.

Med hånden på hjertet, det har ikke vært vanskelig. Selv med en hund med en så drøy historie. Og jeg er ikke en så innmari flink hundeeier. Jeg er kanskje til og med ganske lat.

5. Det er ikke å være svart hvit å reagere på den utstrakte burbruken i dette landet. Det er ikke ensidig å mene at hunder ikke skal bo i bur mer enn høyst nødvendig. Ingen her inne mener at bur ikke har sin verdi.

Jeg personlig mener at bruk er flott under transport f.eks, for å gi hunden fred i under stressende omstendigheter i korte perioder, eller de gangene ro er pålagt av medisinske årsaker.

Se der, jeg klarer fint å se nyansene jeg, og samtidig sette en klar grense for dagligdags burbruk i hjemmet. Jeg har sagt tidligere at vi alle har en grense for hva som er akseptabel burbruk. Jeg er ikke trangsynt fordi jeg reagerer på den type burbruk, tvert imot er jeg empatisk og respektfull ovenfor hunder som dyreart og hvilke behov de har.

6. Ingen putter hunden sin i bur i time ut og time inn for å være slemme. De aller fleste gjør det fordi de ikke vet bedre. Fordi denne type burbruk er blitt allment akseptert setter også de som er glad i hundene sine dem i bur.

Ingen liker å høre at de er slemme med hunden sin, jeg forstår hvorfor folk går i forsvar. Jeg har vært der selv. Himlet med øynene til burmotstanderne som snakket i utropstegn om dyremishandling og det som verre var, mens min hund lå hjemme i buret sitt og sov. Herregud tenkte jeg, for noen folk.

Men jeg var slem med hunden min. Og en plass på veien fant jeg guts nok til å innrømme og eie det.

Vi kan ikke la andres sarte følelser stoppe oss fra å gå ut mot en praksis som strider mot dyrevelferden. Det er uhyre viktig, spesielt når samme praksis er blitt helt allment akseptert. Det er jo like før valper leveres fra oppdretter komplett med bur og instruksjoner om hvordan man best skal venne den til å leve to tredje deler av livet sitt inni der. Det skal svi litt når man innser absurditetene rundt det, for den svien er motivasjon til endring.

Jeg tror mange undervurderer hundene sine jeg. Tilegner dem egenskaper og svakheter de kanskje ikke har. Definerer hva det er de tåler og ikke, helt uten å ha gitt dem en sjanse til å bevise seg til og med. Enten det, eller så undervurderer de seg selv, og tror at de ikke klarer å få til en hund som kan bo utenfor et bur. Tør ikke å faktisk gjøre innsatsen, kanskje av frykt for å ikke få det til? Få sine utilstrekkeligheter slengt i ansiktet?

Men i bur kan enhver hundeeier lykkes. Det krever hverken innsats eller innsikt. Og se bare hvordan det har gått, buret brukes mer og mer. Og mer og mer. Nå er det på tide vi hundeentusiaster tar et standpunkt slik at utviklingen stopper.

[Siri]

Orker ikke quote når multisitat ikke funker

1. Det er bedre å sitte i bur enn å bli tent fyr på liksom, men det er ikke relevant for denne diskusjonen. Om det var en direkte sammenheng mellom at hunder som ikke sitter i bur automatisk får mindre tur, kontakt og aktivitet, så kunne det kanskje brukes som et argument. Men slik er det jo åpenbart ikke. Helt vanlige hundeiere klarer å gi hunder tilstrekkelig med mosjon og stimuli helt uten å putte hunden i bur i 15 timer om dagen. Vi er mange beviser på det her inne.

2. Nei, det skal ikke være opp til den enkelte hva som er akseptabel burbruk! Hvordan tror dere vi er kommet hit til dagens tilstand hvor hunder bor i bur størsteparten av døgnet? Det er nettopp fordi det er opp til den enkelte p definere hva som er fornuftig. Vi trenger åpenbart sårt regulasjoner og retningslinjer for hva slags burbruk som er akseptabel!

Vi kan vel alle enes om at 16 timer i døgnet er altfor mye burligging for en hund?? Men allikevel er det nærmere normen enn unntaket blitt

Steike, i Tyskland og Sverige har de krav til hvor stor plass akvariefisk skal ha. Man kan faktisk ikke eie gullfiskboller der, det strider med velferden til fisken. Dette er dyr som er langt enklere utstyrt enn hunder, men allikevel er deres behov for artsspesifikk utfoldelse beskyttet.

Men hundene, våre beste venner og nyttedyr gjennom tusener av år, de skal vi kunne sette vekk i bittesmå avlukker slik vi selv ser det best? Nei! Det er et regelrett brudd på dyreetikk.

3. Karpeskrotum, ville du satt kattene dine i bur 8 timer om dagen? Et bur stort nok til at de kan strekke seg ut og ha plass til en vannskål ca. Hva med 16 timer om dagen? Du sier jo at de mest aktive på kvelden, så de kan vel likså godt ligge i bur resten av døgnet? Eller er du som meg, at du kjenner det stikker litt i deg bare ved tanken?

4. Insolita, nå fikk jeg høre historien om hunden din. Kan jeg få fortelle om min? Fyda var 6 år gammel da hun kom (på prøve hun også forøvrig. Hah! Den prøven er blitt lang) til Norge. Livet hennes fram til det bestod av 8 uker fra fødsel hos hennes oppdretter i USA, og så ble hun flydd til Danmark. Hun bodde en kort tid innendørs i Danmark, og var nok i bur sånn typisk slik jeg har skissert. På natten og om dagen når det ikke var noen hjemme.

Så ble hun satt ut i hundegård. Og der stod hun. Fyda var av eiendommen to ganger i sitt liv før hun ble flydd hit. En gang på utstilling og en gang på konkurranse. Hun eide ikke lydighet. Hun hadde ikke inne-regler. Hun var vant til å bo i en hundegård ute på landet, og plutselig skulle hun bo i en leilighet midt i Oslo sentrum. Tynn og underernært, stresset og usikker. Verden hennes ble vrengt opp ned.

Det er snart to år siden hun ble kastet i fanget mitt, og i løpet av den tiden har hun vært i bur ca 16 timer.

Med hånden på hjertet, det har ikke vært vanskelig. Selv med en hund med en så drøy historie. Og jeg er ikke en så innmari flink hundeeier. Jeg er kanskje til og med ganske lat.

5. Det er ikke å være svart hvit å reagere på den utstrakte burbruken i dette landet. Det er ikke ensidig å mene at hunder ikke skal bo i bur mer enn høyst nødvendig. Ingen her inne mener at bur ikke har sin verdi.

Jeg personlig mener at bruk er flott under transport f.eks, for å gi hunden fred i under stressende omstendigheter i korte perioder, eller de gangene ro er pålagt av medisinske årsaker.

Se der, jeg klarer fint å se nyansene jeg, og samtidig sette en klar grense for dagligdags burbruk i hjemmet. Jeg har sagt tidligere at vi alle har en grense for hva som er akseptabel burbruk. Jeg er ikke trangsynt fordi jeg reagerer på den type burbruk, tvert imot er jeg empatisk og respektfull ovenfor hunder som dyreart og hvilke behov de har.

6. Ingen putter hunden sin i bur i time ut og time inn for å være slemme. De aller fleste gjør det fordi de ikke vet bedre. Fordi denne type burbruk er blitt allment akseptert setter også de som er glad i hundene sine dem i bur.

Ingen liker å høre at de er slemme med hunden sin, jeg forstår hvorfor folk går i forsvar. Jeg har vært der selv. Himlet med øynene til burmotstanderne som snakket i utropstegn om dyremishandling og det som verre var, mens min hund lå hjemme i buret sitt og sov. Herregud tenkte jeg, for noen folk.

Men jeg var slem med hunden min. Og en plass på veien fant jeg guts nok til å innrømme og eie det.

Vi kan ikke la andres sarte følelser stoppe oss fra å gå ut mot en praksis som strider mot dyrevelferden. Det er uhyre viktig, spesielt når samme praksis er blitt helt allment akseptert. Det er jo like før valper leveres fra oppdretter komplett med bur og instruksjoner om hvordan man best skal venne den til å leve to tredje deler av livet sitt inni der. Det skal svi litt når man innser absurditetene rundt det, for den svien er motivasjon til endring.

Jeg tror mange undervurderer hundene sine jeg. Tilegner dem egenskaper og svakheter de kanskje ikke har. Definerer hva det er de tåler og ikke, helt uten å ha gitt dem en sjanse til å bevise seg til og med. Enten det, eller så undervurderer de seg selv, og tror at de ikke klarer å få til en hund som kan bo utenfor et bur. Tør ikke å faktisk gjøre innsatsen, kanskje av frykt for å ikke få det til? Få sine utilstrekkeligheter slengt i ansiktet?

Men i bur kan enhver hundeeier lykkes. Det krever hverken innsats eller innsikt. Og se bare hvordan det har gått, buret brukes mer og mer. Og mer og mer. Nå er det på tide vi hundeentusiaster tar et standpunkt slik at utviklingen stopper.

Dette innlegget fortjener stor applaus - og mange burde lese det opptil flere ganger :icon_clapping:

[Rannveig]

Tenkte egentlig jeg ikke skulle kommentere burbruken, men må bare komme med ett innlegg...

Her har vi ingen tilvenning når det kommer til burbruk. Burene,(som kan være store/små/plastikk/stål) står med åpne dører, de små har ikke dører engang, og fungerer på lik linje med hundesengene som står rundt omkring i huset. På vaskerommet og gangen har vi ingen farlige ledninger osv som er tilgjengelig, og her sover de alle om natten, i kurv/bur osv, det de måtte velge selv. Soverommet og badet ER og blir hundefritt. (En ren hund er greit, men hundenene er ikke nybadet hver kveld..)

Buret er et must når det kommer til bilkjøring, og derfor er det viktig at de er vant til dette. Men siden burene er på samme linje som hundesenger,(blir hundene noen gang "tilvent" hundesenger...??), er det ikke store stresset når de blir plassert der for bilkjøring, da er det iallefall ikke buret som blir hovedfokus.

En kan ikke spå hvordan valpen kommer til å reagere i nytt hjem, derfor anbefaler jeg likevel å la valpene sove i bur de første nettene dit de kommer, men ved siden av seng ol. Men som sagt er valpene her vant til at buret ikke er ett bur, men en hundeseng. Som regel er ikke ett soverom særlig valpevennlig dersom ny eier ikke har fikset på dette, og i noen tilfeller kan valpen føle ett stort,fremmed rom for mer skremmende enn å ligge "åpent". de første nettene. Mange ønsker jo ikke å la valpen sove sammen med de i sengen, og da er dette ett bedre alternativ enn å må ligge "åpent" i ett nytt rom på en fremmed plass. (MEN dette er individuelt, valper som IKKE er vant til dette bør jo ikke bli trent/tilvent ett bur de første nettene hos ny eier!). En bør ikke stenge det, men la det være åpent så en har mulighet til å legge en hånd eller to i buret dersom det er nødvendig. Buret bør også være såpass stort,(nå har vi små raser), at valpen kan flytte på seg under natten, gjerne mange ganger større. Dette ser jeg på som en selvfølge.... Og siden de fra valpestadiet ikke har noen skremmende opplevelser med bur/hundesenger, vil de nok heller ikke oppleve det som en fare. Sovner valpen i hendene kan en "legge" de ned, og da sover de stort sett til de våkner og må ut og tisse. Valpen vil gjerne røre på seg, og dersom buret er stengt er det ikke sikkert at en merker dette, er buret åpent vil valpen sannsynligvis ut av buret for å tisse, den tisser ikke i hundesenga si.. Valpen vil nok tisse uansett om den er i ett bur eller ikke, og da er det bedre å vaske ett gulv enn å må vaske valp, liggeunderlag og bur dersom en ikke våkner av valpen. Og min tankegang er slik at dersom en ønsker å la valpen ligge i senga den første tiden, MÅ den ikke på død og liv ligge der når den blir mentalt større. Selvstendige valper/hunder har ikke bestandig dette behovet for å ligge sammen med noen heller, og kan fint sovne ett annet sted.

Det gjelder å se hunden/valpen an, og ikke planlegge hvordan ting skal være før en har den nye valpen i hus. Det vil uansett bli noen forandringer, vent og se hva som skjer, og ikke bry deg så mye om dette med buret. Er hunden vant i å ligge i bur sammen med sine søsken, eller er den vant til å ligge alene? Og er valpen vant til å ligge med døren igjen, eller åpen? DET er en vesentlig foskjell.. Bruk buret som ei vanlig hundeseng, og bruk buret som ett bur, dvs med døren stengt når dere kjører bil. Husk å sette buret på langs med kjøreretningen...!

Jeg mener uansett at valpestadiet er til for masse kos og hygge, sosialisere, miljøtrene, og venne valpen på ulike ting. Når valpen/unghunden begynner å bli større, da snakker jeg om den mentale delen, kan treningen begynne. Det er nok trening for valpen å oppleve nye steder, nye mennesker osv den første tiden, dette er mer enn nok psykisk påkjenning. "Det valpen lærere som liten vil den huske på når den er liten.." kan godt være, men en gammel hund kan fint lære triks den og, med de rette treningsmetodene. Men en kan derimot aldri få tilbake den verdifulle sosialiseringsbiten som små valper trenger den første tiden..

[insolita]

Nei, det er stygt å sette merkelapper på folk. Derimot kan ellers kloke og varme folk gjøre idiotiske handlinger og når disse handlingene blir til allmenaksepterte rutiner innen visse kretser, er det på tide å rope en advarsel. Det er skummelt at oppdrettere og andre som kan oppfattes som mennesker med autoritet, anbefaler utstrakt burbruk. Uerfarne hundeeiere må jo få sin kunnskap et steds i fra og da er det viktig at de får et litt mer nyansert bilde på hvordan hunden har det best mulig i heimen. For en normaltfungerende hund (og det er jo de fleste) er det helt unødvendig å ha et bur stående i hjemmet.

Jeg er HELT for at det diskuteres, men det går an å gjøre det uten å idioterklære folk eller svartmale det fullstendig. Jeg har sniklest på forumet en stund (registrerte meg for lenge siden), og har lagt merke til at det er mange som er helt "my way or the highway" liksom. For ja, det kan hende, at selv om man har all denne informasjonen om hvordan hunder fungerer at man fremdeles vil vurdere det til at i ens eget tilfelle er bur en nødvendighet. Målet helliger kanskje middelet for noen.

Jeg prøver å la være å kalle noen noe som helst, jeg. Men synes det er svært hyggelig når man ser lyspæren tennes over hodet på enkelte og man greier å finne fram det ene argumentet eller spørsmålet som får folk til å våkne opp litt og tenke selv.

Argumentet "folk får gjøre som de vil" holder ikke for min del, altså. "Folk" har SVÆRT varierende grad av empati, forståelse, fornuft og følelser. For å skjønne dèt behøver man ikke gjøre mer enn å åpne avisen og se hva folk driver på med til vanlig...

Det er faktisk ikke regler som beskytter hunder for burliv på lik måte som en undulat. I Sverige så de seg nødt til å lage et slikt regelverk. Dette faktisk spesifiserer antall timer i bur på regelmessig basis (over 1 time er IKKE tillatt).

Det er så synd at vi aktive og seriøse hundefolk ikke engang greier å være enige om at 1/3 del av døgnet (4 år av hundens 12-årige liv) ER uvettig bruk av bur. Og MER enn dèt er ren og skjær galskap...

Susanne

Se mitt svar til ida, det dekker også deler av dette. Så lenge folk har tenkt igjennom det og har veid for og i mot, og tar en avgjørelse fattet på bakgrunn av informasjon, så synes jeg folk får gjøre litt som de vil innen rimelighetens grense ja. For all del, debatter som denne kan få folk til å tenke gjennom sitt hundehold igjen, men så var det dette med hva som er beste taktikk for å få noen til å endre meningen sin... Å idioterklære de, direkte eller inndirekte, er sjeldent så effektivt synes jeg.

4. Insolita, nå fikk jeg høre historien om hunden din. Kan jeg få fortelle om min? Fyda var 6 år gammel da hun kom (på prøve hun også forøvrig. Hah! Den prøven er blitt lang) til Norge. Livet hennes fram til det bestod av 8 uker fra fødsel hos hennes oppdretter i USA, og så ble hun flydd til Danmark. Hun bodde en kort tid innendørs i Danmark, og var nok i bur sånn typisk slik jeg har skissert. På natten og om dagen når det ikke var noen hjemme.

Så ble hun satt ut i hundegård. Og der stod hun. Fyda var av eiendommen to ganger i sitt liv før hun ble flydd hit. En gang på utstilling og en gang på konkurranse. Hun eide ikke lydighet. Hun hadde ikke inne-regler. Hun var vant til å bo i en hundegård ute på landet, og plutselig skulle hun bo i en leilighet midt i Oslo sentrum. Tynn og underernært, stresset og usikker. Verden hennes ble vrengt opp ned.

Det er snart to år siden hun ble kastet i fanget mitt, og i løpet av den tiden har hun vært i bur ca 16 timer.

Med hånden på hjertet, det har ikke vært vanskelig. Selv med en hund med en så drøy historie. Og jeg er ikke en så innmari flink hundeeier. Jeg er kanskje til og med ganske lat.

Du valgte den veien, jeg velger min vei. For meg er det å endre på ting for fort med denne hunden ikke ønskelig. Han er av den litt lettstressede sorten, og jeg ser han finner trygghet i sine gamle leker, senger og også bur. Han tasser inn i buret sitt ved leggetid, gjerne før jeg går og legger meg. Jeg tror også det ligger noe i at når de ikke vet av bedre, så plages de ikke i like stor grad heller. Det er etter mitt syn forskjell på en hund som har levd slik i åresvis og en hund som er vant til å gå fritt og så blir puttet i bur.

I fremtiden håper jeg selvsagt at han kan være burfri hjemme. Det er mest praktisk for meg, og kjekkest for han. Dog har jeg friskt i minne en undersøkelse som må ha stått i Hundesport eller noe, der de filmet hunder som var hjemme alene. De som hadde et mindre rom å ligge på var roligere enn de som hadde et helt hus de måtte vokte. Jeg har ikke noe rom særlig egnet for det utenom bad og soverom og må ta en vurdering på det etter hvert.

Dog vil han en god stund fremover måtte sitte i bur i stallen når jeg er ute å trener hesten. Her er et tilfelle der jeg mener "målet helliger middelet". Alternativet til å være med i stallen er å være hjemme alene. I stallen får han aktivisering og sosial omgang, men akkurat i den perioden jeg er ute og kjører med hesten, så må han være på et trygt sted for både meg og han. Et utstyrsrom er løsningen da, foreløpig i bur da det er utstyr til godt over 60 000 der inne. Selvsagt hyggelig om han etterhvert kan være burfri der og (altså, det er mindre jobb for meg, mindre bæring av bur hit og dit, bedre plass på utstyrsrommet med bare en seng etc). Men av valget mellom ligge hjemme og sove i 2-5 timer eller være med i stallen tror jeg faktisk han velger stallen selv om det innebærer at han må ligge i bur de dagene hesten blir trent.

[Red Merle]

For det første er det svært uhøflig å ikke lese gjennom en tråd man har tenkt å svare i. Hadde du lest denne tråden, ville du fått svar på ditt spørsmål.

Vel, da er jeg uhøflig da.

Selv om man kjøper seg en vokter (ehhhhh... aussien er vel ingen vokter?) skal man vel forvente at hunden IKKE driver slik? En hund som holder på sånn er vel ikke helt riktig skrudd sammen? greier man ikke å håndtere en hunds iboende egenskaper bør man kanskje ikke kjøpe en slik hund eller?

Selvsagt har hunden klare tegn på separasjonsangst. Alt kan ikke forklares med aussiens vokting - de er ikke monsterhunder heller liksom, men helt normale hunder med enkelte iboende egenskaper som ikke burde være noe problem å håndtere.

Er den ikke? Aussien er en Vakt og gjeterhund.Den er en ranch hund, som er laget for å gjete gårdens dyr, kveg som and, vokte gården, buskapen, og familien. Rasebeskrivelsen finner du på NKK sine sider, elle ASCA sine sider. Egenskapene er ikke noe problem og håndtere, og hva har monster hund med diskusjonen å gjøre? :S Og forklarer jeg alt med aussiens vokt?... Jaja, min hund er jo ikke riktig oppi hodet, det har dere jo finni ut for lenge siden... Rart man skal angripe bikkja til folk, bare fordi man sier meninga si.. Merkelig det der.

[Raksha]

Jaja, min hund er jo ikke riktig oppi hodet, det har dere jo finni ut for lenge siden... Rart man skal angripe bikkja til folk, bare fordi man sier meninga si.. Merkelig det der.

Er det et angrep å mene at hunder som ikke kan være hjemme alene uten bur ikke er helt normal? Din, slik du fremstiller den, er like unormal som min som ikke kan være alene hjemme i bur. Jeg mener at friske, stabile, normale voksne hunder uten fobier, angster og diverse nevroser (helt uten at jeg har puttet flere slike diagnoser på din hund) faktisk takler å være alene hjemme, både uten bur og i bur. Hunder er tilpassningsdyktige, og med bittelitt tilrettelegging og trening vil de aller fleste normale hunder takler en alenetilværelse henholdsvis i eller uten bur. Uten å styre og stresse eller makulere. Forutsatt at den er riktig trent til å være alene og har fått tilstrekkelig med mental og fysisk stimuli.

Så da henger hele burdiskusjonen på at eierne til disse normale hundene må velge selv om de vil ha bur i sitt hundehold eller ikke - det er der sakens kjerne er. Eierne til disse normale hundene som velger bur på daglig basis, er i strid med det mange, inkludert meg, mener er uvettig og unødvendig burbruk.

[Siri]

Er den ikke? Aussien er en Vakt og gjeterhund.Den er en ranch hund, som er laget for å gjete gårdens dyr, kveg som and, vokte gården, buskapen, og familien. Rasebeskrivelsen finner du på NKK sine sider, elle ASCA sine sider. Egenskapene er ikke noe problem og håndtere, og hva har monster hund med diskusjonen å gjøre? :S Og forklarer jeg alt med aussiens vokt?... Jaja, min hund er jo ikke riktig oppi hodet, det har dere jo finni ut for lenge siden... Rart man skal angripe bikkja til folk, bare fordi man sier meninga si.. Merkelig det der.

Ja, den er en VAKT-hund, ikke en vokter... Er en viss forskjell på en KO og en aussie liksom (det var du som dro inn denne "vokt"-faktoren). Jeg har også vakt- og gjeterhund, men opplever overhodet ikke at vakt-egenskapene slår ut i slik adferd som du beskriver. Det var forøvrig DU som la skylden på "vokteregenskapene", ikke jeg...

[Red Merle]

Ja, den er en VAKT-hund, ikke en vokter... Er en viss forskjell på en KO og en aussie liksom (det var du som dro inn denne "vokt"-faktoren). Jeg har også vakt- og gjeterhund, men opplever overhodet ikke at vakt-egenskapene slår ut i slik adferd som du beskriver. Det var forøvrig DU som la skylden på "vokteregenskapene", ikke jeg...

Så jeg la skylda på det ja?

Jaja, jeg regna i grunn med, at om bikkja hadde hatt seperasjons angst, så hadde den vel hatt samme atferd i buret, som uten for? De fleste jeg har snakket med om det (både instruktører, aussie eiere og opdrettere), mener at det antakelig vis er vokting. Eller vakting, siden det er forskjell på vokt og vakt.

Saken er at, for MIN hund, så gir buret en trygghets følelse, er jeg da en dum og lat hundeier som tilbyr hunden min trygghet i en situasjon den hadde vært redd og stresset, om den hadde vært løs?

[insolita]

Så jeg la skylda på det ja?

Jaja, jeg regna i grunn med, at om bikkja hadde hatt seperasjons angst, så hadde den vel hatt samme atferd i buret, som uten for? De fleste jeg har snakket med om det (både instruktører, aussie eiere og opdrettere), mener at det antakelig vis er vokting. Eller vakting, siden det er forskjell på vokt og vakt.

Saken er at, for MIN hund, så gir buret en trygghets følelse, er jeg da en dum og lat hundeier som tilbyr hunden min trygghet i en situasjon den hadde vært redd og stresset, om den hadde vært løs?

Jeg tror det er helt essensielt å klare å vurdere sitt dyr ut i fra de forutsetningene hund og eier har. At du har valgt bur for din hund nå, betyr kanskje ikke at du ville valgt den løsningen med et annet individ. Selv om man bruker bur innebærer ikke det at man er pro bur i alle situasjoner.

[tulip]

Er den ikke? Aussien er en Vakt og gjeterhund.

VAkt og VOkt er to forskjellige ting. En vakter varsler om at ting skjer/uvedkommede kommer, og så skal eier ordne opp, en vokter gir ikke noen beskjed, den fikser sjæl. De fleste voktere er meget stille, inntil det ikke nytter med stille trussel, da gir de gjerne lyd fra seg, enten hyling eller moffing. Skarpe bjeff er ikke vanlig. For såkalte skarpe vakthunder som f.eks dobermann er det både lyd og truende kroppspråk inne i bildet, da de er avlet både til å varsle OG vokte.

[Lotta]

Jeg er HELT for at det diskuteres, men det går an å gjøre det uten å idioterklære folk eller svartmale det fullstendig. Jeg har sniklest på forumet en stund (registrerte meg for lenge siden), og har lagt merke til at det er mange som er helt "my way or the highway" liksom. For ja, det kan hende, at selv om man har all denne informasjonen om hvordan hunder fungerer at man fremdeles vil vurdere det til at i ens eget tilfelle er bur en nødvendighet. Målet helliger kanskje middelet for noen.

Det kan også hende at de som ikke finner på noen bedre løsninger enn "bur" ikke burde hatt hund.

Se mitt svar til ida, det dekker også deler av dette. Så lenge folk har tenkt igjennom det og har veid for og i mot, og tar en avgjørelse fattet på bakgrunn av informasjon, så synes jeg folk får gjøre litt som de vil innen rimelighetens grense ja.

Og i din verden så er "rimelige grenser" at en hund tilbringer 16 timer i døgnet i bur?

For all del, debatter som denne kan få folk til å tenke gjennom sitt hundehold igjen, men så var det dette med hva som er beste taktikk for å få noen til å endre meningen sin... Å idioterklære de, direkte eller inndirekte, er sjeldent så effektivt synes jeg.

At man føler seg dum når noen påpeker at man gjør lite gjennomtenkte ting som attpåtil kan være skadelig for andre levende vesener, betyr bare at en "liten polett har klirra" - det behøver faktisk ikke å bety at det budbringeren skal bebreides.

Du valgte den veien, jeg velger min vei. For meg er det å endre på ting for fort med denne hunden ikke ønskelig. Han er av den litt lettstressede sorten, og jeg ser han finner trygghet i sine gamle leker, senger og også bur. Han tasser inn i buret sitt ved leggetid, gjerne før jeg går og legger meg. Jeg tror også det ligger noe i at når de ikke vet av bedre, så plages de ikke i like stor grad heller. Det er etter mitt syn forskjell på en hund som har levd slik i åresvis og en hund som er vant til å gå fritt og så blir puttet i bur.

Og forskjellen består i nøyaktig? Annet enn av den førstnevnte allerede har resignert, liksom?

I fremtiden håper jeg selvsagt at han kan være burfri hjemme. Det er mest praktisk for meg, og kjekkest for han. Dog har jeg friskt i minne en undersøkelse som må ha stått i Hundesport eller noe, der de filmet hunder som var hjemme alene.

Du har friskt i minne en undersøkelse du ikke engang vet hvor du har lest?

De som hadde et mindre rom å ligge på var roligere enn de som hadde et helt hus de måtte vokte. Jeg har ikke noe rom særlig egnet for det utenom bad og soverom og må ta en vurdering på det etter hvert.

Enlighten me, please - hva er et "egnet" rom å ha bikkjer i?

Dog vil han en god stund fremover måtte sitte i bur i stallen når jeg er ute å trener hesten. Her er et tilfelle der jeg mener "målet helliger middelet". Alternativet til å være med i stallen er å være hjemme alene. I stallen får han aktivisering og sosial omgang, men akkurat i den perioden jeg er ute og kjører med hesten, så må han være på et trygt sted for både meg og han. Et utstyrsrom er løsningen da, foreløpig i bur da det er utstyr til godt over 60 000 der inne. Selvsagt hyggelig om han etterhvert kan være burfri der og (altså, det er mindre jobb for meg, mindre bæring av bur hit og dit, bedre plass på utstyrsrommet med bare en seng etc). Men av valget mellom ligge hjemme og sove i 2-5 timer eller være med i stallen tror jeg faktisk han velger stallen selv om det innebærer at han må ligge i bur de dagene hesten blir trent.

Jada, målet helliger middelet. Det er det samme folk sier som banker ungene sine i den tro at de oppdrar dem. - Uten sammenlignig forøvrig.

[SusanneL]

En stor årsak til hele burproblematikken er nettopp det at folk som har (eller tror de har) hunder med spesielle behov skal på død og liv uttale seg om hvor fabelaktig bra det er å passivisere sine hunder ved å putte dem i et bur dag ut og dag inn.

(Som om ikke folk med hunder som har slike problemer finner ut av at et bur kan være et flott hjelpemiddel selv?)

Normale hunder har i ALLE, alle, alle år greid seg uten bur, uten å bindes fast innendørs, uten munnkurver, uten tabasco på ledninger og dørkarmer. De aller, aller fleste hunder har da levt gode og lange liv uten sånt, og alle har ansett det som helt normalt.

Men NÅ jobber MANGE aktivt for at "normalen" er en burtilværelse for enhver hund. Som nybakt hundeeier må man nå faktisk forklare hvorfor man IKKE vil ha et bur i dyreforretningen eller til oppdretteren. Er DET en god og riktig utvikling, synes dere?

For det er vel dèt som er greia - enkelte hunder TRENGER kanskje en periode med litt bursitting som et ledd i treningen - men de aller, aller fleste andre gjør det ikke?

Kan vi ikke i hvertfall være enige om dèt, da?

Susanne