Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?

[Mari]

(Og sistnevnte må være opp til hundeeier og omgangskretsen rundt eier å vurdere. Det går ikke an å sitte over internett og vurdere det, IMO).

Gjelder dette alle spørsmål som omhandler dyrevelferd, eller bare utstrakt burbruk?

[kristinauu]

Unnskyld med her bare MÅ jeg skrive en kommentar...

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten! Tenk visst dere skal på ferie? Da er det viktig at hunden har med seg "den trygge plassen sin". Her i huset har vi småbarn og da synes det på hunden at det er godt for den å kunne gå å legge seg i buret for å få fred. Regelen her i hus er, ligger valpen i buret, ikke rør den!

Selvfølgelig blir det litt piping og klynking i begynnelsen, men hunden lider ikke

Vi har ett bur på stua, ett midre ett på soverommet (det skal bort når valpen er blitt 4 månder!) og ett i bilen. Det på stua står åpent hele tiden slik at valpen har ett fristed og en fast plass, noe som skaper trygghet!

Lar du hunden sove i senga eller på soverommet kommer du/dere til å slite når hunden blir eldre og du kanskje får en baby i hus. For det første ska babyen sove på soverommet deres den første tiden, hunden kan bli eiersyk. Visst du lar babyen og hunden sove på samme rom kan dette fremkalle allergi hos barnet (og deg selv for den saks skyld...).

Bestem deg tidlig for hva du vil gjøre, og hva som skal være "plassen" til hunden. Tenk over konsekvenser som kan komme senere osv...

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der.

[OlavEmil]

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten!

DET er berre tull! Eg er vel av dei heilt få her inne som ikkje er heilt mot burbruk, men å byrje å argumentere mot å IKKJE bruke bur, som du gjer i heile innlegget ditt, DET blir heilt feil. Trur nok det er mange her inne som kan (og kjem til å) motbevise det meste av det du skriv.

Det er forøvrig ikkje slik at du må velje mellom å ha hunden i bur, og å ha han i senga di...

[Lotta]

Unnskyld med her bare MÅ jeg skrive en kommentar...

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten! Tenk visst dere skal på ferie? Da er det viktig at hunden har med seg "den trygge plassen sin". Her i huset har vi småbarn og da synes det på hunden at det er godt for den å kunne gå å legge seg i buret for å få fred. Regelen her i hus er, ligger valpen i buret, ikke rør den!

Selvfølgelig blir det litt piping og klynking i begynnelsen, men hunden lider ikke

Vi har ett bur på stua, ett midre ett på soverommet (det skal bort når valpen er blitt 4 månder!) og ett i bilen. Det på stua står åpent hele tiden slik at valpen har ett fristed og en fast plass, noe som skaper trygghet!

Lar du hunden sove i senga eller på soverommet kommer du/dere til å slite når hunden blir eldre og du kanskje får en baby i hus. For det første ska babyen sove på soverommet deres den første tiden, hunden kan bli eiersyk. Visst du lar babyen og hunden sove på samme rom kan dette fremkalle allergi hos barnet (og deg selv for den saks skyld...).

Bestem deg tidlig for hva du vil gjøre, og hva som skal være "plassen" til hunden. Tenk over konsekvenser som kan komme senere osv...

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der.

Og du kaster deg innpå med den fulle tyngden som 8 ukers erfaring som hundeeier gir. Jeg noterer ivrig. Tusen takk.

[tm100021]

Unnskyld med her bare MÅ jeg skrive en kommentar...

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten! Tenk visst dere skal på ferie? Da er det viktig at hunden har med seg "den trygge plassen sin".

Aha. Trygg plass på ferie? Hundene jeg har hatt må være innamri miljøsterke som klarer å slå seg til ro uansett hvor vi er, og de har til og med vært av forskjellige raser og hatt forskjellige oppvekstkår (sånn for å understreke det liksom.)

Her i huset har vi småbarn og da synes det på hunden at det er godt for den å kunne gå å legge seg i buret for å få fred. Regelen her i hus er, ligger valpen i buret, ikke rør den!

Her i huset er det også småbarn, og jeg tenkte det var lettere å lære barnet å ikke plage hundene generelt jeg- Ikke bare når hun må gjemme seg inni i et bur.

Selvfølgelig blir det litt piping og klynking i begynnelsen, men hunden lider ikke

Vi har ett bur på stua, ett midre ett på soverommet (det skal bort når valpen er blitt 4 månder!) og ett i bilen. Det på stua står åpent hele tiden slik at valpen har ett fristed og en fast plass, noe som skaper trygghet!

Så hvorfor er det bur i stuen, hvis det bare brukes som en seng? Hva er effekten da? Er poenget det at du må ha et bur i stuen så valpen din kan ha et sted å gjemme seg for dere? Må hunden virkelig ha et lite trangt sted som den ser på som trygghet? Igjen, heldige heldige hundene mine, som føler trygghet i hele huset vårt de!

Lar du hunden sove i senga eller på soverommet kommer du/dere til å slite når hunden blir eldre og du kanskje får en baby i hus. For det første ska babyen sove på soverommet deres den første tiden, hunden kan bli eiersyk. Visst du lar babyen og hunden sove på samme rom kan dette fremkalle allergi hos barnet (og deg selv for den saks skyld...).

Aha. Skit. Jeg har sovet med hund på rommet i 22 år. Og hundene mine må være ekstremt godt oppdratt og ha et fantastisk gemytt som godtok babyen her i huset med engang, og ikke blitt eiersyke pga av det. Her i huset så er babyen en del av flokken, som beskyttes og passes på som valpen blir. Ikke noe eiersykhet her i huset, men det har kanskje noe med at jeg må være en fantastisk hundeoppdrager som klarer å få dette til?

Bestem deg tidlig for hva du vil gjøre, og hva som skal være "plassen" til hunden. Tenk over konsekvenser som kan komme senere osv...

Konsekvensene? Utdyp gjerne pelase.

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Øøøh nei. "Gå ned fra sengen" "Gå ut av rommet" Særdeles enkle kommandoer som er like enkle å lære som sitt og dekk.

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der.

Aaaaha. Seperasjonsangst av å sove sammen med meg! Now it all makes sense! ... Nei, det har ingen ting med det å gjøre. Tror ikke du faktisk vet hva seperasjonsangst faktisk er.

[kristinauu]

Og du kaster deg innpå med den fulle tyngden som 8 ukers erfaring som hundeeier gir. Jeg noterer ivrig. Tusen takk.

HAHA! jeg har 18 års erfaring med hund, faren min har oppdrett av retrievere, og driver kennel! Stemoren min sitter i styret til NKK.... Så det er ikke utifra 8 uker nei xD

[Mud]

HAHA! jeg har 18 års erfaring med hund, faren min har oppdrett av retrievere, og driver kennel! Stemoren min sitter i styret til NKK.... Så det er ikke utifra 8 uker nei xD

Beklager, men du skriver som du har hatt hund i 2 uker, maks... hvis du har hatt hund i 18 år så hadde du vel neppe hunder i bur før? Hvordan løste du det da? Fikk hundene dine seperasjonsangst? Ble de eiersyke?

Er det sånn du fikk denne erfaringen? Jeg har hatt *telle* 8 hunder siden jeg ble 18, og alle unntatt 3 kom til meg som voksne hunder med issuess, ingen av de har hatt problemene du prater om til tross for at jeg aldri har hatt bur. Jeg har også en liten sønn, når jeg fikk han hadde jeg to hunder (som ikke fikk lov til å sove på soverommet fra jeg ble gravid) og vet du: han ble allergisk. Du skjønner, det er ganske så genetisk det.

Ingen av hundene var i nærheten av å bli eiersyke, dette er en jack russel terrier på 12 år som hadde sovet i senga hele livet (du som er så flink vet vel at hvis det er noen hunder som kan bli "eiersyke" så er det terriere?) og en Groenendael på 7år. Min konklusjon er at enten er du helt elendig på å oppdra hunder eller så er jeg et hundegeni...

[Kaja]

Unnskyld med her bare MÅ jeg skrive en kommentar...

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten! Tenk visst dere skal på ferie? Da er det viktig at hunden har med seg "den trygge plassen sin". Her i huset har vi småbarn og da synes det på hunden at det er godt for den å kunne gå å legge seg i buret for å få fred. Regelen her i hus er, ligger valpen i buret, ikke rør den!

Selvfølgelig blir det litt piping og klynking i begynnelsen, men hunden lider ikke

Vi har ett bur på stua, ett midre ett på soverommet (det skal bort når valpen er blitt 4 månder!) og ett i bilen. Det på stua står åpent hele tiden slik at valpen har ett fristed og en fast plass, noe som skaper trygghet!

Lar du hunden sove i senga eller på soverommet kommer du/dere til å slite når hunden blir eldre og du kanskje får en baby i hus. For det første ska babyen sove på soverommet deres den første tiden, hunden kan bli eiersyk. Visst du lar babyen og hunden sove på samme rom kan dette fremkalle allergi hos barnet (og deg selv for den saks skyld...).

Bestem deg tidlig for hva du vil gjøre, og hva som skal være "plassen" til hunden. Tenk over konsekvenser som kan komme senere osv...

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der.

Ingen av mine hunder har bur, og vet du hva? De kan slappe av stort sett over alt, de trenger ikke en gang sin faste seng. Jeg må si det er deilig å slippe å drasse på et bur hver gang vi skal på ferie eller sove på hotell eller hos venner. Da sover de enten i senga eller på et teppe på gulvet (trenger ikke engang å være et fast teppe! )

Jeg syns det er MYE bedre å venne hundene til å sove hvor som helst og på "hva som helst" enn å binde de til et bur. Fast plass til hunden syns JEG skaper mer utrygghet enn trygghet. Mine kan sove over alt de Det trenger ikke være værre enn at hunden vet at når den sover får den være i fred. Ingen av mine sliter heller med å falle til ro (basenjien bruker dog litt lenger tid enn Grand Danoisen, men det er jo litt rasebetinget..)

Ingen av mine har separasjonsangst heller, å vet du hva? BEGGE sover i senga innimellom, men ikke hver natt og de har nada problemer med å sove alene på stua eller i senga eller på gulvet på natta. Og det på tross av at de stort sett sover i senga.

Jeg må ha ekstraordinære hunder altså.

Jeg tror det er mye viktigere å variere så hunden blir trygg overalt (som en slags miljøtrening) enn å gjøre den avhengi av bur, eller en type seng for den saks skyld.

[hundefrelst]

Jeg har også barn. Ei datter på 6 mnd som krabber rundt og kaster utover leker. MEN jeg tar da ikke hunden min i bur for at datteren min roter litt i huset. Det er ikke hunden som skal straffes for at jeg har ei datter som kommer til å rote en del oppover årene. Nei, da lærer jeg heller at hunden skal la lekene til barnet være i fred - for den har egne leker. Nå er det såppas at jeg har plassert ei grind til stua slik at hunden ikke har tilgang der pga lekene om natta - men resten av huset er det fritt tilgang på. Ting kan løses så enkelt om man bare vil det og kanskje ser litt høyere på hunden sin også.

[tulip]

*klippe innmari mye piss*

Jeg har ALDRI hatt en hund med seperasjonsangst. Jeg har derimot hatt en med angst for små rom, feks gang uten vindu, tette bilbur osv. Hun sov i senga mi om jeg ønsket det, i stua om jeg ønsket det, i bilen (løs) om jeg ønsket det. Men hun måtte ha mulighet til å se ut et vindu. Har jeg brukt bur innendørs noen gang?? Nix, selv ikke med nyopererte hunder. De ligger der de får beskjed om å ligge. Unntaket er Valpis, er det for hardt legger hun seg, men ligger max 5 min før hun reiser seg og seeeeeeeeeeeer på meg med et blikk som sier "ligg på steinharde gulvet sjæl!" Hun har reist med bil, tog, båt og buss uten bur. Nada problemas. Hun er da en Grand Danois, i tilfelle str skulle ha noe å si...

Ingen av mine hunder har bur, og vet du hva? De kan slappe av stort sett over alt, de trenger ikke en gang sin faste seng. Jeg må si det er deilig å slippe å drasse på et bur hver gang vi skal på ferie eller sove på hotell eller hos venner. Da sover de enten i senga eller på et teppe på gulvet (trenger ikke engang å være et fast teppe! )

Ingen av mine har separasjonsangst heller, å vet du hva? BEGGE sover i senga innimellom, men ikke hver natt og de har nada problemer med å sove alene på stua eller i senga eller på gulvet på natta. Og det på tross av at de stort sett sover i senga.

Jeg må ha ekstraordinære hunder altså.

Jeg tror det er mye viktigere å variere så hunden blir trygg overalt (som en slags miljøtrening) enn å gjøre den avhengi av bur, eller en type seng for den saks skyld.

Signeres.

Kristinauu Jeg passer da den ene hunden til Kaja nå. Hun kom til ukjente mennesker, hunder, katter, høns, hester og hus og la seg akkurat der vi ba henne. Om natta sover hun akkurat hvor hun vil, i hundesofa, på gulvet eller i lenestolen. Hun kan tom velge mellom tre rom Ja hun har tom sovet sammen med meg to netter.

Jeg måtte ha påbygd huset her om de alle skulle ligget i bur om natta jeg... Stakkars Rak hadde ikke kjent igjen huset sitt

[kristinauu]

Aha. Trygg plass på ferie? Hundene jeg har hatt må være innamri miljøsterke som klarer å slå seg til ro uansett hvor vi er, og de har til og med vært av forskjellige raser og hatt forskjellige oppvekstkår (sånn for å understreke det liksom.)

Har en seberian husky også som ikke er vant til å såve i bur, han klarer fint å tilpasse seg nye steder, men jeg synes det er veldig greit å ha noe han kjenner igjen og føler seg trygg med når vi er andre plasser enn hjemme. Han stresser mye i begynnelsen når han kommer til nye steder og skal sove der første natta.

Her i huset er det også småbarn, og jeg tenkte det var lettere å lære barnet å ikke plage hundene generelt jeg- Ikke bare når hun må gjemme seg inni i et bur.

Selvølgelig har ikke barna lov å "plage" valpen uansett hvor den er hen i huset, men når du har en på 3 år og en 5 år som løper rundt i huset dagen lang (Har de kun på helgtid så er litt vanskelig å opprettholde den med at de ikke har lov å herje inne når de tydeligvis har lov til det hjemme...), barna skal selvfølgelig lære seg å respektere hunden!

Så hvorfor er det bur i stuen, hvis det bare brukes som en seng? Hva er effekten da? Er poenget det at du må ha et bur i stuen så valpen din kan ha et sted å gjemme seg for dere? Må hunden virkelig ha et lite trangt sted som den ser på som trygghet? Igjen, heldige heldige hundene mine, som føler trygghet i hele huset vårt de!

For det første er ikke buret trangt, har en liten hund som ikke blir større enn 14 kg, buret er bergnet til store hunderaser, så en kan vel ikke si at buret er trangt.... Effekten er at når buret blir tatt med på campingtur osv så har hunden noe den kjenner igjen. Og hunden venner seg tl buret uten at en trenger å "stappe den inn i buret og vente til den slutter å klynke" som faktisk veldig mange gjør.. Hundene mine føler seg trygg i hele huset de å, men fint at de har en "egen" plass.

Aha. Skit. Jeg har sovet med hund på rommet i 22 år. Og hundene mine må være ekstremt godt oppdratt og ha et fantastisk gemytt som godtok babyen her i huset med engang, og ikke blitt eiersyke pga av det. Her i huset så er babyen en del av flokken, som beskyttes og passes på som valpen blir. Ikke noe eiersykhet her i huset, men det har kanskje noe med at jeg må være en fantastisk hundeoppdrager som klarer å få dette til?

Jeg som faktisk har en søster som oppbygde allergi av det vet hva jeg snakker om. Hva skjer visst hundene dine IKKE får sove på rommet ditt ei natt? Jeg mente ikke at hunden nødvendigvis trenger å bli eiersyk, det var noe jeg nevnte for å understreke ett poeng. Trenger ikke være noe vanskelig å få til det du gjør, men er det ikke bedre å være på den sikre siden? Og hva er det du skal fram til?

Konsekvensene? Utdyp gjerne pelase.

Konsekvensene av det du lærer hunden din når den kommer i hus. Har du hatt hunden i 4 år og den alltid har hatt lov å ligge i soffaen for eksempel, så er det ikke bare å trene det bort visst det plutselig skjer forandringer i livet ditt som tilsier at hunden ikke kan ligge der lenger. Eller visst du har med hunden på besøk til folk som ikke vil ha hund i soffan? Den hopper jo selvfølgelig oppi alikavell når den vet at det er lov.

Sier ikke at det ikke finnes omveier, og gode trenignsmetoder, bare sier at det er noe en bør tenke over. Eller visst hundene dine er "utehunder" kan du ikke bare plutselig en dag etter noen år ta dem inn i huset og forvente at de skal oppføre seg deretter,...

Øøøh nei. "Gå ned fra sengen" "Gå ut av rommet" Særdeles enkle kommandoer som er like enkle å lære som sitt og dekk.

Ikke etter 3 år nei.... men ok. Er ikke intressert i å diskutere det der, gå inn på canis å les litt

Aaaaha. Seperasjonsangst av å sove sammen med meg! Now it all makes sense! ... Nei, det har ingen ting med det å gjøre. Tror ikke du faktisk vet hva seperasjonsangst faktisk er.

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel. Vil si at jeg sitter med en del kunnskap når det gjelder hund, men man kan aldri få nok kunnskap om hund. Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Inni alle burene vi har er det myk madrass på ene siden av buret og ett litt hardere underlag på andre siden. Valpen har også mange leker/bein inni buret som han har å tygge på Ser ut som om at han koser seg inni der, så da blir buret stående.

[Kaja]

Jeg har ALDRI hatt en hund med seperasjonsangst. Jeg har derimot hatt en med angst for små rom, feks gang uten vindu, tette bilbur osv. Hun sov i senga mi om jeg ønsket det, i stua om jeg ønsket det, i bilen (løs) om jeg ønsket det. Men hun måtte ha mulighet til å se ut et vindu. Har jeg brukt bur innendørs noen gang?? Nix, selv ikke med nyopererte hunder. De ligger der de får beskjed om å ligge. Unntaket er Valpis, er det for hardt legger hun seg, men ligger max 5 min før hun reiser seg og seeeeeeeeeeeer på meg med et blikk som sier "ligg på steinharde gulvet sjæl!" Hun har reist med bil, tog, båt og buss uten bur. Nada problemas. Hun er da en Grand Danois, i tilfelle str skulle ha noe å si...

Signeres.

Kristinauu Jeg passer da den ene hunden til Kaja nå. Hun kom til ukjente mennesker, hunder, katter, høns, hester og hus og la seg akkurat der vi ba henne. Om natta sover hun akkurat hvor hun vil, i hundesofa, på gulvet eller i lenestolen. Hun kan tom velge mellom tre rom Ja hun har tom sovet sammen med meg to netter.

Jeg måtte ha påbygd huset her om de alle skulle ligget i bur om natta jeg... Stakkars Rak hadde ikke kjent igjen huset sitt

Kan jo også legge til Kristinauu, at den hunden Tulip og Raksha nå passer for meg er 7 mnd gammel..

[Mud]

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel. Vil si at jeg sitter med en del kunnskap når det gjelder hund, men man kan aldri få nok kunnskap om hund. Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Inni alle burene vi har er det myk madrass på ene siden av buret og ett litt hardere underlag på andre siden. Valpen har også mange leker/bein inni buret som han har å tygge på Ser ut som om at han koser seg inni der, så da blir buret stående.

Igjen: hva gjorde du før du fikk bur? Bur var ikke akkurat vanlig for 18 år siden. Å ha hunder stående ute på kennel teller ikke, det skjønner du vel. Og å sitte i styret i NKK gir ikke mer hundeerfaring liksom. Jeg kan ikke planker, men jeg jobber med byggevare, skjønner? Og JO! Det har alt å si hvordan du oppdrar hunden. Å putte den i bur er ikke å oppdra, å putte den i bur er SELVFØLGELIG ikke det beste for hunden (seriøst, det argumentet er nytt for meg, at en frisk hund skal ha godt av det liksom), og man kan ikke leve luksus i bur.

[tm100021]

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel. Vil si at jeg sitter med en del kunnskap når det gjelder hund, men man kan aldri få nok kunnskap om hund. Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Inni alle burene vi har er det myk madrass på ene siden av buret og ett litt hardere underlag på andre siden. Valpen har også mange leker/bein inni buret som han har å tygge på Ser ut som om at han koser seg inni der, så da blir buret stående.

Det beste for hunden er ikke å bli stappet inni et bur. Jeg vet om ei dame som hadde 30 års erfaring med hund, men endte fortsatt opp som norges største dyremishandling/vannskjøttingsak- Så det er hva man gjør med erfaring som har noe å si.- Ikke at faren din har gjort ditten og datten eller stemoren din sitter i det og det.. Faren min har 30 års erfaring med å være kaptein på båt, det gjør fortsatt ikke at jeg kan styre en skute, gjør det?

Og det virker faktisk ikke ut som du har så mye erfaring med hund, trening og adferd, på måten du uttaler deg på.

[SHAkela]

Kristinauu

Da kan vel jeg også tilføye at Akela har fått ligge i sofaen hver eneste dag av sitt liv, til vi nå fikk en ny. Det var et par "Heihei" (kontaktlyd) og "Gå ned", så var det problemet løst. Så jo, det går faktisk ann å trene en hund til å slutte med en vane..

[Lotta]

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel. Vil si at jeg sitter med en del kunnskap når det gjelder hund, men man kan aldri få nok kunnskap om hund. Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Inni alle burene vi har er det myk madrass på ene siden av buret og ett litt hardere underlag på andre siden. Valpen har også mange leker/bein inni buret som han har å tygge på Ser ut som om at han koser seg inni der, så da blir buret stående.

Og dette vil du jeg skal tro på? DU har personlig 18 års erfaring med hund, pappa driver kennel, ste-mor "sitter" i NKK (hvordan gjør man det, egentlig?) - og du har en 4 måneder gammel blandingsvalp? Nettopp.

[Anette]

Vel vel, til den stakkaren som begynte denne tråden (som ikke ville ha noen diskusjon), jeg anbefaler bur, folk flest klarer seg fint uten, men jeg mener bur er en fin ivestering både for deg og hunden

"stakkaren" som du sier TS er har allerede innsett at man ikke trenger bur...

Bur er ingen fin investering inne, det er en uting, man klarer seg helt fint uten.

Sånn til referanse så har jeg 22 år med hund i hus og ingen har bodd i bur inne altså..

[hundefrelst]

Vel vel, til den stakkaren som begynte denne tråden (som ikke ville ha noen diskusjon), jeg anbefaler bur, folk flest klarer seg fint uten, men jeg mener bur er en fin ivestering både for deg og hunden

Det har du lært på 18 års erfaring. Gratulerer

(Bare for at du snakket om personangrep)

[Lotta]

Vel vel, til den stakkaren som begynte denne tråden (som ikke ville ha noen diskusjon), jeg anbefaler bur, folk flest klarer seg fint uten, men jeg mener bur er en fin ivestering både for deg og hunden

Nå sitter det nok mange spente mennesker i det ganske land og lurer på hvordan det er mulig å bruke penger på noe man absolutt ikke trenger, som man ikke får renter eller annen avkastning av, til å bli en INVESTERING? Det er altså sånn at pappa er oppdretter, stemor "sitter" i NKK, og du jobber på Børsen?

[Kristiin]

Jeg tror nesten ikke jeg tørr og entre denne tråden, jeg eier nemlig et bur jeg... Milla har senga si i ene enden av stua og buret sitt i andre enden. Om jeg sier 'gå på plassen din' velger hun den plassen som passer henne best akkurat da, buret eller senga. Hun bruker og rusle litt i mellom disse plassene, og lekene hennes ligger strødd på en sti i mellom bur og seng. Det hender vi luker burdøra når vi legger oss/går ut, men det virker som det er ganske ett fett om den er igjen eller ikke. Men så klart- om hun ligger og snorker i senga si, gidder jeg ikke mase på henne om å gå i buret.

Forøvrig eier jeg også et tøybur som jeg kun bruker når jeg skal på treninger/stevner ol.

[Argyr]

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Det er derfor man har alenetrening, kjære deg.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel.

Jeg kan ikke helt se hva din far og stemor har med dette å gjøre, du tror vel ikke alvorlig at du vet alt de vet? Og så tenker jeg at du antakelig er 18 eller noe eldre, siden du sier du har 18 års erfaring og trekker inn foreldre. Hvor mange hunder har du selv eid og hatt ansvar for, og hvor mange hunder har du personlig oppdratt og/eller trent?

Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Det beste for hunden er ikke å måtte befinne seg i bur med lukket dør. Det beste for hunden er ikke å måtte gjemme seg unna for å føle seg trygg. En tilværelse der bur med lukket dør over tid er en del av hverdagen er ikke et luksusliv.

Hvordan man oppdrar hunden har alt å si for hvor mye frihet man kan tillate seg å gi den, og jo mer frihet hunden kan få, jo bedre har den det.

[SusanneL]

Jeg tror nesten ikke jeg tørr og entre denne tråden, jeg eier nemlig et bur jeg... Milla har senga si i ene enden av stua og buret sitt i andre enden. Om jeg sier 'gå på plassen din' velger hun den plassen som passer henne best akkurat da, buret eller senga. Hun bruker og rusle litt i mellom disse plassene, og lekene hennes ligger strødd på en sti i mellom bur og seng. Det hender vi luker burdøra når vi legger oss/går ut, men det virker som det er ganske ett fett om den er igjen eller ikke. Men så klart- om hun ligger og snorker i senga si, gidder jeg ikke mase på henne om å gå i buret.

Forøvrig eier jeg også et tøybur som jeg kun bruker når jeg skal på treninger/stevner ol.

Har flere bur enn antall hunder jeg også. Men jeg ser ingen grunn til at jeg behøver å stenge hundene mine inn i disse burene til stadighet, fordet... Det er kanskje DET som er litt av essensen in denne diskusjonen.

Om man har et elektrisk halsbånd betyr vel ikke at man må bruke det til daglig heller. Men det er ikke dermed sagt at det ikke FINNES visse bruksområder for det. Men ikke hver dag, hele tiden, til stadighet, liksom. (Sånne funker faktisk veldig bra og kunne egentlig vært brukt til laaaangt mer enn bare sauerenhetstrening)

Susanne

[Hermes]

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Akkurat det med at hunden følger den rundt i huset er da rimelig enkelt å lære den at den ikke trenger, uten å bruke bur. Nå har jeg en hund som er veldig knyttet til oss, og helst skal følge med på hvor vi er og hva vi gjør, men han har ingen problemer med å skjønne "bli!" om jeg er på besøk hos mine foreldre og skal ned i underetasjen for å gå på toalettet eller lignende.

Han sover hvor han vil, bare ikke i sengen vår (han sov i sengen som valp). Han har ikke problemer med å finne roen hos folk vi er på besøk hos, annet enn at han bruker litt ekstra tid på å snuse rundt for å bli kjent med stedet.

Å gi hunden et trygt og fint sovested er greit nok, men det behøver ikke å være et bur. Det kan like gjerne være i hjørnet i sofaen, i en kurv, i en hundeseng, eller lignende. Å ha en hund som absolutt må ha med seg "sengen" sin (altså buret) overalt, høres slitsomt ut. Jeg har et bur stående i stuen, og han sover gjerne i det om natten (det står åpent), men det er altfor svært til at jeg kan ta det med meg om jeg skal noen steder. Det er mye lettere å bare ta med et teppe.

[xxx12345]

Kristinauu:

Mine hunder sover sammen med meg og får gå fritt rundt i huset.

- Ikke har de problemer med å sove andre steder hos andre når jeg trenger pass.

- Ikke følger de etter meg overalt.

Er hundene mine unormale?

[Anette]

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Min yngste hund sovner overalt, hun er trygg, hun har vært med oss overalt som valp, hun sovner i en stol på utstilling, hun roer seg når jeg kommer til nye steder med en gang, og hun roer seg om hun er hos folk som passer henne om jeg ikke er der. Hun sover i senga om natta, noenganger på kjøkken og stue etc, hun har fritt valg. Er vi bortreist ligger hun der hun får beskjed om. mye lettere å ta med en hundeseng eller teppe enn et helt bur iallefall, men vi har reist ofte uten seng ol også, 0 problem med å roe seg. Jeg ser liksom ikke grunnen til at jeg skal drasse med meg et bur jeg, at hunden har det så bra i bur.

Hun er også en hund som vil fotfølge meg overalt fordi hun vil være der det skjer, men sier jeg nei vent så går hun og legger seg, jeg trenger ikke å stenge henne inne noe sted.

Denne hunden som da har vært med oss overalt på alt sitt hele liv er hjemme alene 8 timer hver dag, da har hun huset for seg selv, har filmet henne og hun ligger i hundesengene, sofaen, eller i gangen. Ingen seperasjonsangst her.

Jeg har brukt bur i 4 dager for å lære henne at vi sov om natten, bur bruker jeg i bil fordi det er det som er sikrest, har tøybur med meg på utstilling i ny og ne, men som regel gidder jeg ikke fordi hun bare legger seg i stolen min og sovner.

Min eldste hund sov i bur i 3 dager, men så så vi ikke poenget med å ha bur inne og byttet ut med en hundeseng og hun har bare vært i bur i bilen etter det. Hun har 0 problem med å roe seg borte, hun er forøvrig en border collie og de skal vist være veldig stresset men hun legger seg rett ned under et bord og sovner.

Er intresant å se hvordan jeg har nå 3 hunder og ingen har behøvd bur, ene måtte jeg bruke bur neon dager for å lære henne at vi sov om natten.

Min mellomste hund overtok jeg for 2mnd siden og hun var et burvrak, helt fiksert på buret, klarte ikke slappe av uten det, løp til det så fort noe ikke skjedde, det gjorde vondt å se henne slik. Min Corgi begynte å løpe i forveien og stoppe henne fra å gå i buret, hun stod og blokkerte veien og lærte henne at vi ikke trengte dette. Dette holdt hun på med i mange uker, Buret stod åpent her i huset, mens Amiga løp alltid og stoppet henne, eller fikk henne ut derfra. Nå har jeg en hund som er trygg på å sove overalt, hun slapper av i sofa, hundesenger, bil og alt. Ingen panikk etter bur lenger. Hun sover i et åpent bur om natten eller gulvet, eller stua. fritt valg.

Jeg klarer bare ikke å se grunnen din til at bur er noe man burde ha.

Også er jeg enig med SusanneL:

Har flere bur enn antall hunder jeg også. Men jeg ser ingen grunn til at jeg behøver å stenge hundene mine inn i disse burene til stadighet, fordet... Det er kanskje DET som er litt av essensen in denne diskusjonen

Det går på fornuftig burbruk. Jeg har også mange bur, men bruker de skjeldent.

og forøvrig kristinauu, jeg har 4 tantebarn, alle har lært at når hundene ligger i sengene så skal de ha fred, de har ingen behov for bur. Vi har hatt mange av de på overnatting besøk og alt, de har lært seg å ikke plage hundene, sier vi stopp er det stopp og hundene får gå løse. Det er ikke hundene som skal straffes fordi barnene ikke har lært seg ting. Forøvrig er de fra 1-6 år. Og ingen av hundene har seperasjonsangst av å måtte sove på et annet rom en natt eller to selvom de er vant til senga/soverommet vårt

Det å gå til personlig angrep på folk fordi du ikke liker andres meninger er ikke spesielt koselig

Jeg har flere bur men det er litt med måten man bruker de på, ingen hund trenger det for å leve og ha et bra liv. Du kan jo selv prøve å ligge i et bur du kan stå og strekke deg i i 8 timer og se hvordan du liker det. Når de går i grinder eller løse i huset kan de endre temperaturer de sover på, hvor de ligger, mykt hardt, istedenfor et bur hvor de ikke kan bytte noe underlag og temperatur (noe hunder gjør ofte iløpet av natten). Mener du virkelig at det beste er bur?

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten!

Jeg vil heller ha en hund som er trygg overalt istedenfor en som trenger et bur for å slappe av. Samt, jeg tror ikke hundene som har huset, og rom og fri tilgang til alt har det værre enn de som ligger i bur, men