Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke folk selger dere ikke valper til?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt valpekull, men om det plutselig skulle poppe ut noen valper av Milla i morgen. Jeg ville hvert åpen om salg av valp til alle, og sett ann hver person hvordan de er, og hvor oppgående og interessert de er i hund/rasen. Evt. når de begynner og gi litt shabby svar, ville jeg begynt utlukkingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Unge og uetablerte, med mindre kjemien er god og de har foreldrene i ryggen 100%

Hva vil det si? Folk under 30 som ikke har fått kjøpt seg hus/leilighet og fått samboer enda? :blink:

Jeg hadde vært sammen med samboeren min i ett år da vi fikk vår første hund (jeg var 17, han 21). Vi leide leilighet (og gjør det enda...), og har siden da flyttet 3 ganger - hunden har vært med på alle flyttelassene.

Og ikke til personer under 18 år.

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, ikke til de med barn, ikke til de uten for de kan få barn. Ikke til eldre for de kan dø, ikke til yngre for de har usikker framtid, ikke til studenter de kan jo flytte, ikke til arbeidende for valpen kan ikke være alene. Man kan ikke selge til utlendinger for de er skumle og ikke til å stole på. Man kan ikke selge til folk som kommer til å ha hunden i hundegård, for det er dyremihandling, uansett rase... Man bør ikke selge til folk som er usikre økonomisk, følelsesmessig eller mentalt. Så da bortfaller alle trygede og navianere selvfølgelig. Alkoholikere og narkomane er jo en selvfølge at ikke får kjøpe, for det syns jo på alle og det er selvfølgelig noe folk informerer om som potensielle valpekjøpere.. Og ja ALLE valpekjøpere er 100% ærlige, oppriktige og ikke minst dedikerte til alle de planene de skal og kommer til å gjennomføre med sine planer for den perfekte valpen som selvfølgelig er helt frisk fra en frisk slekt helt uten lyter og mentalesvakheter. :whistle::innocent::icon_confused:

Den var bra;-)

Nei, om folk har barn i den eller den alderen, spiller i hvertfall ingen rolle for meg. Oppegående folk greier å ha både barn og hund i huset:)

Det jeg, derimot, har som krav - er at kjøper skal være aktiv jeger med erfaring fra jakt med min rase. (det kravet kan jeg ha, fordi mine hunder er premiert som de er, ellers måtte jeg nok ha firet litt der)

Og deretter går det jo på magefølelse; bikkja skal bo inne som et familiemedlem. Men om de ønsker å bruke hundegård og bur i en viss grad, så kan ikke jeg nekte det. Men man merker jo om folk har et fornuftig syn på ting, eller ei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil det si? Folk under 30 som ikke har fått kjøpt seg hus/leilighet og fått samboer enda? :blink:

Jeg hadde vært sammen med samboeren min i ett år da vi fikk vår første hund (jeg var 17, han 21). Vi leide leilighet (og gjør det enda...), og har siden da flyttet 3 ganger - hunden har vært med på alle flyttelassene.

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

Selvsagt ser man ann personer. Men jeg har hatt mange venninner som har skaffet seg hund, og avskaffet seg hund når de begynte i studier. :) Igjen, det kommer veldig ann på personen! Hundesonen er jo litt spesielt, vi har jo gjerne en ekstra passion for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt ser man ann personer. Men jeg har hatt mange venninner som har skaffet seg hund, og avskaffet seg hund når de begynte i studier. :) Igjen, det kommer veldig ann på personen! Hundesonen er jo litt spesielt, vi har jo gjerne en ekstra passion for dette.

Men i følge denne diskusjonen, så ville jo mange av oss hundesonenfolk med ekstra passion for dette IKKE fått kjøpe valper av oppdrettere som har svart i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg vil det heller være hvor mye eventuelle valpekjøpere har satt seg inn i rasens egenart som vil være avgjørende, samt hvor interesserte de virker i hele valpeprosessen og ikke minst deres tanker om hundeholdet som helhet og livet med et dyr som gjerne lever til det er 16 år. Jeg har ingen motforestillinger mot å selge valp til barnefamilier, så lenge familien som Lill sier er "ordentlige folk" som veit å sette grenser og ikke minst later til å ha en forventning om hvordan livet med valp i huset er. :)

Jo mer de akker og ojer seg ukritisk over hvor yndige shibaene er, jo mer skeptisk vil jeg bli. Samtidig som jeg vil bruke Aiko som lakmustest på hvor hundeglade de egentlig er (hvis de tåler hennes elleville shibaløøøv). :P Til syvende og sist trur jeg det viktigste er at man skaper et godt og tillitsfullt forhold til valpekjøperne sine (etter at man har valgt dem med møye og omhu :lol: ), slik at de faktisk søker støtte og hjelp hos deg dersom noe skulle dukke opp. Man må jo ikke være rakettforsker for å få en ålreit hund, og veien blir litt til mens man går. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

Jeg tenkte litt feil. Mente 16 pga det står som en lov. Sorry

Unnskyld at jeg er nysgjerrig. Har du barn selv siden du vet at det er så himla uoverkommelig kjempeproblemfylt å kombinere små barn og en valp? :)

Nei ingen barn, men jeg kjenner veldig mange med barn, både i familien og venner, så jeg har et godt innblikk i hva som kreves. Jeg har ikke sagt noen steder at det er uoverkommelig og kjempeproblemfylt å kombinere små barn og valp, men slik jeg ser det, virker det som litt feil tidspunkt å få en liten valp når man selv har et lite barn å ta seg av. Hvorfor ikke vente noen år? Ting blir jo tross alt litt lettere når barnet er eldre. Jeg vil jo bare valpens beste (og familiens), og jeg kjenner rasen og vet hvor store, klumsete og voldsomme de er. Og det er ikke så god kombinasjon med små barn. Jeg må tross alt sperre hundene mine i gangen eller på loftet når jeg har små barn/babyer på besøk.

Det er folks eget valg, klart det, men jeg vet hvilke type hund jeg skal selge og hva som er best egnet. Det er forskjell på hunderaser også. Det er jo feks ikke alltid like lurt å ha en chihuahua valp sammen små barn. De kan lett skades, på lik lije som små barn kan bli skadet av store hunder. (tenker ikke på voksne hunder nå, men unge)

Forresten, leste den forrige debatten nå. Den med utlendinger. Altså når det gjelder religion og nasjonalitet så har det ingenting å si for meg. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden jeg har nå kjøpte jeg da minste barnet var 2 år, gikk fint det :ahappy: Jeg ville heller si det er enklere jo mindre barna er, barna krever like mye (men på en annen måte) når de blir eldre. Da skal de kjøres hit og dit, de skal ha med andre unger hjem (som kanskje aldri har hatt nærkontakt med en hund) Ytterdøra flyr opp og igjen flere ganger i løpet av dagen. Det er møter på skole, bursdager de skal i og ellers mer som skjer utenfor hjemmet enn da barna var bittesmå. Når de kommer i en viss alder prøver de seg gjerne uansett hva du har gitt dem beskjed om på forhånd, mindre barn er lettere å styre (for å bruke ett teit ord) I skolealder skal barna ha hjelp med lekser etter skolen, ofte etter middag for familier som jobber vanlige tider. Ofte skal barna på noen slags aktiviteter etter det igjen og ettermiddagene går ofte i ett med barn i den alderen.

Så en plan for hund og barn må man ha uansett om barnet er nyfødt eller 6 år faktisk :aww: (mine barn er nå 7 og 11 (snart 12) år)

Når det kommer til størrelse på hunder og barn så er fortsatt mine hunder altfor store for barna å hanskes med. Skulle de finne på og hoppe på dem så ville hvertfall han minste gått rett i bakken.

Jeg er glad vi er to til å ta oss av barn og hunder :ahappy:

Poenget mitt må vel være at istedet for å sette noen aldersgrense for barn i familien du vurderer som valpekjøpere, så vurder heller de voksnes innstillinger og holdninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Og så vokser den fort opp og blir høyere enn barnet, logrer neseblod og blåflekker på dem, løper dem overende, hopper, klorer, skaller, og stjeler leker og kanskje blir pøblete og tester grenser for alt man vet. Ja en hund på 30-40 kg som tror den er en liten valp fortsatt. Da tror jeg en 5-6 åring takler det bedre enn en 2 åring. Og ikke minst blir det nok lettere for foreldrene også som slipper å passe så ekstremt mye på.

Ut fra det du skriver her så skulle ikke vi ha hatt hunder :aww: For vi hadde en hund som var 1 år da vi fikk tak i hund nr 2, og ikke mange mnd etter det så kom Junior til verden. Rasen blir fort 30-45 kg. Amy (yngste hunden) var født i mars og hentet i mai mens Junior kom til i November samme året. Junior er vel en av de få (?) ungene som faktisk har ett veldig sunt forhold til hunder, selv om han har blitt bumpet på osv.

Vi fikk mye pes da vi hadde A-kullet vårt fordi vi solgte en valp til ett eldre ektepar, "hvorfor i helv... selge en slik aktiv rase til ett så gammelt par, det går aldri bra!". Det paret hadde hatt hunder siden 50-/60-tallet, flere terrierraser og curly coated retriever. De hadde en veldig fint og fornuftig tankegang ang hundeholdet. Det ble litt snakk mellom oss og de ang hunden i tilfelle eierne gikk bort, og avtalen er at en av de to voksne sønnene skal ta over hunden eller hun skal komme hit. Mannen har nå gått bort og hunden lever ett aktivt og godt liv sammen med "mamma".

Jeg sier som Fannhvit, man må følge magefølelsen. Vi har solgt til unge par i etableringsfasen, par som venter små barn, familier med unger i alderen 2,5-18 år, eldre ektepar og enda har det ikke oppstått noen problemer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver her så skulle ikke vi ha hatt hunder :aww: For vi hadde en hund som var 1 år da vi fikk tak i hund nr 2, og ikke mange mnd etter det så kom Junior til verden. Rasen blir fort 30-45 kg. Amy (yngste hunden) var født i mars og hentet i mai mens Junior kom til i November samme året. Junior er vel en av de få (?) ungene som faktisk har ett veldig sunt forhold til hunder, selv om han har blitt bumpet på osv.

Da skulle ikke jeg fått hunde heller. Jeg bodde hjemme med mine foreldre, min søster som da var 8år om min bror som var 1 år gammel. Det har kommet noen skrik og kjefting på Ivo opp gjennom årene fra minste mann etterfulgt av en sutretone som sier at mamma! Ivo slo meg. Når de var i rette høyden begge to så kom han plutselig springene som sutret/gren og sa: mamma, Ivo slo meg i tissen. Verken jeg eller mamma kunne annet en å le for gutten gren ikke som i at det gjorde skikkelig vont men litt sutring var det i et par minutter. Det har blitt noen sånne episoder med en overivrig hund og unge i veien når vi skal ut men alt i alt har det gått veldig fint. Min bror kaller Ivo for sin beste venn, kompisen og lekekameraten. Hvis min mor skal hente min søster på noe eller en kjapp tur på butikken så ønsker lillebror ofte å bare være hjemme men han passer alltid på å spørre om Ivo er hjemme for Ivo passer vist på han som han sier selv. :wub: De deler gledelig på tørre frokostblandingskuler som er lillebror favoritt. Sammen leker de 2 som om de skulle vært bestevenner og jeg tror lillebror har satt stor pris på å få ha Ivo der i 4år og gledene har vært mye større en de få gangene med litt vont forårsaket av en overivrig hund.

Ivo har også måttet tåle en av utsjekking av øyne, øre, draing i hale og øre av lillebror men han har fint flyttet seg selv når han har fått nåkk. Han har haltet i flere uke pga. av lillebror, for sånn kan det gå når en liten tapp går rundt med kjeks i hånden og en valp har funnet ut hvem det går an å få noe gått og dilter etter, lillebror går til vinduet med voffsen bak seg og klarer å dra ned en pyntegjenstad som faller rett på labben og voffsen får vondt i en tå stakker.

Men jeg har i hvert fall fått en tålmodig hund som ikke er redd barn, tvert i mot så er han veldig glad i barn og oppfører seg eksemplaring rundt dem. Han er rolig som bare det når det kommer så barn til han. Jeg har en lillebror som har fått seg en god venn og det er helt utrolig å se hvordan de har kost seg sammen og enda gjør det. De er 2 gode venner. :)

Så jeg kommer til å ha hund den dagen jeg får barn så lenge min helse og livssituasjon gjør det mulig og jeg vil gjøre det jeg kan for å gjøre det mulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selfølgelig går det fint å kombinere hund og barn. Det vet dere som har opplev det. Ingenting er så koselig som en velfungerende familie med hund :)

Men personlig ville jeg nok ikke valgt familie med små barn som førstevalg. Det er jo bare min menning. Er jo mange som ikke tenker som meg, så de får jo dere kjøpt hos .hehe :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg selger ikke valp til folk som gir meg feil magefølelse.

Den likte jeg!

Ellers er jeg glad oppdretterne mine ikke har hatt så mange bombastiske regler. Jeg fikk kjøpe riesenschnauzer som student, bosatt i 10. etasje i en blokk i oslo, basenji som student bosatt i gokk, og lukisen enda oppdretter visste at jeg ikke hverken særlig stabil økonomi eller fast arbeid. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier alltid å være veldig sort-hvit med oppdrett før man plutselig er der å skal velge valpekjøpere, da ser man at det hverken finnes perfekte oppdrettere , eller perfekte valpekjøpere. Jeg fyrer ikke unna salg av hund som vil få et godt og verdig hundeliv, fordi om noen velger å ha bikkja i bur om natten de første ukene, eller fordi de nettopp har fått baby.

Og, alder er bare et tall.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det veldig vanlig å bli nekta å kjøpe valp hos noen egentlig? Eneste jeg veit som er svartelistet hos enkelte oppdrettere her i landet på schäferhund, er enkelte personer med ekstremt utpreget bruk og kast mentalitet på hunder. Og forståelig av oppdretter, siden de garantert vil at dyrene skal merriteres også, ikke bare forsvinne ut i perifirien fordi de ikke er "bra nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hoppet jeg inn diskusjonen etter bare å ha leste førsteinnlegget, så dere får unnskylde om det er overflødig.

Tenker litt på folk som har små barn, dette er noe jeg selv ikke ønsker å selge til.

Hadde ikke jeg fått kjøpe valp av deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tross alt sperre hundene mine i gangen eller på loftet når jeg har små barn/babyer på besøk.

Oi, det var da voldsomt?

Jeg er glad for at mine oppdrettere ikke har hatt så strenge regler. Jeg har flyttet flere ganger og flere vil det bli(eier ikke noe selv enda heller), har gått fra fulltidsjobb til student (ikke verdens beste økonomi heller da) og jaggu var jeg ikke akkurat blitt 18 da jeg kjøpte min første egne hund. Nå er jeg valpekjøper for andre gang og jeg er jo i den alderen hvor mange ønsker å få barn (ikke jeg, enda hvertfall) og jeg kjenner jeg hadde blitt satt ut hvis jeg ikke fikk kjøpe valp pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Men er det veldig vanlig å bli nekta å kjøpe valp hos noen egentlig? Eneste jeg veit som er svartelistet hos enkelte oppdrettere her i landet på schäferhund, er enkelte personer med ekstremt utpreget bruk og kast mentalitet på hunder. Og forståelig av oppdretter, siden de garantert vil at dyrene skal merriteres også, ikke bare forsvinne ut i perifirien fordi de ikke er "bra nok".

Jeg vet faktisk om noen som er "svartelistet" i hundemiljøet i Midt-Norge. Dette fordi de kjøpte valp og 1,5 uke senere ringte de oppdretteren og sa "dette var ikke akkurat det vi forventet oss". De forsøkte å få valpen avlivet i tillegg. Himmel og jord ble satt i bevegelse og hunden ble fjærnet fra det hjemmet. Dessverre så har de antagelig (vi har ingen konkrete bevis) prøvd å forgifte valpen, for hos den nye eieren fantes det masse dyr og ingen av de andre ble dårlig. Valpen fikk nyresvikt pga forgiftningen og ble til slutt avlivet :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker når jeg skulle kjøpe hund. Jeg var 21 år gammel, i et fast forhold, vi eide en liten enebolig på landet. Fast jobb hadde jeg også. Flere oppdrettere av staff som jeg ville ha hadde 25-års grense. De var ikke interessert å høre noe om meg og mine planer for hundehold, fordi jeg var "for ung". Akkurat som om alle over 25 har en så mye mer stabil livssituasjon :icon_confused: Eller så mye bedre forutsetninger for hundehold...

Jeg skjønner at man vil sile ut folk, men alle er forskjellige! Jeg skjønner ikke at noe sånne "standardregler" for hvem som kan og ikke kan kjøpe valp skal gjøre det lettere å sile ut. Man merker fort når man snakker med en valpekjøper om man har god kjemi og om man har en god magefølelse eller ikke, det være seg om de har barn/ikke har barn, er i forhold/er single, om de er gamle eller unge osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at man vil sile ut folk, men alle er forskjellige! Jeg skjønner ikke at noe sånne "standardregler" for hvem som kan og ikke kan kjøpe valp skal gjøre det lettere å sile ut. Man merker fort når man snakker med en valpekjøper om man har god kjemi og om man har en god magefølelse eller ikke, det være seg om de har barn/ikke har barn, er i forhold/er single, om de er gamle eller unge osv osv.

Kan egentlig bare signere dette her jeg.

Med mindre ting forandrer seg drastisk de neste årene, så kommer jeg til å være ung fremdeles(håper jeg :lol: ) og barnløs neste gang jeg skal kjøpe hund. Spørs om jeg får kjøpe hund da, i tilfelle jeg skulle finne på å få barn. Og ellers så har vi hatt hund under hele oppveksten min(hundene kom i hus før barnene) og det har da gått fint det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er iallefall veldig glad for at jeg som ung og totalt uetablert fikk kjøpe min hund. Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å generalisere her, den tilsynelatende perfekte eier kan fort vise seg å være helt uegnet, og omvendt. Nå kan det hende soniser er veldig spesielle, men min oppfatning er at de unge og uetablerte her har et fantastisk hundehold, der hunden får det den trenger og mer til. Hvis jeg skal ha kull på en fremtidig tispe en gang, så vil ung alder og litt "flakkende" livstil ikke bli sett på som negativt, det er jo andre ting som er viktigere å få på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting imot unge folk som ikke er etablerte. Men jeg syns det er greit å følge loven med 16 års grensen.

Mari, jeg vet ikke hvor gammel barnet ditt er, men det er vel ikke så mye over 1 år? (tiden her på forumet er jo ikke akkurat like enkelt å følge med på :P) Da ville jeg nok anbefalt å vente litt med å få valp. Jeg er ikke nazi, så kanskje du hadde kunne overtalt meg.

Men på et generellt grunnlag ønsker jeg ikke det.

Og ang det med folk som ikke har barn, så er ikke de noe problem, fordi det spiller ingen rolle om de velger å få barn etterpå de har fått hund, for innen den tid får hunden mest sannsynlig tid på å vokse. Om folk er gravide uten at jeg vet det og får barn rett etterpå uansett, er det lite jeg kan gjøre med det, og ønsker dem bare lykke til.

Det er jo veldig mange hunder som omplasserer når det kommer barn i en familie, det er ikke til å skyve under en stol. Det er hunden som vil lide i en slik situasjon uansett.

Og ja er fullt klar over alle de uærlige menneskene som fremstår som perfekt med som ikke er det. Skulle gjerne hatt en radar for slikt.

Jeg er forøvrig litt overrasket over at så få faktisk har spesifikke ønsker på hvem som skal få kjøpe valp eller ikke. Jeg trodde faktisk det var mer vanlig.

Oi, det var da voldsomt?

Hvorfor det? De er jo tross alt ikke særlig barnevennlige, så da må man ta forhåndsregler så man slipper skriking og styr. Jeg vil jo bruke tiden på besøket og ikke sitte å passe på hundene til en hver tid. Da er det bare å sette de bak en grind, enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...