Hvilke folk selger dere ikke valper til?

[Kristiin]

Jeg har aldri hatt valpekull, men om det plutselig skulle poppe ut noen valper av Milla i morgen. Jeg ville hvert åpen om salg av valp til alle, og sett ann hver person hvordan de er, og hvor oppgående og interessert de er i hund/rasen. Evt. når de begynner og gi litt shabby svar, ville jeg begynt utlukkingen.

[Aussieglis]

Unge og uetablerte, med mindre kjemien er god og de har foreldrene i ryggen 100%

Hva vil det si? Folk under 30 som ikke har fått kjøpt seg hus/leilighet og fått samboer enda?

Jeg hadde vært sammen med samboeren min i ett år da vi fikk vår første hund (jeg var 17, han 21). Vi leide leilighet (og gjør det enda...), og har siden da flyttet 3 ganger - hunden har vært med på alle flyttelassene.

Og ikke til personer under 18 år.

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

[Pringlen]

Nope, ikke til de med barn, ikke til de uten for de kan få barn. Ikke til eldre for de kan dø, ikke til yngre for de har usikker framtid, ikke til studenter de kan jo flytte, ikke til arbeidende for valpen kan ikke være alene. Man kan ikke selge til utlendinger for de er skumle og ikke til å stole på. Man kan ikke selge til folk som kommer til å ha hunden i hundegård, for det er dyremihandling, uansett rase... Man bør ikke selge til folk som er usikre økonomisk, følelsesmessig eller mentalt. Så da bortfaller alle trygede og navianere selvfølgelig. Alkoholikere og narkomane er jo en selvfølge at ikke får kjøpe, for det syns jo på alle og det er selvfølgelig noe folk informerer om som potensielle valpekjøpere.. Og ja ALLE valpekjøpere er 100% ærlige, oppriktige og ikke minst dedikerte til alle de planene de skal og kommer til å gjennomføre med sine planer for den perfekte valpen som selvfølgelig er helt frisk fra en frisk slekt helt uten lyter og mentalesvakheter.

Den var bra;-)

Nei, om folk har barn i den eller den alderen, spiller i hvertfall ingen rolle for meg. Oppegående folk greier å ha både barn og hund i huset:)

Det jeg, derimot, har som krav - er at kjøper skal være aktiv jeger med erfaring fra jakt med min rase. (det kravet kan jeg ha, fordi mine hunder er premiert som de er, ellers måtte jeg nok ha firet litt der)

Og deretter går det jo på magefølelse; bikkja skal bo inne som et familiemedlem. Men om de ønsker å bruke hundegård og bur i en viss grad, så kan ikke jeg nekte det. Men man merker jo om folk har et fornuftig syn på ting, eller ei...

[Justisia]

Har hatt flere og ikke svelget noen kameler.

[tm100021]

Hva vil det si? Folk under 30 som ikke har fått kjøpt seg hus/leilighet og fått samboer enda?

Jeg hadde vært sammen med samboeren min i ett år da vi fikk vår første hund (jeg var 17, han 21). Vi leide leilighet (og gjør det enda...), og har siden da flyttet 3 ganger - hunden har vært med på alle flyttelassene.

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

Selvsagt ser man ann personer. Men jeg har hatt mange venninner som har skaffet seg hund, og avskaffet seg hund når de begynte i studier. Igjen, det kommer veldig ann på personen! Hundesonen er jo litt spesielt, vi har jo gjerne en ekstra passion for dette.

[madam mim]

Nope, ikke til de med barn, ikke til de uten for de kan få barn. Ikke til eldre for de kan dø, ikke til yngre for de har usikker framtid, ikke til studenter de kan jo flytte, ikke til arbeidende for valpen kan ikke være alene. Man kan ikke selge til utlendinger for de er skumle og ikke til å stole på. Man kan ikke selge til folk som kommer til å ha hunden i hundegård, for det er dyremihandling, uansett rase... Man bør ikke selge til folk som er usikre økonomisk, følelsesmessig eller mentalt. Så da bortfaller alle trygede og navianere selvfølgelig. Alkoholikere og narkomane er jo en selvfølge at ikke får kjøpe, for det syns jo på alle og det er selvfølgelig noe folk informerer om som potensielle valpekjøpere.. Og ja ALLE valpekjøpere er 100% ærlige, oppriktige og ikke minst dedikerte til alle de planene de skal og kommer til å gjennomføre med sine planer for den perfekte valpen som selvfølgelig er helt frisk fra en frisk slekt helt uten lyter og mentalesvakheter.

Herlig!

Så da selger du til alle uansett?

Skjønner hva du sikter til, men jeg personlig syns ikke det er så dumt å ha noen ønsker på hvilke mennesker som skal kjøpe valp. Jeg vil min valp sitt beste og da må man prøve å være realist. Hunden skal jo passe inn i familien også, og ikke bli et problem.

Ja folk er uærlige og kjipe, det er det jeg gruer meg mest til når jeg skal selge valper. Det å prøve å finne rette folkene og det å skal stole på folk..

Jeg har ingenting imot at folk har både små unger og hunder, og det er jo familier som har store beist sammen med små barn, men når det er snakk om små valper så syns jeg det er bedre at folk har litt større barn, kontra en 1 åring som krever mye oppmerksomhet. Vi vet jo alle hvor mye tid og oppmerksomhet en liten valp krever. Og så vokser den fort opp og blir høyere enn barnet, logrer neseblod og blåflekker på dem, løper dem overende, hopper, klorer, skaller, og stjeler leker og kanskje blir pøblete og tester grenser for alt man vet. Ja en hund på 30-40 kg som tror den er en liten valp fortsatt. Da tror jeg en 5-6 åring takler det bedre enn en 2 åring. Og ikke minst blir det nok lettere for foreldrene også som slipper å passe så ekstremt mye på.

Unnskyld at jeg er nysgjerrig. Har du barn selv siden du vet at det er så himla uoverkommelig kjempeproblemfylt å kombinere små barn og en valp?

[Angilja]

jeg selger ikke valp til folk som gir meg feil magefølelse.

[Guest 2ne]

Selvsagt ser man ann personer. Men jeg har hatt mange venninner som har skaffet seg hund, og avskaffet seg hund når de begynte i studier. Igjen, det kommer veldig ann på personen! Hundesonen er jo litt spesielt, vi har jo gjerne en ekstra passion for dette.

Men i følge denne diskusjonen, så ville jo mange av oss hundesonenfolk med ekstra passion for dette IKKE fått kjøpe valper av oppdrettere som har svart i denne tråden?

[SandyEyeCandy]

For meg vil det heller være hvor mye eventuelle valpekjøpere har satt seg inn i rasens egenart som vil være avgjørende, samt hvor interesserte de virker i hele valpeprosessen og ikke minst deres tanker om hundeholdet som helhet og livet med et dyr som gjerne lever til det er 16 år. Jeg har ingen motforestillinger mot å selge valp til barnefamilier, så lenge familien som Lill sier er "ordentlige folk" som veit å sette grenser og ikke minst later til å ha en forventning om hvordan livet med valp i huset er.

Jo mer de akker og ojer seg ukritisk over hvor yndige shibaene er, jo mer skeptisk vil jeg bli. Samtidig som jeg vil bruke Aiko som lakmustest på hvor hundeglade de egentlig er (hvis de tåler hennes elleville shibaløøøv). Til syvende og sist trur jeg det viktigste er at man skaper et godt og tillitsfullt forhold til valpekjøperne sine (etter at man har valgt dem med møye og omhu ), slik at de faktisk søker støtte og hjelp hos deg dersom noe skulle dukke opp. Man må jo ikke være rakettforsker for å få en ålreit hund, og veien blir litt til mens man går.

[Djervekvinnen]

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

Jeg tenkte litt feil. Mente 16 pga det står som en lov. Sorry

Unnskyld at jeg er nysgjerrig. Har du barn selv siden du vet at det er så himla uoverkommelig kjempeproblemfylt å kombinere små barn og en valp?

Nei ingen barn, men jeg kjenner veldig mange med barn, både i familien og venner, så jeg har et godt innblikk i hva som kreves. Jeg har ikke sagt noen steder at det er uoverkommelig og kjempeproblemfylt å kombinere små barn og valp, men slik jeg ser det, virker det som litt feil tidspunkt å få en liten valp når man selv har et lite barn å ta seg av. Hvorfor ikke vente noen år? Ting blir jo tross alt litt lettere når barnet er eldre. Jeg vil jo bare valpens beste (og familiens), og jeg kjenner rasen og vet hvor store, klumsete og voldsomme de er. Og det er ikke så god kombinasjon med små barn. Jeg må tross alt sperre hundene mine i gangen eller på loftet når jeg har små barn/babyer på besøk.

Det er folks eget valg, klart det, men jeg vet hvilke type hund jeg skal selge og hva som er best egnet. Det er forskjell på hunderaser også. Det er jo feks ikke alltid like lurt å ha en chihuahua valp sammen små barn. De kan lett skades, på lik lije som små barn kan bli skadet av store hunder. (tenker ikke på voksne hunder nå, men unge)

Forresten, leste den forrige debatten nå. Den med utlendinger. Altså når det gjelder religion og nasjonalitet så har det ingenting å si for meg. *ler*

[Bjørg Eva]

Eldste hunden jeg har nå kjøpte jeg da minste barnet var 2 år, gikk fint det Jeg ville heller si det er enklere jo mindre barna er, barna krever like mye (men på en annen måte) når de blir eldre. Da skal de kjøres hit og dit, de skal ha med andre unger hjem (som kanskje aldri har hatt nærkontakt med en hund) Ytterdøra flyr opp og igjen flere ganger i løpet av dagen. Det er møter på skole, bursdager de skal i og ellers mer som skjer utenfor hjemmet enn da barna var bittesmå. Når de kommer i en viss alder prøver de seg gjerne uansett hva du har gitt dem beskjed om på forhånd, mindre barn er lettere å styre (for å bruke ett teit ord) I skolealder skal barna ha hjelp med lekser etter skolen, ofte etter middag for familier som jobber vanlige tider. Ofte skal barna på noen slags aktiviteter etter det igjen og ettermiddagene går ofte i ett med barn i den alderen.

Så en plan for hund og barn må man ha uansett om barnet er nyfødt eller 6 år faktisk (mine barn er nå 7 og 11 (snart 12) år)

Når det kommer til størrelse på hunder og barn så er fortsatt mine hunder altfor store for barna å hanskes med. Skulle de finne på og hoppe på dem så ville hvertfall han minste gått rett i bakken.

Jeg er glad vi er to til å ta oss av barn og hunder

Poenget mitt må vel være at istedet for å sette noen aldersgrense for barn i familien du vurderer som valpekjøpere, så vurder heller de voksnes innstillinger og holdninger

[Guest Dratini]

*klippe*

Og så vokser den fort opp og blir høyere enn barnet, logrer neseblod og blåflekker på dem, løper dem overende, hopper, klorer, skaller, og stjeler leker og kanskje blir pøblete og tester grenser for alt man vet. Ja en hund på 30-40 kg som tror den er en liten valp fortsatt. Da tror jeg en 5-6 åring takler det bedre enn en 2 åring. Og ikke minst blir det nok lettere for foreldrene også som slipper å passe så ekstremt mye på.

Ut fra det du skriver her så skulle ikke vi ha hatt hunder For vi hadde en hund som var 1 år da vi fikk tak i hund nr 2, og ikke mange mnd etter det så kom Junior til verden. Rasen blir fort 30-45 kg. Amy (yngste hunden) var født i mars og hentet i mai mens Junior kom til i November samme året. Junior er vel en av de få (?) ungene som faktisk har ett veldig sunt forhold til hunder, selv om han har blitt bumpet på osv.

Vi fikk mye pes da vi hadde A-kullet vårt fordi vi solgte en valp til ett eldre ektepar, "hvorfor i helv... selge en slik aktiv rase til ett så gammelt par, det går aldri bra!". Det paret hadde hatt hunder siden 50-/60-tallet, flere terrierraser og curly coated retriever. De hadde en veldig fint og fornuftig tankegang ang hundeholdet. Det ble litt snakk mellom oss og de ang hunden i tilfelle eierne gikk bort, og avtalen er at en av de to voksne sønnene skal ta over hunden eller hun skal komme hit. Mannen har nå gått bort og hunden lever ett aktivt og godt liv sammen med "mamma".

Jeg sier som Fannhvit, man må følge magefølelsen. Vi har solgt til unge par i etableringsfasen, par som venter små barn, familier med unger i alderen 2,5-18 år, eldre ektepar og enda har det ikke oppstått noen problemer

[Arielle]

Ut fra det du skriver her så skulle ikke vi ha hatt hunder For vi hadde en hund som var 1 år da vi fikk tak i hund nr 2, og ikke mange mnd etter det så kom Junior til verden. Rasen blir fort 30-45 kg. Amy (yngste hunden) var født i mars og hentet i mai mens Junior kom til i November samme året. Junior er vel en av de få (?) ungene som faktisk har ett veldig sunt forhold til hunder, selv om han har blitt bumpet på osv.

Da skulle ikke jeg fått hunde heller. Jeg bodde hjemme med mine foreldre, min søster som da var 8år om min bror som var 1 år gammel. Det har kommet noen skrik og kjefting på Ivo opp gjennom årene fra minste mann etterfulgt av en sutretone som sier at mamma! Ivo slo meg. Når de var i rette høyden begge to så kom han plutselig springene som sutret/gren og sa: mamma, Ivo slo meg i tissen. Verken jeg eller mamma kunne annet en å le for gutten gren ikke som i at det gjorde skikkelig vont men litt sutring var det i et par minutter. Det har blitt noen sånne episoder med en overivrig hund og unge i veien når vi skal ut men alt i alt har det gått veldig fint. Min bror kaller Ivo for sin beste venn, kompisen og lekekameraten. Hvis min mor skal hente min søster på noe eller en kjapp tur på butikken så ønsker lillebror ofte å bare være hjemme men han passer alltid på å spørre om Ivo er hjemme for Ivo passer vist på han som han sier selv. De deler gledelig på tørre frokostblandingskuler som er lillebror favoritt. Sammen leker de 2 som om de skulle vært bestevenner og jeg tror lillebror har satt stor pris på å få ha Ivo der i 4år og gledene har vært mye større en de få gangene med litt vont forårsaket av en overivrig hund.

Ivo har også måttet tåle en av utsjekking av øyne, øre, draing i hale og øre av lillebror men han har fint flyttet seg selv når han har fått nåkk. Han har haltet i flere uke pga. av lillebror, for sånn kan det gå når en liten tapp går rundt med kjeks i hånden og en valp har funnet ut hvem det går an å få noe gått og dilter etter, lillebror går til vinduet med voffsen bak seg og klarer å dra ned en pyntegjenstad som faller rett på labben og voffsen får vondt i en tå stakker.

Men jeg har i hvert fall fått en tålmodig hund som ikke er redd barn, tvert i mot så er han veldig glad i barn og oppfører seg eksemplaring rundt dem. Han er rolig som bare det når det kommer så barn til han. Jeg har en lillebror som har fått seg en god venn og det er helt utrolig å se hvordan de har kost seg sammen og enda gjør det. De er 2 gode venner.

Så jeg kommer til å ha hund den dagen jeg får barn så lenge min helse og livssituasjon gjør det mulig og jeg vil gjøre det jeg kan for å gjøre det mulig.

[Djervekvinnen]

Selfølgelig går det fint å kombinere hund og barn. Det vet dere som har opplev det. Ingenting er så koselig som en velfungerende familie med hund

Men personlig ville jeg nok ikke valgt familie med små barn som førstevalg. Det er jo bare min menning. Er jo mange som ikke tenker som meg, så de får jo dere kjøpt hos .hehe

[Raksha]

jeg selger ikke valp til folk som gir meg feil magefølelse.

Den likte jeg!

Ellers er jeg glad oppdretterne mine ikke har hatt så mange bombastiske regler. Jeg fikk kjøpe riesenschnauzer som student, bosatt i 10. etasje i en blokk i oslo, basenji som student bosatt i gokk, og lukisen enda oppdretter visste at jeg ikke hverken særlig stabil økonomi eller fast arbeid.

[ipadda]

Det pleier alltid å være veldig sort-hvit med oppdrett før man plutselig er der å skal velge valpekjøpere, da ser man at det hverken finnes perfekte oppdrettere , eller perfekte valpekjøpere. Jeg fyrer ikke unna salg av hund som vil få et godt og verdig hundeliv, fordi om noen velger å ha bikkja i bur om natten de første ukene, eller fordi de nettopp har fått baby.

Og, alder er bare et tall..

[Nirm]

Men er det veldig vanlig å bli nekta å kjøpe valp hos noen egentlig? Eneste jeg veit som er svartelistet hos enkelte oppdrettere her i landet på schäferhund, er enkelte personer med ekstremt utpreget bruk og kast mentalitet på hunder. Og forståelig av oppdretter, siden de garantert vil at dyrene skal merriteres også, ikke bare forsvinne ut i perifirien fordi de ikke er "bra nok".

[Mari]

Nå hoppet jeg inn diskusjonen etter bare å ha leste førsteinnlegget, så dere får unnskylde om det er overflødig.

Tenker litt på folk som har små barn, dette er noe jeg selv ikke ønsker å selge til.

Hadde ikke jeg fått kjøpe valp av deg?

[Kaja]

rart at jeg fikk kjøpt haha.

Ung uten utdanning (har fast jobb da)

Bor hjemme, men skal flytte etterhvert men vet hverken hvor, når eller med hvem enda

og jeg har tilogmed 2 hunder

[Caroline]

jeg selger ikke valp til folk som gir meg feil magefølelse.

Greit oppsummert, sånn tenker jeg også.

[Tonje]

Jeg må tross alt sperre hundene mine i gangen eller på loftet når jeg har små barn/babyer på besøk.

Oi, det var da voldsomt?

Jeg er glad for at mine oppdrettere ikke har hatt så strenge regler. Jeg har flyttet flere ganger og flere vil det bli(eier ikke noe selv enda heller), har gått fra fulltidsjobb til student (ikke verdens beste økonomi heller da) og jaggu var jeg ikke akkurat blitt 18 da jeg kjøpte min første egne hund. Nå er jeg valpekjøper for andre gang og jeg er jo i den alderen hvor mange ønsker å få barn (ikke jeg, enda hvertfall) og jeg kjenner jeg hadde blitt satt ut hvis jeg ikke fikk kjøpe valp pga det.

[Guest Dratini]

Men er det veldig vanlig å bli nekta å kjøpe valp hos noen egentlig? Eneste jeg veit som er svartelistet hos enkelte oppdrettere her i landet på schäferhund, er enkelte personer med ekstremt utpreget bruk og kast mentalitet på hunder. Og forståelig av oppdretter, siden de garantert vil at dyrene skal merriteres også, ikke bare forsvinne ut i perifirien fordi de ikke er "bra nok".

Jeg vet faktisk om noen som er "svartelistet" i hundemiljøet i Midt-Norge. Dette fordi de kjøpte valp og 1,5 uke senere ringte de oppdretteren og sa "dette var ikke akkurat det vi forventet oss". De forsøkte å få valpen avlivet i tillegg. Himmel og jord ble satt i bevegelse og hunden ble fjærnet fra det hjemmet. Dessverre så har de antagelig (vi har ingen konkrete bevis) prøvd å forgifte valpen, for hos den nye eieren fantes det masse dyr og ingen av de andre ble dårlig. Valpen fikk nyresvikt pga forgiftningen og ble til slutt avlivet

[Teserere]

Jeg husker når jeg skulle kjøpe hund. Jeg var 21 år gammel, i et fast forhold, vi eide en liten enebolig på landet. Fast jobb hadde jeg også. Flere oppdrettere av staff som jeg ville ha hadde 25-års grense. De var ikke interessert å høre noe om meg og mine planer for hundehold, fordi jeg var "for ung". Akkurat som om alle over 25 har en så mye mer stabil livssituasjon Eller så mye bedre forutsetninger for hundehold...

Jeg skjønner at man vil sile ut folk, men alle er forskjellige! Jeg skjønner ikke at noe sånne "standardregler" for hvem som kan og ikke kan kjøpe valp skal gjøre det lettere å sile ut. Man merker fort når man snakker med en valpekjøper om man har god kjemi og om man har en god magefølelse eller ikke, det være seg om de har barn/ikke har barn, er i forhold/er single, om de er gamle eller unge osv osv.

[Artemis]

Jeg skjønner at man vil sile ut folk, men alle er forskjellige! Jeg skjønner ikke at noe sånne "standardregler" for hvem som kan og ikke kan kjøpe valp skal gjøre det lettere å sile ut. Man merker fort når man snakker med en valpekjøper om man har god kjemi og om man har en god magefølelse eller ikke, det være seg om de har barn/ikke har barn, er i forhold/er single, om de er gamle eller unge osv osv.

Kan egentlig bare signere dette her jeg.

Med mindre ting forandrer seg drastisk de neste årene, så kommer jeg til å være ung fremdeles(håper jeg ) og barnløs neste gang jeg skal kjøpe hund. Spørs om jeg får kjøpe hund da, i tilfelle jeg skulle finne på å få barn. Og ellers så har vi hatt hund under hele oppveksten min(hundene kom i hus før barnene) og det har da gått fint det.

[Lola Pagola]

Jeg er iallefall veldig glad for at jeg som ung og totalt uetablert fikk kjøpe min hund. Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å generalisere her, den tilsynelatende perfekte eier kan fort vise seg å være helt uegnet, og omvendt. Nå kan det hende soniser er veldig spesielle, men min oppfatning er at de unge og uetablerte her har et fantastisk hundehold, der hunden får det den trenger og mer til. Hvis jeg skal ha kull på en fremtidig tispe en gang, så vil ung alder og litt "flakkende" livstil ikke bli sett på som negativt, det er jo andre ting som er viktigere å få på plass.