Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke folk selger dere ikke valper til?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt valpekull, men om det plutselig skulle poppe ut noen valper av Milla i morgen. Jeg ville hvert åpen om salg av valp til alle, og sett ann hver person hvordan de er, og hvor oppgående og interessert de er i hund/rasen. Evt. når de begynner og gi litt shabby svar, ville jeg begynt utlukkingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Unge og uetablerte, med mindre kjemien er god og de har foreldrene i ryggen 100%

Hva vil det si? Folk under 30 som ikke har fått kjøpt seg hus/leilighet og fått samboer enda? :blink:

Jeg hadde vært sammen med samboeren min i ett år da vi fikk vår første hund (jeg var 17, han 21). Vi leide leilighet (og gjør det enda...), og har siden da flyttet 3 ganger - hunden har vært med på alle flyttelassene.

Og ikke til personer under 18 år.

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, ikke til de med barn, ikke til de uten for de kan få barn. Ikke til eldre for de kan dø, ikke til yngre for de har usikker framtid, ikke til studenter de kan jo flytte, ikke til arbeidende for valpen kan ikke være alene. Man kan ikke selge til utlendinger for de er skumle og ikke til å stole på. Man kan ikke selge til folk som kommer til å ha hunden i hundegård, for det er dyremihandling, uansett rase... Man bør ikke selge til folk som er usikre økonomisk, følelsesmessig eller mentalt. Så da bortfaller alle trygede og navianere selvfølgelig. Alkoholikere og narkomane er jo en selvfølge at ikke får kjøpe, for det syns jo på alle og det er selvfølgelig noe folk informerer om som potensielle valpekjøpere.. Og ja ALLE valpekjøpere er 100% ærlige, oppriktige og ikke minst dedikerte til alle de planene de skal og kommer til å gjennomføre med sine planer for den perfekte valpen som selvfølgelig er helt frisk fra en frisk slekt helt uten lyter og mentalesvakheter. :whistle::innocent::icon_confused:

Den var bra;-)

Nei, om folk har barn i den eller den alderen, spiller i hvertfall ingen rolle for meg. Oppegående folk greier å ha både barn og hund i huset:)

Det jeg, derimot, har som krav - er at kjøper skal være aktiv jeger med erfaring fra jakt med min rase. (det kravet kan jeg ha, fordi mine hunder er premiert som de er, ellers måtte jeg nok ha firet litt der)

Og deretter går det jo på magefølelse; bikkja skal bo inne som et familiemedlem. Men om de ønsker å bruke hundegård og bur i en viss grad, så kan ikke jeg nekte det. Men man merker jo om folk har et fornuftig syn på ting, eller ei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil det si? Folk under 30 som ikke har fått kjøpt seg hus/leilighet og fått samboer enda? :blink:

Jeg hadde vært sammen med samboeren min i ett år da vi fikk vår første hund (jeg var 17, han 21). Vi leide leilighet (og gjør det enda...), og har siden da flyttet 3 ganger - hunden har vært med på alle flyttelassene.

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

Selvsagt ser man ann personer. Men jeg har hatt mange venninner som har skaffet seg hund, og avskaffet seg hund når de begynte i studier. :) Igjen, det kommer veldig ann på personen! Hundesonen er jo litt spesielt, vi har jo gjerne en ekstra passion for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, ikke til de med barn, ikke til de uten for de kan få barn. Ikke til eldre for de kan dø, ikke til yngre for de har usikker framtid, ikke til studenter de kan jo flytte, ikke til arbeidende for valpen kan ikke være alene. Man kan ikke selge til utlendinger for de er skumle og ikke til å stole på. Man kan ikke selge til folk som kommer til å ha hunden i hundegård, for det er dyremihandling, uansett rase... Man bør ikke selge til folk som er usikre økonomisk, følelsesmessig eller mentalt. Så da bortfaller alle trygede og navianere selvfølgelig. Alkoholikere og narkomane er jo en selvfølge at ikke får kjøpe, for det syns jo på alle og det er selvfølgelig noe folk informerer om som potensielle valpekjøpere.. Og ja ALLE valpekjøpere er 100% ærlige, oppriktige og ikke minst dedikerte til alle de planene de skal og kommer til å gjennomføre med sine planer for den perfekte valpen som selvfølgelig er helt frisk fra en frisk slekt helt uten lyter og mentalesvakheter. :whistle::innocent::icon_confused:

Herlig! :lol:

Så da selger du til alle uansett?

Skjønner hva du sikter til, men jeg personlig syns ikke det er så dumt å ha noen ønsker på hvilke mennesker som skal kjøpe valp. Jeg vil min valp sitt beste og da må man prøve å være realist. Hunden skal jo passe inn i familien også, og ikke bli et problem.

Ja folk er uærlige og kjipe, det er det jeg gruer meg mest til når jeg skal selge valper. Det å prøve å finne rette folkene og det å skal stole på folk..

Jeg har ingenting imot at folk har både små unger og hunder, og det er jo familier som har store beist sammen med små barn, men når det er snakk om små valper så syns jeg det er bedre at folk har litt større barn, kontra en 1 åring som krever mye oppmerksomhet. Vi vet jo alle hvor mye tid og oppmerksomhet en liten valp krever. Og så vokser den fort opp og blir høyere enn barnet, logrer neseblod og blåflekker på dem, løper dem overende, hopper, klorer, skaller, og stjeler leker og kanskje blir pøblete og tester grenser for alt man vet. Ja en hund på 30-40 kg som tror den er en liten valp fortsatt. Da tror jeg en 5-6 åring takler det bedre enn en 2 åring. Og ikke minst blir det nok lettere for foreldrene også som slipper å passe så ekstremt mye på.

Unnskyld at jeg er nysgjerrig. Har du barn selv siden du vet at det er så himla uoverkommelig kjempeproblemfylt å kombinere små barn og en valp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt ser man ann personer. Men jeg har hatt mange venninner som har skaffet seg hund, og avskaffet seg hund når de begynte i studier. :) Igjen, det kommer veldig ann på personen! Hundesonen er jo litt spesielt, vi har jo gjerne en ekstra passion for dette.

Men i følge denne diskusjonen, så ville jo mange av oss hundesonenfolk med ekstra passion for dette IKKE fått kjøpe valper av oppdrettere som har svart i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg vil det heller være hvor mye eventuelle valpekjøpere har satt seg inn i rasens egenart som vil være avgjørende, samt hvor interesserte de virker i hele valpeprosessen og ikke minst deres tanker om hundeholdet som helhet og livet med et dyr som gjerne lever til det er 16 år. Jeg har ingen motforestillinger mot å selge valp til barnefamilier, så lenge familien som Lill sier er "ordentlige folk" som veit å sette grenser og ikke minst later til å ha en forventning om hvordan livet med valp i huset er. :)

Jo mer de akker og ojer seg ukritisk over hvor yndige shibaene er, jo mer skeptisk vil jeg bli. Samtidig som jeg vil bruke Aiko som lakmustest på hvor hundeglade de egentlig er (hvis de tåler hennes elleville shibaløøøv). :P Til syvende og sist trur jeg det viktigste er at man skaper et godt og tillitsfullt forhold til valpekjøperne sine (etter at man har valgt dem med møye og omhu :lol: ), slik at de faktisk søker støtte og hjelp hos deg dersom noe skulle dukke opp. Man må jo ikke være rakettforsker for å få en ålreit hund, og veien blir litt til mens man går. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne syns jeg er like interessant hver gang jeg ser den. Hvorfor? Ta hundesonen som eksempel - og alle andre hundeforumer i norge og sverige f.eks. De som er aktive - veldig aktive - og som fortsatt er aktive når de passerer 18, 19 og 20 år er de som gjerne er like aktive som 15 åring også. Og det er veldig gode hundeeiere (og gjerne ofte hundetrenere)

Jeg tenkte litt feil. Mente 16 pga det står som en lov. Sorry

Unnskyld at jeg er nysgjerrig. Har du barn selv siden du vet at det er så himla uoverkommelig kjempeproblemfylt å kombinere små barn og en valp? :)

Nei ingen barn, men jeg kjenner veldig mange med barn, både i familien og venner, så jeg har et godt innblikk i hva som kreves. Jeg har ikke sagt noen steder at det er uoverkommelig og kjempeproblemfylt å kombinere små barn og valp, men slik jeg ser det, virker det som litt feil tidspunkt å få en liten valp når man selv har et lite barn å ta seg av. Hvorfor ikke vente noen år? Ting blir jo tross alt litt lettere når barnet er eldre. Jeg vil jo bare valpens beste (og familiens), og jeg kjenner rasen og vet hvor store, klumsete og voldsomme de er. Og det er ikke så god kombinasjon med små barn. Jeg må tross alt sperre hundene mine i gangen eller på loftet når jeg har små barn/babyer på besøk.

Det er folks eget valg, klart det, men jeg vet hvilke type hund jeg skal selge og hva som er best egnet. Det er forskjell på hunderaser også. Det er jo feks ikke alltid like lurt å ha en chihuahua valp sammen små barn. De kan lett skades, på lik lije som små barn kan bli skadet av store hunder. (tenker ikke på voksne hunder nå, men unge)

Forresten, leste den forrige debatten nå. Den med utlendinger. Altså når det gjelder religion og nasjonalitet så har det ingenting å si for meg. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden jeg har nå kjøpte jeg da minste barnet var 2 år, gikk fint det :ahappy: Jeg ville heller si det er enklere jo mindre barna er, barna krever like mye (men på en annen måte) når de blir eldre. Da skal de kjøres hit og dit, de skal ha med andre unger hjem (som kanskje aldri har hatt nærkontakt med en hund) Ytterdøra flyr opp og igjen flere ganger i løpet av dagen. Det er møter på skole, bursdager de skal i og ellers mer som skjer utenfor hjemmet enn da barna var bittesmå. Når de kommer i en viss alder prøver de seg gjerne uansett hva du har gitt dem beskjed om på forhånd, mindre barn er lettere å styre (for å bruke ett teit ord) I skolealder skal barna ha hjelp med lekser etter skolen, ofte etter middag for familier som jobber vanlige tider. Ofte skal barna på noen slags aktiviteter etter det igjen og ettermiddagene går ofte i ett med barn i den alderen.

Så en plan for hund og barn må man ha uansett om barnet er nyfødt eller 6 år faktisk :aww: (mine barn er nå 7 og 11 (snart 12) år)

Når det kommer til størrelse på hunder og barn så er fortsatt mine hunder altfor store for barna å hanskes med. Skulle de finne på og hoppe på dem så ville hvertfall han minste gått rett i bakken.

Jeg er glad vi er to til å ta oss av barn og hunder :ahappy:

Poenget mitt må vel være at istedet for å sette noen aldersgrense for barn i familien du vurderer som valpekjøpere, så vurder heller de voksnes innstillinger og holdninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Og så vokser den fort opp og blir høyere enn barnet, logrer neseblod og blåflekker på dem, løper dem overende, hopper, klorer, skaller, og stjeler leker og kanskje blir pøblete og tester grenser for alt man vet. Ja en hund på 30-40 kg som tror den er en liten valp fortsatt. Da tror jeg en 5-6 åring takler det bedre enn en 2 åring. Og ikke minst blir det nok lettere for foreldrene også som slipper å passe så ekstremt mye på.

Ut fra det du skriver her så skulle ikke vi ha hatt hunder :aww: For vi hadde en hund som var 1 år da vi fikk tak i hund nr 2, og ikke mange mnd etter det så kom Junior til verden. Rasen blir fort 30-45 kg. Amy (yngste hunden) var født i mars og hentet i mai mens Junior kom til i November samme året. Junior er vel en av de få (?) ungene som faktisk har ett veldig sunt forhold til hunder, selv om han har blitt bumpet på osv.

Vi fikk mye pes da vi hadde A-kullet vårt fordi vi solgte en valp til ett eldre ektepar, "hvorfor i helv... selge en slik aktiv rase til ett så gammelt par, det går aldri bra!". Det paret hadde hatt hunder siden 50-/60-tallet, flere terrierraser og curly coated retriever. De hadde en veldig fint og fornuftig tankegang ang hundeholdet. Det ble litt snakk mellom oss og de ang hunden i tilfelle eierne gikk bort, og avtalen er at en av de to voksne sønnene skal ta over hunden eller hun skal komme hit. Mannen har nå gått bort og hunden lever ett aktivt og godt liv sammen med "mamma".

Jeg sier som Fannhvit, man må følge magefølelsen. Vi har solgt til unge par i etableringsfasen, par som venter små barn, familier med unger i alderen 2,5-18 år, eldre ektepar og enda har det ikke oppstått noen problemer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver her så skulle ikke vi ha hatt hunder :aww: For vi hadde en hund som var 1 år da vi fikk tak i hund nr 2, og ikke mange mnd etter det så kom Junior til verden. Rasen blir fort 30-45 kg. Amy (yngste hunden) var født i mars og hentet i mai mens Junior kom til i November samme året. Junior er vel en av de få (?) ungene som faktisk har ett veldig sunt forhold til hunder, selv om han har blitt bumpet på osv.

Da skulle ikke jeg fått hunde heller. Jeg bodde hjemme med mine foreldre, min søster som da var 8år om min bror som var 1 år gammel. Det har kommet noen skrik og kjefting på Ivo opp gjennom årene fra minste mann etterfulgt av en sutretone som sier at mamma! Ivo slo meg. Når de var i rette høyden begge to så kom han plutselig springene som sutret/gren og sa: mamma, Ivo slo meg i tissen. Verken jeg eller mamma kunne annet en å le for gutten gren ikke som i at det gjorde skikkelig vont men litt sutring var det i et par minutter. Det har blitt noen sånne episoder med en overivrig hund og unge i veien når vi skal ut men alt i alt har det gått veldig fint. Min bror kaller Ivo for sin beste venn, kompisen og lekekameraten. Hvis min mor skal hente min søster på noe eller en kjapp tur på butikken så ønsker lillebror ofte å bare være hjemme men han passer alltid på å spørre om Ivo er hjemme for Ivo passer vist på han som han sier selv. :wub: De deler gledelig på tørre frokostblandingskuler som er lillebror favoritt. Sammen leker de 2 som om de skulle vært bestevenner og jeg tror lillebror har satt stor pris på å få ha Ivo der i 4år og gledene har vært mye større en de få gangene med litt vont forårsaket av en overivrig hund.

Ivo har også måttet tåle en av utsjekking av øyne, øre, draing i hale og øre av lillebror men han har fint flyttet seg selv når han har fått nåkk. Han har haltet i flere uke pga. av lillebror, for sånn kan det gå når en liten tapp går rundt med kjeks i hånden og en valp har funnet ut hvem det går an å få noe gått og dilter etter, lillebror går til vinduet med voffsen bak seg og klarer å dra ned en pyntegjenstad som faller rett på labben og voffsen får vondt i en tå stakker.

Men jeg har i hvert fall fått en tålmodig hund som ikke er redd barn, tvert i mot så er han veldig glad i barn og oppfører seg eksemplaring rundt dem. Han er rolig som bare det når det kommer så barn til han. Jeg har en lillebror som har fått seg en god venn og det er helt utrolig å se hvordan de har kost seg sammen og enda gjør det. De er 2 gode venner. :)

Så jeg kommer til å ha hund den dagen jeg får barn så lenge min helse og livssituasjon gjør det mulig og jeg vil gjøre det jeg kan for å gjøre det mulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selfølgelig går det fint å kombinere hund og barn. Det vet dere som har opplev det. Ingenting er så koselig som en velfungerende familie med hund :)

Men personlig ville jeg nok ikke valgt familie med små barn som førstevalg. Det er jo bare min menning. Er jo mange som ikke tenker som meg, så de får jo dere kjøpt hos .hehe :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg selger ikke valp til folk som gir meg feil magefølelse.

Den likte jeg!

Ellers er jeg glad oppdretterne mine ikke har hatt så mange bombastiske regler. Jeg fikk kjøpe riesenschnauzer som student, bosatt i 10. etasje i en blokk i oslo, basenji som student bosatt i gokk, og lukisen enda oppdretter visste at jeg ikke hverken særlig stabil økonomi eller fast arbeid. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier alltid å være veldig sort-hvit med oppdrett før man plutselig er der å skal velge valpekjøpere, da ser man at det hverken finnes perfekte oppdrettere , eller perfekte valpekjøpere. Jeg fyrer ikke unna salg av hund som vil få et godt og verdig hundeliv, fordi om noen velger å ha bikkja i bur om natten de første ukene, eller fordi de nettopp har fått baby.

Og, alder er bare et tall.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det veldig vanlig å bli nekta å kjøpe valp hos noen egentlig? Eneste jeg veit som er svartelistet hos enkelte oppdrettere her i landet på schäferhund, er enkelte personer med ekstremt utpreget bruk og kast mentalitet på hunder. Og forståelig av oppdretter, siden de garantert vil at dyrene skal merriteres også, ikke bare forsvinne ut i perifirien fordi de ikke er "bra nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hoppet jeg inn diskusjonen etter bare å ha leste førsteinnlegget, så dere får unnskylde om det er overflødig.

Tenker litt på folk som har små barn, dette er noe jeg selv ikke ønsker å selge til.

Hadde ikke jeg fått kjøpe valp av deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tross alt sperre hundene mine i gangen eller på loftet når jeg har små barn/babyer på besøk.

Oi, det var da voldsomt?

Jeg er glad for at mine oppdrettere ikke har hatt så strenge regler. Jeg har flyttet flere ganger og flere vil det bli(eier ikke noe selv enda heller), har gått fra fulltidsjobb til student (ikke verdens beste økonomi heller da) og jaggu var jeg ikke akkurat blitt 18 da jeg kjøpte min første egne hund. Nå er jeg valpekjøper for andre gang og jeg er jo i den alderen hvor mange ønsker å få barn (ikke jeg, enda hvertfall) og jeg kjenner jeg hadde blitt satt ut hvis jeg ikke fikk kjøpe valp pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Men er det veldig vanlig å bli nekta å kjøpe valp hos noen egentlig? Eneste jeg veit som er svartelistet hos enkelte oppdrettere her i landet på schäferhund, er enkelte personer med ekstremt utpreget bruk og kast mentalitet på hunder. Og forståelig av oppdretter, siden de garantert vil at dyrene skal merriteres også, ikke bare forsvinne ut i perifirien fordi de ikke er "bra nok".

Jeg vet faktisk om noen som er "svartelistet" i hundemiljøet i Midt-Norge. Dette fordi de kjøpte valp og 1,5 uke senere ringte de oppdretteren og sa "dette var ikke akkurat det vi forventet oss". De forsøkte å få valpen avlivet i tillegg. Himmel og jord ble satt i bevegelse og hunden ble fjærnet fra det hjemmet. Dessverre så har de antagelig (vi har ingen konkrete bevis) prøvd å forgifte valpen, for hos den nye eieren fantes det masse dyr og ingen av de andre ble dårlig. Valpen fikk nyresvikt pga forgiftningen og ble til slutt avlivet :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker når jeg skulle kjøpe hund. Jeg var 21 år gammel, i et fast forhold, vi eide en liten enebolig på landet. Fast jobb hadde jeg også. Flere oppdrettere av staff som jeg ville ha hadde 25-års grense. De var ikke interessert å høre noe om meg og mine planer for hundehold, fordi jeg var "for ung". Akkurat som om alle over 25 har en så mye mer stabil livssituasjon :icon_confused: Eller så mye bedre forutsetninger for hundehold...

Jeg skjønner at man vil sile ut folk, men alle er forskjellige! Jeg skjønner ikke at noe sånne "standardregler" for hvem som kan og ikke kan kjøpe valp skal gjøre det lettere å sile ut. Man merker fort når man snakker med en valpekjøper om man har god kjemi og om man har en god magefølelse eller ikke, det være seg om de har barn/ikke har barn, er i forhold/er single, om de er gamle eller unge osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at man vil sile ut folk, men alle er forskjellige! Jeg skjønner ikke at noe sånne "standardregler" for hvem som kan og ikke kan kjøpe valp skal gjøre det lettere å sile ut. Man merker fort når man snakker med en valpekjøper om man har god kjemi og om man har en god magefølelse eller ikke, det være seg om de har barn/ikke har barn, er i forhold/er single, om de er gamle eller unge osv osv.

Kan egentlig bare signere dette her jeg.

Med mindre ting forandrer seg drastisk de neste årene, så kommer jeg til å være ung fremdeles(håper jeg :lol: ) og barnløs neste gang jeg skal kjøpe hund. Spørs om jeg får kjøpe hund da, i tilfelle jeg skulle finne på å få barn. Og ellers så har vi hatt hund under hele oppveksten min(hundene kom i hus før barnene) og det har da gått fint det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er iallefall veldig glad for at jeg som ung og totalt uetablert fikk kjøpe min hund. Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å generalisere her, den tilsynelatende perfekte eier kan fort vise seg å være helt uegnet, og omvendt. Nå kan det hende soniser er veldig spesielle, men min oppfatning er at de unge og uetablerte her har et fantastisk hundehold, der hunden får det den trenger og mer til. Hvis jeg skal ha kull på en fremtidig tispe en gang, så vil ung alder og litt "flakkende" livstil ikke bli sett på som negativt, det er jo andre ting som er viktigere å få på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...