Gå til innhold
Hundesonen.no

Er folk for slappe mht båndtvangen?


MiO

Recommended Posts

Jeg bruker skjønn.

Ellie går i bånd fordi hun har jaktinnstinkt som utløses hvis noe løper rett foran henne, og Balrog går løs med bånd hengende etter seg fordi han er som han er, lydig og alltid i nærheten uten det samme instinktet og uten lyst til å løpe fra meg. Han får gå løs fordi da kan han ha løperaptus på stien og fordi jeg er for lat til å holde i båndet når jeg har like god kontroll når jeg ikke holder i det.

Jeg syntes det er et vanskelig og litt dobbeltmoralsk dilemma for jeg stoler på mine og mange andres egne vurderinger, men absolutt ikke alle andres - og jeg skjønner derfor hvorfor reglene er til. Det er viktig å beskytte viltet i en verden der mennesket dominerer så kraftig i forhold til resten av jordas arter.

Samtidig er det lenge med flere måneder i bånd og jeg er av de som ikke syntes sykling og jogging kan erstatte hundens lykkelige løperaptuser alene eller i lek med andre gode hundevenner.

Friområder hjelper ikke stort for min del, med mindre det er områder man kan få gå tur med hunden løs uten å nødvendigvis måtte sette fremmede hunder sammen i en klynge og tro at det skal gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 335
  • Created
  • Siste svar

Vi har Charlie løs i hagen fordi at den er gjerda inn! Men ellers har vi alltid bånd på han ;)

Syntes de som ikke har på bånd på tur er litt slække. Hvorfor kan man ikke bare sette på et bånd?

Det er jo noe annet om hunden har stukket av da. For litt siden så kom det en hund rundt svingen i full fart mot meg og Charlie men den hadde bare stukket av da. Og den ville ikke noe vondt heller, bare leke.

Men hvis hunden klarer og gå fint ved siden av deg hele tiden og ikke stikker av eller går på andre mennesker og dyr så er det jo en annen sak da.

Egentlig så er jeg ikke helt sikker hva jeg mener om båndtvang! syntes det er litt dumt, men forstår det helt og fullt ut også.

Charlie stikker av hvis vi ikke har bånd på han ellers, så vi hr alltid bånd på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden BARE går ved siden av eier så kan man jo ha på bånd? Det er jo ikke noe forskjell med og uten bånd hvis hunden bare går ved siden av uansett?

Det sier du ikke etter å ha gått tur i Nord-/Østmarka ukene før Birkebeinerrittet..

Syklistene gir ****, de sykler gjerne på både bikkje og eier.. Sannsynligheten for alvorlig skade blir da selvsagt større av å bruke bånd.. Det gjør nemlig at syklistene som kommer mellom hund og eier skader begge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jo f eks border collier få løpe løse så de kan gjete, og jakthunder løpe løse så de kan jakte da?

Nei, jeg har ikke sagt at hunden min skal få jakte på kanin og hare, selv om det er dette den historisk sett har blitt avlet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har da din hund mer rettigheter til å løpe løs i båndtvangen, enn min fuglehund?

Dette har jeg aldri hverken skrevet eller ment.

Hvis det er mye vilt eller sau der du går, så hadde ikke jeg slippet min der. De stedene jeg går er opptrakket av folk og fe i hundre år. På en god dag (litt sol) går vi tur i tog... stor sett er det mer fugl i hagen vår enn disse stedene. Jeg tar han i bånd om det er barnefamilier på tur, ikke fordi han er spesielt interessert i barn, men av respekt for folk og jeg forstår selvsagt at noen kan være engstelige for hunder.

Beklager, men dette er og blir en sak som først og fremst handler om å vise skjønn, etter mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, i marka her har det også gått folk i 100 år og på de mest populære stedene går man i kø selv på regnværsdager. Like fullt er det både vilt og sau der, så at et område er et populært utfartssted er ingen garanti for å ikke forstyrre dyrene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier du ikke etter å ha gått tur i Nord-/Østmarka ukene før Birkebeinerrittet.. Syklistene gir ****, de sykler gjerne på både bikkje og eier.. Sannsynligheten for alvorlig skade blir da selvsagt større av å bruke bånd.. Det gjør nemlig at syklistene som kommer mellom hund og eier skader begge..

Unnskyld at jeg blander meg altså, men nå tøver du fælt. Selvsagt er det bedre å ha bikkjedyret i bånd når man møter på en gjeng tullinger med to hjul mellom beina, men du har kanskje ikke skjønt at man kan gå på kanten av vegen med hunden på kanten av vegen når man har den i bånd? Jeg skjønner jo at det tydeligvis er veldig vanskelig og at det å ha bikkja i bånd betyr at den skal få vime rundt uten styring på hele veien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg aldri hverken skrevet eller ment.

Hvis det er mye vilt eller sau der du går, så hadde ikke jeg slippet min der. De stedene jeg går er opptrakket av folk og fe i hundre år. På en god dag (litt sol) går vi tur i tog... stor sett er det mer fugl i hagen vår enn disse stedene. Jeg tar han i bånd om det er barnefamilier på tur, ikke fordi han er spesielt interessert i barn, men av respekt for folk og jeg forstår selvsagt at noen kan være engstelige for hunder.

Beklager, men dette er og blir en sak som først og fremst handler om å vise skjønn, etter mitt syn.

Du mener jo tydeligvis det, selvom du ikke har skrevet det. For forskjellen mellom deg og meg, er at jeg velger å holde meg på den lovlige siden av båndtvangen, og jobber heller med forandringer på siden.

Kanskje du ikke skjønner at det er lettere å få til forandringer dersom man viser at man klarer å følge nåværende lovverk.. for slik som du driver på, så spørrs det vel om du ville fulgt et nytt og friere lovverk :rolleyes2:

Det er jo så enkelt som en ungdom som ønsker å få en senere innetid på kveldene, om han stadig vekk tøyer grensen og kommer for sent, blir foreldrene sannsynligvis strengere. Men dersom han er flink og alltid kommer i tide, er sannsynligheten mye større for at foreldrene godtar å flytte innetiden til litt senere, den dagen han kommer og spørr dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, i marka her har det også gått folk i 100 år og på de mest populære stedene går man i kø selv på regnværsdager. Like fullt er det både vilt og sau der, så at et område er et populært utfartssted er ingen garanti for å ikke forstyrre dyrene ;)

Nei, det er ikke garanti for mye her i livet, men jeg vil fortsatt mene det er en forskjell mellom marken på østlandet og fjellet i Bergen. På de fjellene det er sau holder jeg meg enten unna eller har hunden i bånd (selv om han ikke er interessert i sau). Det er ikke mye fugl igjen når man kommer over tregrensen. Det er betydelig mer fugl i hagen vår, og der lar jeg han i hvert fall gå løs. Annet vilt finnes det ikke her, selv om det har skjedd at hjorten har trukket innenfor bygrensen. Jeg har aldri møtt på annet vilt enn fugl i Bergen. Jeg har hørt hjorten om natten, men det var på en helt annet kant enn der jeg går turene mine. Og møter vi på hjort, er det ikke hjorten jeg er redd for...

Du mener jo tydeligvis det, selvom du ikke har skrevet det. For forskjellen mellom deg og meg, er at jeg velger å holde meg på den lovlige siden av båndtvangen, og jobber heller med forandringer på siden.

Kanskje du ikke skjønner at det er lettere å få til forandringer dersom man viser at man klarer å følge nåværende lovverk.. for slik som du driver på, så spørrs det vel om du ville fulgt et nytt og friere lovverk :rolleyes2:

Jeg kommer aldri til å følge en lov bare fordi det er en lov, men jeg tror ikke vi skal gå nærmere inn på mine politiske overbevisninger.

Jeg forstår argumentene deres veldig godt, men min motforestilling skyldes to ting:

1. Lokalt: Det er begrenset hvor skadelidende en løs hund er for viltet er i sentrumsnære områder, og da har ikke båndtvangen samme funksjon lenger.

2. Universelt: Preservering er ingen god økologisk politikk. Naturen skal brukes, på fornuftig måte. Vi trenger kulturlandskap, ikke villmark. Presevering er en ideologi som oppstod på 1800-tallet, og dens hovedargument er estetisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mye fugl igjen når man kommer over tregrensen. Det er betydelig mer fugl i hagen vår, og der lar jeg han i hvert fall gå løs. Annet vilt finnes det ikke her,

OK, så så lenge man ikke ser dem, så finnes de ikke? Greit å vite... *dryppende ironi*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å følge en lov bare fordi det er en lov, men jeg tror ikke vi skal gå nærmere inn på mine politiske overbevisninger.

Jeg forstår argumentene deres veldig godt, men min motforestilling skyldes to ting:

1. Lokalt: Det er begrenset hvor skadelidende en løs hund er for viltet er i sentrumsnære områder, og da har ikke båndtvangen samme funksjon lenger.

2. Universelt: Preservering er ingen god økologisk politikk. Naturen skal brukes, på fornuftig måte. Vi trenger kulturlandskap, ikke villmark. Presevering er en ideologi som oppstod på 1800-tallet, og dens hovedargument er estetisk.

Du bør heller bruke energien din på å bekjempe båndtvangen da, ihvertfall i visse områder eller hvordan du selv føler at du vil nå frem.

Men den barnslige holdningen du har nå, den holder ikke mål. Man skal følge nåværende lovverk, så kan man gjøre noe med det på siden. Hvor mange ganger må jeg gjenta meg selv?

Også lurer jeg på hvorfor man drar på HØYFJELLSjakt, dersom det ikke finnes fugl over tregrensen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også lurer jeg på hvorfor man drar på HØYFJELLSjakt, dersom det ikke finnes fugl over tregrensen :rolleyes2:

Ingen drar på høyfjellsjakt på Løvstakken hvis de vil komme hjem med fugl.

Jeg er relativt kjent med faunaen der jeg går. Jeg bor like ved et av byfjellene, Løvstakken. Her finnes det noe fugl, men ingen i rød sone. Grønnspetten er kanskje en av de som er litt lite utbredt her, men hunden min klatrer ikke i trær, så jeg skjønner ikke hvordan den skal forstyrre mor og unger. Jeg er veldig interessert i økologi, og har hatt en kjærlighet for fugl siden jeg var liten, så dette handler ikke om at "ser du de ikke, så er de ikke der".

Jeg skjønner ikke hvorfor mine meninger er barnslige. Det må være lov å mene noe annet, uten å bli kalt barnslig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mine meninger er barnslige. Det må være lov å mene noe annet, uten å bli kalt barnslig.

Det er holdning som er barnslig. Du føler jo at du kan gjøre som du vil, selvom du faktisk ikke har lov.

Samt at du ødelegger for ansvarlige hundeeiere :rolleyes2:

Men nå har det vært veldig mange innlegg om det, og du har fremdeles ikke skjønt poenget. Da tror jeg rett og slett ikke jeg har noen mulighet til å gjøre noe med den ødeleggende holdningen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt interessant at man her hyler opp om båndtvang på hund og småfugler, mens mange katter stadig vekk kommer drassende hjem med småfugl(vel, de klarer fint å ta fugl på størrelse med duer også de) i kjeften, og det ler man av. Snakkes det om båndtvang på katt er det i hvert fall "stakkers katt", "mishandling" og "de må jo få følge instinktene sine" osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå har det vært veldig mange innlegg om det, og du har fremdeles ikke skjønt poenget. Da tror jeg rett og slett ikke jeg har noen mulighet til å gjøre noe med den ødeleggende holdningen din.

Går det ikke an å skjønne poenget, og fortsatt være uenig?

Jeg kunne kalt deg regelrytter eller lignende, men det har ingenting med saken å gjøre, så jeg gjør det ikke. Jeg skjønner poenget ditt veldig godt, men jeg er uenig. Jeg er også opptatt av viltet, men jeg er uenig i at båndtvangen har noe for seg der jeg bor. Den er stort sett bestemt av folk uten kunnskap om hverken hund eller vilt. Fotballbinger strør de rundt seg med, men en liten hundegård klarer de ikke å få til. Det er ikke veldig god motivasjon til å følge en lov om båndtvang. Et godt lovverk er lagt til rette for, men denne loven er fullstendig hensynsløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er relativt kjent med faunaen der jeg går. Jeg bor like ved et av byfjellene, Løvstakken. Her finnes det noe fugl, men ingen i rød sone. Grønnspetten er kanskje en av de som er litt lite utbredt her, men hunden min klatrer ikke i trær, så jeg skjønner ikke hvordan den skal forstyrre mor og unger.

Nå er ikke båndtvangen innført for å beskytte truede dyrearter, den er innført for å beskytte DYR MED UNGER uavhengig av art (det er heller ikke tillatt å jakte i årstiden hvor dyr har unger). Fugleunger kan til tider befinne seg på bakken og er et lett bytte for en hund med bare et snev av jaktlyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke an å skjønne poenget, og fortsatt være uenig?

Hva slags poeng skjønner du? At du velger å bryte norsk lov, for din hunds gevinst, mens jeg følger den, og allikevel gir hunden min det den trenger?

Jeg kunne kalt deg regelrytter eller lignende, men det har ingenting med saken å gjøre, så jeg gjør det ikke. Jeg skjønner poenget ditt veldig godt, men jeg er uenig. Jeg er også opptatt av viltet, men jeg er uenig i at båndtvangen har noe for seg der jeg bor. Den er stort sett bestemt av folk uten kunnskap om hverken hund eller vilt. Fotballbinger strør de rundt seg med, men en liten hundegård klarer de ikke å få til. Det er ikke veldig god motivasjon til å følge en lov om båndtvang. Et godt lovverk er lagt til rette for, men denne loven er fullstendig hensynsløs.

Det er fordi man oppnår lettere resultater ved å følge de lovene som er gitt, da vil folk være mer positive til evt. friere tøyler. Eller sette opp områder og slikt.

Jeg ser ikke helt hvor vi er uenige, for i mine øyne virker det jo som begge ønsker å kunne ha hundene våre løse året rundt.

Det er bare det at min måte å gjøre noe med det på, er litt mer ansvarlig enn din. Men det kan jo bunne og grunne i at jeg klarer å gi hunden min mosjon mellom 1.april og 20.august, og jeg finner måter å kunne ha hunden løs på i den perioden om jeg føler den trenger det. Dog klarer jeg å finne måter å slippe hunden min lovlig på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, så sålenge man ikke ser dem, så finnes de ikke? Greit å vite... *dryppende ironi*.

Er jo noe som heter "ute av syne, ute av sinn". Og tydeligvis det enkelte hundeeiere lever etter når det gjelder båndtvang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo noe som heter "ute av syne, ute av sinn". Og tydeligvis det enkelte hundeeiere lever etter når det gjelder båndtvang...

Ja, enig. :)

Og hva er poenget med å blande inn hensyn (eller ikke hensyn) til folk og andre hunder i "debatten" om båndtvang? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke båndtvangen innført for å beskytte truede dyrearter, den er innført for å beskytte DYR MED UNGER uavhengig av art (det er heller ikke tillatt å jakte i årstiden hvor dyr har unger). Fugleunger kan til tider befinne seg på bakken og er et lett bytte for en hund med bare et snev av jaktlyst.

Jeg argumenterer ikke imot båndtvangen, men for at hunder skal kunne gå løse i flere områder enn hva som er tilfelle. At dyr med unger skal beskyttes av oss mennesker, ved at vi holder oss langt unna, særlig med hundene våre, er et utslag av menneskelig hovmod (herskere over naturen, i god kristen ånd). Naturen er større enn oss, vi er en del av den, og det er hundene våre også. Hundene burde være en god påminnelse på nettopp dette, ikke enda en grunn til å trekke oss lenger tilbake. Ideen om at naturen skal "bevares" er en 1800-tallsidé (de aller fleste nasjonalparker ble opprettet på 1800-tallet), som startet med slike "gode" påfunn som å kaste indianerne ut av Yellowstone - vi mennesker må ikke "forstyrre" naturen, skjønner du (med resultatet at det svært bærekraftige levesettet til indianerne svant hen, til fordel for det svært lite bærekraftige levesettet til moderne, industrialiserte nasjoner). Naturen overlever oss, ta det helt med ro. Spørsmålet er om vi overlever oss selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...