Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 791
  • Created
  • Siste svar
Guest Jonna
Skrevet

Gratulerer så mye :D:flowers:

Gleder meg til jeg kan komme hilse på de. Og skulle det være noe så er jeg vel maks 50 meter unna om jeg er hjemme :)

Skrevet
Neida, det uttales jo med O, siden det er tysk - men det er mulig han ender opp som Doffer'n! :lol:

Neineinei, dette er og blir Burger'n det *ler*.

Skrevet

Gratulerer så inderlig mye Emma! 3 små nye bernerliv!! Så utrolig spennende! Og det var da fryktelig så søte de var da - selv på marsvin-stadiet! (Eller brun rotte når man snakker om kelpier..)

Men Siri har virkelig gjort det, her har vi Ringii, Ersti og - Burger'n!

Skrevet

De er jo like søte som andre valper er når de er fire uker! Og du er min slags jente når det gjelder navn, navn skal ha betydning! (Jeg skal uttale navnene sånn som du sier jeg. :aww:). Hvil deg og kos deg nå! Jeg skulle gjerne ha sittet valpevakt hvis jeg hadde bodd litt nærmere!

Skrevet

Nydelige bilder, jeg blir helt rørt! Og så er jeg mektig imponert over deg, som kom deg gjennom dette! Jeg ble helt på gråten når jeg så x'n på bordet på hjemmesiden din!

Gleder meg til å følge med, og få møte de når jeg er i oslo igjen i august!

Jeg sto og grein på klinikken, jeg :icon_redface: Men klarte å samle meg - jeg gjorde henne drektig, og da får jeg ta ansvaret hele veien ut og hjelpe henne med dette, jeg kan ikke backe ut når det blir for tøft da. Og jeg er egentlig realt squirmish, og synes alt med blod og hinner og seigt og væske og innvoller og fødsel og sånt er skikkelig brekningsfremkallende. Men det blir skikkelig annerledes når en står oppi det, det er din tispe, og en må jobbe på for å redde valpene. Sykepleieren, Toril og jeg jobbet med hver vår valp, mens veterinæren jobbet med X'en. Så vi ble et godt team.

Tusen takk for alle koselige kommentarer, folkens! Jeg synes jo de er kjempesøte - men jeg synes ikke det om alle andre valper på ett døgn :lol:

Jeg har veid de i dag, og alle har økt fødselsvekten sin - kjempebra, det er jo vanlig at de går litt ned før de kommer seg opp igjen. Jeg synes Burgdorf har vært dårligst på å spise i det siste, og det er han som har økt mest. Jeg synes han stadig vekk detter av puppen, leter etter ny pupp, ikke finner mamma'n sin fordi han snudde 180 grader da han ramlet av, klatrer oppå ribbeina hennes for å finne en pupp der, og rett og slett er et surrehode (jeg tror han kanskje er dum og deilig, for han har etter min mening helt perfekte tegninger - akkurat passe lys og mild i hodet). Men han må ha en teknikk som gjør at han får i seg veldig mye når han først sitter på en pupp. Jeg har forsøkt å holde ham rett foran en melkesprengt pupp, men neida, virrer unna og skal finne selv, oppå hofta... Tøysegutt! :wub:

De første timene etter at vi kom hjem var det jo Ringgi jeg var småbekymret for i forhold til spising, men mulig det hjalp at han fikk die litt alene før de andre slapp til - for han er i hvert fall kar til å sparke i fra seg og bite (?) seg fast i puppen når de andre bulldozer seg fram for å finne mat og kryper over og under hverandre på jakt etter krempuppen. Så han har det finfint.

Ersti har muligens en liten reaksjon på antibiotikaen X'en får, for hun har fått litt vel mye sprutbæsj. Det er jo ikke akkurat små nusselige kremtoppruker de legger, men hun har i hvert fall betydelig mer og raskere avføring enn gutta. Men vi vasker henne godt så hun ikke skal bli sår, og følger med. Hun spiser godt, er flinkere enn Burgdorf. Hun gikk ned fem gram fra veiingen klokka 1700 i går, men det er jo ikke akkurat noe å få grå hår av. Jeg har uansett tenkt til å veie de hver dag fram til de er en uke gamle, så da ser jeg jo om hun ikke beholder nok næring.

Herregud, at det går an å ha så mye å si om valper som er 36 timer gamle... :icon_redface: Men alt er så nytt - og dermed veldig spennende - for meg enda. Jeg merker jeg har mer rutine og trygghet, er ikke redd for å håndtere de og vet de tåler litt, men vi opplever jo nye ting enda. Det går nok over, de skal jo i grunnen bare sove, spise og bæsje framover, og jeg er neppe fascinert over det så lenge i lengden :lol:

Skrevet

Liker at du kan skrive så mye om 36timer gamle valper jeg :D Og jeg synes du skal veie de hver dag helt til de flytter jeg! Og selvfølgelig masse masse bilder OFTE! :D *ler*

Skrevet

Stikker innom for å gratulere den stolte oppdretter med sitt første valpekull jeg også. :)

Grattis, grattis, Emma! :thumbs:

Bra at mor og barn kom seg gjennom operasjonen uten mere dramatikk enn det som var.

Kan tenke meg det var spennende å være med på å ta imot X'ens valper på den måten.

Du er heldig som hadde en så rolig og avbalansert fødselshjelper som det Toril er.

Gratulerer til valpenes førstetante! :)

Kos deg med valpene og X'en..og ta masse bilder! ..vi tåler litt bildespam, vettu.. :yes:

..og ja.. ..selvølgelig er valpene søte! :wub:

Skrevet

Gratulerer så utrolig mye med 3 flotte valper :D De er utrolig herlig da!! Kjempeskjønne bilder også :wub:

Gleder meg til å se fler bilder av dem :yes:

Skrevet

Jeg ramlet tilfeldigvis innom denne sonen, og dermed tråden din. Siden jeg selv har fått valpekull for seks dager siden, så har det vært ekstra spennende å følge med dere! Nå vil jeg bare gratulere med dine tre! Bernere er jo vakre, skulle jeg ikke hatt golden så hadde det kanskje blitt en berner:-) Mitt forrige kull endte også med keisersnitt da det kun var to valper, noe som jo er litt uvanlig på golden. Jeg kjenner veldig godt igjen det du beskriver, og vet veldig godt hvor mentalt og fysisk utslitt man blir etter å gå og vente og vente- for så å måtte utføre keisersnitt. Vi strevde lenge med å få liv i den ene valpen, og dessverre så mistet vi den etter to og en halv uke. Jeg fikk smertelig erfare at innen oppdrett så er det slettes ikke alltid ting går på skinner, men det gjelder å riste det av seg og se fremover! Håper du får en nydelig valpesommer! Jeg kommer sikkert til å følge med på dere...:-) Bloggen våres finner du på vår hjemmeside.

Skrevet

Herlig :wub: Blir helt rørt av å faktisk se bildene av valpene. Nå er de virkelig her :wub:

Jeg vet ikke om jeg helt har skjønt det selv, enda. Det er litt surrealistisk, samtidig som det føles som om de har vært her alltid.

Stikker innom for å gratulere den stolte oppdretter med sitt første valpekull jeg også. :)

Grattis, grattis, Emma! :thumbs:

Bra at mor og barn kom seg gjennom operasjonen uten mere dramatikk enn det som var.

Kan tenke meg det var spennende å være med på å ta imot X'ens valper på den måten.

Du er heldig som hadde en så rolig og avbalansert fødselshjelper som det Toril er.

Gratulerer til valpenes førstetante! :)

Kos deg med valpene og X'en..og ta masse bilder! ..vi tåler litt bildespam, vettu.. :yes:

..og ja.. ..selvølgelig er valpene søte! :wub:

Tusen takk! Toril var virkelig en støtte for meg mens det sto på, og det er godt å ha noen å lene seg på som ikke er like emosjonelt involvert, som har vært i stormen før, og som en kan kaste ball med. Toril er bare super, og har bistått både før og etter - hun fortjener virkelig en :flower:

Jeg ramlet tilfeldigvis innom denne sonen, og dermed tråden din. Siden jeg selv har fått valpekull for seks dager siden, så har det vært ekstra spennende å følge med dere! Nå vil jeg bare gratulere med dine tre! Bernere er jo vakre, skulle jeg ikke hatt golden så hadde det kanskje blitt en berner:-) Mitt forrige kull endte også med keisersnitt da det kun var to valper, noe som jo er litt uvanlig på golden. Jeg kjenner veldig godt igjen det du beskriver, og vet veldig godt hvor mentalt og fysisk utslitt man blir etter å gå og vente og vente- for så å måtte utføre keisersnitt. Vi strevde lenge med å få liv i den ene valpen, og dessverre så mistet vi den etter to og en halv uke. Jeg fikk smertelig erfare at innen oppdrett så er det slettes ikke alltid ting går på skinner, men det gjelder å riste det av seg og se fremover! Håper du får en nydelig valpesommer! Jeg kommer sikkert til å følge med på dere...:-) Bloggen våres finner du på vår hjemmeside.

Hei, velkommen til sonen, og tusen takk for koselig tilbakemelding! Håper dere koser dere med valpene, og at det blir heldigere utfall enn sist. En blir jo veldig fort knyttet til disse små, og det er vondt å miste de selv om de ikke er gamle.

Foreløpig virker de spreke og med næringsvett disse tre, så jeg håper jo de holder løpet. Det er i hvert fall ikke noe som bekymrer meg hittil, om jeg legger bort hønemorfaktene mine :icon_redface:

Gleder meg litt til det er min tur :whistle: Selv om jeg håper på en smule mindre dramatikk rundt fødselen :ahappy:

Oj, så spennende! Er det lenge til?

I de aller fleste tilfellene går det jo greit, men det er også sunt å være fornuftig på at ting kan gå skeis - tror jeg. Men jeg liker å være forberedt på flere scenarioer, så jeg ikke blir like overrasket og skuffet når ting ikke følger boka/planen.

Jeg har tatt noen bilder i dag også, jeg:

dag2_11.jpg

Ersti.

dag2_04.jpg

Burgdorf - og jeg gidder ikke redigere bort bæsj og blod, det får dere leve med, det er i høyeste grad en del av tilværelsen i valpekassa.

dag2_06.jpg

Ringgi.

dag2_02.jpg

X'en og Ersti. X'en har vært mye mer frivillig i valpekassa i dag, hun virker mye mer komfortabel med mammarollen, aksepterer mye mer fra valpene, gjør lettere ting på eget initiativ, og har fått i gang noen av instinktene sine. Det å vaske dem og gjøre rent etter dem synes hun er skikkelig oppskrytt, men vi jobber med å få det i gang. Hun er ikke i mål som Supermamma enda, men det tar lenger tid etter keisersnitt, det er mye hormonelt som skjer i løpet av veer og fødsel som forbereder tispa på oppgavene som kommer, og dette har jo ikke X'en vært gjennom. Hun har aldri vært slem med dem, men hun har nok stappet potene i ørene, synget LALALALALLALA, og latt som om de ikke eksisterer :lol:

Det er veldig spennende å se utviklingen hennes, se hvordan hun vokser inn i rollen. Det er jo hyggeligere at hun er mamma fordi hun vil, og ikke fordi jeg har kommandert henne i dekk.

Det er flere bilder på hjemmesiden.

Det blir neppe tatt nye bilder hver dag, så ikke bli vant til dette... :aww:

Skrevet

Stikker innom for å gratulere den stolte oppdretter med sitt første valpekull jeg også. :)

Grattis, grattis, Emma! :thumbs:

Bra at mor og barn kom seg gjennom operasjonen uten mere dramatikk enn det som var.

Kan tenke meg det var spennende å være med på å ta imot X'ens valper på den måten.

Du er heldig som hadde en så rolig og avbalansert fødselshjelper som det Toril er.

Gratulerer til valpenes førstetante! :)

Kos deg med valpene og X'en..og ta masse bilder! ..vi tåler litt bildespam, vettu.. :yes:

..og ja.. ..selvølgelig er valpene søte! :wub:

Så koselig skrevet,og så veldig koselig å se deg :wub: her inne. Førstetanten takker og bukker :lol: ( så glemmer vi hvor flink hun er til å skjule nervene sine.... :icon_redface: )

Skrevet

Et lite tips for å få henne til å stelle, ta litt lunket morsmelk erstatning å stryk forsiktig over valpene, de skal ikke bli VÅTE av det, bare gi henne lyst til å slikke dem ;) Det stimulerer med både slikking og melkeerstattning.

Skrevet

Et lite tips for å få henne til å stelle, ta litt lunket morsmelk erstatning å stryk forsiktig over valpene, de skal ikke bli VÅTE av det, bare gi henne lyst til å slikke dem ;) Det stimulerer med både slikking og melkeerstattning.

Ja, jeg vet, vi har smurt valpene inn med diverse ting jeg vet X'en liker for å gjøre henne mer nysgjerrig og motivere henne, men hun har enda ikke forsøkt å slikke - en ser helt tydelig at hun har en sperre for det. Men i løpet av gårsdagen snuste hun mye mer på dem og turte (?) mye mer rundt dem, så hun får få litt mer tid kombinert med at jeg smører diverse på valpene.

Størrelsesforskjellen mellom en voksen berner og en nyfødt valp er jo veldig, veldig stor - hun har vel aldri møtt noe så lite i sitt hele liv. Deres fødselsvekt er jo under 1 prosent av hennes egen vekt - mens på andre raser kan valpene være på både fire og fem prosent av mors vekt. Jeg vet ikke om det gjør det lettere å føle seg komfortabel med og håndtere valpene sine? Jeg bare tenker høyt, ingen vitenskap her.

Det ser visst ut til å bli bilder i dag og, de er jo så pokkers søte! :wub: :wub: :wub:

Nå ligger Ersti på rygg inntil mammas bakbein og drømmer - har rykninger i kroppen, fekter med den ene labben og "bjeffer" og "knurrer" med trutmunn.

Skrevet

Nå ligger Ersti på rygg inntil mammas bakbein og drømmer - har rykninger i kroppen, fekter med den ene labben og "bjeffer" og "knurrer" med trutmunn.

:wub::wub:

Skrevet

Ja, jeg vet, vi har smurt valpene inn med diverse ting jeg vet X'en liker for å gjøre henne mer nysgjerrig og motivere henne, men hun har enda ikke forsøkt å slikke - en ser helt tydelig at hun har en sperre for det. Men i løpet av gårsdagen snuste hun mye mer på dem og turte (?) mye mer rundt dem, så hun får få litt mer tid kombinert med at jeg smører diverse på valpene.

Størrelsesforskjellen mellom en voksen berner og en nyfødt valp er jo veldig, veldig stor - hun har vel aldri møtt noe så lite i sitt hele liv. Deres fødselsvekt er jo under 1 prosent av hennes egen vekt - mens på andre raser kan valpene være på både fire og fem prosent av mors vekt. Jeg vet ikke om det gjør det lettere å føle seg komfortabel med og håndtere valpene sine? Jeg bare tenker høyt, ingen vitenskap her.

Ok, tenkte jeg bare skulle nevne det i tilfelle, man blir ofte litt rådløs å tenker ikke alltid like logisk i slike settinger. Var bare derfor jeg nevnte det :)

Klart størrelse har noe å si, vi har en tispe her som har pleid å få valper under normalvekt, ofte 100gram under det som er normalen for rasen, hun har alltid vasket valpene osv, men hun har ofte hatt problemer med at hun ikke merker at hun legger seg på dem.

Jeg tror oppriktig det er mye riktig i det du sier, uten at jeg selv har noe bevis for det :)

Morsinstinktene pleier ikke alltid slå til, etter keisersnitt, men så lenge valpene får melk, så gjør det jobben veldig mye enklere for deg. Jeg pleier å ta et håndkle, legge valpen på og knikke de godt på mage/rumpe, da kommer all poms ut, det er faktisk veldig koselig, selv om det selvsagt er ekkelt med bæsj. Betty, påtross av at hun ikke tok keisersnitt, brukte litt tid på å ifinne seg i å holde rent, fordi hun syns bæsjen var ekkel, rett å slett :P Når hun først fattet hva hun skulle så var det så rent i kassen at jeg kunne sovet i den uten problemer :P

Gleder meg til flere bilder, de ser så store ut i forhold til hva våre er :P

Skrevet

Kommet hjem fra fjelltur og det første jeg gjør er rett inn her og titter. Og her var det gode nyheter.

Gratulerer så masse Emma

Så herlige de er :wub:

Skrevet
Hun har aldri vært slem med dem, men hun har nok stappet potene i ørene, synget LALALALALLALA, og latt som om de ikke eksisterer :lol:

:lol: Høyrest akkurat ut som katta vår, tok vi t.d. to av ungane hennar vekk frå liggjeplassen og dei byrja å hyle, tok ho med seg ein av dei og slepte denne langs golvet så langt ho orka. Vart det for tungvint, lot ho ungen liggje, gjekk attende til dei to ungane som var att i kassa og tok til takke med dei. Aldri tok ho seg tid til å drasse begge ungane attende til kassa :ahappy: .

X'en ser ut som ein supermegaberner på det siste biletet jo! Stor forskjell på vaksen og nyfødd, ja... :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...