Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

Guest Gråtass

Grattis Emma. Om du syns det var trist med keisersnitt, så kan jeg ihvertfall trøste deg med at da er det INGEN risiko for at de får hverken e-coli eller stafylikokker! Nydelige navn på søte hamsterpølser altså.

Min erfaring med hvite tegninger er at de blir veldig smale etterhvert. Blu hadde jo rimelig tydelig bliss, nå 3 mnd gammel, er det bare noe få hvite hår igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar

:lol: :lol: :lol: Og du VET at han bare kommer til å heter BURGER'N??? :lol:

De ser jo allerede nå søte ut, de der - i motsetning til de fleste valper som bare ser ut som noen uformelige klumper med diger kjeft :D

Neida, det uttales jo med O, siden det er tysk - men det er mulig han ender opp som Doffer'n! :lol:

Grattis Emma. Om du syns det var trist med keisersnitt, så kan jeg ihvertfall trøste deg med at da er det INGEN risiko for at de får hverken e-coli eller stafylikokker! Nydelige navn på søte hamsterpølser altså.

Min erfaring med hvite tegninger er at de blir veldig smale etterhvert. Blu hadde jo rimelig tydelig bliss, nå 3 mnd gammel, er det bare noe få hvite hår igjen.

Eller herpes - all dritten kommer via fødselskanalen, virker det som.

I 1992 hadde vi dette fargerike kullet:

kull04.jpg

Men disse var jo så overdrevent feiltegnet, at det ble jo like feil som voksen også - så jeg har ingen direkte erfaring med såpass smal krage som Ringgi har. Men i og med at nakkeflekken til Ersti forventes å forsvinne, bør en del av Ringgi sitt forsvinne også.

Halskrage er i rasestandarden uønsket, eventuelt grov feil - mens nakkeflekk opptil en viss størrelse er akseptabelt. Så det er faktisk en viss betydning hvordan de hvite hårstråene utvikler seg, i forhold til hva slags eiere han kan havne hos, om en skal tenke kun på tegningene.

Men, de er ikke 24 timer enda, de skal i grunnen ikke fordeles til eiere enda.

Ellers tusen takk for alle koselige tilbakemeldinger fra dere, jeg er veldig stolt, selv om ting er litt surrealistisk her. Det har vært en ****** lang dag, med to våkenetter på rad, så nå skal jeg finne senga om jeg klarer å roe meg ned fra sukker-high'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol: :lol: Og du VET at han bare kommer til å heter BURGER'N??? :lol:

De ser jo allerede nå søte ut, de der - i motsetning til de fleste valper som bare ser ut som noen uformelige klumper med diger kjeft :D

:lol::lol::lol:

Gratulerer så mye Emma :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så inderlig mye Emma! 3 små nye bernerliv!! Så utrolig spennende! Og det var da fryktelig så søte de var da - selv på marsvin-stadiet! (Eller brun rotte når man snakker om kelpier..)

Men Siri har virkelig gjort det, her har vi Ringii, Ersti og - Burger'n!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo like søte som andre valper er når de er fire uker! Og du er min slags jente når det gjelder navn, navn skal ha betydning! (Jeg skal uttale navnene sånn som du sier jeg. :aww:). Hvil deg og kos deg nå! Jeg skulle gjerne ha sittet valpevakt hvis jeg hadde bodd litt nærmere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige bilder, jeg blir helt rørt! Og så er jeg mektig imponert over deg, som kom deg gjennom dette! Jeg ble helt på gråten når jeg så x'n på bordet på hjemmesiden din!

Gleder meg til å følge med, og få møte de når jeg er i oslo igjen i august!

Jeg sto og grein på klinikken, jeg :icon_redface: Men klarte å samle meg - jeg gjorde henne drektig, og da får jeg ta ansvaret hele veien ut og hjelpe henne med dette, jeg kan ikke backe ut når det blir for tøft da. Og jeg er egentlig realt squirmish, og synes alt med blod og hinner og seigt og væske og innvoller og fødsel og sånt er skikkelig brekningsfremkallende. Men det blir skikkelig annerledes når en står oppi det, det er din tispe, og en må jobbe på for å redde valpene. Sykepleieren, Toril og jeg jobbet med hver vår valp, mens veterinæren jobbet med X'en. Så vi ble et godt team.

Tusen takk for alle koselige kommentarer, folkens! Jeg synes jo de er kjempesøte - men jeg synes ikke det om alle andre valper på ett døgn :lol:

Jeg har veid de i dag, og alle har økt fødselsvekten sin - kjempebra, det er jo vanlig at de går litt ned før de kommer seg opp igjen. Jeg synes Burgdorf har vært dårligst på å spise i det siste, og det er han som har økt mest. Jeg synes han stadig vekk detter av puppen, leter etter ny pupp, ikke finner mamma'n sin fordi han snudde 180 grader da han ramlet av, klatrer oppå ribbeina hennes for å finne en pupp der, og rett og slett er et surrehode (jeg tror han kanskje er dum og deilig, for han har etter min mening helt perfekte tegninger - akkurat passe lys og mild i hodet). Men han må ha en teknikk som gjør at han får i seg veldig mye når han først sitter på en pupp. Jeg har forsøkt å holde ham rett foran en melkesprengt pupp, men neida, virrer unna og skal finne selv, oppå hofta... Tøysegutt! :wub:

De første timene etter at vi kom hjem var det jo Ringgi jeg var småbekymret for i forhold til spising, men mulig det hjalp at han fikk die litt alene før de andre slapp til - for han er i hvert fall kar til å sparke i fra seg og bite (?) seg fast i puppen når de andre bulldozer seg fram for å finne mat og kryper over og under hverandre på jakt etter krempuppen. Så han har det finfint.

Ersti har muligens en liten reaksjon på antibiotikaen X'en får, for hun har fått litt vel mye sprutbæsj. Det er jo ikke akkurat små nusselige kremtoppruker de legger, men hun har i hvert fall betydelig mer og raskere avføring enn gutta. Men vi vasker henne godt så hun ikke skal bli sår, og følger med. Hun spiser godt, er flinkere enn Burgdorf. Hun gikk ned fem gram fra veiingen klokka 1700 i går, men det er jo ikke akkurat noe å få grå hår av. Jeg har uansett tenkt til å veie de hver dag fram til de er en uke gamle, så da ser jeg jo om hun ikke beholder nok næring.

Herregud, at det går an å ha så mye å si om valper som er 36 timer gamle... :icon_redface: Men alt er så nytt - og dermed veldig spennende - for meg enda. Jeg merker jeg har mer rutine og trygghet, er ikke redd for å håndtere de og vet de tåler litt, men vi opplever jo nye ting enda. Det går nok over, de skal jo i grunnen bare sove, spise og bæsje framover, og jeg er neppe fascinert over det så lenge i lengden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stikker innom for å gratulere den stolte oppdretter med sitt første valpekull jeg også. :)

Grattis, grattis, Emma! :thumbs:

Bra at mor og barn kom seg gjennom operasjonen uten mere dramatikk enn det som var.

Kan tenke meg det var spennende å være med på å ta imot X'ens valper på den måten.

Du er heldig som hadde en så rolig og avbalansert fødselshjelper som det Toril er.

Gratulerer til valpenes førstetante! :)

Kos deg med valpene og X'en..og ta masse bilder! ..vi tåler litt bildespam, vettu.. :yes:

..og ja.. ..selvølgelig er valpene søte! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ramlet tilfeldigvis innom denne sonen, og dermed tråden din. Siden jeg selv har fått valpekull for seks dager siden, så har det vært ekstra spennende å følge med dere! Nå vil jeg bare gratulere med dine tre! Bernere er jo vakre, skulle jeg ikke hatt golden så hadde det kanskje blitt en berner:-) Mitt forrige kull endte også med keisersnitt da det kun var to valper, noe som jo er litt uvanlig på golden. Jeg kjenner veldig godt igjen det du beskriver, og vet veldig godt hvor mentalt og fysisk utslitt man blir etter å gå og vente og vente- for så å måtte utføre keisersnitt. Vi strevde lenge med å få liv i den ene valpen, og dessverre så mistet vi den etter to og en halv uke. Jeg fikk smertelig erfare at innen oppdrett så er det slettes ikke alltid ting går på skinner, men det gjelder å riste det av seg og se fremover! Håper du får en nydelig valpesommer! Jeg kommer sikkert til å følge med på dere...:-) Bloggen våres finner du på vår hjemmeside.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig :wub: Blir helt rørt av å faktisk se bildene av valpene. Nå er de virkelig her :wub:

Jeg vet ikke om jeg helt har skjønt det selv, enda. Det er litt surrealistisk, samtidig som det føles som om de har vært her alltid.

Stikker innom for å gratulere den stolte oppdretter med sitt første valpekull jeg også. :)

Grattis, grattis, Emma! :thumbs:

Bra at mor og barn kom seg gjennom operasjonen uten mere dramatikk enn det som var.

Kan tenke meg det var spennende å være med på å ta imot X'ens valper på den måten.

Du er heldig som hadde en så rolig og avbalansert fødselshjelper som det Toril er.

Gratulerer til valpenes førstetante! :)

Kos deg med valpene og X'en..og ta masse bilder! ..vi tåler litt bildespam, vettu.. :yes:

..og ja.. ..selvølgelig er valpene søte! :wub:

Tusen takk! Toril var virkelig en støtte for meg mens det sto på, og det er godt å ha noen å lene seg på som ikke er like emosjonelt involvert, som har vært i stormen før, og som en kan kaste ball med. Toril er bare super, og har bistått både før og etter - hun fortjener virkelig en :flower:

Jeg ramlet tilfeldigvis innom denne sonen, og dermed tråden din. Siden jeg selv har fått valpekull for seks dager siden, så har det vært ekstra spennende å følge med dere! Nå vil jeg bare gratulere med dine tre! Bernere er jo vakre, skulle jeg ikke hatt golden så hadde det kanskje blitt en berner:-) Mitt forrige kull endte også med keisersnitt da det kun var to valper, noe som jo er litt uvanlig på golden. Jeg kjenner veldig godt igjen det du beskriver, og vet veldig godt hvor mentalt og fysisk utslitt man blir etter å gå og vente og vente- for så å måtte utføre keisersnitt. Vi strevde lenge med å få liv i den ene valpen, og dessverre så mistet vi den etter to og en halv uke. Jeg fikk smertelig erfare at innen oppdrett så er det slettes ikke alltid ting går på skinner, men det gjelder å riste det av seg og se fremover! Håper du får en nydelig valpesommer! Jeg kommer sikkert til å følge med på dere...:-) Bloggen våres finner du på vår hjemmeside.

Hei, velkommen til sonen, og tusen takk for koselig tilbakemelding! Håper dere koser dere med valpene, og at det blir heldigere utfall enn sist. En blir jo veldig fort knyttet til disse små, og det er vondt å miste de selv om de ikke er gamle.

Foreløpig virker de spreke og med næringsvett disse tre, så jeg håper jo de holder løpet. Det er i hvert fall ikke noe som bekymrer meg hittil, om jeg legger bort hønemorfaktene mine :icon_redface:

Gleder meg litt til det er min tur :whistle: Selv om jeg håper på en smule mindre dramatikk rundt fødselen :ahappy:

Oj, så spennende! Er det lenge til?

I de aller fleste tilfellene går det jo greit, men det er også sunt å være fornuftig på at ting kan gå skeis - tror jeg. Men jeg liker å være forberedt på flere scenarioer, så jeg ikke blir like overrasket og skuffet når ting ikke følger boka/planen.

Jeg har tatt noen bilder i dag også, jeg:

dag2_11.jpg

Ersti.

dag2_04.jpg

Burgdorf - og jeg gidder ikke redigere bort bæsj og blod, det får dere leve med, det er i høyeste grad en del av tilværelsen i valpekassa.

dag2_06.jpg

Ringgi.

dag2_02.jpg

X'en og Ersti. X'en har vært mye mer frivillig i valpekassa i dag, hun virker mye mer komfortabel med mammarollen, aksepterer mye mer fra valpene, gjør lettere ting på eget initiativ, og har fått i gang noen av instinktene sine. Det å vaske dem og gjøre rent etter dem synes hun er skikkelig oppskrytt, men vi jobber med å få det i gang. Hun er ikke i mål som Supermamma enda, men det tar lenger tid etter keisersnitt, det er mye hormonelt som skjer i løpet av veer og fødsel som forbereder tispa på oppgavene som kommer, og dette har jo ikke X'en vært gjennom. Hun har aldri vært slem med dem, men hun har nok stappet potene i ørene, synget LALALALALLALA, og latt som om de ikke eksisterer :lol:

Det er veldig spennende å se utviklingen hennes, se hvordan hun vokser inn i rollen. Det er jo hyggeligere at hun er mamma fordi hun vil, og ikke fordi jeg har kommandert henne i dekk.

Det er flere bilder på hjemmesiden.

Det blir neppe tatt nye bilder hver dag, så ikke bli vant til dette... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...