Gå til innhold
Hundesonen.no

Èn eller flere hunder?


ida

Recommended Posts

Forrige gang jeg hadde to hunder på èn gang, bestemte jeg meg for aldri mer. Det var skikkelig styrete og gamletispa var sjalu på valpen, ingen av dem fikk skikkelig trening (jo, mosjon, men ikke 1:1 trening) og det var supermasete hele greia.

Vel, så gikk det noen år, to ble til èn, èn ble til ingen og jeg skulle ikke ha flere bikkjer, iallfall skulle jeg ha en lang pause etter noenogtjue år som hundeeier.

Det holdt vel i et halvt år, så kom èn toller rekanes på ei fjøl, etter noen måneder kom dattera hennes om ikke rekanes, så tvangsinnlagt på særskilte vilkår og med behov for utarbeiding av feit IOP med psykososiale vansker og store emosjonelle og atferdsmessige utfordringer, som grunnlag for målvalgsprofil (hvor tar jeg det fra?) Vel, så flytter mora ut med dattera mi og inn kommer grekern, som igrunnen bare bestemte seg for at vi var menneskene hans, der nede i sydenland. Der kunne vi jo ikke bli, så han kom hit som lovlig innvandrer da pass og papirer var i orden.

Nå sitter jeg her med mine to hunder og lurer på hvordan livet ville vært med èn hund. I grunnen ganske utenkelig. Det er da så fint å ha to. Fint for dem, de er aldri alene, har alltid noen å dele pinne med, ligger alltid sånn ca rundt hverandre og er uomtvistelig knyttet til hverandre, uten at det er så lett å peke på hvordan. Trening er da ikke noe problem, skjønner ikke hva jeg drev med før? Alenehjemmetrening har jeg vel aldri drevet med med disse. De får sitt og så drar jeg, liksom. Hvis Fibi ryker først, skal Scilos få (ja, den blir jo hans også) en liten tispevalp til selskap og glede og det eneste kriteriet er at hun skal være under 15 kilo som voksen, i utgangspunktet nervesterk og trygg, fordi jeg har gjort mitt på tullinghundfronten :D Men enehund kan jeg nok aldri mer ha...

Som overskriften sier, har dere èn eller flere hunder, og hvorfor? Kanskje jeg kan komme på bedre tanker ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 jeg...

Siste lille tilskuddet på stammen er datter av Hampus min eldste hund.

Hun har jeg satt bort på for til min voksne datter, men hun er her på dagis og en god del ellers.

Skal vel være ærlig å si at det var lettere med 2, spesielt når vi er på reisefot og sånt.

Da er 3 hunder mer upraktisk liksom.

Å ha kun 1 hund er uaktuelt etter å ha sett hvor mye glede hundene har av hverandre.

Siden jeg har 2 hunder som blir 6 år i år, så er ikke tid et tema med tanke på å få trent hundene en og en.

De voksne gutta får ikke alenetrening med mor så ofte, mens Gåttfred som snart er 1 år får det flere ganger i uka.

Jeg jobber kun 3-5 timer i uka, så tid er vel det eneste jeg har nok av... :lol:

Tar ofte med meg alle 4 hundene på dagtid og drar andre steder og går / trener med de en og en eller puljevis.

Føler meg som en gal hundedame når jeg laster gjengen inn i bilen, og plukker ut en og en for trening, men pyttsann man kan jo være værre ting enn gal hundedame...hehe...

Men nå er det full inntaksstopp.

3 (4) hunder er i grunnen nok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor man burde ha en eller to hunder jeg. Når jeg hadde bare Gubbelille, så var han kjedelig. Når jeg hadde bare Zarten, så var ikke han kjedelig, om vi så bort i fra hans litt paranoide redsel for andre hunder, så var det egentlig veldig behagelig. Når jeg hadde bare Dina, så var det og mest behagelig. Så jeg savner egentlig det litt, at det var mest behagelig å ha bare en hund. Man får en helt annen kontakt med kjøteren, en helt annen hverdagsdressur (jeg er bare ikke flink til å trene hverdagsdressur, og særlig ikke med bare en av gangen - jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg skal trene hverdagsdressur med bare en av gangen heller, i og med at jeg i 99.99 % av tilfellene har med meg begge to).

Men jeg har hatt to hunder ihvertfall halvparten av tiden jeg har vært hundeeier, så jeg trives jo tydeligvis med det og :P Greia med de veloppdragne og enkle hundene, som Gubbelille og Dinamor har vært, er jo at det blir litt kjedelig og rolig. Med Zarten var det ikke sånn, han var jo en fyr som likte å finne på noe, og jeg mistenker at Norrisen hadde blitt litt i overkant masete om hun hadde vært helt alene, hun kjeder seg jo lett :rolleyes2: Så jeg veit ikke helt jeg, jeg er litt på motsatt side av deg akkurat i dag (for det snur jo sikkert den dagen jeg plutselig sitter med bare en hund - hvilket ikke kommer til å skje på mange år enda, for Norrisen er bare straks 3 år hun, og Dinamor og jeg har en avtale om at hun skal bli 30 år gammel :aww: ), jeg syns det høres avslappende ut å ha bare en hund (selv om den ene hunden hadde vært Norris :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt individuelt og avhengig av livsstil. Og ikke minst avhengig av kombinasjonen av de hundene man har. Vi har for tiden litt for mye hund (av helsemssige årsaker), og jeg har tenkt mye på dette de siste par mnd. Fordi jeg ikke er frisk, og vi har to hunder med veldig ulike behov, så er det MYE jobb, litt mer enn vi har kapasitet til egentlig. Men stort sett, sånn fra dag til dag, går det greit. Jeg kunne nok ønsket at vi var litt mindre modige med valg av rase på hund nr. 2, selv om jeg er ganske sikker på at det kommer til å føles annerledes når han vokser til litt i hodet, og jeg er litt friskere.

Vi er begge glade i å reise, gubben reiser en del ifbm. jobb, og vi har andre hobbyer enn hund. Det gjør at det tidvis føles som at det å ha to hunder, spesielt en som er ganske stor og krevende unghund, føles veldig begrensende. Det er ikke så lett å få pass til én hund som er aggressiv mot andre hunder, og én som er 40 kg pubertetsbombe.

Noe av grunnen til at vi valgte å få nr 2 var at vi ønsker oss litt "mer hund", hund til andre bruksområder enn det Odin dekket, og en hund som Odin kunne omgå og stole på. Jeg ser at han har veldig godt av det. Og jeg ser at med tiden vil Kovu dekke de bruksområdene vi ønsket oss. Det er deilig å ha en hund som vil ligge inntil og kose om kvelden (Odin foretrekker å ligge for seg selv), og det er deilig å ha en kvikk hund som er veloppdratt og treningsvillig når unghunden er kjip og slitsom. Og ikke minst har de så utrolig godt av hverandre.

Kovu kunne nok fint vært alenehund, Odin tror jeg har godt av å dele hverdagen med en annen. Vi kommer nok aldri til å ha mer enn to hunder, og allerede vet jeg at jeg ikke vil ha to hunder med så store forskjeller i størrelse igjen. Om vi kommer til å ha to hunder eller bare én, spør meg igjen når yngstemann har blitt voksen. Akkurat i dag har jeg en unghund for mye. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi innsett at vi må ha i alle fall en hund til; rett og slett fordi vi enten sliter ut Nansen - eller må begrense oss ganske mye på hvor mye vi vil bruke ham! Han mannen min syns nemlig det er så stas å jogge og gå på ski med hund, og han syns det er stas ganske mange dager i uka...mens jeg syns det er stas å trene lydighet og spor, og det er ganske kjipt å gjøre uten hund :aww:

Nå har vi Valpis her over helga, og endelig er alle fornøyde :lol: Spørs om tulip får igjen frøkna :shifty:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stort sett alltid hatt to hunder (i ett par år hadde vi 3) og jeg synes det er passe med to :) Grunnen til at vi har bare en nå er fordi vi pga barn med allergi måtte kvitte oss med de to vi hadde og puddelen vi har nå var opprinnelig lånehund for å teste ut om veslejenta tåler puddel. Lånehunden bare ble her den, så nå er hun vår. Nå venter vi en baby til i august, og med to tette småtasser (15mnd mellom) så tenker jeg det holder med en hund i en tid fremover. Det kan hende det blir en puddel til om noen år når minstebarna har blitt litt større :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er typisk enhundsmenneske - men har vel levd med to hunder i det meste av mitt aktive hundeliv. Ikke fordi jeg har ønsket det sterkt, men det har bare blitt sånn liksom :icon_confused: Jeg tror jeg har vært enhundseier sånn ca 3 av 20 aktive år med hund.

Da jeg hadde Babs og Lotta sammen - og det var jo noen år - så følte jeg at det var en hund for mye i hus. De trivdes jo godt sammen heldigvis, men det skapte fryktelig mye styr hele tida når vi skulle på tur og reiser og sånt - og jeg vet med meg selv at jeg foretrekker å konsentrere meg om en hund når jeg skal trene for konkurranser. Da er to hunder for mye. Da Lotta falt fra gikk jeg vel et år med bare Babs hjemme - og det var både deilig og dørgende kjedelig. Deilig fordi det bare var en hund, hun gjorde jo ingenting utav seg, det var behersket og rolig når vi gikk på tur - men DET var jo også urkjedelig da. Hun ER en ubetydelig hund egentlig, hun gjør ikke stort på egen hånd og hun ble veldig passiv som enehund.

Med Willy i hus våknet Babs til live igjen - da ble hun brått den som skapte kaos i heimen når vi skulle ut på tur etc. Og brått er TO hunder iallefall en halv hund for mye. Willy skaper jo liv og røre helt på egen hånd. Han er nysgjerrig og aktiv - uavhengig av hva Babs foretar seg - og det er underholdende å ha ham i hus.

Den eneste grunnen jeg finner for å ha to hunder igjen er for at den andre skal ha selskap når jeg er borte, eller om den skal overlappe for en eldre hund (jepp - det høres kynisk ut, men...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to/tre - to som bor inne, og en utehund. Så jeg har tre på turer og sånt, men bare to vasende rundt føttene mine inne. To hunder er veldig greit synes jeg, de har så vanvittig mye glede av hverandre, selskap i hverandre og vi er en fin liten flokk. Tre hunder er en for mange, men siden den ene bare bor ute går det veldig greit allikevel - på turer er de såpass lydige at to, tre eller fire ikke har noe å si. Det jeg savner med en hund er at det var så greit å ha den med meg steder. Hunden kunne være med meg rundt på besøk og sånt uten at det var noe stress. Det gjør jeg ikke med to hunder ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt meg for at jeg vil ha to hunder etterhvert selv om jeg har opplevd at to hunder var MYE stress, ettersom at en av de to jeg hadde ikke var helt riktig skrudd sammen og det lagde en del krøll ute på tur. MEN; det var også mange positive sider og når vi gjemte oss vekk på avsidesliggende steder og gutta løp rundt sammen var det veldig fint å se på. De hadde jo en del glede av hverandre.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det ble mer behagelig da Ike ble borte og jeg bare hadde Felix med sånne halvsmå diller å fokusere på.

Jeg håper jo at neste to-hundehold blir lettere, normalt (hva nå enn det er...) og mye mer behagelig, men jeg kjenner helt klart på nervene om å ende opp med kaos igjen for det orker jeg ikke en gang til. Så grundig research skal ihvertfall til.

Sånn som ståa er nå så savner jeg en til mest for min egen del fordi jeg savner en del egenskaper jeg ikke har i Felix, men at han også vil glede av en kompis både på turer og ellers i hverdagen er det ingen tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok ikke til å ha bare en hund igjen på fast basis. At det kan skje i perioder kan man jo ikke forsikre seg mot. Freya som alenehund og Freya i flokk er to forskjellige hunder. Hun har det så mye bedre når hun har noen å være sammen med foruten meg. Jeg har også mye bedre samvittighet når de er hjemme alene når de er flere enn om det er bare en igjen hjemme.

En kort stund nå har jeg hatt tre hunder, og det er et syn jeg liker :ahappy: Jeg kommer nok ikke til å kjøpe en hund til når C får slippe, men den dagen smula får bebbiser så er det nok sannsynlig at det blir en boende her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to og syns det går ganske greit. Men jo, det er mye mer pes enn å ha bare 1. Jeg syns det er vanskelig å trene innendørs pga at begge vil, og så må man stenge en ute osv, og da blir det til at det ikke blir noe i det hele tatt. Da jeg hadde min forrige hund kunne den så utrolig mange gøyale triks og jeg syns det var morsomt å lære den alt. Det var mye lettere å spontant begynne å leke litt og trene inne, enn nå.

Jeg liker ikke å måtte gjøre ting to ganger, så oftest har jeg dem sammen på tur. Noen dager blir det dobbelt opp pga jeg skal ulike ting med dem, samt jeg syns det er deilig å gå turer med bare 1. Med to blir det mye mer å passe på. De blir mer ulydige når de er sammen, hører ikke så godt etter og herjer mye. Noen ganger blir det til at man bare må få turen overstått, enn det å vil går tur for kosens skyld (som er lettere å føle når man har 1)

Jeg tror det har mye med individ å gjøre, for begge mine hunder er ganske krevende og energiske. De gjør mye ut av seg, samt er store av størrelse, og da blir to ekstra merkbart. Jeg kunne aldri i verden hatt en til hund nå. Hvis Chanti hadde gått bort, tror jeg at jeg ville sett etter en ny hund nr 2, men hvis Nitro gikk bort først, ville jeg nok ikke fått meg ny før Chanti hadde gått bort. Pga Chanti har noen uvaner jeg ikke vil en valp skal lære.

Jeg har jo en drøm om oppdrett, og da ser jeg for meg at man gjerne har 2-3 hunder ihvertfall. Jeg tror det kan gå bra med 3 hvis hundene man har fra før er greie og ukompliserte.

Jeg har hatt både 3 og 4 hunder i hus ved besøk, og det ble litt i meste laget. Men så bor vi jo sånn at vi har veldig liten plass. Det har litt å si det og.

Det er lettere å få pass med 1. Og lettere å dra på besøk.

Det er positvite ting meg begge deler. Men når alt kommer til stykket, syns jeg det er triveligst med to hunder, pga selskapet de har i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hunder nå, og jeg syns det er for mye. Det er ikke fordi de krever spesielt mye, for det gjør ingen av de, men det er himla vanskelig å skulle dra avgårde, finne pass (nå passer som regel mamma en eller to, men helst bare en), dra på besøk til noen osv. Det er også et slit å gå tur med alle tre samtidig, fordi de ikke eier forståelse for å gå i bånd, og de bare surrer hit og dit (går som regel bra til de begynner å bæsje, og jeg skal plukke opp). Jeg ville ikke IKKE hatt noen av hundene mine, men når det går fra tre til to, så kommer det til å være to. Ihvertfall til Peggy får valper ( :whistle: ).

Ville ikke hatt bare en hund, fordi jeg trives best med to, og to hunder har mye selskap i hverandre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min mening:

Flere hunder som er like = lettere og ha.

Flere hunder som er ulike = mye vanskeligere å ha.

Det å ha en liten whippet alene kunne ikke falt meg inn, var heller ikke mye mer arbeid å få en tredje i huset. Men så snart det kom en boxer eller worsthe inn i bildet så ble det BARE BÆLJ. Bra at den perioden er over.

Jeg ville nokk konkludere med at to er det enkleste antallet å forholde seg til. Og jeg anbefaler ofte til folk å heller vurdere å få to individer av en mindre rase en å kjøpe en stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg litt bedre tid og kan svare mr utdypende: jeg har først og fremst tre hunder fordi jeg liker å trene og konkurranse. Labradoren min pensjoneres snart fra lydighet og skal da bare brukes til spor og blodspor, men hun er jo snart 9 år og det er grenser for hvor mye jeg kan satse med henne. Deretter fikk jeg Tia, som var mitt store håp som dessverre er skuddredd. Det setter sine begrensninger, så hun blir nesten utelukkende LP-hund. Men ingen av disse hundene har jeg planer om å satse med. Jeg har gjort for mange feil med de og de mangler for mange egenskaper til at det vil bli noe å nå langt med. Og jeg bytter ikke ut hundene mine, så derfor ble det nummer 3. Jeg kommer aldri til å få mere enn tre hunder, men det er veldig deilig å ha tre stk å veksle mellom i trening, legge opp ulike treningsplaner for de og ha tre hunder som er utfordring på hver sin måte. Cita blir litt treg å ha med på skiturer og sykkelturer også, og jeg syns det er greit med to hunder for å få god fart, og to hunder som kan "konkurrere" med hverandre.

Jeg tror også det kommer utrolig mye an på hvordan hvordan hundene er, hvorvidt det er vanskelig eller ikke. Hundene mine tar selvsagt plass når vi reiser, men alle tre krøller seg fint sammen på toget og sover der i 8-9 timer om de må.

Det jeg brente meg på er at jeg ikke "gadd" å lære Tia hverdagslydighet. Det som gjør det vanskelig med 3 hunder er nå vi skal lytte oss fra A til Å i bånd, med en hund som overhodet ikke kan gå pent i bånd, eller som alltid har fått lov til å hoppe opp på folk som vil hilse. Det er slitsomt når jeg går med 2 kofferter og 3 hunder og en mann på Oslo S finner ut at han vil hilse på hundene mine. Da må man plutselig få de (spesielt Tia) til å lande og roe seg ned, og da blir man svett, da! Og når vi får besøk såklart. Cita kan kommanderes til å gå å legge seg, mens Tia skal hilse, hvis ikke varsler hun helt til hun får viljen sin (noe hun ikke får, så som oftest får hun bare hilse med en gang). I tillegg er hun beinhard og vanskelig å nå inn til, og jeg orker ikke å trene hverdagslydighet med henne på tur når jeg også har to andre med meg.

SÅ når jeg fikk Ikke skulle jeg ha en hverdagslydig hund. I helgen er jeg på tur med bare Cita og Ikke, og det er kjempebehagelig. De trekker ikke i båndet og legger seg med en gang de får beskjed, de stresser ikke og kan fint avledes med et "nei". De bryr seg nesten ikke noe om andre hunder og Ikke kan også gå bak meg og gå foran meg på kommando, veldig praktisk når man skal åle seg gjennom en trang gang. Skal jeg ha noe på Narvesen ber jeg de om å legge seg og kjøper det jeg skal ha. Med Tia må jeg passe på at det ikke går en annen hund forbi som hun kan hilse på. Hadde Tia også kunnet hverdagslydighet hadde det nok vært enda greiere med 3 hunder også, for akkurat nå gjør Cita og Ikke mindre ut av seg på reiser og turer enn hva Tia gjør alene. Så jeg tror det ligger mye i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok at labbis er inne på noe her. Det kommer jo an på hundene. Jeg kunne hatt mange av Onkel. Han er verdens enkleste hund. Merker at det har blitt mer liv i huset med Nevø, men det er slik vi liker det. En hund er en hund for lite!

Jeg kan se for meg at jeg kan ha mer enn to hunder, men mer enn tre blir det neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre nå, og i motsetning til labbis så har jeg tre bare for kos. Ingen skal satses på i noe sport eller utstilling, joda, begge gutta har løpt en runde hver i en utstillingring og det blir vel gjentakelse av det engang, og jeg har lyst til å prøve å få en brukanes LChund av lupin, men hovedmålet med hundeholdet mitt er kos og selskap.

Eneste gangene jeg syns tre er en for mye er når jeg mangler en arm til å holde nr tre med. :lol: Om det kommer folk på besøk og de vil hilse på hundene og hilsingen blir litt i overkant.

Hund og kollektivtraffikk er jeg så absurd lei av, så det unngår jeg så sant jeg kan, og tar hvertfall ikke med alle tre på det. Klart det er mer arbeid å finne pass til to og tre hunder enn en, men snusern er ikke enkel å finne pass til uansett, så da er jeg omtrent like langt.

Jeg trives best med flere hunder, har hatt to hunder i endel år, men dette er første gangen jeg prøver meg på tre - og jeg er ikke avskremt! Tre som Snusern hadde ikke funka, men den sammensetningen jeg har i den lille flokken min n syns jeg er fantastisk bra, og jeg har virkelig klart å få til en harmoni der. Det er alltid en hund som vil det jeg vil, om det er å sove på sofa, gå tur, trene noe, ta bilder, bare være ute. Det er alltid en passende lekekompis til hundefolk som kommer innom, og uansett om det er 30 varmegrader eller 30 minus så er det alltid (med mindre jeg har snauklippet snusern) en hund som kan være med ut og være aktiv. Og det beste er at jeg kan ta med en, uten å måtte la en sitte igjen hjemme.

Minusene med å ha flere hunder er at det blir fort mer kaotisk, det går mer mat/tygg/godis/forbruksvarer, det blir dratt inn mer sand, det blir lettere ekstra veterinærregninger fordi de rett og slett er flere det kan gå ting galt med, det blir mer pels å holde styr på, det blir mer hunder å ha kontroll på hvor er ute, det blir merkbart hvor lite hverdagslydighet alle tre har. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg bare en hund etter at Kee-Kee flyttet tilbake til sin oppdretter. Og det er litt godt, og litt dumt. Merker at Lundii krever mer av meg nå som hun er alenehund, selv om hun ikke gjør noe mye utav det, akkurat. Men hun vil gjerne leke mer, og drar meg mer med i aktivitet. Samtidig så er det mye lettere for meg å faktisk gå ut og trene lydighet/spor med henne, når jeg vet at den andre ikke sitter inne og er frustrert fordi jeg ikke har noe å tilby henne som hun synes er morsomt.

Jeg kommer til å ha flere hunder etterhvert, uten tvil. Iallefall en etnahund til, som selskap for Lundii, som LC-hund, og for å trene lydighet med, nok på høyere nivå enn jeg kommer til å klare med Lundii. (er noe med grunnlaget man legger som valp osv osv, Lundii er prøv- og feil-hunden min ifht lydighet).

Men det blir ikke en hund til før neste år, tidligst, dersom Lundii skal ha valper, får se hvordan det blir. :ahappy: Det er ingen hast. Selv om jeg er sånn :wub: ved tanken på at mammaen til Lundii skal ha valper igjen i år. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper hunder synes det er ganske digg å ha permanente lekekompiser og det er for meg en ganske stor motivasjon til å tenke på flere. Jeg vurderte sterkt å tatovere "JEG SKAL ALDRI HA VALP IGJEN" på et eller flere synlige steder på kroppen, men jeg trodde aldri jeg kom til å glemme hvor stress det var så jeg droppet det. Det er selvsagt glemt og jeg antar at jeg om ikke altfor lenge kommer til å sitte mitt i en tisseflekk med to kjøtere rundt meg og tenke hvilken predement idiot jeg er. Jeg er nesten glad for at ingen i familien eller vennekretsen har hund. Da skal det liksom litt mer til før jeg på nytt ringer en fortvilet mamma og forteller at vi nok en gang må gjøre plass på julekortet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde en var nok...

Men tar meg i oftere og oftere å fundere på rase, praktisk ordning for to hunder o.l

Og igår sendte jeg jammen mail til oppdretteren til Embla om det var kull på gang.

Foreløpig er det ikke aktuelt med ny hund før jeg har komt inn i 100% jobb og sett hvordan hverdagen er, fått ny leilighet og ja alt sånn praktisk, men etter det så er veien til ny valp kort, denne skal det legges lydighetgrunnlag på tidligere og satses mer på enn Embla som har blitt en teste alle hundesporter jeg kommer over og se hva vi liker hund.

Tipper og håper 2 er nok:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for tiden bare Chica,og det er veldig hyggelig, praktisk og enkelt! Men jeg har mer og mer lyst på en til. Har lyst på en med litt høyere aktivitetsnivå som jeg kanskje kan bruke i agility eller andre aktiviteter/konkurranser. Og det høres jo så koselig ut med en til, at det blir skikkelig hundeliv i huset. Det ser jeg for meg vil bli veldig flott, tiltross for at det som flere her sier, blir litt mer stress også. Men da skal jeg ikke ha en stor hund da, det blir i såfall en Kooikerhund eller Papillon :)

Men grunnene til at jeg ikke kan skaffe meg en hund til for tiden er at jeg er fulltidsstudent og har ganske stram økonomi, og jeg bor i en ganske liten sokkelleilighet.. Jeg ønsker at jobb, leilighet og alt skal være på plass først(det regner jeg med at det er innen ett par år :D ). Håper at det ikke er altfor mange år til jeg får barn heller, og det bør kanskje komme først..? :rolleyes2: Dessuten er ikke Chica så veldig glad i andre hunder, og er redd det kan bli et problem i forhold til det. Vil jo gjerne at hundene skal komme overens. Hvordan løste dere med flere hunder dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for tiden bare Chica,og det er veldig hyggelig, praktisk og enkelt! Men jeg har mer og mer lyst på en til. Har lyst på en med litt høyere aktivitetsnivå som jeg kanskje kan bruke i agility eller andre aktiviteter/konkurranser. Og det høres jo så koselig ut med en til, at det blir skikkelig hundeliv i huset. Det ser jeg for meg vil bli veldig flott, tiltross for at det som flere her sier, blir litt mer stress også. Men da skal jeg ikke ha en stor hund da, det blir i såfall en Kooikerhund eller Papillon :)

Men grunnene til at jeg ikke kan skaffe meg en hund til for tiden er at jeg er fulltidsstudent og har ganske stram økonomi, og jeg bor i en ganske liten sokkelleilighet.. Jeg ønsker at jobb, leilighet og alt skal være på plass først(det regner jeg med at det er innen ett par år :D ). Håper at det ikke er altfor mange år til jeg får barn heller, og det bør kanskje komme først..? :rolleyes2: Dessuten er ikke Chica så veldig glad i andre hunder, og er redd det kan bli et problem i forhold til det. Vil jo gjerne at hundene skal komme overens. Hvordan løste dere med flere hunder dette??

Dersom jeg hadde hatt en som ikke hadde vært glad i andre hunder så ville jeg ikke anskaffe nr. 2. Mest fordi jeg hadde vært redd for at den voksne skulle påvirke valpen slik at jeg alltid hadde kommet til å ha det slik. Men også fordi jeg hadde vært usikker på om den voksne hunden hadde tolerert den andre når den vokste opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...