Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er de enkleste rasene?


simira

Recommended Posts

Labbis, jeg vet iallefall flere her på Hadeland som har jakthunder som (nesten) kun står i hundegård utenom jakta, og opptreningen. Jeg vet om noen få som får tur og slikt, men de aller fleste elghundene jeg vet om, står i hundegård nesten hele tiden. De fleste harehundene også, selv om jeg kjenner noen som har dem boende inne. Og setterne, der er det både og. Og de aller fleste går lite tur med dem. Kjenner EN som har elghunder boende i hundegård som aktiviserer elghundene sine jevnlig utenom jakta også. (han har i tillegg en fin, lang opptreningsperiode på dem før jakta, så de kommer i form, det er det en del som ikke har, vet jeg.)

Edit: Det er såklart mange som også har bikkjene sine boende inne, og som aktiviserer dem jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar

Golden ser jeg ikke på som en enkel hund. Spesielt hannhundene, der er det myye stress, og mye kjønnsaggressjon. Iallefall de jeg kjenner. Det er også en del seperasjonsangst på rasen. Tispene er ganske mye bedre.

Det inntrykket har jeg også. Ikke at de trenger å være så vanskelige, men at det er mange stressa og relativt uhåndterbare goldens der ute har jeg bitt meg merke i. Og da som du sier spesielt hos hannhundene. Mye rar lyd, typisk stressa lyder, mye rar oppførsel rundt små hunder/valper osv. Har sett flere goldens bli tatt hardt av eieren og med så myke hunder skal det lite til før de tilter en smule.

Over halvparten av goldens jeg møter på tur går med en eller annen form for sele som gjør at de skal dra mindre. Nesten halvparten av de jeg har møtt har bjeffet fra de så oss til vi var borte, noe som skal være utypisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er hundeholdet i Hadeland tydeligvis noe annet enn både her og i Bergen. For jeg snakker ikke om elghunder eller harehunder, men om settere. Jeg vet ikke om mange settere som bor i hundegård, og OM de gjør det, så betyr jo ikke det nødvendigvis at de bor der 24t i døgnet? Eller observerer du flere settere sine hundegårderer døgnet rundt for å se hva de får av mosjon?

Og dersom mange settere bor i hundegård uten å få aktivisering, så betyr jo ikke det at det er en enkel hund? Det meste er enkelt når det bor i en hundegård, og får de ikke aktivisering er det sikkert en grunn til at de ikke vil ha de innendørs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare min mor og kjæresten som bruker hundene til jakt hele året? Greit at det er en jaktsesong, men de (med mange flere i området) jakter med hundene året rundt. De har egne områder hvor det er spesialtillatelse til å jakte store deler av året, og på vinteren konkurrerer de på vinterprøver og nå vårprøver. Ellers brukes mye av båndtvangstiden til å trene ro i oppflukt osv.

Også lurer jeg litt på om det er en myte at de fleste jakthunder bor i hundegård. Og om de gjør det, betyr det at de ikke får mye aktivitet ellers?

Nei, det er ikke bare din mor og kjæreste. Jeg bruker mine hunder hele året. Om høsten er det jakt, vintertid er det trening og jaktprøver. Vår og sommer blir brukt til apport prøver og kondisjonstrening. Og jeg er ikke alene om det .... (selv om jeg er ganske alene her inne :lol:)

Jeg tror det er flere hare og elg hunder som står 24t i hundegården. Jeg kjenner veldig få fuglehunder som bare står i hundegården, men kjenner flere hare/elg hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke bare din mor og kjæreste. Jeg bruker mine hunder hele året. Om høsten er det jakt, vintertid er det trening og jaktprøver. Vår og sommer blir brukt til apport prøver og kondisjonstrening. Og jeg er ikke alene om det .... (selv om jeg er ganske alene her inne :lol:)

Enn så lenge :ahappy: Snart kommer jeg og joiner deg!

Ellers bruker alle jeg kjenner fuglehunden sin året rundt. Det er riktignok ikke jakt hele året, men det relatert til det og ellers kondisjonstrening og slikt. Samt jaktdressurtrening en gang i uken igjennom hele året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke bare din mor og kjæreste. Jeg bruker mine hunder hele året. Om høsten er det jakt, vintertid er det trening og jaktprøver. Vår og sommer blir brukt til apport prøver og kondisjonstrening. Og jeg er ikke alene om det .... (selv om jeg er ganske alene her inne :lol:)

Vår brukes også hele året, blant annet for å ha god nok grunnkondisjon til å tåle jakten. I tillegg ville det være helt feil for oss å ha en så aktiv hund uten å la den få bruke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en enkel hund som jeg ser det kommer ikke an på hvor lettlært den er, om den kan fly løs uten problemer og slike ting. En enkel hund er noe jeg tenker som en flott familiehund, en som bare er der på en måte. Jeg har aldri sett på èn rase på den måten, det går mer på individer.

Vi har hatt Am.Cocker som ren familiehund, og det var en slik hund - en som bare var der. Jeg har vært borti border collie som folk helt uten annen hundeerfaring eide. Og den også bare var der. Helt ukomplisert! Ikke ble den brukt til å gjete med heller. Også har man disse vimsette setterne. Vært borti flere herlige familiehunder, som "bare" er en familiehund. Igjen - de bare er der. Om de går løse aner jeg ikke, men MÅ en hund man ser på som enkel kunne det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min definisjon av en enkel hund:

En hund man ikke trenger mye forhåndskunnskap for å kunne lykkes med, som er enkel å ta med seg overalt, som er sosial og som man har stor tabbekvote på. Det er også en hund uten "diller" som man må være obs på og forebygge.

Mopsen passer utmerket innunder den beskrivelsen. Glade i alt og alle, stor tabbekvote og er mer eller mindre ferdig oppdratt fra valpekassa

Ellers, å si at alle småhunder er enkle fordi man kan ta dem under armen når de ikke oppfører seg, er en sannhet med modifikasjoner. De som sliter med redsel, mye stress, hundeaggresjon el. har jo et like stort problem som en stor hund med de greiene. Ja, det er enklere for eier å kontrollere dem fysisk, men problemet er jo fortsatt der. Det er like kjipt å leve med en liten hund med adferdsproblemer som en stor, det er kanskje bare slik at omverden merker mindre til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enn så lenge :ahappy: Snart kommer jeg og joiner deg!

Vår brukes også hele året, blant annet for å ha god nok grunnkondisjon til å tåle jakten.

Bra vi er flere :D:D:D

Hva som er en enkel hund kommer vel ann på hvem som skal ha hunden. Min første familiehund var en golden og har var med på alt og han bare var med. Enkel og grei.

For meg som elsker å gå tur i skog og mark er det et krav å kunne ha hunden løs, fordi jeg synes det er mer behagelig enn å gå med bånd. Rusken, golden vi hadde, gikk alltid løs, 2-3 meter bak meg. Veldig enkelt og deilig. Hender jeg savner å ha sånn type hundehold igjen. Jakthundene flyr avgårde og kan ihvertfall ikke gå løse rundt bebyggelse slik Rusken gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som elsker å gå tur i skog og mark er det et krav å kunne ha hunden løs, fordi jeg synes det er mer behagelig enn å gå med bånd. Rusken, golden vi hadde, gikk alltid løs, 2-3 meter bak meg. Veldig enkelt og deilig. Hender jeg savner å ha sånn type hundehold igjen. Jakthundene flyr avgårde og kan ihvertfall ikke gå løse rundt bebyggelse slik Rusken gjorde.

Det er en av grunnene til at jeg har gått for en annen rase denne gangen. Bretonen er aldri borte lenge, men jeg er såpass kontrollfreak at jeg vil SE hunden hele tiden hvis jeg skal kunne slappe skikkelig av, i hvert fall her i nærheten hvor det er ganske stor tetthet av folk og hunder i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig veldig enig.

Tesh har ikke blitt trent mye i noenting, hun kommer hver gang vi roper, hun sitter før hun skal ut (lært av Cosmo :P) hun legger seg når hun får beskjed om det og ja, hun kom liksom ferdig hustrent (måtte trene litt på ikke tisse inne da men dog)Sitter rolig i bilen og titter ut, til tross for kanskje maks 6 turer i bil.

Akkurat nå har hun en liten spøkelsesperiode, å boffer på både det ene og det andre men slutter når vi sier nok.

Hun har til i dag (15 uker) ikke ødelagt noenting annet enn leker og slipper gladelig om vi tar det fra henne (uten å ha trent på det å).

Men igjen, det er en rase som blir veldig stor da.

Du kan regne med at GD'ns pubertet kommer i 6-7 mnds alder :P Da kan det være litt æddabædda du greier ikke fange meg :lol:

12-14 mnd alder kan de komme i den berømte spøkelsesalderen, være redd og boffe på ting de ikke har reagert på før. Noen blir også fjosete før første løpetid (som kan komme fra 8mnd's alderen).

Når de nærmer seg 2 år begynner en GD å bli voksen i hode, men kroppen utvikler seg gjerne enda noen år, før de er helt satt i kroppen :)

Selv om de er store har det fungert fint som førstegangshund for meg, selv om folk ikke like det ordet :P De blir store og man må være konsekvent, noe jeg mener man skal være uansett rase og størrelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er hundeholdet i Hadeland tydeligvis noe annet enn både her og i Bergen. For jeg snakker ikke om elghunder eller harehunder, men om settere. Jeg vet ikke om mange settere som bor i hundegård, og OM de gjør det, så betyr jo ikke det nødvendigvis at de bor der 24t i døgnet? Eller observerer du flere settere sine hundegårderer døgnet rundt for å se hva de får av mosjon?

Og dersom mange settere bor i hundegård uten å få aktivisering, så betyr jo ikke det at det er en enkel hund? Det meste er enkelt når det bor i en hundegård, og får de ikke aktivisering er det sikkert en grunn til at de ikke vil ha de innendørs..

Nå trodde jeg det var litt snakk om jakthunder generelt, jeg da, men. Men jo, jeg vet om noen settere som bor i hundegård, og stort sett det. Og såvidt jeg vet, får de ikke så mye mosjon utenom. Det er ikke mange, altså, men de fins. Jeg vet jo om flere som er "bare" familiehund og ikke brukes til jakt i det hele tatt, enn de som bare bor i hundegård utenom jakta. Men de jeg VET om som bor i hundegård, gjør det 24/7, iallefall nesten. Og nei, jeg overvåker ikke hundegårdene hele døgnet.. Jeg kjenner eierne, fordi de pleier å ha bikkjene her på pensjonatet når de er på ferie. :aww: Så sånn vet jeg det.

De hundene som er bare familiehunder er jo faktisk ofte de triveligste setterne, synes jeg, personlig, av de setterne jeg kjenner, men det kan være like mye individene som hundeholdet for alt jeg vet. Og så er det flest tisper som er "bare" familiehund, (dvs gås tur med, jogges med, sykles med osv), faktisk, av en eller annen grunn, av de som er innom pensjonatet, altså. :aww: Jakthundene er ofte mer stresset og masete, av en eller annen grunn, ikke vet jeg hvorfor, igjen, sikkert bare individforskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare min mor og kjæresten som bruker hundene til jakt hele året? Greit at det er en jaktsesong, men de (med mange flere i området) jakter med hundene året rundt. De har egne områder hvor det er spesialtillatelse til å jakte store deler av året, og på vinteren konkurrerer de på vinterprøver og nå vårprøver. Ellers brukes mye av båndtvangstiden til å trene ro i oppflukt osv.

Også lurer jeg litt på om det er en myte at de fleste jakthunder bor i hundegård. Og om de gjør det, betyr det at de ikke får mye aktivitet ellers?

Pappa driver på året rundt også. Tror de fleste i deres omgang bruker hundene hele året, på en eller annen måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i både hundegård og på kjetting som naboene sjeldent så meg gå tur med, tipper de satt og var omtrent like fordomsfulle mot oss som dere er mot jakthund-eiere. Han fikk tur han, selv om det ikke var i nabolaget, og han var inne selv om han ikke var det midt på dagen. Bare sier det, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere ser jeg på som enkle hunder. Iallefall tispene, og de fleste hannhundene. Noen hannhunder kan være litt kjønnsaggressive, men. De krangler stort sett aldri med andre hunder, de løper lykkelig rundt i sin egen vimseverden, de er enkle å få til å gå pent i bånd, og de er glade og lykkelige hele tiden uansett.

De er jakthunder ja, men hvor mange mnd i året blir de brukt til jakt, de som er jakthunder? Og hvor mange av jakthundene bor i en hundegård med hus resten av året? En setter som familiehund, spesielt gordon setter, som får noen gode turer, ser jeg på som svært enkle hunder. :ahappy:

Du skriver her om settere i hundegård, så jeg regner med at det er det vi diskuterer ikkesant? Og ikke elghunder, drever, haldenstøver eller noe annet.

Det virker som at du mener at disse setterne du kjenner er enkle hunder fordi de jaktes lite med og ellers bor ute i en hundegård? Hva er logikken i det?

Ellers syns jeg observasjoner man gjør på hundepensjonat ofte er lite sammenlignbart med hvordan hundene vanligvis er. Jeg har selv jobbet på hundepensjonat og vet at en del av de dyrene der oppfører seg helt annerledes hjemme. Det hadde mine egne også gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver her om settere i hundegård, så jeg regner med at det er det vi diskuterer ikkesant? Og ikke elghunder, drever, haldenstøver eller noe annet.

Det virker som at du mener at disse setterne du kjenner er enkle hunder fordi de jaktes lite med og ellers bor ute i en hundegård? Hva er logikken i det?

Ellers syns jeg observasjoner man gjør på hundepensjonat ofte er lite sammenlignbart med hvordan hundene vanligvis er. Jeg har selv jobbet på hundepensjonat og vet at en del av de dyrene der oppfører seg helt annerledes hjemme. Det hadde mine egne også gjort.

Jeg sa at de setterne jeg kjenner som er familiehunder, som bor inne, og som ikke jaktes med, virker på meg som veldig enkle hunder. De setterne som bor inne og jaktes med, virker på meg som mindre enkle hunder, men helt ok, altså. De setterne som bor i hundegård, og som jaktes med, virker på meg som helt ok hunder, ca på lik linje som de som bor inne og jaktes med.

Jeg tok med elghund og harehund fordi du nevnte at det måtte være et veldig annerledes hundehold her på Hadeland. Da kom jeg inn på en sånn "jakthund-hundehold" linje av en eller annen grunn, jeg fikk det iallefall for meg at det var fornuftig å dra med de rasene. Bare surr fra min side, altså.

Anyways, er det forskjell på om det er en harehund, en elghund eller en setter som bor i hundegård? :aww:

Og ja, såklart de oppfører seg forskjellig fra hjemme når de er på hundepensjonat. Jeg bedømmer dem ikke kun utifra hvordan de er hos oss, men vi pleier faktisk å snakke med kundene våre, vi, så jeg har jo snakket med dem om hvordan bikkjene er mot andre hunder hjemme, hvordan de er å gå tur med, å håndtere, generelt, liksom. Og hvordan de har det hjemme og sånn. Ut i fra det, OG hvordan de er på pensjonatet i forhold til hverandre, har jeg lagt min vurdering av setterne fram her på forumet.

Og MIN personlige erfaring, utifra de individene jeg kjenner(også fra tidligere år når jeg gikk tur med alle hundene i nabolaget), er at settere som rene familiehunder er enkle fine hunder å ha med å gjøre, settere som jaktes med er litt mer krevende. Faktisk, av en eller annen grunn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som bør få MYE fysisk mosjon, som alle fuglehundene(og alle andre hunder som krever det), ser jeg ikke på som enkle hunder for alle. De er enkel for dem som vil gå i skogen i 4 timer, men ikke for den som helst bare ville gått en tur rundt nabolaget på 30minutter.

Det jeg prøver å si er vel at det er veldig opp til hver enkelt person hva som er enkelt for den. Jeg som er vokst opp med vorstehhund, synes de er enkle, men de er jo ikke nødvendigvis det for en annen. Jeg hadde derimot ikke synes det var enkelt om jeg hadde fått en liten hund som ikke trengte mer enn 1 times turer, men som måtte brukes 4 timer på pelspleie i uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nowichlee: det er relevant å diskutere hvordan settere oppfører seg ved å "bo" i hundegård fordi det er den rasen vi diskuterer om er enkel eller ikke. Ikke elghunder.

Personlig ser jeg ikke på settere eller andre hunder som krever veldig mye aktivitet son enkle hunder. Det er ikke like lett å få en setter til å ligge i ro om man er syk en uke ift f.eks en mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie har jeg inntrykket er en grei og fin førstegangshund!

Skriver under på.

Sheltie er en hund som så å si "lærer opp seg selv" etter det inntrykket jeg har fått av dem.

Familiens sheltie bjeffet ikke noe særlig, gikk nesten aldri i bånd, stakk nesten aldri av (og de få gangene hun gjorde det var det for å følge etter eierne sine på fotballtrening), hun gikk å la seg i buret dersom hun var utilpass og lukket døra etter seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nowichlee: det er relevant å diskutere hvordan settere oppfører seg ved å "bo" i hundegård fordi det er den rasen vi diskuterer om er enkel eller ikke. Ikke elghunder.

Personlig ser jeg ikke på settere eller andre hunder som krever veldig mye aktivitet son enkle hunder. Det er ikke like lett å få en setter til å ligge i ro om man er syk en uke ift f.eks en mops.

Krever alle settere veldig mye aktivitet? Og hvor mye aktivitet er mye aktivitet?

Og krever mops ingen aktivitet? Siden den er mye lettere å få til å ligge i ro om man er syk en uke.

Jeg tolker innlegget ditt dithen at: Om man er enslig så bør man ikke få seg hund som krever mye aktivitet i tilfelle man blir syk en uke, for da blir hunden vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser på som enkle hunder er hunder som ikke krever all verdens, men som gjerne blir med på mye. Hunder som ikke får masse unoter og som omtrendt er født trivelige og greie. De er ikke nødvendigvis lydige, men trivelige.

Settere, en hel haug med småhunder (dvs sheltie og mindre), husky (om man takler at man kan ende opp med en båndhund), en god del retrievere, lapphunder og svære hunder som GD, IU m.m. går under det. Det finnes selvfølgelig unntak som bekrefter regelen. Jeg har veldig lyst til å si rhodesian ridgeback også, da de aller aller fleste jeg vet om er enkle og trivelige hunder. Vår klarer seg i alle fall like fint med å ligge mange dager på sofaen som å være mange dager på fjelltur. I tillegg er hun trivelig med folk og dyr; en enkel hund rett og slett.

Edit: legge til puddel i alle fasonger og størrelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krever alle settere veldig mye aktivitet? Og hvor mye aktivitet er mye aktivitet?

Og krever mops ingen aktivitet? Siden den er mye lettere å få til å ligge i ro om man er syk en uke.

Jeg tolker innlegget ditt dithen at: Om man er enslig så bør man ikke få seg hund som krever mye aktivitet i tilfelle man blir syk en uke, for da blir hunden vanskelig...

Da tolker du totalt feil. Jeg er enslig og har tre krevende, men min erfaring tilsier at en del raser takler mye bedre rolige dager enn det en setter klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare skummlest gjennom denne tråden, men den rasen som er skrevet mest som er en av de enkleste er:

Cavalier king charles spaniel og det er jeg enig i. :lol:

Lettlært, rolig og en søt hund.

Men siden jeg ikke leste skikkelig igjennom, var det cavalieren som er den enkleste rasen som er nemnt ?

Men Sheltien også er en nokså enkel rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...