Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er de enkleste rasene?


simira

Recommended Posts

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar

Ja mange synes kanskje jeg tar litt hardt i nå,men jeg er litt lei at folk driver og unnskylder collien(langhårs) hele tiden med at nei de har en dårlig dag osv for som SiriE også nevnte har jeg lagt mye jobb i min collie og vi er enda ikke der jeg ønsker at hun skal være og jeg aner rett og slett ikke om vi kommer så langt.Hun er ihvertfall ikke gulvredd da :)

Edit:la til en del

Får vel prøve å forklare meg en siste gang da så det ikke skal misforstås: Jeg unnskylder ikke colliens redsler i denne tråden, tvert imot (er muligens litt uglesett blant enkelte i colliemiljøet fordi jeg lenge har snakket høyt om mentalitet og avl), det eneste jeg har kommentert her er hvorvidt collien er en enkel og ukomplisert rase å eie (med eller uten redsler). La meg gi et eksempel: Den klassiske reaksjonen hos en collie som er engstelig eller reservert for fremmede vil f.eks være å rygge/bli passiv/synke sammen/lukke seg inn i seg selv. Mens en engstelig hund av en rase med et skarpere temperament vil i samme situasjon kanskje gjøre utfall og bite. Sånn sett er collien en "enkel" rase; det er ikke en masse villskap mellom ørene som må temmes :-). Collien er også sjelden sta og stri i gemyttet men er heller temmelig myk. Håper jeg har gjort meg forstått nå :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig i det. For meg er cocker ikke en enkel hund i det hele tatt, hverken den engelske eller den amerikanske, ut i fra de individene jeg kjenner.

Enig. Synes det virker som den lider litt under å være liten og søt i fohold til at det faktisk er en jakthund opprinnelig.

Og rasen topper problemadferdsstatistikken både hos NKK og hos Gry Løberg.

Skulle også til å nevne setterrasene, foruten at de selvfølgelig ikke alltid kommer på innkalling, men mange eiere har dem jo da i bånd, og der tusler de fint.

Dessuten er det faktisk veldig vanlig at man omtrent slipper renslighetstrening med de rasene, de skjønner det liksom så raskt.

Det har jeg osgå lagt merke til, alle setterne som tusler rolig i bånd gatelangs!

Det syntes jeg er så rart for mange har masse stress, og møter man de løs ute på vims så virker de jo alt annet enn rolige. Her lurer jeg rett og slett på om TR har et poeng, hunder som ikke får så mye aktivisering blir kanskje veldig rolige tilslutt? Passivisert på en måte?

Jeg syntes det virker som tibetansk spaniel og bichon havanais er enkle hunder. Og whippet så lenge de får springe av seg. Ellers syntes jeg det virker som labrador, golden retriever og berner sennen er veldig greie som voksne, men kan være en håndfull de første årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg osgå lagt merke til, alle setterne som tusler rolig i bånd gatelangs!

Det syntes jeg er så rart for mange har masse stress, og møter man de løs ute på vims så virker de jo alt annet enn rolige. Her lurer jeg rett og slett på om TR har et poeng, hunder som ikke får så mye aktivisering blir kanskje veldig rolige tilslutt? Passivisert på en måte?

Jeg synes at settere er veldig enkle hunder, i hvert fall så lenge de får nok mosjon. Da merker man jo knapt at man har dem i hus(vel bortsett fra det faktum at de helt vil ligge på fanget ditt hele tiden da. :P )Får de løpe løs ofte så er de i hvert fall enkle å ha.

Når de er ute på vims som du sier, så er de jo gjerne litt i jaktmodus. Masse spennende lukter og mye som skal oppleves, i full fart. De er "på". Tusler de rolig i bånd så har de jo ikke samme mulighet til det. Ergo mer rolig og passiv. Min teori i hvert fall. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen raser som er urealistisk enkle å ha, men alle hunder er individuel innenfor rasen.

Jeg opplever det å ha en whippet mer som å ha en ekstra pute en å ha en hund, riktig valg for min late del=)

Brukte i overkant av et år på å lese, spørre, undersøke osv på hvilken rase som var lettest å eie med alt i tanke. Valgene falt på Italiensk Greyhound, Whippet, Pincher og Skotsk Hjortehund. Irsk Ulv var og med på listen men ble skrevet bort pga matbehov og plassbehov.

Premissene mine var: Ikke sikkel, minimal pelsstell, Rolig som mulig, generelt snill og underrepresentert(at detn er relativt sjelden/uvanlig for folk flest).

Det jeg så ut til å få som svar hos flere var at det var enklere å ha flere av disse hundene en å ha en alene. Valget falt på Whippet da jeg tilfeldig så to fra samme kull som skulle selges. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg osgå lagt merke til, alle setterne som tusler rolig i bånd gatelangs!

Det syntes jeg er så rart for mange har masse stress, og møter man de løs ute på vims så virker de jo alt annet enn rolige. Her lurer jeg rett og slett på om TR har et poeng, hunder som ikke får så mye aktivisering blir kanskje veldig rolige tilslutt? Passivisert på en måte?

Tenker også samme som Powers sier, at når de er i jaktmodus er de på jobb og helt annerledes. Men en setter som bare fungerer som familiehund er forholdsvis ukomplisert, grunnen er vel at de krever lite mentalt. Som jeg pleier å si så er de 70% instinkt (eller kanskje) mer og resten "vanlig". Kontra f.eks. münsteren som er avlet for å ha et tettere samarbeid med fører, i tillegg til at det er en rase med litt mer krydder.

Setteren tenker liksom ikke så mye, den bare gjør, har det vært krevd å gå rolig i bånd, så gjør den det liksom. Men jeg kjenner jo også spinnville individer, venninna mi sin ES/GS-blanding som er 11 år gammel og fjaser og hopper og spretter som en villmann liksom, men føler han er unntaket som bekrefter regelen.

Synes cockerne virker som veldig enkle og ukompliserte hunder jeg! :icon_confused:

Har du mye erfaring med dem da? Og evt. fra hva slags eiere? Det er jo stor forskjell på de som kun er familiehunder, og de som faktisk få bruke seg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie, golden og labrador tisper (!), flere av setter-rasene ... Og BC selvsagt, for den kommer jo ferdig trent ;) (Neida)

Oj, den kom egentlig som et sjokk. Jeg vill ikke påstå settere er enkle hunder. De har et stort aktivitetsnivå, og trenger ordentlige turer hver dag, de trenger en hard/streng oppdragelse for og få inn litt lydighet, de stikker av, de trenger å få utløpt litt instinkter ved og få jakte og de springer som de har djevelen i hælene om de ser en pipp-pipp. Enkle hunder? *knis*

Ja, jeg lurer også på hvilke settere som kommer med innkalling. Ingen jeg har sett ihvertfall. :P

Lurer jeg også på :aww: Zorba kommer, kanskje.. Om jeg gauler av meg halsen, men bare kanskje ja.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker også samme som Powers sier, at når de er i jaktmodus er de på jobb og helt annerledes. Men en setter som bare fungerer som familiehund er forholdsvis ukomplisert, grunnen er vel at de krever lite mentalt. Som jeg pleier å si så er de 70% instinkt (eller kanskje) mer og resten "vanlig". Kontra f.eks. münsteren som er avlet for å ha et tettere samarbeid med fører, i tillegg til at det er en rase med litt mer krydder.

Setteren tenker liksom ikke så mye, den bare gjør, har det vært krevd å gå rolig i bånd, så gjør den det liksom. Men jeg kjenner jo også spinnville individer, venninna mi sin ES/GS-blanding som er 11 år gammel og fjaser og hopper og spretter som en villmann liksom, men føler han er unntaket som bekrefter regelen.

Hva mener du egentlig med krydder?

Oj, den kom egentlig som et sjokk. Jeg vill ikke påstå settere er enkle hunder. De har et stort aktivitetsnivå, og trenger ordentlige turer hver dag, de trenger en hard/streng oppdragelse for og få inn litt lydighet, de stikker av, de trenger å få utløpt litt instinkter ved og få jakte og de springer som de har djevelen i hælene om de ser en pipp-pipp. Enkle hunder? *knis*

Hard oppdragelse? :huh:

Stikker av? Ikke de tre irske vi har hatt i hvert fall. Skal ikke si at ingen settere stikker av, men det er da ikke gitt at alle settere stikker av hvis de får mulighet likevel.

Springer som de har djevelen i hælene hvis de ser en fugl? Vel, ikke de tre irske vi har hatt i hvert fall. Og i hvert fall ikke Onkel. :lol:

Klart de er interesserte i fugl, og liker å løpe, men jeg kjenner meg ikke helt igjen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HVa som er enklest hund? Der bør en jo først og fremst se på bruken en skal ha for så å se på de rasene som dekker den bruken og innenfor der er det altid noen som er enklere enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle som gidder å lese åpningsinnlegget så nøye? :P

Det jeg spurte om var de rasene som tilsynelatende er helt veloppdragne av seg selv, uten at eier strevde livet av seg med båndtrening og sosialisering på alle fronter. Jeg påpekte også at jeg er klar over at det i stor grad individavhengig, men lurte på hvilke raser dere først og fremst tenker på i forhold til beskrivelsen min, uavhengig av eier, miljø, oppdretter, linjer og månens fase. Jeg er ikke ute etter første- eller femtegangshund hverken for meg selv eller noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hard oppdragelse? :huh:

Stikker av? Ikke de tre irske vi har hatt i hvert fall. Skal ikke si at ingen settere stikker av, men det er da ikke gitt at alle settere stikker av hvis de får mulighet likevel.

Springer som de har djevelen i hælene hvis de ser en fugl? Vel, ikke de tre irske vi har hatt i hvert fall. Og i hvert fall ikke Onkel. :lol:

Klart de er interessert i fugl, og liker å løpe, men jeg kjenner meg ikke helt igjen altså.

Seriøst? Kjenner virkelig ikke igjen det nei, du må vell ha sånne settere som alle drømmer om du :o

Jepp. Alt av settere vi har hatt (6-7stk) og alle setterne (litt blanding mellom IS, ES og GS)rundt jaktmiljøet vårt har vært slik ja. De gir fult gir om de ser er fugel, og generelt ting som rører jeg (kanin, hare ect.) de har stort jaktinstinkt, dermed atferden der.

En typsk setterting er og stikke, såklart ikke alle er det, men flesteparten. Setteren vi har nå (engelsk setter, og det spiller noen stor rolle) kommer om han står et par meter unna oss og gjør i fra seg, men kommer ikke ved første rop, dermed ingen prioritering fra hundens side, men han kommer. Men vis han har sett ett eller annet, for eks. en annen hund, en fugel, eller rett og slett ei vei som ser spennende ut, rusler han, springer han, lukker ørene, og til og avslutte med, han gir langt f* i om du gauler halsen av deg.

Gjerne kom og vis meg fuglehunden din som ikke springer etter en fugel. :)

EDIT:

Jeg har jo kun erfaring med Gordon-, Engelsk-, og Irsk Setter da, for og ha det klart. Har ingen erfaring med de andre setter rasene.

Når jeg tenker på en enkel hund, tenker jeg også på en hund som kan være sosial, løs, og lyde eier, og ikke springe rævva av seg etter alt som rører jeg. Et godt forslag til settere er jo langline (eller rett og slett bånd). Men da havner de jo heller ikke innen min katogori for "enkel hund". Dermed - setter, ingen enkel hund.

Ser du skriver hard oppdragelse ja. Det er helt klart. En setter er jo som kjent "vimsvams" og konsentrasjon er jo ikke det stor hos setterdyrene, så de trenger en fast og bestemt sjel, og du må legge veldig mye arbeid ned, vis du skal ha en lydig setter. Du kommer ikke langt "pusepuse"-trening med en setter, vis du vill ha en hund som hører etter da.

Edit2: Når jeg tenker meg om, det er jo bare èn setter rase igjen, og regner med den ikke er så ulik de andre setterene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Powers: Med krydder mener jeg en viss skarphet og kreativitet. Vet ikke heeelt hvordan jeg skal sette fingeren på den. Men jeg føler at en münster tenker litt mer, og prøver å finne ut hva som ligger i det for den, før den utfører en kommando.

En setter er mer lydig der, og gjør det den får beskjed om, rett og slett.

Var det bedre forklart?

PS: Jeg mener selvfølgelig ikke å krenke ned på setterne, jeg syntes de er fantastiske :) Jeg prøver vel egentlig bare å si at trening av münster krever litt mer av fører på en måte.

Ikke alle som gidder å lese åpningsinnlegget så nøye? :P

Det jeg spurte om var de rasene som tilsynelatende er helt veloppdragne av seg selv, uten at eier strevde livet av seg med båndtrening og sosialisering på alle fronter. Jeg påpekte også at jeg er klar over at det i stor grad individavhengig, men lurte på hvilke raser dere først og fremst tenker på i forhold til beskrivelsen min, uavhengig av eier, miljø, oppdretter, linjer og månens fase. Jeg er ikke ute etter første- eller femtegangshund hverken for meg selv eller noen andre.

Og der mener jeg at en setter går innunder. Du henter den ved 8uker, den tisse kaaanskje to ganger inne også er den husren. Du fester på den et kobbel og den går der.

Den trenger selvfølgelig utløp for energi, men det går ikke innunder trening/oppdragelse i mine øyne.

@kristiin: Du er velkommen hit på jakttrening :) Ganske mange settere som kommer på innkalling ja, tiltross for at vi står hulter ti bulter og har høy vanskelighetsgrad.

En veltrent jakthund skal jo i tillegg kom raskt på innkalling under apport, og sette seg med en gang kommando er gitt.

Samt at den aldri skal følge etter fugl. Og hvis du kjøper fra reale linjer er jo dette noe som er prioritert også, ved siden av jaktlyst så klart som har førstepri.

Når du sier puse puse trening, vil det si at det ikke går an å få noe lydig setter med f.eks. klikkertrening og slikt da eller!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at vi sporer av Simira. :P

Seriøst? Kjenner virkelig ikke igjen det nei, du må vell ha sånne settere som alle drømmer om du :o

Jepp. Alt av settere vi har hatt (6-7stk) og alle setterne (litt blanding mellom IS, ES og GS)rundt jaktmiljøet vårt har vært slik ja. De gir fult gir om de ser er fugel, og generelt ting som rører jeg (kanin, hare ect.) de har stort jaktinstinkt, dermed atferden der.

En typsk setterting er og stikke, såklart ikke alle er det, men flesteparten. Setteren vi har nå (engelsk setter, og det spiller noen stor rolle) kommer om han står et par meter unna oss og gjør i fra seg, men kommer ikke ved første rop, dermed ingen prioritering fra hundens side, men han kommer. Men vis han har sett ett eller annet, for eks. en annen hund, en fugel, eller rett og slett ei vei som ser spennende ut, rusler han, springer han, lukker ørene, og til og avslutte med, han gir langt f* i om du gauler halsen av deg.

Gjerne kom og vis meg fuglehunden din som ikke springer etter en fugel. :)

IMG_2112a.jpg

:lol:

Jaja, spøk tilside.

For å ta Onkel som eksempel da. Duer, måker, kråker osv spiller ingen rolle. Ikke noe problem å rope ham inn. Han synes at rype og vadefugl(spover og rødstilk osv) er spennende. Da er han vanskeligere å nå inn til, men han har en bra sitt som man kan avbryte ham med, og ellers så kommer jo han stort sett med mindre han står med nesen opp i baken på en løpetispe eller står i stand på en rype. Jeg har avbrutt ham i jakt på kanin og hare. Er bare å brøle nei, så kommer han tuslende tilbake til deg. Forrige irsksetter var likedan. Han stakk av første gang da han var 10 år. Bort til naboens tispe som hadde løpetid. Vi fikk sjokk, for han hadde aldri funnet på noe slikt før. :P

Gordonsetteren var verre, hun gikk mer vidt i terrenget, og kunne finne på å snike seg ut av huset hvis døren stod åpen. Men var da ikke så ille på innkalling hun heller, og vanlig fugl som skjære og trost var ikke så veldig interessant. Den irske røde og hvite setteren vår er enda ung, men viser ikke noe tegn til å være så ulik de andre han heller.

Og kommer virkelig ikke setteren din inn med mindre han står og gjør fra seg et par meter fra deg? Våre settere har ikke vært perfekte, langt i fra, men de har liksom ikke vært i nærheten av de maniske jaktmaskinene du beskriver.

Men men, vi har sikkert vært heldige, vi har jo bare hatt fire settere av tre ulike raser.

Og lurer fremdeles på hva du legger i hard dressur som du mener kreves hvis man har setter?

Edit: Det er bare fire setterraser altså.

Edit 2: Du edit'er for mye til at jeg klarer å henge med! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@kristiin: Du er velkommen hit på jakttrening :) Ganske mange settere som kommer på innkalling ja, tiltross for at vi står hulter ti bulter og har høy vanskelighetsgrad.

En veltrent jakthund skal jo i tillegg kom raskt på innkalling under apport, og sette seg med en gang kommando er gitt.

Samt at den aldri skal følge etter fugl. Og hvis du kjøper fra reale linjer er jo dette noe som er prioritert også, ved siden av jaktlyst så klart som har førstepri.

Når du sier puse puse trening, vil det si at det ikke går an å få noe lydig setter med f.eks. klikkertrening og slikt da eller!?

Jeg sa jo ingen ting om jakt? En "enkel hund" er jo ikke en hund som trenger og gå på jakt. Og det er noe helt annet at den kommer på innkalling på jakt. Jeg tenkte på på innkalling på frislipp, tur ol.

Nope, sa aldri noe om klikkertrening nei. Men en setter bruker 5 ganger så lang tid på og lære noe som feks. en border collie. Dermed trenger den en fast og bestemt hånd, men mye tålmodighet for og komme litt innen lydighet. Trenger du ha det mer inn med t-skje?

Men dropp jakttrening, hadde ikke noe med hellheten og gjøre. En enkel hund er en hund du skal slippe om ha med deg jakt. Så regn med de setterne som ikke får jakt/jakttrening/jakte whatever.

Si hva du vill, settere er ingen enkel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du skriver hard oppdragelse ja. Det er helt klart. En setter er jo som kjent "vimsvams" og konsentrasjon er jo ikke det stor hos setterdyrene, så de trenger en fast og bestemt sjel, og du må legge veldig mye arbeid ned, vis du skal ha en lydig setter. Du kommer ikke langt "pusepuse"-trening med en setter, vis du vill ha en hund som hører etter da.

Jeg sa jo ingen ting om jakt? En "enkel hund" er jo ikke en hund som trenger og gå på jakt. Og det er noe helt annet at den kommer på innkalling på jakt. Jeg tenkte på på innkalling på frislipp, tur ol.

Nope, sa aldri noe om klikkertrening nei. Men en setter bruker 5 ganger så lang tid på og lære noe som feks. en border collie. Dermed trenger den en fast og bestemt hånd, men mye tålmodighet for og komme litt innen lydighet. Trenger du ha det mer inn med t-skje?

Og lurer fremdeles på hva du legger i hard dressur som du mener kreves hvis man har setter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa jo ingen ting om jakt? En "enkel hund" er jo ikke en hund som trenger og gå på jakt. Og det er noe helt annet at den kommer på innkalling på jakt. Jeg tenkte på på innkalling på frislipp, tur ol.

Nope, sa aldri noe om klikkertrening nei. Men en setter bruker 5 ganger så lang tid på og lære noe som feks. en border collie. Dermed trenger den en fast og bestemt hånd, men mye tålmodighet for og komme litt innen lydighet. Trenger du ha det mer inn med t-skje?

Men dropp jakttrening, hadde ikke noe med hellheten og gjøre. En enkel hund er en hund du skal slippe om ha med deg jakt. Så regn med de setterne som ikke får jakt/jakttrening/jakte whatever.

Si hva du vill, settere er ingen enkel hund. i dine øyne ;)

Det som ikke får jakttrening får jo ikke hisset opp den delen, og er vel de mest bedagelige hundene som finnes. De fleste setterne jeg ser her i området, trasker rundt i slakt bånd. Grunnen til at jeg trakk inn jakt er fordi de i avlen også ser på lettdresserbare hunder.

Så en border collie er en enklere hund i dine øyne? Siden den lærer raskere enn setteren? Men du mener vel kanskje at basenjier ikke kan trenes og andre slike fordommer.

I mine øyne, og flere andres her så er settere enkle hunder. Hvorfor i alle dager er de da så populære familiehunder om de er så himla vanskelige!?!

Altså kan jeg si at jeg mener det :)

PS: Korrigerte ditt innlegg, siden det faktisk er en mening, ikke fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner heller ikke setter som en enkel hund siden den ikke kan slippes løs overalt og ikke er like fører orientert som en del andre raser. Men om en ikke skal ha hunden løs så er de jo enkle - selv om de krever mye mosjon.

For å være litt "slem" så synes jeg flere av små hundene virker enkle i den grad at de ikke krever så mye og enklere å håntere pga størrelsen. Skal ikke slå alle under en kam altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ikke får jakttrening får jo ikke hisset opp den delen, og er vel de mest bedagelige hundene som finnes. De fleste setterne jeg ser her i området, trasker rundt i slakt bånd. Grunnen til at jeg trakk inn jakt er fordi de i avlen også ser på lettdresserbare hunder.

Så en border collie er en enklere hund i dine øyne? Siden den lærer raskere enn setteren? Men du mener vel kanskje at basenjier ikke kan trenes og andre slike fordommer.

I mine øyne, og flere andres her så er settere enkle hunder. Hvorfor i alle dager er de da så populære familiehunder om de er så himla vanskelige!?!

Altså kan jeg si at jeg mener det :)

PS: Korrigerte ditt innlegg, siden det faktisk er en mening, ikke fakta.

Jaha. Men en fuglehund er en hund med jaktinstingt, så den har alltid den instinktet, likevel en som den ikke jaktes med. Og en jakthund er ment for jakt og bør jaktes med, uansett hva din mening er. (en BC som ikke gjeter, instinktet kommer likevel til å være tilstede i gjennomsnittet av rasen.)

What? Har aldri sakt en border collie er en enkel hund jeg, aldri sakt en setter er en enkel hund jeg. Men siden BC tar ting fort (og til og med fortere enn en setter!), og setteren er en enkel og lydighund, gikk jeg natuligvis ut i fra at din mening var at BC var en enda enklere hund jeg. :icon_confused:

Nei, si hva du vill. Jeg vill ikke anbefale en setter til noen som ikke jakter. Jeg ville anbefalt f.eks en mops (eller noen av de andre rasene som er nevnt) til en normalt travel familie som er ute etter en enkel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner heller ikke setter som en enkel hund siden den ikke kan slippes løs overalt og ikke er like fører orientert som en del andre raser. Men om en ikke skal ha hunden løs så er de jo enkle - selv om de krever mye mosjon.

TS har ikke stilt noe krav til at den skal kunne være løs og slik. Og mange familier som bare har hund som turkamerat, tenker ikke så mye over det.

De sklir jo lett inn i en familie hvor de voksne f.eks. jogger og går på ski, kanskje sykler.

Men klart, om man under enkel hund ønsker en førerorientert hund som lett blir renslig, kan være løs uten trening osv. Kan man se bortifra både setterene, og mange småhunder (som bruker tid på å blir renslig).

For å være litt "slem" så synes jeg flere av små hundene virker enkle i den grad at de ikke krever så mye og enklere å håntere pga størrelsen. Skal ikke slå alle under en kam altså.

Jeg ser den veldig, og har egentlig vært imot at størrelsen skal ha noe å si. Men den har faktisk noe å si, f.eks. Tinka som hopper på mennesker, det er liksom greit fordi hun er liten. Klart aksepterer ikke jeg det, men utrolig vanskelig å sørge for at det håndheves av alle, for utrolig mange sier at det går helt fint og roser henne når hun hopper på dem.

Jaha. Men en fuglehund er en hund med jaktinstingt, så den har alltid den instinktet, likevel en om den ikke jaktes med. Og en jakthund er ment for jakt og bør jaktes med, uansett hva din mening er. (en BC som ikke gjeter, instinktet kommer likevel til å være tilstede i gjennomsnittet av rasen.)

What? Har aldri sakt en border collie er en enkel hund jeg, aldri sakt en setter er en enkel hund jeg. Men siden BC tar ting fort (og til og med fortere enn en setter!), og setteren er en enkel og lydighund, gikk jeg natuligvis ut i fra at din mening var at BC var en enda enklere hund jeg. :icon_confused:

Nei, si hva du vill. Jeg vill ikke anbefale en setter til noen som ikke jakter. Jeg ville anbefalt f.eks en mops (eller noen av de andre rasene som er nevnt) til en normalt travel familie som er ute etter en enkel hund.

Nå syntes jeg faktisk du mangler diskusjonsferdigheter altså, enten så har du en merkelig tankegang som gjør at du tror jeg mener at BC er en enkel hund fordi den er lettlært (og bare ser bort ifra at den krever masse mentalt, som igjen krever ferdigheter som hundefører), ellers så vet ikke jeg :S

Jeg har aldri sakt at setteren er lydig, men de går som regel helt greit i bånd uten spesielt med trening.

Men du skjønner tydeligvis ikke poenget mitt, og er mer ute etter å si meg imot, enn å få fram gode argumenter, så jeg avslutter diskusjonen om setter med deg. For jeg har ikke noe problem med å se poenget ditt og se at vi ser forskjellig på TS sitt startinnlegg, og setterrasene. Og det er faktisk greit å være uenig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...