Gå til innhold
Hundesonen.no

Heve kjøpet?


elinebj93

Recommended Posts

Hei du valpeeier!

Skjønner det er frustrerende og ikke fått papirene, men enkelte ganger kan det ta tid. Jeg har selv valpekull, og dessverre har det tatt tid og fått solgt disse. Jeg sender kontaktene til NKK når siste valp er solgt.

Syns derfor du må prøve og smøre deg meg tålmodighet og heller kose deg med valpen (noe jeg har forstått du allerede gjør)..

Har du byttet for etter du har kjøpt valpen? Kanskje han rett og slett reagerer på foret! Ta og prøv med fiskepudding eller fiskeboller da dette kan hjelpe til å binde magen hans. Ellers bør du som andre har skrevet få sjekket hos dyrlegen - kanskje har han parasitter eller allergisk for noe i foret han får?

Tilslutt vil jeg håpe du ikke hever kjøpet. Tror du fort vil kunne angre på dette. Ettersom du er blitt veldig glad i den lille gutten.

Mvh Tesa

Det er lurt å lese tråder før man svarer på dem, så vet man hva som er sagt tidligere. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Det jeg har hørt mest, er om han kanskje ikke tåler det vanlige foret, og at han må gå på vetrinærfor. Dette har jeg erfaring med, ettersom jeg bor med noen som har en shæfer som lever på vet.for. Jeg skal ta en telefon til vetrinæren, få bestilt en time og skjekket han GRUNDIG.

Det med forsikringen, så kunne jeg visstnok forsikre han med en såkalt vetrinærforsikring. Som da skulle dekke sånne ting. Ja, det var veldig dyrt, men det er verdt det.

Men, det jeg tenker er om Tassen har hatt diare mye hos forrige eier også, så syntes jeg det også er rart at det ikke har blitt skjekket.

Men selv er det jeg som har kjøpt han, men syntes det er veldig leit om jeg finner ut at han reagerer på foret utenom vet.foret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke navnet på ormkuren jeg ga hun her om dagen. Men jeg fikk den ihvertfall hos vet.

langt fra alle tar giardia. så det ville jeg sjekket opp! Giardia er en encellet parasitt, og trives godt i hundemager.

og så ville jeg gitt hunden ris og biola eller canicur/zoolac noen dager , og så innført fôr forsiktig igjen. Diare i to mnd er IKKE bra for en valp. Det kan gi senskader at den ikke har fått tatt opp den næringa den skulle tatt opp. Dette MÅ du få gjort noe med så snart som mulig! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg sjekke det:) Ris prøver jeg å gi, men han spytter det ut når jeg ikke ser.. Han har også kastet opp en del, så jeg begynner jo å bli bekymra.

Unnskyld at jeg maser, men slik du fremlegger dette så må du ringe veterinær "pr promte momento straks og uten opphold" og legg fram saken slik at du får hastetime. Det er ikke noe å vente på eller se an, det må handles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den andre tården du skrev. Der kom det opp navn og registreringnummer på hunden. Hvis dette er rette nummeret så står det oppdretter: Ida Edvardsen eier: Marit Edvardsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, h*n får ikke løs mage når han spiser fiskeboller? Så gi han fiskeboller da!

Nei, han kan ikke leve på det hele livet, men en periode går det nok helt fint.

Jeg vil tro det er bedre enn å ha diare i uke etter uke...

Og når magen har stabilisert seg og det har gått fint en god stund, så introduserer du et annet for- begynn f.eks med en spiseskje v&h.

En liten valpemage kan bruke lang tid på å stabilisere seg og kanskje vil det være litt til og fra helt til h*n er voksen...

Og få vet til å ta prøver, så du helt sikkert vet at det ikke er noe galt!

Hadde jeg vært så usikker som det virker som om du er- selv etter at du var hos vet- så hadde jeg gått til en annen vet. Bare for å dobbeltsjekke og berolige meg selv om at jeg hadde gjort alt jeg kunne...

Og du kan helt fint forsikre en hund helt uten papirer.

Men noen selskap krever nok at du har chip- sjekk det hos vet og sett inn om det ikke er gjort.

Jeg hadde nok tatt en stor bit av det sure eplet og betalt for det selv dersom det måtte gjøres.

En chip koster ikke så mye, men det kan bli ufattelig dyrt å ikke ha forsikring...

Vet ikke hva det koster for hund, men katten her ble syk før jul og ble nesten innlagt.

Og da fikk jeg beskjed om at det ville koste fra 3000,- og oppover pr.natt!!

Han ble heldigvis frisk og vi forsikret han ganske kjapt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med så langvarid diare står hunden din i stor fare for å bli dehydrert. Det kan føre til bl.a. nyresvikt, med alle de stygge følgene det har. Det er ytterst viktig at valpen får drikke MYE ! Jeg ville kjøpt GEMpulver på apoteket, blandet det i kokt, avkjølt vann på en drikkeflaske og tvunget ham til å drikke. Masse. Det synes som om valpen din har en alvorlig sykdom i mage/tarmsystemet. Jeg råder deg til å forlange kontrastrøntgen eller ultralyd. Alt dette burde vært gjort for lenge siden, istedenfor å bruke tiden her på forumet...Kom deg til dyrlege!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt mulig for dyr og mennesker å dø av diare. Man må passe på at valpen ikke blir dehydrert. Jeg har også en hund som har vert mye plaget med diare. Han går periodevis på zoolac og periodevis på vetrinær for. I ekstreme perioder har jeg også tatt pulver mot dehydrering i drikkevannet. Når magen er bra, kan man teste for. Når den ikke er det er det til stor hjelp med vetrinær for. Ja det er dyrere, men man vil jo at hunden skal leve og være frisk. Dessuten er det slik med meg selv også. Jeg tåler også minimalt, og da er det minimalt som kan spises, men man må alltid ha i seg tilstreklig med næring uansett hvor dyrt det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som regel er det "bare" en sart valepemage som har hatt litt problemer og aldri riktig "kommer seg" før man finner, og gjennomøfører, løsningen. Det er ikke "normalen" å ha verken fôrallergier eller andre mer eller mindre umulige diagnoser...

Hunden kan senere da få en stål-mage og tåle hva-som-helst. Men man må først komme til bunns med hva problemet, og løse det. Håper TS nå er på god vei med sin lille valp - lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt mulig for dyr og mennesker å dø av diare. Man må passe på at valpen ikke blir dehydrert.

Nei, det er det ikke. Nettopp dehydrering (og de konsekvenser det medfører) som følge av diaré kan utmerket godt være dødelig.

Edit: Jeg leste helt feil, så bare se bort fra dette innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei, det er det ikke. Nettopp dehydrering (og de konsekvenser det medfører) som følge av diaré kan utmerket godt være dødelig.

Ja det er jo det det står..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, h*n får ikke løs mage når han spiser fiskeboller? Så gi han fiskeboller da!

Nei, han kan ikke leve på det hele livet, men en periode går det nok helt fint.

Jeg vil tro det er bedre enn å ha diare i uke etter uke...

Og når magen har stabilisert seg og det har gått fint en god stund, så introduserer du et annet for- begynn f.eks med en spiseskje v&h.

En liten valpemage kan bruke lang tid på å stabilisere seg og kanskje vil det være litt til og fra helt til h*n er voksen...

Og få vet til å ta prøver, så du helt sikkert vet at det ikke er noe galt!

Hadde jeg vært så usikker som det virker som om du er- selv etter at du var hos vet- så hadde jeg gått til en annen vet. Bare for å dobbeltsjekke og berolige meg selv om at jeg hadde gjort alt jeg kunne...

Trådstarter: Vær så snill å les dette NØYE fire ganger.

Ellers vil jeg egentlig si som Gråtass; dersom du er så usikker, så bør du spørre pent om å få levere tilbake hunden. Har du betalt noe for den i det hele tatt? :) Du kan se på denne hendelsen som en real lærepenge, og jeg synes oppriktig synd på valpen som har blitt skadelidende av dette... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Jeg har vært hos dyrlegen, men de fant ingenting galt. De sa jeg skulle fortsette på det foret jeg gikk på, og det har fått diaren til å bli litt bedre.

Men de begynte å fundere på om han var allergisk mot hundeforet. For han blir veldig rød på kroppen, og begynner å klø-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...