Gå til innhold
Hundesonen.no

Da har Dina faktisk bitt...


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Nå raser alle slags unnskyldninger rundt i hodet mitt... Vi har hatt det vanskelig i det siste, og Dina har "mistet" pappan sin... Hun har vært veldig hissig på andre hunder i det siste, og bitt til blods et par ganger. I dag gjorde hun det jeg aldri trodde hun skulle gjøre... Hun beit nevøen min. De har vært bestevenner hele tiden, og kost seg sammen og det har aldri vært noen antydning til at hun har vært sint på henne.

I dag har hun vært mest inne, fordi det har vært så kaldt ute. Hun og Theo (nevøen min) holdt på å leke og kose seg. Theo leker rolig med henne, og det er ikke noe herjing. Hun lå på en fotskammel og Theo holdt på under skammelen. Jeg satt rett ved henne, og hørte først at hun knurret litt. Vi trodde jeg hørte feil, så Theo bare fortsatte å ordne under der. Så knurret hun igjen til han, og denne gangen var det ikke til å ta feil av. Søsteren min sa til Theo at han måtte gå vekk, og idet han satte seg opp på kne foran skammelen beit hun han i ansiktet. Det ble ingen skade, ingen hull i huden og han kjente bare så vidt tennene hennes. Jeg tok henne vekk med en gang..

Jeg har tenkt på aggresjonen hun har vist ovenfor andre hunder i det siste, og tenkt at om hun viser antydning til dette på mennesker er det slutt... Og nå har hun gjort det. Midas var ikke i nærheten da det skjedde, så han trigget henne ikke i det hele tatt.

Hva gjør jeg nå da???

:P :P :whistle: :whistle: ;):P

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Uff, det var skikkelig trist :whistle: Jeg har litt vanskelig for og tro at hunder bare biter slik uten grunn jeg da. Trenger ikke direkte og være noe gutten gjorde(fysisk), men en grunn er det nok. Feks ressursforsvar eller noe? Uansett, jeg for min del ville ikke avlivet en hund pga en slik hendelse så lenge man kan unngå at det hender igjen. Ingen andre som ser noe du kanskje ikke ser da, slik at du vet hvor du evt skal begynne? Eller ta turen til en adferdsterapeut. Du har mange muligheter enda, men kanskje du må regne med noen begrensninger frammover. Lykke til, det ordner seg sikkert :whistle:

Skrevet

Det der er aldri moro.

Til hundens forsvar gav hun gjentatte advarsler om at hun ikke likte situasjonen- og slik jeg forstår det bare "skinnbeit" hun?

Dvs at hun bare var borti, uten noe hull, blåmerke e.a?

Man skal aldri kimse av- eller stole på hunder som biter, men akkuratt denne episoden var ikke veldig alvorlig slik jeg ser det?

Det hele kommer vel an på deg på hva du vil gjøre videre nå. Hvor mye du stoler på henne, og hvor lei du er episodene hennes. Hvor mye dere kan skjerme henne o.s.v.

*klem*

Skrevet

Uff... :whistle:

Nei, situasjonen i seg selv var ikke sånn kjempealvorlig egentlig.. Det er bare det at hun i det siste har skadet andre hunder ganske mye, og jeg merker at jeg ikke helt stoler på henne. Hun er sånn på hugget. Hun sa fra ja, men det hun reagerte på var at han var på gulvet ved henne. Han var hverken høylytt eller brå, og ikke lekte han med henne heller. Jeg går ut ifra at hun gjorde det fordi hun følte seg over han, og at hun skulle forsvare meg. Hun har ressursforsvar mot andre hunder når det gjelder meg, men hun har aldri gjort det mot mennesker før.

Jeg vet hvor hissig og sint hun kan bli, og hvor hardt hun faktisk biter, så jeg kjenner at jeg aldri kommer til å tørre å ha henne sammen med han igjen. Jeg skal ta henne med til veterinæren i morgen, og undersøke henne for vondter og diskutere med han hva jeg kan gjøre... Jeg føler jeg prøver å unngå slike situasjoner med henne, og har unngått å stresse henne med andre hunder og sånn den siste tiden, men det blir bare værre.

Skrevet

Kommer du til å være redd for at det skal skje igjen? Eller har både du, søsteren din og Theo lært, og tar signalene neste gang?

Jeg har samme holdningen som deg, biter de mennesker (uprovosert) så er det slutt. Men her advarte hun faktisk hele to ganger, og muligens bare et glefs(?) mot barnet? Siden det ikke ble noe hull?

Gitt advarselen, og alle omstendigheter, ville jeg gitt henne en sjanse til.

*klem*

Skrevet

Ja, hun advarte først bittelitt så vi som sagt var veldig usikker på om det faktisk var det. Andre gangen knurret hun, og da Theo fjernet seg så beit hun. Hvorfor biter hun når hun ser at han går vekk?

Jeg har lært og jeg vil ikke avlive henne pga dette, men hva om hun gjør det igjen? Hva om hun virkelig skader et barn? Må jeg ha henne i et bur hver gang jeg har besøk av andre mennesker og hunder? Jeg blir så sykt skuffa over at hun gjør dette, fordi hun har alltid vært så glad i barn...

Han fikk ikke bittsår, hun beit over kinnet hans, men jeg fikk dratt henne vekk. Jeg vet ikke om hun hadde bitt han værre om jeg ikke hadde tatt henne vekk...

Dette er skikkelig vanskelig... Så tenker jeg litt på henne og, hvor godt har hun det når hun holder på sånn? Hun er konstant på vakt mot Midas og...

Skrevet

Jeg tenker at du ikke kan ha henne med barn noe mer nå. Som du sier, du trodde aldri det skulle skje og det skjedde likevel.

Om du skal avlive må du bestemme selv, men du klarer kanskje ikke det akkurat nå som du har det så vondt fra før av.

Du har jo heller ikke vært hos adferdsterapeut enda?

Om du velger å avlive så forstår jeg det, om du velger vente så forstår jeg det også. Men da må hun nok leve et litt mer restrektivt liv enn hun har gjort hittil, til du vet om det kan jobbes med eller ikke.

Uansett.. mange mange klemmer! :whistle: :whistle:

Skrevet

Jeg vil ikke avlive henne... Jeg har mest lyst til å hyle høyt for at dette skjedde nå... Jeg er i en situasjon hvor jeg har hjelp til å ture hundene hver dag, og jeg er bare kose og leke mamma for tiden.. Jeg er på minussiden når det gjelder energi, så skjer dette og det er noe jeg må forholde meg til...

Jeg synes det er ille at hun biter en tre år gammel gutt i ansiktet uten tilsynelatende grunn. Jeg kan ikke bare overse det og tenke at hun kommer ikke til å gjøre det igjen.

Jeg må vel kontakte atferdsspesialist... Dette er andre hunden jeg angriper barn.. Tror jeg bare gir opp hele hundeholdet!

Skrevet

Med Foxi som angrep naboens hund og naboen (fikk bitthull i beinet) så hadde det vært meg så hadde hun vært avlivet. Hun glefser etter tantebarn, knurrer mot barn, liker ikke fremmede hunder ol. Men siden min mor bestemmer blir hun holdt i live, hun får ikke være med oss når vi har besøk, blir stengt vekk, får ikke gå løs mer etc. For min del er det lite igjen i hundeholdet av henne, eneste jeg gjør er å gå med henne. Og jeg hvor vondt det er, så du skal få en klem av meg, men se om du kanskje får gjort noe. For med Foxi vet vi det er for sent, så hun blir bare passet på, inntil det skjer noe verre, da får jeg heller si jeg skal ha arva og flytte for å få min mor til å innse at hun bare unnskylder hunden.

:whistle: fra meg, det er desverre ikke lett :whistle:

Skrevet

Jeg vil ikke avlive henne...

Dette høres kanskje følelsesløst ut, men hvorfor ikke?

Hun har veldig mye hun er redd for i hverdagen, det dukker opp "nye" ting hele tiden (dukker hvertfall opp nye tråder her ang "ting" flere ganger), og nå har hun bitt (noe du i en annen tråd sa at hun aldri ville gjøre). Det er ikke dette du vil høre regner jeg med, men en død hund lider ikke.

Edit: endret ord (gikk litt fort i svingen)

Skrevet

Ånei, så trist! :whistle: Skjønner bekymringene godt. Har tenkt tanken selv, hva hvis det hadde skjedd med en av mine? Var sammen med tantebarnet mitt på under ett år idag, og Nitro var så flink med babyen. Jeg hadde blitt knust hvis det skulle ha skjedd noe. Men du har jo hatt endel problemer som har ballet på seg. Jeg ville vært mer forsiktig med barn rundt hunden fremover, og tenkt på om det er noe jeg ville ha satset på og kunne stolt på hunden i fremtiden. Lykke til med det du måtte bestemme deg for!

Skrevet

Jeg skal ikke si noe om hva du bør gjøre eller ikke, men det første du kanskje kunne gjort var å kjøpe en munnkurv til henne. Da trenger iallefall ikke DU å gå rundt og engste deg for at hun skal bite folk og dyr.

Skrevet

Dette høres kanskje "slemt" ut, men hvorfor ikke?

Hun har veldig mye hun er redd for i hverdagen, det dukker opp "nye" ting hele tiden (dukker hvertfall opp nye tråder her ang "ting" flere ganger), og nå har hun bitt (noe du i en annen tråd sa at hun aldri ville gjøre). Det er ikke dette du vil høre regner jeg med, men en død hund lider ikke.

Edit: endret ord (gikk litt fort i svingen)

Kan ikke si annet enn at jeg er enig med Monica. Du er nødt til å sette deg ned og se på helheten rundt Dina. Ingen kan avgjøre dette for deg, lykke til... Munnkurv er lurt

Skrevet

HAr også hatt en hund som først hadde mye søtt for seg men som viste seg å være livredd san når jeg ser i ettertid.

Etter dette så ville jeg satt meg ned og opp de positive sidene og de negative sidene. Så ville jeg sett på hvor mye må du skjerme henne for at hunden din skal få et så bra liv som over hode mulig. HVa sitter du igjen med da? Er du villig til å legge ned mye jobb for kanskje å lykkes og få en bedre hund? Du trenger ikke å si svaret her. Skjønner deg godt at det er vondt å ta henne nå men med så mange problemer så blir det sansyneligvis vondt å ha henne . Valget blir hvem av vondtene for deg er best for henne?

:whistle: Håper du har noen flinke hundemennesker som kjenner deg og hunden som du kan diskutere dette med. Ønsker deg lykke til i det vanskelige valget og håper du finner rett løsning for dere begge hva det nå blir.

Skrevet

Dette høres kanskje følelsesløst ut, men hvorfor ikke?

Hun har veldig mye hun er redd for i hverdagen, det dukker opp "nye" ting hele tiden (dukker hvertfall opp nye tråder her ang "ting" flere ganger), og nå har hun bitt (noe du i en annen tråd sa at hun aldri ville gjøre). Det er ikke dette du vil høre regner jeg med, men en død hund lider ikke.

Edit: endret ord (gikk litt fort i svingen)

Det kommer nye ting hele tiden. Jeg jobber med problemet, og poff så har vi et nytt problem før vi var kvitt det forrige. Jeg sa at hun aldri ville bitt et menneske, fordi hun har alltid vært veldig tålmodig og flink med barn, men nå har hun krysset den streken og. Og selv om dette ikke var et alvorlig bitt, så må jeg innrømme at jeg tenker; hva blir det neste? Hvordan påvirker dette Midas? Hun biter andre hunder kjempehardt, kommer hun til å gjøre det på et barn? Jeg kan ikke ha henne sammen med nevøen min mer.. Og må passe på når vi er i nærheten av barn. Hun er lynkjapp, så jeg har mange ganger når Theo har lekt med henne, sittet litt med hjertet i halsen og vært redd. I det siste har hun også gjort utfall mot Midas når Theo er i nærheten, og det kan også skape en farlig situasjon...

Jeg setter pris på alle råd. Jeg ser selv på dette som veldig alvorlig og skremmende. Hun har mye frykt og bekymringer i hverdagen, så hun har det ikke helt bra med seg selv heller. Som dere har sett ut ifra trådene her inne, så har jeg slitt mye med Dina.. Er det noe som kan jobbes vekk alle issuesene eller kommer hun alltid til å være sånn...

Skrevet

Jeg vil bare påpeke at jeg heller mot å være enig med Monica og Margrete her. Jeg (familien) har også avlivd en hund vi ikke kunne stole på, hvor det eskalerte helt til hun bet noen.

Dette er andre hunden jeg angriper barn..

I det siste har hun også gjort utfall mot Midas når Theo er i nærheten, og det kan også skape en farlig situasjon...

Jeg tenker på Midas når jeg leser dette. Dina har det åpenbart ikke bra med seg selv, hun angriper både hunder, og nå har hun også gjort dette mot et barn. Så skriver du at hun gjør utfall mot Midas når Theo (regner med at det er barnet?) er i nærheten, og ikke bare kan det skape en farlig situasjon, men Midas kan jo i verste fall forbinde Theo (eller barn generelt) med noe veldig negativt? Midas er jo ikke så gammel, jeg tenker på i hvilken retning han utvikler seg mentalt jeg, når han "hele tiden" må ta imot Dinas frustrasjoner på den måten..

Skrevet

Uff treist å høre..!

Jeg synes også at du skal tenke over om det er verdt det å ha henne videre fremover. Blir det et bra forhold mellom dere da hvis du skal gå å bekymre deg for at hun kan bite værre neste gang? Jeg tror kanskje at det blir et anstrengt forhold, med mye tanker, frykt og restriksjoner. Det er jo kjempetungt å tenke en slik tanke, men kjenn på deg selv hva du føler er best.

Og ha munnkruv til henne ja, slik at du kan slappe av bedre. Kanskje går det litt over på henne også.

Håper dere finner en løsning..

Klem! :whistle:

Skrevet

Det kommer nye ting hele tiden. Jeg jobber med problemet, og poff så har vi et nytt problem før vi var kvitt det forrige. Jeg sa at hun aldri ville bitt et menneske, fordi hun har alltid vært veldig tålmodig og flink med barn, men nå har hun krysset den streken og. Og selv om dette ikke var et alvorlig bitt, så må jeg innrømme at jeg tenker; hva blir det neste? Hvordan påvirker dette Midas? Hun biter andre hunder kjempehardt, kommer hun til å gjøre det på et barn? Jeg kan ikke ha henne sammen med nevøen min mer.. Og må passe på når vi er i nærheten av barn. Hun er lynkjapp, så jeg har mange ganger når Theo har lekt med henne, sittet litt med hjertet i halsen og vært redd. I det siste har hun også gjort utfall mot Midas når Theo er i nærheten, og det kan også skape en farlig situasjon...

Jeg setter pris på alle råd. Jeg ser selv på dette som veldig alvorlig og skremmende. Hun har mye frykt og bekymringer i hverdagen, så hun har det ikke helt bra med seg selv heller. Som dere har sett ut ifra trådene her inne, så har jeg slitt mye med Dina.. Er det noe som kan jobbes vekk alle issuesene eller kommer hun alltid til å være sånn...

Jeg svarer ikke sånt for å være slem, absolut ikke. Men det tror jeg du skjønner :whistle: Jeg har vært i situasjonen selv (dog ikke med biting av barn). Jeg syns det begynner å bli mye, og det er tydelig at Dina ikke har det helt bra. Og nå kan du ikke stole på den ene tingen du var skråsikker på bare for noen uker siden. Jeg skal ikke sitte her å si hva du skal gjøre, det er ditt valg. Du kan jo selvfølgelig gå igjennom hele kroppen for vondter, svulster osv osv, eller adferdsspesialister. Men så skriver du selv noe ang helsa de (vil ikke gå så mye inn på det her), vil du orke mye jobbing? det å være på vakt 24/7? Jeg ville nok ikke stolt på en hund som har bitt et barn èn gang.

Også tenker jeg litt som Camilla ang Midas også:

Jeg tenker på Midas når jeg leser dette. Dina har det åpenbart ikke bra med seg selv, hun angriper både hunder, og nå har hun også gjort dette mot et barn. Så skriver du at hun gjør utfall mot Midas når Theo (regner med at det er barnet?) er i nærheten, og ikke bare kan det skape en farlig situasjon, men Midas kan jo i verste fall forbinde Theo (eller barn generelt) med noe veldig negativt? Midas er jo ikke så gammel, jeg tenker på i hvilken retning han utvikler seg mentalt jeg, når han "hele tiden" må ta imot Dinas frustrasjoner på den måten..

Skrevet

Dette høres kanskje følelsesløst ut, men hvorfor ikke?

Hun har veldig mye hun er redd for i hverdagen, det dukker opp "nye" ting hele tiden (dukker hvertfall opp nye tråder her ang "ting" flere ganger), og nå har hun bitt (noe du i en annen tråd sa at hun aldri ville gjøre). Det er ikke dette du vil høre regner jeg med, men en død hund lider ikke.

Edit: endret ord (gikk litt fort i svingen)

Må si meg enig her jeg.

. Hun er lynkjapp, så jeg har mange ganger når Theo har lekt med henne, sittet litt med hjertet i halsen og vært redd. I det siste har hun også gjort utfall mot Midas når Theo er i nærheten, og det kan også skape en farlig situasjon...

Om du er/har vært redd, hvorfor lar du de leke sammen, og hvorfor lar du han leke så tett opptil henne?

Jeg vil bare påpeke at jeg heller mot å være enig med Monica og Margrete her. Jeg (familien) har også avlivd en hund vi ikke kunne stole på, hvor det eskalerte helt til hun bet noen.

Jeg tenker på Midas når jeg leser dette. Dina har det åpenbart ikke bra med seg selv, hun angriper både hunder, og nå har hun også gjort dette mot et barn. Så skriver du at hun gjør utfall mot Midas når Theo (regner med at det er barnet?) er i nærheten, og ikke bare kan det skape en farlig situasjon, men Midas kan jo i verste fall forbinde Theo (eller barn generelt) med noe veldig negativt? Midas er jo ikke så gammel, jeg tenker på i hvilken retning han utvikler seg mentalt jeg, når han "hele tiden" må ta imot Dinas frustrasjoner på den måten..

Signerer!

:whistle:

Skrevet

Det er alltid forferdelig når sånt skjer - man tenker alltid at det skjer alle andre og ikke meg.. Jeg har opplevd det selv - gutten min som dengang var 5 år ble bitt i ansiktet av vår egen hund.

For min egen del var valget enkelt. Så lenge vi hadde små barn og dette angrepet kom ut av det blå så tok vi ingen sjanser. Var først til vetrinæren for å sjekke at det ikke var noe fysisk i veien med hunden - deretter var det avlivning. Ingen bønn - har en hund bitt èn gang så er det èn gang for mye. Vi hadde flaks så sønnen min hverken ble blind eller drept.

Hva du skal gjøre i din situasjon må du tenke lenge og nøye over. Hunden har vist økende aggressjonstendenser overfor andre hunder og nå også mennesker. Tar du sjansen?

Uansett - lykke til enten du velger det ene eller det andre.

Skrevet

*klemme på*

Er helt enig med Siri, skaff deg munnkurv som en midlertidig sikkerhet mens du planlegger veien videre. Så må du tenke på om du har energi til å jobbe med Dina, for hun høres ut som en liten fryktball. Og frykt er veldig vanskelig å jobbe med, spesielt når det er så omfattende. Vil du ha energi igjen til deg selv? Og Midas?

Hadde det "bare" vært hundeaggresjon hadde du hatt all min støtte til å jobbe videre, mange mente jo at Gubben skulle vært avlivet pga hans angrep på andre hunder, men han fikk leve fordi han ikke hadde andre issues/redsler i det hele tatt. Men Dina.. Det er synd og si det, men har hun et godt liv med all frykten sin? Om tanken på å omplassere er helt uaktuell, så er vel kanskje avlivning det beste for henne, OG deg i lengden..

Skrevet

Du får stor klem herifra :whistle:

Ellers er jeg mye enig i de som sier at en død hund ikke lider, og det var første tanken min. Men du kommer derimot til å lide, og med tanke på at andre ting ikke er så bra akkurat nå for tiden, så forstår jeg at avlivning kan bli for tungt. Og da syntes jeg det er lov til å være litt egoistisk :whistle:

Munnkurv er en midlertidig løsning, også ville jeg nok snakket med noen som kan jobbe med slike problemhunder.

Uansett, LYKKE TIL! Og du er ansvarlig nok til å ta et trygt valg, det er jeg sikker på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...