Gå til innhold
Hundesonen.no

Da har Dina faktisk bitt...


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Huff. Jeg vet du har det innmari vondt nå. Det er lov. Jeg har vært igjennom dette noen ganger selv- og nei. Det er ALDRI noe man blir vant til.

Jeg torturer alltid meg selv med de "obligatoriske" spørsmål som "Kunne vi ha gjort mer?", "H'n kunne jo kanskje ha klart en stund til?", "Tilgir h'n meg?". Alltid. Og det fører aldri noe godt med seg, men man må igjennom det. Iallefall har jeg måttet det.

En død hund lider ikke- det er det vi som gjør. Over tapet av vår venn. Og det er natrlig. Etterhvert som jeg har fått ting på avstand, eller egentlig under hele prosessen, vet jeg at det er det eneste riktige. Det eneste rettferdige ovenfor både meg og hunden. Allikevel har jeg angret. Angret bittert, samtidig som jeg egentlig vet at jeg har gjort det eneste rette. Stundvis skulle jeg ha gjort mye for å reversere avlivningen. Men ingen kan bringes tilbake fra de døde. SÅ slike spørsmål er vel egentlig fånyttes. - Og jeg VET jo at jeg gjorde det rette, og at det ene og alene er egoistiske tanker som ligger til grunn for mine angrende tanker.

JEg vet ikke om du har det på samme måten, men tenkte du kanskje ville ha nytte av å høre andres erfaringer og tanker.

Ta vare på deg selv nå, med den vissheten om at du har gjort det rette, at Dina har det godt der hun er nå, og være glad for den tiden dere fikk sammen.

Stor klem!

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

*Tørker noen tårer*

Du gjorde det rette, ikke tvil på det, og selvfølgelig tilgir hun deg!

Mange gode klemmer og tanker kommer fra meg også :rolleyes2:

Skrevet

Du har tatt den riktige avgjørelsen, det må du i hvert fall ikke tvile på. Dina har det godt der hun er nå...selv om det selvfølgelig var en trist avgjørelse å ta...

En god varm klem sendes din vei :rolleyes2: :huh:

Hvil i fred Dina.... :aww:

Skrevet

Trist lesing, men samtidig blir jeg litt glad for dina, nå har hun ikke vondt mer.

Forstår du har stor sorg i hjertet ditt, men etterhvert vil det fylles med alle de gode tingene, og sorgen vil bli lettere å bære.

Jeg er mektig imponert og stolt over deg, måten du har taklet det hele på, og avgjørelsen du har tatt!

:rolleyes2:

Skrevet

Hvil i fred Dina :huh:

Så må du bare tenke at det var nok den beste avgjørelsen, både for deg og for henne.

Ta vare på de gode minnene dere har! :rolleyes2:

Skrevet

Så flink du er! Du gjorde det rette :huh: Jeg tror aldri jeg hadde klart å gjøre det, men det er absolutt den riktige avgjørelsen.. Dere møtes igjen en gang :rolleyes2:

Hvil i fred Dina! <3

Skrevet

Det har gått noen dager nå, men det er like vondt.

Jeg vil bare takke dere alle sammen fra hjertet for at dere hjalp meg med erfaringer og råd. Jeg hadde ikke klart dette uten dere og deres erfaringer.

Tror ikke jeg har innsett det enda, så det er for tidlig å lage en tråd i minnelunden.

Dina er bare på besøk til noen... Snart kommer hun hjem.... :aww:

Skrevet

Tror ikke jeg har innsett det enda, så det er for tidlig å lage en tråd i minnelunden.

Dina er bare på besøk til noen... Snart kommer hun hjem.... :aww:

Huff, den følelsen kjenner jeg også alt for godt til :lol::D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
    • Kan jeg spørre om hvilke hunderaser som har minst jaktinstinkt? Er det kun selskapshundene?
    • Jeg har ingen som kan ha hunden så de må være her
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...