Da har Dina faktisk bitt...

[Yodel]

Huff. Jeg vet du har det innmari vondt nå. Det er lov. Jeg har vært igjennom dette noen ganger selv- og nei. Det er ALDRI noe man blir vant til.

Jeg torturer alltid meg selv med de "obligatoriske" spørsmål som "Kunne vi ha gjort mer?", "H'n kunne jo kanskje ha klart en stund til?", "Tilgir h'n meg?". Alltid. Og det fører aldri noe godt med seg, men man må igjennom det. Iallefall har jeg måttet det.

En død hund lider ikke- det er det vi som gjør. Over tapet av vår venn. Og det er natrlig. Etterhvert som jeg har fått ting på avstand, eller egentlig under hele prosessen, vet jeg at det er det eneste riktige. Det eneste rettferdige ovenfor både meg og hunden. Allikevel har jeg angret. Angret bittert, samtidig som jeg egentlig vet at jeg har gjort det eneste rette. Stundvis skulle jeg ha gjort mye for å reversere avlivningen. Men ingen kan bringes tilbake fra de døde. SÅ slike spørsmål er vel egentlig fånyttes. - Og jeg VET jo at jeg gjorde det rette, og at det ene og alene er egoistiske tanker som ligger til grunn for mine angrende tanker.

JEg vet ikke om du har det på samme måten, men tenkte du kanskje ville ha nytte av å høre andres erfaringer og tanker.

Ta vare på deg selv nå, med den vissheten om at du har gjort det rette, at Dina har det godt der hun er nå, og være glad for den tiden dere fikk sammen.

Stor klem!

[Carina]

:rolleyes2:

[Marianne]

*Tørker noen tårer*

Du gjorde det rette, ikke tvil på det, og selvfølgelig tilgir hun deg!

Mange gode klemmer og tanker kommer fra meg også :rolleyes2:

[Tuskelusken]

:rolleyes2:

[Mardina]

Du har tatt den riktige avgjørelsen, det må du i hvert fall ikke tvile på. Dina har det godt der hun er nå...selv om det selvfølgelig var en trist avgjørelse å ta...

En god varm klem sendes din vei :rolleyes2:

Hvil i fred Dina....

[Enits]

Trist lesing, men samtidig blir jeg litt glad for dina, nå har hun ikke vondt mer.

Forstår du har stor sorg i hjertet ditt, men etterhvert vil det fylles med alle de gode tingene, og sorgen vil bli lettere å bære.

Jeg er mektig imponert og stolt over deg, måten du har taklet det hele på, og avgjørelsen du har tatt!

:rolleyes2:

[Bjørg Eva]

:rolleyes2:

[Helene]

Føler så inderlig med deg! :rolleyes2:

[Blondiemamma]

Hvil i fred Dina :rolleyes2:

Og en stor klem til deg Marit

[Peers]

:rolleyes2:

[Kaja]

Hvil i fred Dina

Så må du bare tenke at det var nok den beste avgjørelsen, både for deg og for henne.

Ta vare på de gode minnene dere har! :rolleyes2:

[Monica123]

:rolleyes2:

[Ane]

Så flink du er! Du gjorde det rette Jeg tror aldri jeg hadde klart å gjøre det, men det er absolutt den riktige avgjørelsen.. Dere møtes igjen en gang :rolleyes2:

Hvil i fred Dina! <3

[Lissi123]

Hvil i fred Dina

sender deg varme tanker . :rolleyes2:

[Sasha&Kiara]

:rolleyes2: Så trist

Hvil i fred Dina

*klem*

[Midas]

Det har gått noen dager nå, men det er like vondt.

Jeg vil bare takke dere alle sammen fra hjertet for at dere hjalp meg med erfaringer og råd. Jeg hadde ikke klart dette uten dere og deres erfaringer.

Tror ikke jeg har innsett det enda, så det er for tidlig å lage en tråd i minnelunden.

Dina er bare på besøk til noen... Snart kommer hun hjem....

[Raksha]

Kjenner den følelsen av at de bare er "på besøk".

Hvil i fred Dina.

[Wildah]

Tror ikke jeg har innsett det enda, så det er for tidlig å lage en tråd i minnelunden.

Dina er bare på besøk til noen... Snart kommer hun hjem....

Huff, den følelsen kjenner jeg også alt for godt til