Gå til innhold
Hundesonen.no

Våre fuglehunder


MonicaT
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 251
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Liten oppdatering her Etter fasanjakten var vi på klubbmesterskap hvor Lio fikk 3 plass i Unghundklassen Jeg og Kristine var med noen timer før vi dro hjem Dirk vil veldig gjerne vaske f

Lio 8 uker. Til lørdag henter vi han

Treningssamling på Arnøya (4timer utenfor Tromsø) Vakkert Hvilken retning skal vi velge mon tro. Må alltid vurdere hvordan vi skal gripe ann terrenget med tanke på terreng, vind og sånt

Posted Images

  • 1 month later...

Far og sønn på fjellet i mars

11083005_10155395272195287_1695339207_n.

Vi har startet å trene apport med Lio. Målet er apportbeviset (som han må ha for å få 1 AK på jaktprøve), samt starte på apportprøve i sommer (søkapport etter to fugler, vannapport og spor)

IMG_6420.jpg

Vet ikke om jeg har vist det før, men synes det er så kult bilde av Dirk

1048672_10151433089791292_1302621291_o.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten

Breton kommer i orange/hvit, sort/hvit, lever og trikolor.

Men leverfarget trikolor er ikke vanlig, tror det er 4-5 av dem i Norge

Her er noen nye bilder av den valpen

Utrolig vakker og snart 9 mnd.

attachicon.gifengen 089-hs.jpg

Skal ha valpesamling i slutten av mars, blir moro å se valpene igjen.

Gleder meg

Så nydelig! :wub: Helt fantastisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

På tide med en liten oppdatering.

Får ikke lagt ut bilder, men du finner bilder på www.jakthund.net

2.mai tok Lio apportbeviset. Det er et skriftelig bevis på at hunden har hentet/apportert fugl.

Dette beviset trenger man for å oppnå 1 AK på jaktprøver.

Om 3,5 uke skal vi stille på apportprøve (jeg og Lio) så vi har med andre ord masse jobb foran oss.

På en apportprøve for fuglehunder så er det i AK tre øvelser

- søkapport med to fugler

- vannapport med båt og skudd

- spor ca 200 meter

Her må en bruke tint fugl.

Dirk (faren til Lio) har 1 AK apport så Lio har litt å leve opp til

Amigo svømmer ikke, så ingen apportprøver på han. Lio svømmmer, men vi har masse å trene på. Kjenner at jeg nesten blir litt nervøs, men vi får være flinke og trene fremover.

I helga skal jeg ta med han alene og trene. Skal jobbe med avlevering på apporten (han slipper gjerne en meter før han er hos meg). Samt begynne å trene på at han skal hente i vann og holde helt opp til meg (dvs ikke riste seg før etter avlevering hos meg)

Spor skal man ikke trene for mye på, så det tenker jeg vi prøver litt neste helg.

Blir veldig spennende å se om vi blir startklarte og om vi klarer å få en premie. Det hadde vært veldig moro. Han er ikke like flink som faren sin enda, så jeg tror ikke vi klarer 1 AK apport, men 2 eller 3 premie håper jeg vi klarer.

Amigo skal på utstilling i morgen og jeg håper siste certet faller på plass og han blir NUCH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Rart å lese hva jeg skrev dagen før Toya ble borte. Samme dag som jeg skrev så gikk jeg og Toya en tur alene i skogen og koste oss. Tenkte at jeg skulle skrive et blogg innlegg om hvor sprek hun var og at jeg gledet meg til mer permisjon og trilleturer med Toya og baby .....men sånn skulle det ikke gå.

Når vi slapp ut hundene lørdag morgning kom Toya sjanglende inn igjen og klarte ikke stå på beina. Løftet henne opp i sofaen og sjekket henne. Øynene flakket kontinuerlig og øyebryna rykket til konstant. Ringte dyrlegevakta og fikk time en drøy time senere. Der ble det konstantert slag og ikke noe de kunne gjøre på en så gammel hund. Fikk kortison og reiste hjem for å se om det ble bedre. Men det ble det dessverre ikke og dyrlegen kom hjem og Toya fikk sovne inn i armene mine.

Det er fortsatt vondt og uvirkelig.

En liten gladnyhet oppi alt er at Amigo fikk sitt siste cert på lørdag og er dermed Norsk utstillingschampion. Det er utrolig herlig :) Så stolt og glad over gutten min.

Apportprøven med Lio er til tirsdag og vi henger langt etter med trening. Skal få trent skikkelig i helga, så får vi se om vi blir startklare.

Tvi tvi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere

Jeg er enig men jeg var så uforbredt og det gjør fortsatt vondt.

Men en veldig fin avslutning på et langt og godt liv. Hun ville blitt 14 år om noen uker, og det er ikke mange fuglehunder som blir såpass gamle.

Og så var det utrolig deilig med Amigo. Hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å få 3 cert på han, så der ble jeg tatt på senga. Lurte litt på hva jeg drev med da jeg satt i bilen 35min før vi skulle i ringen på Drammen, det regnet, bikkja var ikke luftet og baby skulle ha grøt. Heldigvis var ringen rett ved der jeg hadde parkert, så jeg rakk å lufte han før vi hoppet i ringen og jeg ble så utrolig glad da vi fikk certet og ble champion. Da spilte det ingen rolle.

Nå er han ferdig med utstillinger (han er ikke noen vinnertype) om jeg ikke blir fristet til å prøve en utstilling i sverige om 1 år siden han fikk cacib også.

Veldig spent på om Lio og jeg blir klare. Hadde vært moro. Vi får stå på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

I slutten av august mistet vi Amigo og det er vondt fortsatt. Jeg savner hunden min. På 3 mnd mistet jeg begge hundene som var mine. Ble bare 7 år. Hjerte mitt blør. Og jeg klarer ikke si/snakke/skrive så mye om det. Det er for vondt. 

Selv om det er tøft, så går livet sin gang. 

Vi har vært på fasanjakt og Lio (yngstemann) var veldig flink 

Stand på fasan 

fasanjakt15-033-1024x768.jpg

 

Og apport av skutt fasan

fasanjakt15-034-3-1024x605.jpg

Dirk har stand og når Lio kommer til fester han stand på synet av Dirk som står (sekundering heter det. Og er en veldig ønskelig egenskap, da dette sørger for at situasjoner ikke ødelegges)

fasanjakt15-029-2-688x1024.jpg

Noen av fuglene 

IMG_1519.jpg

Det ble skutt 10 fugler for gutta på to dager. Veldig morsomt. 
Lille frøkna vår var med, så jeg og hun var med 1/2 dag i terrenget og så var vi på hytta. Derfor ikke så mange bilder (ikke lett å ta bilder med 10kg baby i bæresele på magen :P). 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.11.2015, 14.15.40, SiriEveline skrev:

Tenker stadig vekk på deg og Amigo, får tårer selv i øynene når jeg tenker på det. Stor klem til deg!

Men det er godt å at du har Dirk og Lio som det ser ut som har det veldig bra!

Tusen takk. Det er veldig vondt, så godt med har to andre hunder og en liten jente som trøst. De hjelper litt.

Blir moro når dere henter hjem en liten håpefull også. 

Vi får mange spørsmål om vi skal ha ny hund. Og det skal vi - om noen år. Akkurat nå holder det med to hunder og baby. 
Må kjenne sine begrensninger noen ganger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:  Fryktelig trist med spesielt Amigo :hug: Toya og selvsagt, men hun var en gammel dame. Amigo skulle ha så mange flere år igjen. :cry: 

 

Håper du klarer å kose deg med to andre veldig flinke gutter da, så kommer neste hund når du har tid og kapasitet. Den tobente holder deg nok i ånde en stund :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
  • 2 months later...

Dirk har allerede startet badesesongen og vi gleder oss til apport og apportkonkurranser i sommer.
Lio kom ganske langt på apport i fjor, men vi må trene mer på vann. At han svømmer langt nok ut. Så det skal vi fikse og så starte på konkurranser. Skal "børste støv" av Dirk og starte med han også. Han har 1 AK Apport fra før.  

Bilde fra tidligere
1048672_10151433089791292_1302621291_o.j

Koser seg ute i hagen

IMG_1354-1024x1024.jpg

 

IMG_1359-1024x1024.jpg

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Her var det lenge siden jeg har oppdatert gitt :) 

Har fortsatt blogg/nettside: www.jakthund.net

Sommer 2016 fikk Lio 3 AK Apport. Litt rusk som gjorde at det ikke ble bedre premie. Fikk ikke trent nok i sommer til å få flere premier, men vi satser på 1 AK apport sommer 2018. Så til våren skal vi trene masse.

Vi har i høst jaktet og trent masse. Både Dirk og Lio er flinke gutter og leverer masse fine fuglearbeider.

Dirk blir 9 år i november og Lio blir 5 år i januar. Vi planlegger ny hund i 2018, så det blir spennende.

Et bilde av Lio fra i høst

22641718_10159478006700494_1116671118_o.thumb.jpg.e7a7d5b82e4f75317918627cd1368875.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...