Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder pr person?


Lissi123

Recommended Posts

Kos? Og kjærlighet? Seriøst? Mener du at en hund er avhengig av det for å trives? ;)

Hvilke individuelle behov er det du taler så høyt om? Har en hund mat, vann, et godt sted å ligge, er frisk og får brukt seg - så er den da søren meg lykkelig! Det er en HUND liksom... Og jeg ser heller ikke at det jeg har ramset opp som "kriterier" for at en hund skal ha det bra, som noe som står i motsetning til noe som helst i dyrevelferdsloven.

Bortsett fra at hunder ikke er like. og "få brukt seg" - da er man nødt til å ha tid til hver hund. vite hva som motiverer. Trekkhunder liker å løpe. Men de løper best om de får løpe en plass i spannet de trives godt, noen trives ikke så godt ved siden av den og den (ei heller i gården), men sånt må man ha TID til å se. Og det er det ikke alle som har tid til om de har for mange dyr. Eller for liten tid til de man har.

De beste hundekjørerne i dag er de som bruker mest tid på hundene sine :icon_redface: Som lærer dem å kjenne, vet hva hver enkelt hund "trenger", hvordan den er "skrudd sammen". selvsagt skal det mer til enn bare det- men det er kanskje den faktoren som har vært minst i fokus tidligere?

av mine, så er de alle vidt forskjellige. og det må jeg ta hensyn til. En hund er ikke bare en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Folk skal jo legge seg oppi det meste... For noen så er en hund mye mer enn hva de klarer å rekke over å gi et bra liv, og andre har en helt annen grense for å kunne både kjenne hundene og gi de et bra liv. Det er individuelt fra person til person. Det viktigste er jo at det er hundene som har et bra liv, ikke om den eller den personen mener at det er eksempel max 4 hunder fordi at de ikke takler å ha flere hunder enn det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange hundeeiere som har EN hund, og som ikke kjenner hunden sin. Fordi den blir ikke brukt, bare luftet samme runden rundt i nabolaget, også ligger den på teppet foran salongbordet, og er "snill familiehund".

De lærer aldri hva som ligger i hunden, hva den kunne utført, hvordan den hadde reagert i gitte situasjoner, og de merker ikke sykdom og skader før de er meget fremtredende. (Fordi hunden ligger jo bare der uansett)

Har man mange hunder, eller bare en, og trener de/den mye, blir man kjent med hundene på en annen måte. Man merker bittesmå forandringer bare du som eier ser.

Det beste man kan gi en hund, er ikke kjærlighet, men TID mener nå jeg ;)

Folk skal jo legge seg oppi det meste... For noen så er en hund mye mer enn hva de klarer å rekke over å gi et bra liv, og andre har en helt annen grense for å kunne både kjenne hundene og gi de et bra liv. Det er individuelt fra person til person. Det viktigste er jo at det er hundene som har et bra liv, ikke om den eller den personen mener at det er eksempel max 4 hunder fordi at de ikke takler å ha flere hunder enn det selv.

Ikke så rart at de som syns en 10 uker gammel valp er slitsom, mener at man umulig kan rekke over en liten flokk.

Men så er det nå slik at visse mennesker aldri rekker eller klarer utføre noen ting, mens vi andre får gjort utrolig mye.

Ennå det bare er 24 timer i døgnet for alle :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange hundeeiere som har EN hund, og som ikke kjenner hunden sin. Fordi den blir ikke brukt, bare luftet samme runden rundt i nabolaget, også ligger den på teppet foran salongbordet, og er "snill familiehund".

De lærer aldri hva som ligger i hunden, hva den kunne utført, hvordan den hadde reagert i gitte situasjoner, og de merker ikke sykdom og skader før de er meget fremtredende. (Fordi hunden ligger jo bare der uansett)

Har man mange hunder, eller bare en, og trener de/den mye, blir man kjent med hundene på en annen måte. Man merker bittesmå forandringer bare du som eier ser.

Det beste man kan gi en hund, er ikke kjærlighet, men TID mener nå jeg :icon_redface:

Der sa du det så fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kos? Og kjærlighet? Seriøst? Mener du at en hund er avhengig av det for å trives? :icon_redface:

SA jeg at de var AVHENGIG av kjærlighet og kos for at de skal trives? Nei.. De trenger vel mat, vann og morsjon for å trives. Men hunder trenger faktisk litt intimitet med eier. På denne måten lærer vi de bedre å kjenne også. Jeg tror en hund som får kos og oppmerksomhet har det BEDRE enn en som bare får mat, vann og tur. Hvorfor kan ikke en hund få være lykkeligERE?

For noen er en hund bare en hund, men for meg er de ett individ som trenger å få oppmerksomhet. Har man mange hunder er det mulig at et par stykker blir satt lengre ned på lista enn blant annet "favoritter"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så rart at de som syns en 10 uker gammel valp er slitsom, mener at man umulig kan rekke over en liten flokk.

Men så er det nå slik at visse mennesker aldri rekker eller klarer utføre noen ting, mens vi andre får gjort utrolig mye.

Ennå det bare er 24 timer i døgnet for alle :icon_redface:

Man takler ting forskjellig. Noen klarer jo ikke å ta vare på ett barn en gang, andre har 8 som har det helt utmerket...

Noen synes jo at middels aktive hunder er "ekstremt krevende" eksempel. Folk burde vært flinkere til å si "jeg klarer ikke mer enn 2 hunder" i stede for å tru at det da er en sannhet.

Men det er jo forskjell på hvordan man disponerer de 24 timene. Enkelte bruker forferdelig mange timer hver uke på å se på TV, som da andre bruker til andre ting. Om man kutter ut 3 timers TV titting hver dag og bruker på hund eksempel, så har man jo frigjort 21 timer på en uke. Nesten et helt døgn faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er hunden min beste venn på jord. Når du sitter bak saccogvogna eller står bak sleden så er det for min del noe av det morsomste jeg gjør og ikke minst der herligste jeg gjør :icon_redface:

Den stillheten, ser hundene som arbeider, hundene puster, og alt er stille ellers. Det er ingenting nesten som slår den følelsen, men så er det å finne hvor mange hunder passer meg?

Jeg har funnet et antall hunder og skal forholde meg til det.

Klart er mange raser som jeg er veldig glad i som feks. Dobermann, men det er en rase jeg ikke kunne tenke alikevel. De er veldig elegante, men ikke en rase for meg. Deriomot er Siberian husken en rase jeg kan ha og jeg er kjempe glad i. ;)

Alle skal ha mat, vann, kjærlighet, og de skal trenes.

Joda for noen er helt klart 1 hund nok, og det kommer nok også ann på rasen og hvem som har hundene .;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kutter ut 3 timer foran pc'n og hundesonen! :icon_redface:

Det er jo det samme hvilken skjerm man kutter ut for å løse opp tid. Mange sliter jo med "tidsklemma" i disse dager, men når man ser hvor mye folk egentlig følger med på TV, så er det jo ikke rart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at så lenge eier har vilje og evne til å lage rom for at hunden(e) skal få være hund, så spiller antall liten rolle. Jeg tror folk flest har hund nesten utelukkende på egne premisser og altfor ofte er hundehold et steg i selvrealiseringen til Ola og Kari Nordmann. Hvor mange ganger har du ikke hørt "hund hører liksom med"? Nei, det gjør faktisk ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk absolutt skal ha så mange hunder, jeg (da ser jeg bort fra hundekjørere - selv jeg forstår at det er kjekt å ha litt fler enn en hund i et hundespann liksom...). Holder det ikke med et par stk ? For meg blir det litt sånn "samler"-tendenser når man stadig skaffer seg nye hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hunder er akkurat passe for min del. ;) Men må vel si at jeg ikke bryr meg så innmari hardt om hvor mange hunder folk har, så lenge de får det de trenger. Reagerer mer på sterk "gjennomtrekk" av hunder, selv om jeg har hatt det selv faktisk. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noen som har for mange hunder, og som ender opp i media i dyrevernssaker.

Men da er det som regel ikke snakk om hundespann som brukes aktivt og blir godt stelt, eller annen type eier med 5 hunder. Som regel har de mange fler, og de brukes ikke til noe spesielt.

Forresten enig i det med at det nok er endel som ikke kjenner familiehunden sin så godt som de kunne ha gjort, hvis den 'bare er med på lasset.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror dette på mange måter er like individuelt som det å ha flere barn jeg.. Enkelte kan jo fint ha 6-8 unger og ha en velfungerende ungeflokk, mens andre blir svette bare av tanken. Min trivselsgrense er på 5-6 hunder hjemme, og da føler jeg at jeg klarer å gi dem det de trenger. Når det er sagt tror jeg ikke jeg hadde sagt det samme om 5-6 aussier, det er helt klart at rase spiller mye inn. En sheltie krever litt mindre enn en aussie. Pr. idag har jeg 4 fast hjemme (2 av hver rase), 2 hos mamma og en ute på fôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er selvfølgelig avhengig av mange faktorer som raser, boforhold, treningsmuligheter (både fysisk og mentalt) tid, kunnskap, ressurser etc. For min egen del, så er det godt jeg har en mann som setter litt begrensninger på meg. Jeg kunne fint hatt 4-5 bc'er, de er jo så enkle og ukompliserte, men jeg hadde aldri orket å ha så mange schäfere. Vi har to schäfere hjemme og 1-2 bc'er. Det er akkurat passe for to mennesker i vår situasjon. I tillegg har jeg en bc og en schäfer ute på for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt avhengig av rase og bruk mener jeg. Trekkhunder står i en særstilling her, fordi de aktiviseres samtidig og er laget for å bo ute.

Jeg reagerer når folk har mer enn 5-6 hunder, som regel er det oppdrettere og motivasjonen for antallet er ganske åpenbart valpekull. Jeg synes ikke det blir riktig med en gjeng schäfere, belgere eller rottiser som bor i kennelanlegg og kun tas ut for aktivisering og utstilling, dette er ikke "utehunder" og jeg tror med hånden på hjertet at de trives bedre inne sammen med folk og å få en skikkelig tilknytning til eier. Hvor mange sånne man bør ha er jo helt individuelt, men mer enn 5-6 stykker så leer jeg på øyenbrynet ja.

Det samme tenker jeg om hunder som egentlig ikke har noe bruksområde, altså hunder som "bare" er familiehunder. Hvordan kan man klare å forholde seg som "familie" til hver enkelt hund når man har ti av dem? Da blir det jo fort hundeflokkmentalitet i stedet, og det kan sikkert være ok det også - men hvorfor har vedkommende valgt det, hva er motivasjonen? Igjen tenker jeg på oppdrettere, jeg blir skeptisk til hele prosjektet når folk tilsynelatende samler på avlshunder for å produsere valper.

Jeg liker ikke tanken på at folk har hund for profitt. Selv har jeg hund fordi jeg trives med å ha dem rundt meg, og vil nok aldri ha mer enn fire. Jeg liker å ha et sterkt personlig forhold til hver enkelt hund, fremfor at de er mer opptatt av hverandre.

Men som med så mye annet er det jo individuelt, og noe strikt antall forholder jeg meg ikke til, så lenge folk behandler hundene sine bra og ivaretar deres behov (ikke bare gir dem det livsnødvendige) så spiller ikke antallet noen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene våres mener at man skal ha mindre enn 0 hunder, fordi de er plagsomme gneldrebijker som bare bjeffer, tisser og bjeffer........

selv har vi 4, 3 wheatens å 1 DP. det går helt fint. å har plan om å få en dvergpinscher til om noen år. men da har vi flyttet :) synes at private ikke hundekkjører, at når det kommer oopp i 15 -20 e vel drøyt ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og lurer på...

Hvis man er hjemmeværende og har sånn 8-10-12 småhunder - stor inngjerdet have som de kan aktivisere seg selv i, korthåret så de trenger lite stell, sosiale som har selskap av hverandre. Det kan da ikke være så umulig at alle de har et fullverdig og godt liv?

Problemet, tror jeg, er at det er ingen (unntatt Cecar Millan på TV) som greier å ha en så stor flokk hunder som fungerer sammen - ergo må de deles opp, noen må isoleres, noen har løpetid, noen liker ikke yngre, andre liker ikke hverandre, etc..

Ergo BLIR hundene ikke en del av en storfamilie hvor alle går rundt og får oppmerksomhet og kontakt når de vil.

Tror de vesentlige punktene her er jobb i/utenfor hjemmet, evt. barn og antall av disse, samt selvsagt hundeinteressen hos resten av familien/nettverket rundt personen det gjelder.

Jeg har hatt 7 på det værste - og det var alt for mange for meg i alle fall. Men andre greier sikkert det på strak arm uten å nøle..

Ideelt sett ville jeg hatt 2-3 hunder, jeg. Men det er jo meg..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og lurer på...

Hvis man er hjemmeværende og har sånn 8-10-12 småhunder - stor inngjerdet have som de kan aktivisere seg selv i, korthåret så de trenger lite stell, sosiale som har selskap av hverandre. Det kan da ikke være så umulig at alle de har et fullverdig og godt liv?

Problemet, tror jeg, er at det er ingen (unntatt Cecar Millan på TV) som greier å ha en så stor flokk hunder som fungerer sammen - ergo må de deles opp, noen må isoleres, noen har løpetid, noen liker ikke yngre, andre liker ikke hverandre, etc..

Ergo BLIR hundene ikke en del av en storfamilie hvor alle går rundt og får oppmerksomhet og kontakt når de vil.

Susanne

(klippet litt vekk)

cesar millan har mange ansatte som jobber for seg- og dermed er de flere om hundene...

og jeg TVILER på at alle hundene går sammen hele døgnet, også når det ikke er folk til stede..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg at 4 hunder er nok til type familiehund. Har folk mer enn det, syns jeg det blir litt mye, og tenker litt "hva skal de egentlig med så mange?". (utenom trekkhunder) Da tenker jeg på store hunder. Har noen 5 papillioner, ser ikke det såå ille ut, for de er jo så små uansett (selv om jeg får slik myldrefølelse rundt beina på meg) :whistle: Oppdretter til Nitro hadde 4 hunder i huset da jeg var der, og jeg syns det ble mange hunder i stuen. De tok mye plass og ble litt iveien på en måte. Men så hadde de et lite hus da.

Jeg har planer om oppdrett og jeg kunne selv kun tenkt meg to tisper hjemme (+ Nitro som skal bli olding hehe), og så en fortispe jeg også kunne brukt i avel. Da har man 3 potensielle tisper man kan bruke, selv om man ikke må ha 3 i hus.

Leser om flere som har en haug med hunder (oppdrettere), og jeg lurer på hvordan de klarer å ha så mange. (nærmere 10 hunder +) Da måtte jeg ha hatt en egen kennel rett og slett, hvor hundene kunne ha bodd i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har planer om oppdrett og jeg kunne selv kun tenkt meg to tisper hjemme (+ Nitro som skal bli olding hehe), og så en fortispe jeg også kunne brukt i avel. Da har man 3 potensielle tisper man kan bruke, selv om man ikke må ha 3 i hus.

Leser om flere som har en haug med hunder (oppdrettere), og jeg lurer på hvordan de klarer å ha så mange. (nærmere 10 hunder +) Da måtte jeg ha hatt en egen kennel rett og slett, hvor hundene kunne ha bodd i.

Problemet med det regnestykket er bare at i kull nr 4 kommer det bare DEN valpen, som du bare ikke greier å gå ifra deg..

Også får du igjen en kjempelekker fra kull nr. 2 - idioti å la noe slikt forsvinne igjen..

Tilbud fra superkennel om en voksen tispe fra kjempelinjer..

Og såklart at etter 4-5 år har du to eldre tisper hjemme (+ såklart Nitro som nærmest en mumie) ingen avlshunderr og må legge den spennende og kjempeinteressante hobbien din på hylla i 5-6 år til hundene er døde og du kan få skaffet deg nye..

Umulig å beholde linjene dine også, kanksje - hvis du ikke er så heldig at du får solgt hunder til andre oppdrettere...

Så ja, det er lett å ha en fornuftig plan på hunderiet sitt, men det er veeeeldig lett at det sklir ut litt av og til også.

Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha kontrollanter som sjekker, jeg.. Det funker da i andre land - hvorfor ikke her?

NKK har da en god oversikt over alle kenneler, alle reg. hunder og det burde da ikke være vanskelig å samkjøre disse opplysningene og kontrollere f.eks. alle som har reg. flere enn 10 hunder, har mer enn 2 kull i året, eller noe slikt.

Javel, så hadde det ikke vært idiotsikkert - men av de tre store hunder-dyrevern-hendelsene vi har diskutert her i det siste (beardisene, kaukaserne og belgerne) hadde i alle fall to av dem ikke kunnet fortsette slik de gjorde... Og to av tre er ikke perfekt, men bedre enn ikke noe.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange andre sier: Hvor mange hunder man kan ta godt vare på er avhengig av mange faktorer, og så tror jeg det er veldig personavhengig. Jeg synes absolutt ikke at jeg bør ha mer enn to hunder, men jeg vet om mange som takler tre og fire på en ypperlig måte. Jeg orker ikke fler enn to, for å si det som det er. (Eller hadde jeg taklet tre små hunder med svært lite pelsarbeid? Det får vi aldri vite! :icon_confused: ).

Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha kontrollanter som sjekker, jeg.. Det funker da i andre land - hvorfor ikke her?

NKK har da en god oversikt over alle kenneler, alle reg. hunder og det burde da ikke være vanskelig å samkjøre disse opplysningene og kontrollere f.eks. alle som har reg. flere enn 10 hunder, har mer enn 2 kull i året, eller noe slikt.

Javel, så hadde det ikke vært idiotsikkert - men av de tre store hunder-dyrevern-hendelsene vi har diskutert her i det siste (beardisene, kaukaserne og belgerne) hadde i alle fall to av dem ikke kunnet fortsette slik de gjorde... Og to av tre er ikke perfekt, men bedre enn ikke noe.

Susanne

Enig. Det virker som om man er så livredde for å tråkke noen på tærne at da er det bedre at det skjer en dyretragedie sånn av og til. Er det ikke noe sånt som skjer innen barnevern også? Jeg blir forbanna over at de som styrer med dette mangler initiativ og baller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor faktisk i et fritt land, og jeg mener at det får være opp til hver enkelt hvor mange hunder man vil ha så lenge de blir tatt skikkelig vare på.

Jeg kjenner jeg blir ganske kvalm når folk her inne er så utrolig selvgode så de setter seg på sin høye hest og liksom skal bestemme hvor mange hunder den enkelte skal kunne ha, uten at de dømmes nord og ned.

Hvor mange hunder man kan/bør ha avhenger av så mye, bosituasjon, arbeidssituasjon, rase og mange mange andre ting og alt bunner ut i holdninger og hvor mye tid og penger man er villig til å legge i det.

Men ja, jeg er helt enig i at det BURDE vært en slags kontrollsystem, som gjorde at alle som hadde flere enn 2 hunder eller flere hadde uanmeldt besøk av Mattilsynet og Dyrevernet flere ganger i året, da hadde man kanskje også unngått disse dyretragediene som de man ser i media.

Mange hunder som er bare 1 hund på et sted lever etter min standard et utrolig trist liv. De sitter 8-12 timer hjemme alene hver dag, om natten skal de sove, ofte alene i bur.

Litt av et liv å tilbringe mere enn 2/3 deler av livet i ensomhet.

Og ekstra forbanna blir jeg når de som ofte tilbyr egne hunder den slags liv, er de som mener seg egent til å mene noe om hvor mange hunder andre mennesker som kanskje vier all sin tid til hundene skal kunne ha.

Jeg reagerer når folk har mer enn 5-6 hunder, som regel er det oppdrettere og motivasjonen for antallet er ganske åpenbart valpekull.

Jaha ja og hva vet du om det?

Jeg kan fortelle deg at du kunne ikke tatt mere feil i forhold til de fleste oppdrettere jeg kjenner og omgås.

HOVEDÅRSAKEN til at det ofte er mange hunder hos en oppdretter er ikke noe ønske om å drive stort og produsere ørtenogsnørr valper, men derimot fordi man beholder sin gamle hunder også, og ikke benytter seg av bruk og kastmetalitet.

I vårt hjem er mange av hundene totalt "ubrukelige" i forhold til avl, 2 av damene er nesten 13 år, 2 er 7 år og ute av avl, 1 er ute av avl pga livmorinfeksjon, 1 gammel hann som er kastrert pga prostataproblemer osv.

Vi kunne selvfølgelig "kastet" disse for å kunne ha en mindre og i følge dere en mere "passende" flokkstørrelse, men jeg elsker mine hunder og skylder de gamle at de får være der de hører hjemme og bli tatt vare på selv om de ikke er produktive lengre.

Deres holdninger og fordommer er med på å gjøre dette vanskelig for de som ønsker å ta vare på sine gamle, fordi dere fordømmer dem og henger dem ut som dårlige hundeeiere.

Mens dere da "hyller" masseprodusentene som avler sine hunder halvt i hjel, og kaster dem ut og skaffer nye når de de har er "oppbrukt", ene og alene fordi at de har en flokkstørrelse som i følge dere er mere "passende"

Det samme tenker jeg om hunder som egentlig ikke har noe bruksområde, altså hunder som "bare" er familiehunder. Hvordan kan man klare å forholde seg som "familie" til hver enkelt hund når man har ti av dem?

Vel hos oss er ingen hunder i kennel, de er løse i huset sammen med oss. De gamle går fritt i huset også om natta, mens de yngre har 2 soverom de er fordelt på når de skal sove, elelr når de er hjemme alene.

Jeg har et helt utmerket forhold til alle mine hunder, alle vet hva de heter, kommer når de blir ropt på, er normale sosiale og tilgjengelige hunder.

Jeg kan ta med meg hele flokken ut i skogen løs og ha en helt grei kontroll, tror du man kunne det om man ikke hadde et forhold til hver enkelt?

Igjen tenker jeg på oppdrettere, jeg blir skeptisk til hele prosjektet når folk tilsynelatende samler på avlshunder for å produsere valper.

Og du tar fortsatt feil

Jeg er en av disse fryktelige hundeeierne med mange hunder og jeg har sålangt hatt ca 2 kull pr år i gjennomsnitt de årene jeg har vært oppdretter.

Jeg liker ikke tanken på at folk har hund for profitt.

:icon_confused: Profitt ja, hmm kan ikke se jeg har sett så mye til denne profitten, oppdrettet vårt er registret som enkeltmannsforetak og regnskapene ligger tilgjengelig hos Brønnøysund, 2009 hadde vi et underskudd på mellom 80 og 90 000, så det er jo en ***** bra pofitt i dette.

Hva med å undersøke litt før man mener så mye, så slipper man å frastille seg selv som en idiot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere medlemmer i denne tråden har dobbelposter.

Her er det beskrevet hvordan dere kan svare på flere innlegg samtidig:

http://hundesonen.no...showtopic=32185

Håper du vil benytte deg av MultiQuote-funksjonen, da det sparer oss for å måtte slå sammen postene deres når det blir mange på rad :icon_confused:

Moderator IW.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...