Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder pr person?


Lissi123

Recommended Posts

Kos? Og kjærlighet? Seriøst? Mener du at en hund er avhengig av det for å trives? ;)

Hvilke individuelle behov er det du taler så høyt om? Har en hund mat, vann, et godt sted å ligge, er frisk og får brukt seg - så er den da søren meg lykkelig! Det er en HUND liksom... Og jeg ser heller ikke at det jeg har ramset opp som "kriterier" for at en hund skal ha det bra, som noe som står i motsetning til noe som helst i dyrevelferdsloven.

Bortsett fra at hunder ikke er like. og "få brukt seg" - da er man nødt til å ha tid til hver hund. vite hva som motiverer. Trekkhunder liker å løpe. Men de løper best om de får løpe en plass i spannet de trives godt, noen trives ikke så godt ved siden av den og den (ei heller i gården), men sånt må man ha TID til å se. Og det er det ikke alle som har tid til om de har for mange dyr. Eller for liten tid til de man har.

De beste hundekjørerne i dag er de som bruker mest tid på hundene sine :icon_redface: Som lærer dem å kjenne, vet hva hver enkelt hund "trenger", hvordan den er "skrudd sammen". selvsagt skal det mer til enn bare det- men det er kanskje den faktoren som har vært minst i fokus tidligere?

av mine, så er de alle vidt forskjellige. og det må jeg ta hensyn til. En hund er ikke bare en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Folk skal jo legge seg oppi det meste... For noen så er en hund mye mer enn hva de klarer å rekke over å gi et bra liv, og andre har en helt annen grense for å kunne både kjenne hundene og gi de et bra liv. Det er individuelt fra person til person. Det viktigste er jo at det er hundene som har et bra liv, ikke om den eller den personen mener at det er eksempel max 4 hunder fordi at de ikke takler å ha flere hunder enn det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange hundeeiere som har EN hund, og som ikke kjenner hunden sin. Fordi den blir ikke brukt, bare luftet samme runden rundt i nabolaget, også ligger den på teppet foran salongbordet, og er "snill familiehund".

De lærer aldri hva som ligger i hunden, hva den kunne utført, hvordan den hadde reagert i gitte situasjoner, og de merker ikke sykdom og skader før de er meget fremtredende. (Fordi hunden ligger jo bare der uansett)

Har man mange hunder, eller bare en, og trener de/den mye, blir man kjent med hundene på en annen måte. Man merker bittesmå forandringer bare du som eier ser.

Det beste man kan gi en hund, er ikke kjærlighet, men TID mener nå jeg ;)

Folk skal jo legge seg oppi det meste... For noen så er en hund mye mer enn hva de klarer å rekke over å gi et bra liv, og andre har en helt annen grense for å kunne både kjenne hundene og gi de et bra liv. Det er individuelt fra person til person. Det viktigste er jo at det er hundene som har et bra liv, ikke om den eller den personen mener at det er eksempel max 4 hunder fordi at de ikke takler å ha flere hunder enn det selv.

Ikke så rart at de som syns en 10 uker gammel valp er slitsom, mener at man umulig kan rekke over en liten flokk.

Men så er det nå slik at visse mennesker aldri rekker eller klarer utføre noen ting, mens vi andre får gjort utrolig mye.

Ennå det bare er 24 timer i døgnet for alle :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange hundeeiere som har EN hund, og som ikke kjenner hunden sin. Fordi den blir ikke brukt, bare luftet samme runden rundt i nabolaget, også ligger den på teppet foran salongbordet, og er "snill familiehund".

De lærer aldri hva som ligger i hunden, hva den kunne utført, hvordan den hadde reagert i gitte situasjoner, og de merker ikke sykdom og skader før de er meget fremtredende. (Fordi hunden ligger jo bare der uansett)

Har man mange hunder, eller bare en, og trener de/den mye, blir man kjent med hundene på en annen måte. Man merker bittesmå forandringer bare du som eier ser.

Det beste man kan gi en hund, er ikke kjærlighet, men TID mener nå jeg :icon_redface:

Der sa du det så fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kos? Og kjærlighet? Seriøst? Mener du at en hund er avhengig av det for å trives? :icon_redface:

SA jeg at de var AVHENGIG av kjærlighet og kos for at de skal trives? Nei.. De trenger vel mat, vann og morsjon for å trives. Men hunder trenger faktisk litt intimitet med eier. På denne måten lærer vi de bedre å kjenne også. Jeg tror en hund som får kos og oppmerksomhet har det BEDRE enn en som bare får mat, vann og tur. Hvorfor kan ikke en hund få være lykkeligERE?

For noen er en hund bare en hund, men for meg er de ett individ som trenger å få oppmerksomhet. Har man mange hunder er det mulig at et par stykker blir satt lengre ned på lista enn blant annet "favoritter"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så rart at de som syns en 10 uker gammel valp er slitsom, mener at man umulig kan rekke over en liten flokk.

Men så er det nå slik at visse mennesker aldri rekker eller klarer utføre noen ting, mens vi andre får gjort utrolig mye.

Ennå det bare er 24 timer i døgnet for alle :icon_redface:

Man takler ting forskjellig. Noen klarer jo ikke å ta vare på ett barn en gang, andre har 8 som har det helt utmerket...

Noen synes jo at middels aktive hunder er "ekstremt krevende" eksempel. Folk burde vært flinkere til å si "jeg klarer ikke mer enn 2 hunder" i stede for å tru at det da er en sannhet.

Men det er jo forskjell på hvordan man disponerer de 24 timene. Enkelte bruker forferdelig mange timer hver uke på å se på TV, som da andre bruker til andre ting. Om man kutter ut 3 timers TV titting hver dag og bruker på hund eksempel, så har man jo frigjort 21 timer på en uke. Nesten et helt døgn faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er hunden min beste venn på jord. Når du sitter bak saccogvogna eller står bak sleden så er det for min del noe av det morsomste jeg gjør og ikke minst der herligste jeg gjør :icon_redface:

Den stillheten, ser hundene som arbeider, hundene puster, og alt er stille ellers. Det er ingenting nesten som slår den følelsen, men så er det å finne hvor mange hunder passer meg?

Jeg har funnet et antall hunder og skal forholde meg til det.

Klart er mange raser som jeg er veldig glad i som feks. Dobermann, men det er en rase jeg ikke kunne tenke alikevel. De er veldig elegante, men ikke en rase for meg. Deriomot er Siberian husken en rase jeg kan ha og jeg er kjempe glad i. ;)

Alle skal ha mat, vann, kjærlighet, og de skal trenes.

Joda for noen er helt klart 1 hund nok, og det kommer nok også ann på rasen og hvem som har hundene .;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kutter ut 3 timer foran pc'n og hundesonen! :icon_redface:

Det er jo det samme hvilken skjerm man kutter ut for å løse opp tid. Mange sliter jo med "tidsklemma" i disse dager, men når man ser hvor mye folk egentlig følger med på TV, så er det jo ikke rart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at så lenge eier har vilje og evne til å lage rom for at hunden(e) skal få være hund, så spiller antall liten rolle. Jeg tror folk flest har hund nesten utelukkende på egne premisser og altfor ofte er hundehold et steg i selvrealiseringen til Ola og Kari Nordmann. Hvor mange ganger har du ikke hørt "hund hører liksom med"? Nei, det gjør faktisk ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk absolutt skal ha så mange hunder, jeg (da ser jeg bort fra hundekjørere - selv jeg forstår at det er kjekt å ha litt fler enn en hund i et hundespann liksom...). Holder det ikke med et par stk ? For meg blir det litt sånn "samler"-tendenser når man stadig skaffer seg nye hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hunder er akkurat passe for min del. ;) Men må vel si at jeg ikke bryr meg så innmari hardt om hvor mange hunder folk har, så lenge de får det de trenger. Reagerer mer på sterk "gjennomtrekk" av hunder, selv om jeg har hatt det selv faktisk. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noen som har for mange hunder, og som ender opp i media i dyrevernssaker.

Men da er det som regel ikke snakk om hundespann som brukes aktivt og blir godt stelt, eller annen type eier med 5 hunder. Som regel har de mange fler, og de brukes ikke til noe spesielt.

Forresten enig i det med at det nok er endel som ikke kjenner familiehunden sin så godt som de kunne ha gjort, hvis den 'bare er med på lasset.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror dette på mange måter er like individuelt som det å ha flere barn jeg.. Enkelte kan jo fint ha 6-8 unger og ha en velfungerende ungeflokk, mens andre blir svette bare av tanken. Min trivselsgrense er på 5-6 hunder hjemme, og da føler jeg at jeg klarer å gi dem det de trenger. Når det er sagt tror jeg ikke jeg hadde sagt det samme om 5-6 aussier, det er helt klart at rase spiller mye inn. En sheltie krever litt mindre enn en aussie. Pr. idag har jeg 4 fast hjemme (2 av hver rase), 2 hos mamma og en ute på fôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er selvfølgelig avhengig av mange faktorer som raser, boforhold, treningsmuligheter (både fysisk og mentalt) tid, kunnskap, ressurser etc. For min egen del, så er det godt jeg har en mann som setter litt begrensninger på meg. Jeg kunne fint hatt 4-5 bc'er, de er jo så enkle og ukompliserte, men jeg hadde aldri orket å ha så mange schäfere. Vi har to schäfere hjemme og 1-2 bc'er. Det er akkurat passe for to mennesker i vår situasjon. I tillegg har jeg en bc og en schäfer ute på for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt avhengig av rase og bruk mener jeg. Trekkhunder står i en særstilling her, fordi de aktiviseres samtidig og er laget for å bo ute.

Jeg reagerer når folk har mer enn 5-6 hunder, som regel er det oppdrettere og motivasjonen for antallet er ganske åpenbart valpekull. Jeg synes ikke det blir riktig med en gjeng schäfere, belgere eller rottiser som bor i kennelanlegg og kun tas ut for aktivisering og utstilling, dette er ikke "utehunder" og jeg tror med hånden på hjertet at de trives bedre inne sammen med folk og å få en skikkelig tilknytning til eier. Hvor mange sånne man bør ha er jo helt individuelt, men mer enn 5-6 stykker så leer jeg på øyenbrynet ja.

Det samme tenker jeg om hunder som egentlig ikke har noe bruksområde, altså hunder som "bare" er familiehunder. Hvordan kan man klare å forholde seg som "familie" til hver enkelt hund når man har ti av dem? Da blir det jo fort hundeflokkmentalitet i stedet, og det kan sikkert være ok det også - men hvorfor har vedkommende valgt det, hva er motivasjonen? Igjen tenker jeg på oppdrettere, jeg blir skeptisk til hele prosjektet når folk tilsynelatende samler på avlshunder for å produsere valper.

Jeg liker ikke tanken på at folk har hund for profitt. Selv har jeg hund fordi jeg trives med å ha dem rundt meg, og vil nok aldri ha mer enn fire. Jeg liker å ha et sterkt personlig forhold til hver enkelt hund, fremfor at de er mer opptatt av hverandre.

Men som med så mye annet er det jo individuelt, og noe strikt antall forholder jeg meg ikke til, så lenge folk behandler hundene sine bra og ivaretar deres behov (ikke bare gir dem det livsnødvendige) så spiller ikke antallet noen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene våres mener at man skal ha mindre enn 0 hunder, fordi de er plagsomme gneldrebijker som bare bjeffer, tisser og bjeffer........

selv har vi 4, 3 wheatens å 1 DP. det går helt fint. å har plan om å få en dvergpinscher til om noen år. men da har vi flyttet :) synes at private ikke hundekkjører, at når det kommer oopp i 15 -20 e vel drøyt ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og lurer på...

Hvis man er hjemmeværende og har sånn 8-10-12 småhunder - stor inngjerdet have som de kan aktivisere seg selv i, korthåret så de trenger lite stell, sosiale som har selskap av hverandre. Det kan da ikke være så umulig at alle de har et fullverdig og godt liv?

Problemet, tror jeg, er at det er ingen (unntatt Cecar Millan på TV) som greier å ha en så stor flokk hunder som fungerer sammen - ergo må de deles opp, noen må isoleres, noen har løpetid, noen liker ikke yngre, andre liker ikke hverandre, etc..

Ergo BLIR hundene ikke en del av en storfamilie hvor alle går rundt og får oppmerksomhet og kontakt når de vil.

Tror de vesentlige punktene her er jobb i/utenfor hjemmet, evt. barn og antall av disse, samt selvsagt hundeinteressen hos resten av familien/nettverket rundt personen det gjelder.

Jeg har hatt 7 på det værste - og det var alt for mange for meg i alle fall. Men andre greier sikkert det på strak arm uten å nøle..

Ideelt sett ville jeg hatt 2-3 hunder, jeg. Men det er jo meg..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og lurer på...

Hvis man er hjemmeværende og har sånn 8-10-12 småhunder - stor inngjerdet have som de kan aktivisere seg selv i, korthåret så de trenger lite stell, sosiale som har selskap av hverandre. Det kan da ikke være så umulig at alle de har et fullverdig og godt liv?

Problemet, tror jeg, er at det er ingen (unntatt Cecar Millan på TV) som greier å ha en så stor flokk hunder som fungerer sammen - ergo må de deles opp, noen må isoleres, noen har løpetid, noen liker ikke yngre, andre liker ikke hverandre, etc..

Ergo BLIR hundene ikke en del av en storfamilie hvor alle går rundt og får oppmerksomhet og kontakt når de vil.

Susanne

(klippet litt vekk)

cesar millan har mange ansatte som jobber for seg- og dermed er de flere om hundene...

og jeg TVILER på at alle hundene går sammen hele døgnet, også når det ikke er folk til stede..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg at 4 hunder er nok til type familiehund. Har folk mer enn det, syns jeg det blir litt mye, og tenker litt "hva skal de egentlig med så mange?". (utenom trekkhunder) Da tenker jeg på store hunder. Har noen 5 papillioner, ser ikke det såå ille ut, for de er jo så små uansett (selv om jeg får slik myldrefølelse rundt beina på meg) :whistle: Oppdretter til Nitro hadde 4 hunder i huset da jeg var der, og jeg syns det ble mange hunder i stuen. De tok mye plass og ble litt iveien på en måte. Men så hadde de et lite hus da.

Jeg har planer om oppdrett og jeg kunne selv kun tenkt meg to tisper hjemme (+ Nitro som skal bli olding hehe), og så en fortispe jeg også kunne brukt i avel. Da har man 3 potensielle tisper man kan bruke, selv om man ikke må ha 3 i hus.

Leser om flere som har en haug med hunder (oppdrettere), og jeg lurer på hvordan de klarer å ha så mange. (nærmere 10 hunder +) Da måtte jeg ha hatt en egen kennel rett og slett, hvor hundene kunne ha bodd i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har planer om oppdrett og jeg kunne selv kun tenkt meg to tisper hjemme (+ Nitro som skal bli olding hehe), og så en fortispe jeg også kunne brukt i avel. Da har man 3 potensielle tisper man kan bruke, selv om man ikke må ha 3 i hus.

Leser om flere som har en haug med hunder (oppdrettere), og jeg lurer på hvordan de klarer å ha så mange. (nærmere 10 hunder +) Da måtte jeg ha hatt en egen kennel rett og slett, hvor hundene kunne ha bodd i.

Problemet med det regnestykket er bare at i kull nr 4 kommer det bare DEN valpen, som du bare ikke greier å gå ifra deg..

Også får du igjen en kjempelekker fra kull nr. 2 - idioti å la noe slikt forsvinne igjen..

Tilbud fra superkennel om en voksen tispe fra kjempelinjer..

Og såklart at etter 4-5 år har du to eldre tisper hjemme (+ såklart Nitro som nærmest en mumie) ingen avlshunderr og må legge den spennende og kjempeinteressante hobbien din på hylla i 5-6 år til hundene er døde og du kan få skaffet deg nye..

Umulig å beholde linjene dine også, kanksje - hvis du ikke er så heldig at du får solgt hunder til andre oppdrettere...

Så ja, det er lett å ha en fornuftig plan på hunderiet sitt, men det er veeeeldig lett at det sklir ut litt av og til også.

Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha kontrollanter som sjekker, jeg.. Det funker da i andre land - hvorfor ikke her?

NKK har da en god oversikt over alle kenneler, alle reg. hunder og det burde da ikke være vanskelig å samkjøre disse opplysningene og kontrollere f.eks. alle som har reg. flere enn 10 hunder, har mer enn 2 kull i året, eller noe slikt.

Javel, så hadde det ikke vært idiotsikkert - men av de tre store hunder-dyrevern-hendelsene vi har diskutert her i det siste (beardisene, kaukaserne og belgerne) hadde i alle fall to av dem ikke kunnet fortsette slik de gjorde... Og to av tre er ikke perfekt, men bedre enn ikke noe.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange andre sier: Hvor mange hunder man kan ta godt vare på er avhengig av mange faktorer, og så tror jeg det er veldig personavhengig. Jeg synes absolutt ikke at jeg bør ha mer enn to hunder, men jeg vet om mange som takler tre og fire på en ypperlig måte. Jeg orker ikke fler enn to, for å si det som det er. (Eller hadde jeg taklet tre små hunder med svært lite pelsarbeid? Det får vi aldri vite! :icon_confused: ).

Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha kontrollanter som sjekker, jeg.. Det funker da i andre land - hvorfor ikke her?

NKK har da en god oversikt over alle kenneler, alle reg. hunder og det burde da ikke være vanskelig å samkjøre disse opplysningene og kontrollere f.eks. alle som har reg. flere enn 10 hunder, har mer enn 2 kull i året, eller noe slikt.

Javel, så hadde det ikke vært idiotsikkert - men av de tre store hunder-dyrevern-hendelsene vi har diskutert her i det siste (beardisene, kaukaserne og belgerne) hadde i alle fall to av dem ikke kunnet fortsette slik de gjorde... Og to av tre er ikke perfekt, men bedre enn ikke noe.

Susanne

Enig. Det virker som om man er så livredde for å tråkke noen på tærne at da er det bedre at det skjer en dyretragedie sånn av og til. Er det ikke noe sånt som skjer innen barnevern også? Jeg blir forbanna over at de som styrer med dette mangler initiativ og baller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor faktisk i et fritt land, og jeg mener at det får være opp til hver enkelt hvor mange hunder man vil ha så lenge de blir tatt skikkelig vare på.

Jeg kjenner jeg blir ganske kvalm når folk her inne er så utrolig selvgode så de setter seg på sin høye hest og liksom skal bestemme hvor mange hunder den enkelte skal kunne ha, uten at de dømmes nord og ned.

Hvor mange hunder man kan/bør ha avhenger av så mye, bosituasjon, arbeidssituasjon, rase og mange mange andre ting og alt bunner ut i holdninger og hvor mye tid og penger man er villig til å legge i det.

Men ja, jeg er helt enig i at det BURDE vært en slags kontrollsystem, som gjorde at alle som hadde flere enn 2 hunder eller flere hadde uanmeldt besøk av Mattilsynet og Dyrevernet flere ganger i året, da hadde man kanskje også unngått disse dyretragediene som de man ser i media.

Mange hunder som er bare 1 hund på et sted lever etter min standard et utrolig trist liv. De sitter 8-12 timer hjemme alene hver dag, om natten skal de sove, ofte alene i bur.

Litt av et liv å tilbringe mere enn 2/3 deler av livet i ensomhet.

Og ekstra forbanna blir jeg når de som ofte tilbyr egne hunder den slags liv, er de som mener seg egent til å mene noe om hvor mange hunder andre mennesker som kanskje vier all sin tid til hundene skal kunne ha.

Jeg reagerer når folk har mer enn 5-6 hunder, som regel er det oppdrettere og motivasjonen for antallet er ganske åpenbart valpekull.

Jaha ja og hva vet du om det?

Jeg kan fortelle deg at du kunne ikke tatt mere feil i forhold til de fleste oppdrettere jeg kjenner og omgås.

HOVEDÅRSAKEN til at det ofte er mange hunder hos en oppdretter er ikke noe ønske om å drive stort og produsere ørtenogsnørr valper, men derimot fordi man beholder sin gamle hunder også, og ikke benytter seg av bruk og kastmetalitet.

I vårt hjem er mange av hundene totalt "ubrukelige" i forhold til avl, 2 av damene er nesten 13 år, 2 er 7 år og ute av avl, 1 er ute av avl pga livmorinfeksjon, 1 gammel hann som er kastrert pga prostataproblemer osv.

Vi kunne selvfølgelig "kastet" disse for å kunne ha en mindre og i følge dere en mere "passende" flokkstørrelse, men jeg elsker mine hunder og skylder de gamle at de får være der de hører hjemme og bli tatt vare på selv om de ikke er produktive lengre.

Deres holdninger og fordommer er med på å gjøre dette vanskelig for de som ønsker å ta vare på sine gamle, fordi dere fordømmer dem og henger dem ut som dårlige hundeeiere.

Mens dere da "hyller" masseprodusentene som avler sine hunder halvt i hjel, og kaster dem ut og skaffer nye når de de har er "oppbrukt", ene og alene fordi at de har en flokkstørrelse som i følge dere er mere "passende"

Det samme tenker jeg om hunder som egentlig ikke har noe bruksområde, altså hunder som "bare" er familiehunder. Hvordan kan man klare å forholde seg som "familie" til hver enkelt hund når man har ti av dem?

Vel hos oss er ingen hunder i kennel, de er løse i huset sammen med oss. De gamle går fritt i huset også om natta, mens de yngre har 2 soverom de er fordelt på når de skal sove, elelr når de er hjemme alene.

Jeg har et helt utmerket forhold til alle mine hunder, alle vet hva de heter, kommer når de blir ropt på, er normale sosiale og tilgjengelige hunder.

Jeg kan ta med meg hele flokken ut i skogen løs og ha en helt grei kontroll, tror du man kunne det om man ikke hadde et forhold til hver enkelt?

Igjen tenker jeg på oppdrettere, jeg blir skeptisk til hele prosjektet når folk tilsynelatende samler på avlshunder for å produsere valper.

Og du tar fortsatt feil

Jeg er en av disse fryktelige hundeeierne med mange hunder og jeg har sålangt hatt ca 2 kull pr år i gjennomsnitt de årene jeg har vært oppdretter.

Jeg liker ikke tanken på at folk har hund for profitt.

:icon_confused: Profitt ja, hmm kan ikke se jeg har sett så mye til denne profitten, oppdrettet vårt er registret som enkeltmannsforetak og regnskapene ligger tilgjengelig hos Brønnøysund, 2009 hadde vi et underskudd på mellom 80 og 90 000, så det er jo en ***** bra pofitt i dette.

Hva med å undersøke litt før man mener så mye, så slipper man å frastille seg selv som en idiot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere medlemmer i denne tråden har dobbelposter.

Her er det beskrevet hvordan dere kan svare på flere innlegg samtidig:

http://hundesonen.no...showtopic=32185

Håper du vil benytte deg av MultiQuote-funksjonen, da det sparer oss for å måtte slå sammen postene deres når det blir mange på rad :icon_confused:

Moderator IW.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...