Velge hund etter utseende eller egenskaper?

[Red Merle]

Vel, hadde aldri kjøpt aussie om jeg ikke visste på forhånd at jeg kom til å takle en. Hovedsakelig valgte jeg denne rasen på grunnlag av egeskapene, men også pga utseende. Så ja takk begge deler.

Men nå hadde jeg heller aldri giddet å bruke mange tusen kr på en hund jeg synes er stygg. Er faktisk snakk om mye penger, og man skal faktisk se bikkja hver eneste dag så lenge den lever, så at bikkja er fin å hvlie øya på er greit for meg. Men er jo også individuelt hva man synes er pent?

Helt greit for meg å velge hund på bakgrunn av utseendet, så lenge man vet til en viss grad at man kan takle den, og bruker den til noe.

(altså at man ikke har hunden bare for at den er pen)

--Litt rotete innlegg meen..

[KristinR]

Jeg mente ikke å si at temaet er svart/hvitt. Jeg syns som en her oppe at vizlaen er ufattelig vakker, samme med weimaraner. Men jeg ville ikke valgt en ihuga jakthund når jeg verken jakter eller driver med jaktprøver. Hadde heller aldri valgt border collie eller malle fordi det blir for mye motor for meg.

Men jeg står fast ved at jeg sikkert uten store problemer kunne hatt de fleste raser uten problemer og faktisk trivdes med det. Jeg har to veldig ulike raser vil de fleste, meg inkludert si. Men de er nå "bare" hunder da og jeg trenger ikke være rakettforsker for å takle de begge to selv så ulike de er. Og jeg tror og at jeg har klart å funnet et aktivitetsnivå som passer de begge selv om de krever litt ulikt i utgangspunktet.

Mye av årsaken er nok at jeg har lang erfaring med hund. Skulle jeg som 16-åring lett etter min første hund burde jeg kanskje tenkt mer på egenskaper enn jeg trenger å gjøre i dag. Likevel er det ikke til å komme bort fra at utseende betyr mye for de fleste av oss. Om TS i den andre tråden virkelig ikke liker utseende på f.eks shetland sheepdog så bør hun heller ikke skaffe seg en. Like lite som at jeg ikke kunne tenkt meg en golden fordi jeg syns de er for kjedelig utseendemessig.

[Easy]

Men nå hadde jeg heller aldri giddet å bruke mange tusen kr på en hund jeg synes er stygg. Er faktisk snakk om mye penger, og man skal faktisk se bikkja hver eneste dag så lenge den lever, så at bikkja er fin å hvlie øya på er greit for meg. Men er jo også individuelt hva man synes er pent?

Det heter så fint at "Beauty is in the eyes of the beholder" og det er mer sant enn man tror. En hunderase som man i utgangspunktet synes er stygg kan ende opp som pen i egne øyne bare man blir kjent med noen eksemplarer. Da jeg skaffet meg min første korthårscollie synes jeg hun var stygg og rar i flere dager jeg før jeg vendte meg til utseendet hennes. Jeg skaffet meg kortis kun pga egenskapene og har ikke angret siden. En fordel med at man selv hadde som utgangspunkt at man synes rasen har et rart utseende er at man for alltid er fullstendig klar over dens spesielle utseende og ikke blir dødelig fornærmet om noen sier rett ut at hundens ens er mindre pen LOL

[Anette]

De fleste av mine venner mobber Amiga pga beina, men når de har møtt henne og ser hvor herlig hun er synes de det er bare kult. Jeg syntes aldri det var stygt eller rart når jeg så på rasen, jeg så de som ufattelige kule hunder, stor hund i liten pakke som tåler alt og kan være med på alt og gjøre alt. Det er vel få hunder jeg synes er direkte stygge, men hadde jeg ikke likt cardigan utseendemessig hadde jeg nok ikke kjøpt den. som de andre sa, begge deler ja takk.

[Poter]

Synes man skal sette utseende laaangt ned på lista når man skal velge seg rase. Jeg tror flere seg seg blind på utseende og ender opp med å velge feil pga fordommer og smak. Ikke vil man ha liten, vrengt plovott, eller så vil man ikke ha en femi hund som puddel, eller kjedelig som flat/labrador eller pinglete som mynder. Spesielt førstegangseiere tror jeg går lett i den fella. Eller så er det menn som ikke vil ha for femi hunder. Nei, de må være stor og se tøffe ut. Så får man mer (eller mindre) enn man ville ha i hunden og plages.

[xxx12345]

Som mange har sagt før, så er det såpass mange raser å velge mellom, og såpass mange raser med så like egenskaper at man faktisk kan følge preferanser på utseende ganske mye. Jeg har riesen, jeg kunne antakeligvis trivdes likegodt med schäfer, hoffe, briard, bouvier osv. Men jeg foretrekker riesen av diverse grunner, pelse, størrelsen, utseende og at den for meg har "det lille ekstra" som jeg ikke kan sette fingern på.

Når det er flere raser som passer egenskapene så velger man jo naturlig nok den som tiltaler en mest estetisk - enkelt det.

[Raksha]

:lol:

*fnis* Pelsen til riesen er perfekt! Kan ha alt fra tysk nakenhund til wannabebriard - i en og samme hund. Helt perfekt.

(og perfekt for skippertaksmennesker )

[Aya]

Nei, hittil har jeg på ingen måte valgt hund etter utseendet. Generelt sett synes jeg ikke akkurat BC er en sånn "WOW! LEKKER!"-rase, selv om Knott er et nokså harmonisk bygget og tegnet eksemplar (og vanvittig nydelig og søt synes jeg, det har jeg syntes helt fra hun var valp- men jeg er nå tross alt ikke objektiv ), men henne hadde jeg ikke sett engang før jeg kjøpte henne. Sheltiene syntes jeg faktisk ikke var særlig fine Vel, bortsett fra Enya til Silje da, men jeg syntes Zima hadde en rar og lang nese, litt som en maursluker eller kanskje en fugl med et langt nebb. Så nei, der var det heller ikke utseendet som avgjorde det! Men den neste rasen blir valgt ut i fra en kombinasjon av utseende og egenskaper, så det blir første gang!

[Hermes]

Dette blir vel en god blanding av de to. Vi valgte mest på grunn av egenskaper. Selv hadde jeg aldri møtt en whippet før vi fikk vår, og syns vel egentlig de så litt rare ut i utgangspunktet (dette har selvsagt endret seg helt, og i dag finnes det ikke en flottere hund enn whippet). Men ønskede "egenskaper" endrer seg jo med erfaringene man gjør. Jeg kunne gjerne tenkt meg enn noe mer førervennlig og lærevillig hund enkelte ganger, og dette ønsket vil kanskje påvirke valg av hund nr. 2; samtidig syns jeg saluki er utrolig flotte, og per i dag er det faktisk saluki og basenji, foruten enda en whippet, vi ønsker mest; men de er kanskje hakket "verre" på disse punktene enn whippeten, så velger vi en av disse så blir det jo mer på grunn av utseende enn egenskaper. Samtidg behøver jo ikke mangelen på enkelte egenskaper bety at andre egenskaper ikke veier veldig opp; som med whippeten, den er jo et fantastisk herlig vesen å ha rundt seg, ser man bort ifra de pinlige episodene på valpekurs og lignende, der han oppfører seg som bajas og tulling fra ende til annen. Den samme bajasegenskapen blir derimot noe veldig moro i andre settinger. Nei, vi velger først og fremst hund pga. hunden, og hverken på grunn av utseende eller egenskaper. Om det gir noe mening.

[Papillon]

Skulle jeg valgt hunderase utifra utseende hadde jeg hatt border collie, sheltie, collie, pyreneisk gjeterhund (begge variantene, eller en spe aussie. Er vel et eller annet med disse gjeterhundene som tiltaler meg, kanskje derfor jeg skaffet meg bc? Hehe Også bare elsker jeg utseende på salukien - må nok være verdens vakreste rase, men den passer meg ikke overhode. Men jeg må ville ha både utseende på hunden OG det som bor inni

På papillonen synes jeg faktisk mange er litt mindre pene ( ), untatt noen som virkelig er dødvakre

[Peers]

Tja... Per i dag har jeg hunder som tiltaler meg både når det gjelder egenskaper og utseendet. Egenskapene er viktigst, men klart utseendet er en avgjørerende faktor dersom flere raser stemmer overens med egenskaper. Jeg trives med mine hunder på alle måter, og føler jeg har hunder som kan brukes til alt det jeg per i dag vil bruke dem til. Om jeg en eller annen gang vil være i toppen av eliten i LP/bruks/whatever velger jeg kanskje en annen rase, men med tanke på min livsstil, mine ambisjoner og mine drømmer tror jeg nok at jeg kan komme langt med den rasen jeg har nå Per i dag er det ikke hundene det står på, det er min motivasjon

[Heidihj]

Utseende har selfølgelig mye å si. Men jeg valgte ikke golden fordi de er så utrolig vakkre og spesielle, men for deres lynne og egenskaper. Når jeg kjøpte Elwira syns jeg golden igrunn var dritkjedelige å se på, men i dag er det noe annet. Jeg er blitt mye mer glad i golden ekstriørmessig, og det er ikke så lenge til det kommer en golden til i hus. Det finnes raser som jeg tror kunne ha passa meg flott, men av en eller anna grunn tiltaler ikke utseende meg nok til å vurdere rasen.

Skulle jeg ha valgt bare på utseende hadde det blitt mye forskjellig, men mange av de rasene jeg liker best utseende på passer ikke inn for øyeblikket.

[HeleneFS]

Jeg går først etter utseende, deretter egenskaper. Men sistnevnte teller mest. Har valgt vekk andre raser på grunn av gjeterinnstinkt f.eks.... fordi jeg VET at jeg aldri hadde hatt bruk for det innstinktet hos en hund.

[Maria]

Jeg gjorde stikk motsatt, jeg. Jeg så et par individer av rasen og syntes de så dritkule ut - sjekket ut oppdretter som hadde valper - og vips var man eier av en briard . Hva som bodde i rasen, nei det ante jeg ikke egentlig, men jeg tilpasset mitt hundehold til rasen jeg fikk i hus, og det har da gått strålende det. Det er liksom ikke verre enn det.

Sånn var det for meg også. Det var på mange måter en tilfeldighet at jeg endte opp med portis. Jeg dumpet over en oppdretter med valper, synes de og mammaen var dødsfine og valgte i det øyeblikket jeg så disse små både oppdretter og rase. Og jammen har det gått bra. Siden har jeg jo totalt falt for rasen "min".

Nå skal det sies at vannhunden fylte et vesentlig kriterie for oss - at den ikke røyter. Og i kombinasjon med noen veldig søte valper hos min oppdretter var dette avgjørende for mitt valg av rase for snart sju år siden. Førstegangshund til en jente på 14. Skrekk og gru!

[Guest Michellus]

Jeg velger etter begge. Egenskaper kommer først, men etter det, er det utseendet som regjerer. Samboeren min velger også sånn, men han er da mye mer "strengere" på utseendet.

Jeg hadde sikkert blitt glad i hunden om jeg ikke liker utseendet, jeg ble jo glad i venninna mi sin weimaraner selv om utseendet ikke tiltalte meg, men hadde ikke valgt rasen selv pga utseendet, men også egenskaper.

[Argyr]

Jeg er egentlig veldig lite kresen på utseende, de fleste raser sjarmerer når man først blir kjent med dem (om de har sjarmerende personlighet, vel å merke).

Det jeg er mest kresen på når det kommer til utseende er at jeg ikke vil ha en usunt bygget hund, men det handler ikke egentlig om at jeg synes hunden er stygg, det handler om at jeg vil ha en hund som jeg ikke får vondt inni meg av å se på, uansett hvor sjarmerende den måtte være. Det handler liksom ikke om utseendet, egentlig.

I og med at jeg er såpass lite kresen, så er det et helt hav av hunder jeg gjerne skulle hatt basert på kun utseende, men som jeg velger bort pga. egenskaper. Om det hadde blitt en karst, pyreneer, sharplaninac, tornjak eller estrela istedet for KO kan det godt hende jeg hadde forelsket meg der i stedet (det er jo en svær gruppe med "raser" som er nesten like), men det ble en KO, og jeg er forelsket i hele pakka inkludert utseendet.

[jma]

jeg og er ganske kresen på utseende, og så meg vel ut hva slags type utseende/hund jeg kunne tenkt meg først, da jeg lette etter rase. Så fant jeg raser jeg synes var fine, og satte meg godt inn i om egenskapene og gemyttet kunne passe meg. så blir jo begge deler da egentlig... det var også viktig for meg at rasen var ganske stor, ganske rolig, og trengte lite pelsstell.

Jeg var usikker på om jeg skulle velge en rase som jeg synes var flott utseendemessig, men som kanskje kom til å bli en stor utfordring, eller om jeg skulle velge etter gemytt, og velge en hund med et utseende jeg egentlig ikke likte. Så jeg valgte utfrodringa, og har ikke angra et sekund. har jo skaffa meg tre til etterpå så, haha... er kjempefornøyd med rasen.

[SiriEveline]

Tinka er valgt mest pga egenskaper, dog slik de ble fremstilt av oppdretter. Utseende var noe som ikke tiltalte meg i det hele tatt, og heller ikke størrelsen på hunden.

Nå liker jeg jo forsåvidt utseende på hunden min, og størrelsen er jo gått over all forventning, ihvertfall ifølge rasestandard.

Min neste rase er også valgt pga egenskaper, da jeg egentlig ikke syntes de var så fine disse kortisene, nå derimot, liker jeg dem veldig godt. Og mye bedre enn phalene.

En annen rase jeg ønsker senere i livet mitt, er vorsteh, der er det først og fremst utseende som tiltaler meg, men i kombinasjon med egenskaper. Samme blir det med kleiner münsterländer.

[Blondiemamma]

Jeg valgte rase etter mine behov og hva jeg har å tilby en hund.. Jeg er alene med to barn, og barna mine kommer først.. uansett. og jeg måtte ha en rase som tåler å komme litt i "andre rekke"

Jeg ville ha en hund som var liten av størrelse, som var barnevennelig, snill, en normalt proposjonert hund med god helse. En sporty hund som kunne være med på lengre turer, men som heller ikke ville kreve lange skogsturer hver dag, og som også er fornøyd med en rusletur rundt kvartalet her uten å bli stresset.. En hund som er trene villig og som jeg kunne trene litt lydighet på et lett nivå med. Jeg ville også ha en hund som ikke røytet.

Valget falt derfor på dvergschnauzer. At det ble hvit var litt tilfelidig, men jeg har bestandig likt hvite hunder og liker raser som ikke "alle andre" har Så ja.. Blondie var en nøye planlagt hund

[Blondiemamma]

*dobbelpost*

[-Heidi-]

Jeg hadde nok gått for utseendet først. Når jeg hadde funnet den rasen jeg ville hatt, så hadde jeg søkt om den på nettet og snakka litt med oppdrettere om hvordan rasen er for å se om det er en rase som hadde passet for meg

[S.S.P]

Trenger alt å være så svart / hvitt som det forespeiles her?

Min uttalelse gikk til en 16 år gammel jente som hadde tydelige preferanser når det kom til utseendet på sine hundeønsker. Hun var kanskje ikke klar over det selv, tanken var god, men vilja var ikke helt der, og så videre. Poenget mitt med en slik uttalelse er å sikre framtiden til eier og hund på best mulig måte.

selvfølgelig hadde jeg ikke lyst på en hund jeg synes er stygg, men hvis du hadde giddi å lest den andre tråden så sa jeg ifra hva jeg ville bruke hunden til osv. jeg ville aldri valgt en siberian husky (selv om den er den peneste rasen i mine øyne) fordi jeg vet jeg ikke kan gi den nok aktivitet, det samme gjelder BC, terv osv.

men uanseett.

jeg synes man burde like utseende til hunden man skal bo sammen med, den må ikke være den rasen jeg synes er penest i verden men den bør være pen å se på.

og selvfølgelig burde man se på egenskapene slik at man ikke ender opp med husky hvis du vil ha hunden løs.

[pippin]

Jeg synes ikke det er egoistisk å velge hund etter utseende, så lenge man har bruksegenskapene den hunden har i bakhodet. Som andre sier så skal man leve med denne hunden i mange år og da er det vel greit at man liker utseende på hunden.

Selv ser jeg først på utseende for så å se på egenskapene hunden har. Passer ikke egenskapene så velger jeg en annen hund, og ser nærmere på denne.

[Gjest]

selvfølgelig hadde jeg ikke lyst på en hund jeg synes er stygg, men hvis du hadde giddi å lest den andre tråden så sa jeg ifra hva jeg ville bruke hunden til osv. jeg ville aldri valgt en siberian husky (selv om den er den peneste rasen i mine øyne) fordi jeg vet jeg ikke kan gi den nok aktivitet, det samme gjelder BC, terv osv.

men uanseett.

jeg synes man burde like utseende til hunden man skal bo sammen med, den må ikke være den rasen jeg synes er penest i verden men den bør være pen å se på.

og selvfølgelig burde man se på egenskapene slik at man ikke ender opp med husky hvis du vil ha hunden løs.

Vel, hadde du "giddi" å lest hva mange vettige mennesker har skrevet i denne tråden, så skal det ganske mye til for at du kommer til å synes DIN hund er stygg. Når du bor med hunden din, lever, ånder, drikker, spiser og bruker nesten hvert et øyeblikk av dagen med et individ, så blir du glad i det individet. For mange av oss handler det ikke om hvordan hunden ser ut utenpå - men hva som ligger i hunden.

For å snu det om: jeg synes man burde like hunden sin for HVEM DEN ER (inni seg) - når du skal bo sammes med den. Jeg kan f.eks velge å gifte meg med noen jeg synes er vanvittig vakker og attraktiv, men hvis dette individet krasjer med meg på et relasjonsmessig plan, så har det jo lite å si hvor pent og vakkert dette mennesket er på utsiden? Da kommer vi til å ha et dårlig samliv og ekteskapet vil nok etterhvert sluntre mot skilsmisse og separate veier.

Det er ikke noen som tvinger deg til å velge den styggeste hunden du vet om, men vi / jeg oppfordrer deg til å gi "de litt kjedelige / ukurante" hundene en sjanse. Det er alt jeg ber om. Du skal leve med hva som er inni hunden, ikke hva som er utenpå.

Det er hva som er inni hunden som elsker deg tilbake, det er ikke hva som er utenpå hunden. Og å potensielt velge bort en perfekt match med deg og ditt hundehold, bare fordi den var for stygg for deg .... ja det "grunnstøter" på sin egen sandbanke av overfladiskhet.

[Whoopsis]

Jeg har valgt kun etter bruksegenskaper begge gangene. Ella overtok jeg fordi jeg drev med hundekjøring og ville ha en trekkhund, og Opsis fordi jeg ville ha en brukshund med mer potensiale for lydighet/bruks. Jeg liker utseendet på begge to, men det finnes en haug med raser jeg synes er penere.