Gå til innhold
Hundesonen.no

Bite valpen i øret


Keven

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
Hunder som oppdrar hunder, får perfekte hunder ut av avkommet sitt. Ulver som oppdrar ulvebarn, får perfekte ulver, klare til et liv som overlevere. Når vi mennesker oppdrar hunder, så får vi problemer. Hvorfor?

Jeg tror det fort kan gå veldig gale når vi forsøker å imitere dyrene vi skal oppdra. Vi er ikke hunder, og kan derfor ikke oppdra en hund som om vi selv var en hund. Vi må oppdra hunder som mennesker, og da må vi ta med at vi ikke kan kommunisere direkte med hunden, eller i hvert fall ikke kommunisere like nøyaktig som hundene seg imellom kan. Som mennesker bør vi lære av menneskeoppdragelse, siden vi vil at hunden skal leve i et menneskelig miljø. Vi vet at avstraffelse ikke er bra, og det er få som støtter fysisk avstraffelse av barn/mennesker. Grunnen til at dette er rimelig lett å forstå: fysisk avstraffelse passiviserer, skaper en immunitet, og barnet nektes en fysisk utlevelse av den mentale påkjenningen. Dette kan ha dramatiske følger. Som oftest går det på en eller annen måte greit, barnet vokser opp, men noen ganger går det virkelig ille. Det samme kan skje med hunden. For det du tror er en imitasjon av hunden/ulvens oppdragelsesmåte, er egentlig bare en forveksling med en gammeldags måte å oppdra barn på (som du igjen har prosjisert på hunden i sitt naturlige habitat, fordi du egentlig ikke har noe klart bilde av hva som foregår her). For å ta dette litt langt: Se til Tyskland på tidlig 1900-tallet: En ekstremt pietistisk kultur, med en utbredt bruk av både fysisk og psykisk avstraffing av barn. Disse barna var voksne på 30-40-tallet, og den mentaliteten som på mange måter var pisket inn i den tyske kulturen, i møtet med historiske tilfeldigheter og ting man ikke hadde råderett over (primært økonomiske), var resultatet vold og ondskap vi aldri tidligere og siden har sett lignende til. Ja, nå drar jeg det veldig langt, men prinsippene er de samme her. Vi ser nok av hunder med problemer, nok av tikkende bomber i bånd, og vi trenger ikke flere.

Så nei, ikke bit valpen din. Gi den alternativer, og den tar poenget til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det fort kan gå veldig gale når vi forsøker å imitere dyrene vi skal oppdra. Vi er ikke hunder, og kan derfor ikke oppdra en hund som om vi selv var en hund. Vi må oppdra hunder som mennesker, og da må vi ta med at vi ikke kan kommunisere direkte med hunden, eller i hvert fall ikke kommunisere like nøyaktig som hundene seg imellom kan. Som mennesker bør vi lære av menneskeoppdragelse, siden vi vil at hunden skal leve i et menneskelig miljø. Vi vet at avstraffelse ikke er bra, og det er få som støtter fysisk avstraffelse av barn/mennesker. Grunnen til at dette er rimelig lett å forstå: fysisk avstraffelse passiviserer, skaper en immunitet, og barnet nektes en fysisk utlevelse av den mentale påkjenningen. Dette kan ha dramatiske følger. Som oftest går det på en eller annen måte greit, barnet vokser opp, men noen ganger går det virkelig ille. Det samme kan skje med hunden. For det du tror er en imitasjon av hunden/ulvens oppdragelsesmåte, er egentlig bare en forveksling med en gammeldags måte å oppdra barn på (som du igjen har prosjisert på hunden i sitt naturlige habitat, fordi du egentlig ikke har noe klart bilde av hva som foregår her). For å ta dette litt langt: Se til Tyskland på tidlig 1900-tallet: En ekstremt pietistisk kultur, med en utbredt bruk av både fysisk og psykisk avstraffing av barn. Disse barna var voksne på 30-40-tallet, og den mentaliteten som på mange måter var pisket inn i den tyske kulturen, i møtet med historiske tilfeldigheter og ting man ikke hadde råderett over (primært økonomiske), var resultatet vold og ondskap vi aldri tidligere og siden har sett lignende til. Ja, nå drar jeg det veldig langt, men prinsippene er de samme her. Vi ser nok av hunder med problemer, nok av tikkende bomber i bånd, og vi trenger ikke flere.

Så nei, ikke bit valpen din. Gi den alternativer, og den tar poenget til slutt.

Bare dra det veldig langt, du. Dette temaet / tråden berører et generelt verdisyn: Respekt for vergeløst liv, - det er derfor man engasjerer seg. Takker for et tankevekkende innlegg i den retningen.

Personlig jeg stoler jeg ikke mye på meg selv når det gjelder det "å leke hund". Har lykkes med noen avstandssøkende signaler (avslutte lek), som jeg siden har fadet ut og lagt "på kommando", for å komme "fort til det".

Men å blande meg inn i hunders særegne og ørfine "seg-imellom-kommunikative" atferd som innebærer elementer av vold - som kan føre til apati eller vekke aggresjon, og som berører skjøre forhold som tillit og ellers et godt samforent "hunde-menneskeliv ", det holder jeg meg aller yyyydmykest laaaangt unna!

Rådet "bit-valpen-i-øret"? Kaste det på dominans-teorienes historiske skraphaug og glemme det, for min del.

(PS : ... dessuten er favoritt-filosofen min Spinoza :thumbs: ...så det så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så , hvorfor ikke bite valpen i øret/nakken når moren/faren gjør det samme? er ikke det bare endel av oppdragelsen?

Også en annen ting,

Er det ikke sånn at alle hunder tester eierene sine ? liksom , strekker litt i grensene å sånt..

For meg blir det helt galt å bite en hund.... jeg er ingen hund, klarer ikke å oppføre meg som en hund og timingen hadde blitt helt elendig. Hunder er eksperter på å oppdra hunder... vi på to ben blir bare noen stusselige etterlikninger - siden vi sjelden går på fire ben, har pels, hale, bust, forskjellige ørestillinger og den samme mimikken i ansiktet som hunder har. Så.. jeg velger å være menneske, det er det jeg er best på, så får hunden tilpasse seg. Det har den lært gjennom tusenvis av år som husdyr.

Jeg tror ingen hunder tester _eierne_ sine, men heldigvis har de fleste hunder guts nok til å teste noen grenser innimellom. Et sunnhetstegn, mener jeg :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å påføre ubehag kan være så mangt...

For en valp kan det feks være: fjerning fra situasjon, ignorering og time-out.

Det er den enkelte hunden som "bestemmer" hva den ser på som ubehag og hva den ser på som belønning.

Et enkelt "nei" med streng tone kan for enkelte hunder være utrolig ubehagelig.

Altså... må bare pirke litt :thumbs:

Fjerning fra situasjonen (timeout) er ikke å påføre hunden et ubehag... Stor forskjell på positiv og negativ straff liksom :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... må bare pirke litt :thumbs:

Fjerning fra situasjonen (timeout) er ikke å påføre hunden et ubehag... Stor forskjell på positiv og negativ straff liksom :thumbs:

Det kommer helt ann på hvordan hunden fjernes fra situasjonen. Man må heller ikke glemme at for enkelte hunder er timeout noe av det værste du kan påføre den. For det er det man gjør mot enkelte hunder, man påfører faktisk adskillelse fra resten av flokken.

Hvem kan definere om en straff er positiv eller negativ... Egentlig?

Den som tildeler straffen eller den som mottar straffen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er mest spennende med det hele er at folk våger faktisk stikke ansiktet ned i en hund som skal påføres smerte. :thumbs:

Om man hadde gjort det med noen av mine hunder som valper, som har endel temperamang, så tror jeg at man hadde fått oppleve hvordan det føles med valpetenner mot nese, eller kinn eller leppe.

Og jeg tror faktisk INGEN er kjapp nok til å få tryne sitt unna den situasjonen uten at man står klar med henda for å trykke den i bakken samtidig. Og da er jo hele korreksen bortkastet og man begynner med en kamp istedet.

Og hundene mine er ganske så sosiale og myke hunder, men de er ikke dumme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på hvordan hunden fjernes fra situasjonen. Man må heller ikke glemme at for enkelte hunder er timeout noe av det værste du kan påføre den. For det er det man gjør mot enkelte hunder, man påfører faktisk adskillelse fra resten av flokken.

Hvem kan definere om en straff er positiv eller negativ... Egentlig?

Den som tildeler straffen eller den som mottar straffen?

Hvordan straffen oppleves, er det bare den som "soner" straffen som kan svare på, men i terminologien er det ingen tvil: positiv straff = påføre et onde, negativ straff = fjerne et gode.

Så om du fjerner hunden fra en situasjon med nakketak + eder og galle... vel ta har den fått både positiv og negativ straff. Om du derimot leder den stille og rolig vekk uten ubehag, står vi igjen med negativ straff.

Men at timeout er mer effektivt enn et bitt i øret for enkelte individer, er det ingen tvil om :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er mest spennende med det hele er at folk våger faktisk stikke ansiktet ned i en hund som skal påføres smerte. :icon_cry:

Om man hadde gjort det med noen av mine hunder som valper, som har endel temperamang, så tror jeg at man hadde fått oppleve hvordan det føles med valpetenner mot nese, eller kinn eller leppe.

Og jeg tror faktisk INGEN er kjapp nok til å få tryne sitt unna den situasjonen uten at man står klar med henda for å trykke den i bakken samtidig. Og da er jo hele korreksen bortkastet og man begynner med en kamp istedet.

Og hundene mine er ganske så sosiale og myke hunder, men de er ikke dumme...

Veldig godt poeng... Det er jo 'vanskelig' nok å kose med valpen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... må bare pirke litt :whistle:

Fjerning fra situasjonen (timeout) er ikke å påføre hunden et ubehag... Stor forskjell på positiv og negativ straff liksom :lol:

Siden vi nå pirker :icon_cry:

Hvordan straffen oppleves, er det bare den som "soner" straffen som kan svare på, men i terminologien er det ingen tvil: positiv straff = påføre et onde, negativ straff = fjerne et gode.Så om du fjerner hunden fra en situasjon med nakketak + eder og galle... vel ta har den fått både positiv og negativ straff. Om du derimot leder den stille og rolig vekk uten ubehag, står vi igjen med negativ straff.

Men at timeout er mer effektivt enn et bitt i øret for enkelte individer, er det ingen tvil om :lol:

Når man leder en hund stille og rolig vekk fra en situasjon, fjerner man da et gode? Eller påfører man et onde?

Og ubehag? Hvem kan definere ubehaget, den som leder? Eller den som blir ledet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

OMG keven!! du biter ikke en hund i øret!! dummaste eg har hørt ;) er du en mammahund eller? nei keven tror ikke den hjelper :) å folk skrive d jo til deg også men du kverulere mot dem... hør helr på ka di sier å ikke tro du har mer peiling en hele verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Mulig jeg er spesiell, men å bite, eller "bite" bikja i øret for å markere seg synes jeg blir for dumt. Du kan korrigere og stemple din rolle som leder på andre måter, f.eks. å rett og slett bare dytte hunden bort om den ikke respekterer grensene dine, eller bare reise seg og kreve plass. Streng stemme/knurring er også måter å korrigere på. Ja, hunder korrigerer hverandre ved å småbite, men det er mye lettere for deg å bare lage en lyd, kreve plass, eller om du har behov for å få hunden ut av en sinnstilstand hvor den ikke enser deg, kan du gjøre som Cesar Millan, gjør en "touch" :) Denne er ikke hard eller voldelig, men er fysisk 'touch' får ofte hjernen tilbake i fokus.

Mange hunder tester eiere ja, dette er fordi hunder er flokkdyr, og i en flokk kreves det en leder, for uten leder fungerer ikke flokken, og den blir sårbar. Derfor er det nødvendig i mange hunders hode (noen legger seg også rett ned i rang og overgir lederstillingen til andre) å se om du er leder eller hva du er. Oppfører du deg da ikke som leder, må de ta over lederpossisjonen, i deres hode til det beste for flokken :) Å ikke ha en leder kan også stresse mange hunder dersom de ikke selv er typiske "lederhunder" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vet ikke om jeg skal grine eller le.

Jeg synes jeg ser hundeeiere som stiller seg kne, tar et godt tak i hundeøret med hånden mens de sikter seg inn for å bite hunden sin. Jeg vil tro mange forbipasserende vil gi noen bekymrede blikk til denne hundeeieren.

Var det i tillegg noen som satte dette sammen med hundeOPPDRAGELSE? Jeg har ikke hørt makan på 20 år... Så tragisk å høre noen holde liv i slike eldgamle metoder som er forlengs stemplet ut på dato.

Anbefaling: ta et hundekurs eller to som står i sammenheng med at vi lever i 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde denne opplevelsen/samtalen med en fersk hundeeier.

Valpen (9 uker) herjer og biter/napper/gaper rundt hånda til eier. Eier lener seg over valpen og biter den i øret til den hyler. Valpen legger seg ned og er tydelig forvirret/redd.

Meg: Hvorfor biter du den i øret?

Eier: *plukker pels ut av kjeften* Fordi den skal slutte å bite meg.

Meg: Jaha. Hvorfor sluttet du å bite den?

Eier: Fordi den hylte.

Meg: Altså, valpen forteller deg at du skal slutte å bite, ved å hyle høyt?

Eier: Ja?

Meg: Hvorfor forteller ikke du valpen at den skal slutte å bite deg ved at du hyler høyt? Du lener deg over den og biter den i øret, den skjønner jo ingenting stakkars. Når valper leker sammen og leken går over styr så hyler de, og da stopper leken. Virker det ikke logisk at vi skal fortelle at leken er over ved å hyle høyt?

Eier: Hæ? Jo, men... han dominerer! Han prøver å bestemme over meg!

Meg: Bestemme? Han løper rundt etter halen sin som en fjott, driter innendørs og sovner med nesa i matfatet, hva i all verden er det han prøver å dominere? Han er jo bare en baby. Det er bare lek.

Eier: Hmmm.. du har kanskje et poeng.

Resten av kvelden hylte eier og satt seg med ryggen til når valpen bet. Det virket det også, istedenfor en forvirret og redd valp med hovent øre, fikk han en glad valp som tuslet avgårde i det flokklederen ignorerte ham. ;)

:thumbs::cheer::icon_clapping::thumbs:

Finnes det noen som virkelig biter bikkja i ørene for å oppdra den ??? :wub:

Undrer jo da på hvilke læringsmetoder som blir brukt når valpen skal lære å ikke tisse inne :ahappy:

:lol: ja det skulle jeg og likt å vist :lol:

TS er ikke et troll da?

Kanskje det :yes: men da var han ganske så snill da, for jeg leste MASSE fornuft og fikk meg en god latter på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei , jeg og Wigdis sitter her å diskuterer litt nå.

Vi kom innpå temaet om biting / fysisk avstraffelse på valpen/unghund.

Jeg mener at du kan "bite" hunden i øret , ikke bite for å skade , men bite for å markere akkurat som valpens mor og far gjør med den.

Er dette rett eller galt?

Jeg personlig er imot fysisk avstraffelse , men er for å markere hvis valpen skal dominere meg , så vil jeg vise at jeg er sjefen å vil dominere valpen tilbake igjen.

IKKE FOR Å SKADE ELLER GJØRE HUNDEN VONDT! måtte bare ha det i caps for å få frem poenget.

Så , hvorfor ikke bite valpen i øret/nakken når moren/faren gjør det samme? er ikke det bare endel av oppdragelsen?

Også en annen ting,

Er det ikke sånn at alle hunder tester eierene sine ? liksom , strekker litt i grensene å sånt..

Beklager om ble litt rotete og litt dårlig formulert , men er litt trøtt i hodet. så please , tilgi meg :drool: hehe

- keven ;)

Les gjennom det du selv har skrevet! Så håper jeg du ser hvor tåpelig det høres ut og hvor tåpelig det faktisk ER!

Du biter da selvsagt ikke valpen din i øret, det vil ikke valpen din skjønne noe av! Du er ikke noe hund, og hundemor biter forsåvidt ikke valpene sine i øret heller... Det høres jo helt tåpelig ut å skulle gå rundt å bite sin egen hund i øret?? :blink:

Ikke for å gjøre hunden vondt skriver du? men selvfølgelig vil den få vondt om du biter den i øret!!

nei, les en bok eller to! Så kanskje du ser selv at det der ikke har noe med hundedressur å gjøre... Skjønner ikke hvordan folk kan finne på slike RARE ting? Bite hunden i øret? *riste på hodet!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les gjennom det du selv har skrevet! Så håper jeg du ser hvor tåpelig det høres ut og hvor tåpelig det faktisk ER!

Du biter da selvsagt ikke valpen din i øret, det vil ikke valpen din skjønne noe av! Du er ikke noe hund, og hundemor biter forsåvidt ikke valpene sine i øret heller... Det høres jo helt tåpelig ut å skulle gå rundt å bite sin egen hund i øret?? :blink:

Ikke for å gjøre hunden vondt skriver du? men selvfølgelig vil den få vondt om du biter den i øret!

nei, les en bok eller to! Så kanskje du ser selv at det der ikke har noe med hundedressur å gjøre... Skjønner ikke hvordan folk kan finne på slike RARE ting? Bite hunden i øret? *riste på hodet!*

Enig med Shlush!

For det første, valpen din ser ikke på deg som en annen hund, og har derfor ikke noe ønske om å dominere deg på noe som helst måte. Du er heller ikke med på rangstigen til hunder, noe som forsåvidt også går på alder, og ikke styrke, dominans osv. Konflikter ang. rang skjer kun med hunder som er veldig nær i alder..

Og moren til valpene påfører valpene veldig sjelden smerte. Hun kan irettesette de, men dette er noe som skjer så utrolig kjappt at vi mennesker ikke ville klart å gjøre det riktig, og skal derfor ikke gjøre det!

La heller valpen din oppleve deg med glede isteden for redsel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare minner om at tråden startet i november ifjor :) Trådstarter har nok forlengst glemt det. Men den er jo aktuell fremdeles, i den forstand at temaet er jo av generell interesse enda.

Husker tråden da den var ny, jeg trodde vel knapt mine egne øyne når jeg leste den... et menneske skal bite en hund i øret..! Makan til sprøyt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe ... bite hundens ører for at man er 'leder'. Hvor 1970 tallet er ikke dette - Vi har funnet ut mye på denne tiden. Man er ikke nødt å banke vett i barna, ei heller spise opp hunden eller andre avleggse fysiske tiltak. Man klarer det uten å legge verket munn, hånd eller fot osv osv ... på de, for å få våre kjære slik vi vil ha de. Holder med klare grenser, struktur og masse kjærlighet. Make love, not war!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lang erfaring med hund, men vet at mennesker ikke er hunder og syns det blir rart å bite hunden. Allikevel bruker jeg å holde rundt snuten på nunden vår når den gnafser på klær og lignende. Holde rundt snuten er jo noe som hundene gjør og jeg syns det hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lang erfaring med hund, men vet at mennesker ikke er hunder og syns det blir rart å bite hunden. Allikevel bruker jeg å holde rundt snuten på nunden vår når den gnafser på klær og lignende. Holde rundt snuten er jo noe som hundene gjør og jeg syns det hjelper.

Men hvorfor skal den ene tingen være gal, og den andre rett, om argumentasjonen er den samme: "dette er noe hunder utfører selv"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har bare lest første siden av denne tråden. At folk kan være så dumme hadde jeg ikke trodd. Jeg er nytt medlem her inne, har deltatt på andre forum lenge, men dette her tok kaka.. jeg har aldri sett lignende! Jeg håper trådstarter har forandret sitt syn på hundeoppdragelse, også noen av dere på første siden er groteske i sin oppdragelse.

Noen snakker om Cesar Milan, jeg må bare opplyse at han er utdannet hundefrisør. Dere kan ikke forsvare dere med at Cesar bruker sånne metoder, folk med vett i hodet vet hvor ond Cesar er med hunder. Han har ikke peiling på hunde trening. Han psyker ned hundene og fysisk straffer dem, det har ingenting med trening å gjøre. Metodene er forbudt å bruke i Norge, bruk hodet deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare lest første siden av denne tråden. At folk kan være så dumme hadde jeg ikke trodd. Jeg er nytt medlem her inne, har deltatt på andre forum lenge, men dette her tok kaka.. jeg har aldri sett lignende! Jeg håper trådstarter har forandret sitt syn på hundeoppdragelse, også noen av dere på første siden er groteske i sin oppdragelse.

Noen snakker om Cesar Milan, jeg må bare opplyse at han er utdannet hundefrisør. Dere kan ikke forsvare dere med at Cesar bruker sånne metoder, folk med vett i hodet vet hvor ond Cesar er med hunder. Han har ikke peiling på hunde trening. Han psyker ned hundene og fysisk straffer dem, det har ingenting med trening å gjøre. Metodene er forbudt å bruke i Norge, bruk hodet deres.

Når man kommer inn på et nytt forum er det kanskje skikk og bruk å lese gjennom HELE tråden før man svarer? (etter min mening er det faktisk skikk og bruk uansett hvor lenge man har vært på et forum). Ellers kan du søke etter Cesar Milan og lese gjennom de trådene også, før du begynner å kritisere folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare lest første siden av denne tråden. At folk kan være så dumme hadde jeg ikke trodd. Jeg er nytt medlem her inne, har deltatt på andre forum lenge, men dette her tok kaka.. jeg har aldri sett lignende! Jeg håper trådstarter har forandret sitt syn på hundeoppdragelse, også noen av dere på første siden er groteske i sin oppdragelse.

Noen snakker om Cesar Milan, jeg må bare opplyse at han er utdannet hundefrisør. Dere kan ikke forsvare dere med at Cesar bruker sånne metoder, folk med vett i hodet vet hvor ond Cesar er med hunder. Han har ikke peiling på hunde trening. Han psyker ned hundene og fysisk straffer dem, det har ingenting med trening å gjøre. Metodene er forbudt å bruke i Norge, bruk hodet deres.

CM er vel en av de gode hundetrenerne i verden som mange anerkjente hundetrenere "godkjenner" om man skal si det slik. Lovpåbudet som sier at det han gjør er forbudt i Norge, ønsker jeg link til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
×
×
  • Opprett ny...