Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Den følelsen, når du først har vaska alle gulv både pga valpebesøk, men mest pga løpetid, og deretter går og dusjer og gleder deg til å legge deg og kose på elsklingene dine, og ser at klokka er 01.30, men du tar deg likevel god tid til å reie opp så det skal bli behagelig for dem i senga di, med spesiell brett på dyna så Aiko skal få støtte og eget teppe til Imouto så hun kan ligge i skje med deg uten å grise pga nevnte løpetid.

Og så står du der i mørket da, naken, kun iført bobletøfler, og ber med snill, varm og kjærlig (muligens også noe bedende) stemme om at hundene skal komme og legge seg sammen med deg. Og den eneste responsen du får er to nytelsesfulle sukk og litt knirking idet en av dem finner seg en bedre stilling i hundesenga.

Takk skarru faenmeg ha! :lol:

Sirkuset ditt virker å ha så store personligheter :wub:

Og du må være verdens beste hundemamma :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Den følelsen, når du først har vaska alle gulv både pga valpebesøk, men mest pga løpetid, og deretter går og dusjer og gleder deg til å legge deg og kose på elsklingene dine, og ser at klokka er 01.30, men du tar deg likevel god tid til å reie opp så det skal bli behagelig for dem i senga di, med spesiell brett på dyna så Aiko skal få støtte og eget teppe til Imouto så hun kan ligge i skje med deg uten å grise pga nevnte løpetid.

Og så står du der i mørket da, naken, kun iført bobletøfler, og ber med snill, varm og kjærlig (muligens også noe bedende) stemme om at hundene skal komme og legge seg sammen med deg. Og den eneste responsen du får er to nytelsesfulle sukk og litt knirking idet en av dem finner seg en bedre stilling i hundesenga.

Takk skarru faenmeg ha! :lol:

Vet du hva, da HENTER jeg ham, jeg, når min gjør sånn. :lol: :lol: Type "NÅ SKAL VI KOSE OSS, SIER JEG"

Så får shibastolthet bare være shibastolthet altså. :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, da HENTER jeg ham, jeg, når min gjør sånn. :lol: :lol: Type "NÅ SKAL VI KOSE OSS, SIER JEG"

Så får shibastolthet bare være shibastolthet altså. :aww::lol:

Ja, det gjør jeg også, jeg sier som Marianne alltid sier til Dany: "Jeg har deg for kosen også, altså!" :D Men jeg gidder ikke hale dem med meg til sengs liksom, de får bestemme sjøl hvor de skal sove. De hadde jo lagt seg for lenge siden, så når jeg er så treig at jeg ikke følger deres syklus, så får jeg bare ha det så godt da... :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg er jo særdeles god til å oppdatere denne tråden, ser jeg. :P Jentene har snart bursdag igjen, så for at det ikke bare skal komme et innlegg her den ene gangen i året det inntreffer, så oppdaterer jeg litt nå også.

Siden sist har Imouto mista jomfrudommen, men ikke blitt mamma. Hun hadde tidenes sommerflørt for et år siden, og vi savner forsatt Gunde, hennes utkårede:

DSC_1301_zps7ba65510.jpg

DSC_1285_zpsb6cab2cf.jpg

Hun har blitt norsk og svensk utstillingschampion:

CHAMP_zpsiidhho28.jpg

Aiko er enda rarere enn før, enda gladere, mer leken, mer kosete, og verdens beste hund. :wub:

Aikorar_zpsjdn2snam.jpg

Aikorar2_zpstej63cw2.jpg

aikorar3_zpszykzqjna.jpg

Og så har vi flytta igjen, denne gangen tilbake til Oslo, og sammen med papsen til jentene. :heart: Jeg limer inn litt bilder fra Instagrammen vår, jeg.

collage4_zpsfp4hi4vi.jpg

collage2_zpse7oxcrmw.jpg

Collage_zpslclbmwqo.jpg

Vi har det simpelthen utrolig fint sammen. :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så veldig fine de jentene dine. Tror Ico savner dem. Eieren er ganske fin hun og igrunn. Det var noen herlige bilder :)

Åh! :heart: Vi savner dere også, men som du ser på et av bildene, så har vi prøvd å finne en erstatning. :D Jentene syntes at samojeden Maya var kul, men ikke like stilig som Ico. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Siden sist har Aiko rukket å bli 6 år (tenk det! Lille trollbolla mi som det både føles som alltid har vært her og samtidig som jeg fikk i går!) og er nå på sin tredje runde Rimadyl siden juni. Hun halter som et uvær på framparten, og har gått fra å ha en grense på ei mil til bare rundt 4-5 km før hun er ute dagen etter pga halthet. Jeg er overbevist om at årsaken til at hun halter er at hun avlaster så voldsomt for den dårlige bakparten, og drar tilbake til veterinær når denne runden nærmer seg slutten, for å vise at hun fortsatt halter og at vi nok bør vurdere å ha henne på det hele tida for at hun ikke skal ha vondt, og kunne være med på turer. Jeg følger derfor nøye alle diskusjoner om smertestillende osv som både @Klematis og @Lola Pagola deltar i, for jeg merker jeg rett og slett ikke kan så mye om sånt. Hun har alltid humpa og dilta, men aldri vist tegn på å ha smerter før.

182BF9EF-DE57-43C4-8613-78E45B40CEB2_zps465D08D9-DBD4-4724-9483-EBE5E5A6A17A_zps

Det å ha en hund om er vant med mye aktivitet og action som nå blir igjen hjemme når lillesøster og jeg går ut, det er ganske vondt. For frøkna in question er overbevist om at hun er frisk og rask, så hun er full av hopp og sprett, tull og tøys, og vil gjerne leke, løpe villhund og være gøyal hele tida. Det står ikke på humøret, for å si det sånn! :D Gemyttet på den bikkja er bare helt enestående; sjøl mens hun humper ved siden av meg og holder det ene beinet litt opp for å skåne det, napper hun meg i leggen og ser skøyeraktig på meg mens hun smiler stort i forventning om at jeg skal tulle tilbake. Lille hjertet mitt... :heart:

4D6CF1AF-9B35-49D8-8440-4460A85E8474_zps

Så Imouto og jeg er mye på tur aleine om dagen. Det er helt spesielt, det er akkurat som å ha fått en ny hund. For det første går hun som ei klokke og stopper ikke hver tredje meter for å markere, hun er også utrolig avslappa rundt andre hunder og bryr seg ikke så mye om at andre er ute sammen med oss. Det er akkurat som hun ikke trenger å passe på sin litt pjuske storesøster (som riktignok virkelig kan hold her own, men det er en annen sak. :P). Jeg har aldri noen problemer med å passere eller gå sammen med andre hunder når jeg har med begge to heller, men det er en annen ro over Imouto nå, hun strammer seg ikke sånn opp når hun ser andre som vanlig, og det beste: Hun er sammen med meg HELE tida, uten å ha sånn trang til å utforske og løpe rundt. Vi koser oss masse! :wub: I tillegg har hun funnet tilbake til trekkgleden sin, så kanskje vi får sykla såpass at vi får tatt utholdenhetsprøve denne høsten? Det hadde vært kult. :)

14238B70-8061-47A8-846C-7553C10BFFF3_zpsE6086364-4E25-4581-9915-D864E3B21255_zpsA721245C-0488-47B4-BC5E-2A5A44FC166A_zpsE6800D3F-33B8-4348-9FB7-EABBF69B36F2_zps

4F23FC47-1D13-451A-9F71-6B46040B7E93_zps9AA69F80-4435-49AC-AC62-0E956D3005EE_zpsE51A9D2F-3B27-44D2-8AD4-4CBD25773A68_zps084CF15E-D745-4EAE-B0ED-9FC676707C40_zps16F014BD-C2FF-4B41-A6ED-2982B4B4C355_zpsBDBFB260-C121-4035-AFFD-629D69A817B5_zps

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige jenter, alle tre! :)

Huff ikke noe greit når det blir sånn, men høres nok ut som hun kunne hatt godt av å gå på smertestillende kontinuerlig fremover, istedenfor å bli tatt av og på. Det er en jungel, ser du får rimadyl, det sier "min" veterinær er mer typisk hestefolk å gi, mens man nå til dags heller gir metacam... men ser jo i diverse tråder at det finnes andre merker som jeg ikke hadde hørt om engang, så det er virkelig en jungel! Håper uansett du finner noe hun fungerer bra på, slik at hun kan være med mer på tur igjen. Høres ut som lillesøstra har godt av litt alenetid og da, så det er da alltids noe :) Og skal hunder først få vondter så er det bra de har humøret til Aiko og Casper i det minste, kunne jo slått ut slik at de ble deppa og småsure og.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er ikke lett når de skjuler smerte så godt. Laserbehandling har hatt god effekt her nå,og kiropraktoren har fått hjulpet på låsninger og andre vondter som har dukket opp på grunn av all hinkingen. Men, det er ikke nok i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt å høre at Aiko ikke har det helt bra om dagen (håper pillefolka finner noe som gjør det bedre for henne). Men sånn ellers må jeg bare si at du og og de fine jentene dine har et inspirerende flott liv :) Jeg blir hvertfall glad av å se bilder fra dere på instagram, og inspirert til å ha mer gøy og kos selv :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige jenter, alle tre! :)

Huff ikke noe greit når det blir sånn, men høres nok ut som hun kunne hatt godt av å gå på smertestillende kontinuerlig fremover, istedenfor å bli tatt av og på. Det er en jungel, ser du får rimadyl, det sier "min" veterinær er mer typisk hestefolk å gi, mens man nå til dags heller gir metacam... men ser jo i diverse tråder at det finnes andre merker som jeg ikke hadde hørt om engang, så det er virkelig en jungel! Håper uansett du finner noe hun fungerer bra på, slik at hun kan være med mer på tur igjen. Høres ut som lillesøstra har godt av litt alenetid og da, så det er da alltids noe :) Og skal hunder først få vondter så er det bra de har humøret til Aiko og Casper i det minste, kunne jo slått ut slik at de ble deppa og småsure og.

Tusen takk for fine ord. :flowers: Tviler på at han her veterinæren er noen hestemann, han er spesialist på tenner og driver en liten smådyrklinikk, men jeg vil definitivt diskutere både Onsior, Metacam og Rimadyl med han neste gang. Jeg kan jo ikke ha en hund som ikke kan gå på tur, liksom. I tillegg blir hun jo så fort feit, kastrert og ikke røre på seg? Herregud... :|

For noen herlige hunder, og bilder av de! Følger mest med på instagram da :ahappy:

Hihi, tusen takk! :kiss:

Det er ikke lett når de skjuler smerte så godt. Laserbehandling har hatt god effekt her nå,og kiropraktoren har fått hjulpet på låsninger og andre vondter som har dukket opp på grunn av all hinkingen. Men, det er ikke nok i lengden.

Jeg kan ikke ta med Aiko til kiropraktor, for når årsaken til at hun er dårlig til beins er sammenvokste ledd, så tør jeg ikke tenke på hvor mye galt som kan skje om noen begynner å knekke på henne. :P Jeg håper å finne en dose og et medikament som kan få henne opp på normalkurva igjen, for høst og vinter er (paradoksalt nok for en som har litt skjelettproblemer) favorittårstidene hennes. Ingen kler snø så godt som Aiko i full pels, min lille piggfisk. :wub:

Synd å høre om Aiko, men veldig koselig med resten da! <3

Ja, vi har det jo skikkelig deilig sånn jevnt over. :)

Dumt å høre at Aiko ikke har det helt bra om dagen (håper pillefolka finner noe som gjør det bedre for henne). Men sånn ellers må jeg bare si at du og og de fine jentene dine har et inspirerende flott liv :) Jeg blir hvertfall glad av å se bilder fra dere på instagram, og inspirert til å ha mer gøy og kos selv :ahappy:

Åh, så innmari hyggelig å høre! :heart: Vi gjør jo ikke annet enn å suse rundt og henge sammen, men guriland så deilig det er å ha hunder en kan ta med på alt overalt. I går var vi feks på vår sedvanlige kaffestund på Kaffebrenneriet på Grønland, og i bakgården var det masse unger som ville hilse. Jeg synes det er helt fantastisk at jentene mine kan være små barn med afrikansk bakgrunn sitt første møte med hunder, og det er et ganske rørende bilde å se en mor i hijab lære barna sine å dele pent av croissanten de har fått, og vise åssen de skal hilse pent på siden av hodet når Imouto går bort for å susse og Aiko legger seg på siden for å få kos.

Apropos Imouto og det å være litt kulere rundt andre hunder: I går kom vi i full fart over gresset ved Vålerenga kirke (15 km i timen! :lol: ) og Super-Samuraien var i fyr og flamme. Så kom det en BC løpende med ball i munnen! Skikkelig bra løping etter den. :innocent: Og så kom det en liten silken windhound gående ("silkemynde", sa eieren), som lykkelig løp bort til knertis for å hilse. Hun var jo opptatt med å være flink trekkhund, så hun var ikke spesielt høflig, men sa med klare grevlinglyder at sånn der silkesmisking var helt uaktuelt. Men den lille fjonehårete brydde seg ikke om det, for knertis hadde så stilig hale som sto sånn rett opp, jo! :D Litt betutta satte knertis seg ned for å lukke igjen for rompa, og silkemynden sussa og snuste videre. De blei sittende ved siden av hverandre mens vi menneskene prata litt, og det var så morsomt å se åssen knertis liksom bare mista helt tøffingpiffen når den andre bare syntes hun var søt uansett hvor barsk og trekkhundete hun prøvde å være. :teehe: Ikke så rart, hvordan kan en ikke elske dette ansiktet?

A76A1BD3-99F1-4AC9-AC30-4BF7E9FC93CF_zps

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens fineste shibajenter! Jeg har bare så lyst på en sånn :wub: En dag!

Veldig synd å lese om Aiko. Det må være frustrerende for deg å måtte forlate henne hjemme, men jeg er sikker på at hun har et flott hundeliv med dere uansett! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker det smilebildet av dem i lyngen :wub: Gjør vondt å høre om Aikos vonde fot, men godt at ho er sitt sedvanlige glade seg. Håper det fortsetter sånn lenge, bedre fot, og samme gode humør! Og så tenker jeg med glede og litt savn på de fine helgene vi hadde sammen med dem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, en ting jeg helt glemte å si og kom på det nå plutselig.

Aiko er skikkelig skikkelig heldig som havnet hos deg som er så aktiv som du er. Hun hadde nok ikke blitt like gammel hos meg fordi hun ville hatt mye mindre muskler til å hjelpe seg. Hun trakk det lengste strået der altså! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens fineste shibajenter! Jeg har bare så lyst på en sånn :wub: En dag!

Veldig synd å lese om Aiko. Det må være frustrerende for deg å måtte forlate henne hjemme, men jeg er sikker på at hun har et flott hundeliv med dere uansett! :)

Ja, det er faktisk ganske kjipt, og jeg kan jo i lengden ikke ha en hund som ikke kan gå på tur, så derfor må jeg bare finne ut av dette... Heldigvis går det veldig greit at Imouto kommer og går uten at det blir noe tull mellom dem, noe som var ganske krevende før Aiko blei kastrert som toåring... Og som vi snakka om da jeg skulle parre Knertis, så er jeg sikker på at du hadde kost deg helt glugg med et shibapopcorn i hus! :)

Elsker det smilebildet av dem i lyngen :wub: Gjør vondt å høre om Aikos vonde fot, men godt at ho er sitt sedvanlige glade seg. Håper det fortsetter sånn lenge, bedre fot, og samme gode humør! Og så tenker jeg med glede og litt savn på de fine helgene vi hadde sammen med dem :)

Jeg kan si så mye som at de helgene hos dere i alle fall ikke avskrekka jentene fra barn! :wub: De er alle forbipassrende barns kosehunder, og strekker seg lengtende etter dem som ikke har tid til å kose, men som bare går forbi. :)

Åh, en ting jeg helt glemte å si og kom på det nå plutselig.

Aiko er skikkelig skikkelig heldig som havnet hos deg som er så aktiv som du er. Hun hadde nok ikke blitt like gammel hos meg fordi hun ville hatt mye mindre muskler til å hjelpe seg. Hun trakk det lengste strået der altså! :wub:

Nuvel. :heart: Jeg trur vi begge med sikkerhet kan si at Aiko hadde elska å bo med deg, slappa av med Kuma og lekt med Nuki, men det er klart at hun har vært avhengig av mye trening for å rett å slett fungere. Jeg har jo alltid sagt at det er ei lykke at hun er født shiba og ikke som en annen mindre funksjonell rase, for hun er vanvittig lettbeint og flink til å gjøre det beste ut av ting med et ganske dårlig utgangspunkt! :)

Jeg må dele noen flere bilder med dere, vi har hatt det så deilig i sommer!

Aiko: "O'boy o'boy o'boy! Kan ikke tru middagen kommer! Shit ass, hold meg i hånda, jeg er så spent!"

BBB8ACE3-D6FA-4ECB-AA10-83C9A6132377_zps

Bestevenner på langtur:

FF90F714-8548-42D5-AB91-CB0928D42040_zps

Flokken:

F6B2EDD8-7F5F-4565-B87A-298C3C5B60CF_zps

Hippe byfrøkner lufter papsen sin:

51F94322-C236-4992-BCFB-DB28BB834B8F_zps

Verdens beste kose-Aiko:

8486837D-B8D9-4BBF-A427-5FADF73390E6_zps

Groomingstund på Ekeberg:

19580F28-0FA2-44C5-A119-15C3279ACBD6_zps

Dette er et hint...

D08214C6-9A52-4BB3-8C3F-60C90088F067_zps

Tørrtrener til synkronsvømmelandslaget:

94753D24-14AE-4C07-87AB-DE847E5D8B76_zps

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...