Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Skrevet

De er så flotte de damene dine :heart: De stråler av lykke begge to, sånne bilder blir man glad i hjertet av å se! :D

Ja, de er veldig glade og fornøyde. :heart: Og så får de meg til å le hver eneste dag, bare ved å være seg, hehe.
Skrevet

Utrolig flotte bilder. De er veldig fine, elsker fargen de har :)

Tusen takk! Imouto er nok den rødeste shibaen i verden, men Aiko er ikke så verst hun heller. :)

Når jeg ser og leser om disse to, så er jeg sikker på at jeg skal bli shiba-eier en gang :wub:

Åh, det er nok det beste komplimentet jeg (de) kan få! :heart:

Nydelige skapninger, begge to :heart:

Tusen takk! :flowers:
Skrevet

Fine jenter som alltid :heart:

Jeg prøver å bruke det litt mot Aiko. "Det er ikke lov å gruse lillesøstra si sånn!", sier jeg. Hun jobber med seg sjøl og blir stadig bedre. :P

Og veldig godt å høre at det ikke er bare meg som har slike samtaler med hundene :lol:

"Nei, man gjør ikke slikt med datteren sin"

"Nå må du være snill mot tante/niese i dag"

Osv :lol:

Og så tenkte jeg at jeg skulle legge ut et bilde av paps og tante som leikekrangla (for det der var nesten som å se de to), men a) kan ikke kuppe tråden din sånn, og b) de var visst ganske så ute av fokus gitt :P

Skrevet

Herlige jentene! :D Hvordan er de når du har dem løse? Kommer de alltid når du roper, uansett hva eller kan de drøye den litt? :P Eller om det kommer hunder, hva gjør de da? Tørr du å ha de løse de fleste steder?

Skrevet

Hver gang jeg er innom tråden her må jeg ha en ganske så lang samtale med meg selv hvor jeg forklarer at nei, jeg kan ikke ha to hunder nå, økonomien tillater ikke det.. Selv om jeg vil at Kuma skal ha det damene dine har... Flotte snøbilder, ingenting som er finere enn shibaer i skauen

Skrevet

Haha, jeg må le av filosofien din om at "kan rådyrene gå her, kan vi". Hvor kommer det fra liksom? :lol:

Ser deilig ut å ha to slike fluffy jenter i senga :wub: Og de er selvølgelig superskjønne begge to :heart: Spesielt likte jeg Valpen til mamsen sin-bilde. *vil squeese de kinnene*

Skrevet

Herlige jentene! :D Hvordan er de når du har dem løse? Kommer de alltid når du roper, uansett hva eller kan de drøye den litt? :P Eller om det kommer hunder, hva gjør de da? Tørr du å ha de løse de fleste steder?

Vi har nok en ganske spesiell turform. :P Aiko viker aldri fra min side, og stopper ofte og venter på meg. Imouto har jo en helt egen agenda, men kommer alltid når jeg roper. Men jeg roper veldig sjelden, jeg forventer at de holder seg i nærheten, og de gangen Imouto stikker på jakt, så sier jeg ifra til henne hvilken retning jeg går, og så går Aiko og jeg dit. Ofte står Imouto da foran oss på stien og venter, hehe. Vi møter ekstremt sjelden andre hunder, for vi er veldig sjelden innom stier. Begge løper stort sett bort for å hilse, men fordi jeg ikke stoler på Aiko i møte med mindre og yngre hunder (som uansett aldri er på tur der vi er på tur, fordi det fysisk ikke ville gått), er jeg veldig flink til å være føre var og be henne vente heller enn å kalle henne inn. Merkelig nok fungerer det bedre. Imouto har jeg ikke sjans til å kalle inn dersom det dukker opp en hund, og ikke sjelden tar den møtende hunden og Imouto seg en gøyal svingom sammen. Det er jo bare fuglebikkjer som kan holde tritt med henne. :P Jeg har de feks ikke løse rundt Sognsvann nettopp fordi jeg ikke kan kalle dem inn i møte med andre hunder, men det er det dessverre bare jeg som tenker på akkurat på den runden. :P

Hver gang jeg er innom tråden her må jeg ha en ganske så lang samtale med meg selv hvor jeg forklarer at nei, jeg kan ikke ha to hunder nå, økonomien tillater ikke det.. Selv om jeg vil at Kuma skal ha det damene dine har... Flotte snøbilder, ingenting som er finere enn shibaer i skauen.

Nei, kanskje ikke akkurat nå, men en gang skal Kuma selvsagt ha en livspartner. :)

Haha, jeg må le av filosofien din om at "kan rådyrene gå her, kan vi". Hvor kommer det fra liksom? :lol:

Ser deilig ut å ha to slike fluffy jenter i senga :wub: Og de er selvølgelig superskjønne begge to :heart: Spesielt likte jeg Valpen til mamsen sin-bilde. *vil squeese de kinnene*

Ja, er hun ikke skjønn der? :heart: Jeg fikk jo Imouto som en kompensasjon fordi Aiko har en medfødt skjelettdefekt. Sommeren 2010 var jeg sikkert på at hun måtte avlives idet snøen kom, for jeg måtte bære henne ned alle trapper og hun var generelt ganske uttafor motorisk, blei ekstremt fort sliten og var ganske utilnærmelig og i sin egen verden. Men jeg bestemte meg for at jeg i alle fall ikke skulle gi henne opp uten å prøve alt, så vi satte i gang med et ganske vanvittig treningsregime. Fordi hun er en shiba må det jo legges opp til at hun skal lykkes og ikke minst bli motivert , da trening i seg sjøl ikke gir henne noe. Og hva slags fysisk trening passer for en shiba? Jo, det er selvsagt å løpe mongis i skogen og bygge både sjøltillit og motorikk ved å finne lure veier og løse utfordringer, og som en bonus vokser musklene som støtter opp skjelettet og gjør henne stødigere og friskere.

Idet Imouto kom kunne jeg jo ikke slutte å trene med Aiko, så jeg putta knertis i sekken og dro ut i skauen som vanlig og prøvde å være flink til å fortsette å trene. Det viste seg jo fort at forskjellene på de to var ganske formidable, for ikke bare er Imouto en frisk og sunn shiba, hun er også på den mer ekstreme enden av skalaen hva gjelder fysikk, energinivå og ikke minst motorikk. Hun har virkelig INGEN fysiske begrensninger, og sjøl om Aiko og jeg var på tunge og krevende turer mens knertis var valp og satt mye i sekken, er det først etter at Imouto fikk vise oss sin verden at turene virkelig har tatt av. :P Mens jeg må rappellere Aiko ned skrenter, stuper Imouto ned med nesa først, og idet vi møter en vegg, trenger jeg bare si "opp" og se hvordan de begge kravler oppover. Aiko må kanskje få et puff i stumpen fra tid til annen, mens Imouto bare gjør ting. Vi følger jo ofte spor, og rådyr er ganske mye kulere å følge etter enn elger, så derav mottoet om at hvis rådyret kan, så kan vi. Flinke ettersøkshunder finner nemlig veien uansett. :)

De ser så supermyke og herlige ut :D Er pelsen så myk og bamsette som den ser ut som på bildene? :innocent:

Dekkhåra er jo strie og stive, mens underulla er veldig mjuk og deilig. Du kan sammenligne pelsen til Aiko med en sånn lodden, gammel teddybjørn, og hvis jeg stikker fingrene inn i låra hennes, så blir det stående igjen hull i pelsen. :lol: Imouto blei kalt fleeceløven som valp fordi hun var helt hinsides deilig å ta på, og hun er fortsatt ekstremt mjuk, fluffy og deilig. Jeg bruker ca 15-20 min hver morgen på å ligge og stryke, kose og dyppe fjeset i kroppene deres. :wub:

Shibaer er utrolig vakre hunder. Har virkelig sansen for de små tøffe røde hundene :)

Så hyggelig. :flowers:
  • Like 3
Skrevet

Jeg får oppdatere litt fra trening også, sånn at dere ikke trur at vi bare går tur. :P

I går var Imouto med på trening på Bogstad. Jeg øver korte strekker med lineføring med henne, hvor hun ligger altfor langt foran, men nå faktisk klarer å gå sakte ved siden av meg med kontakt. Flinka! Målsetninga med treninga var at hun skulle fortsette å ha kontakt og kunne jobbe også mens fremmede hunder var ute rundt henne i mørket. Issi fikk litt grevling, men etter det var det helt knyst.

Kl17b.jpg

I det hele tatt var hun helt fantastisk i går! :banana: Hun satt med kontakt og fullt fokus idet Balrog kom travende bort, og hun kasta bare et rolig blikk på han før fokus igjen var hos meg. Ingen lyd, ingen respons, bare flink jente! :wub: Både Aiko og Imouto hadde kjempekontakt mens Marvin og Ellie hoppa hinder og lekte, og jeg må si jeg gleder meg til å begynne på kurs med knertis i april, for det bor mye kapasitet i den hunden jeg rett og slett aldri tar i bruk. Marie lekte med henne, og hun lot ikke til å merke at det var et nytt menneske i enden av tauet engang, for ballen skulle dø uansett! :lol:

Vi trente litt på utstilling på slutten, og Imouto var demohund når jeg forklarte og instruerte Marie, og hun er så utrolig pålitelig og stødig og beveger seg som en araberhest uansett om hun er foran, bak eller i midten. Anette gikk over henne på bakken, stor, fremmed dame i mørket, og hun sto som ei påle og nøyt oppmerksomheten. Og det beste med det hele var at hun var akkurat så blid som hun pleier, logra, lekte, dansa og var skjønn. :wub:

Jeg elsker den hunden så utrolig masse, hun gir meg så utrolig mye respons, oppmerksomhet og kjærlighet, det er rett og slett helt fantastisk. :heart:

  • Like 1
Skrevet

Nydelige hunder! Shiba står på listen over raser som skal vurderes hvis jeg plutselig blir lut lei av å børste langhårete hunder. Jeg er så vant til å forbinde rasen shiba med Aiko og Imouto at jeg sikkert ikke kobler at det er shiba hvis jeg ser en med annen farge en dag.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn :heart::wub: jeg.

Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg!

Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig :wub:

Skrevet

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn :heart::wub: jeg.

Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg!

Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig :wub:

Så veldig hyggelig sagt! Tusen takk! :icon_redface: Imouto er en helt utrolig hund, med en fascinerende spekter. Så mjuk, skjønn og hengiven, og så grevling (uten å mene det) på samme tid. Det går rett og slett ikke an å ikke bli forelska! :heart:
Skrevet

De er kjempesøte! Men, mulig det står tidligere i tråden altså, hva slags defekt er det snakk om og hvordan kom den "snikende"? Hvis det gjorde det da..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...