Gå til innhold
Hundesonen.no

Strider og Shy


TonjeM
 Share

Recommended Posts

  • 3 weeks later...
  • Svar 572
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Og ramperiet bare fortsetter..

Igår hadde jeg hjemmekontor, vel og bra. Så måtte jeg en tur på badet (uten å gå i detaljer). Mens jeg er der på badet, så hører jeg hvordan kjøkkendøren blir åpnet av noen som bruker "dra-i-håndtaket-til-døren-går-opp"-teknikken.. Shy!! Jeg sukker for da er Shy i gangen og der bør hun helst ha litt tilsyn for å skåne sko, bånd, votter etc Men hun hadde visst ikke slike planer, for så hører jeg hvordan ytterdøren åpnes og deretter glade små Shy-bjeff utenifra :| og da ble det akutt nødvendig å sette egne behov til side og komme seg ut ! Og å få på seg klær i vill fart og stressa er definitivt ikke sunt altså! Jegstyrtet ut til en overlykkelig liten sort djevel som hoppet og spratt og lekte i snøen og smilte med hele seg.. man kan jo ikke bli irritert en gang! (Forøvrig fylte hun 6 mnd igår!!!)

Så her har vi trappet opp låseregimet.. Strider lærte også tidlig å åpne dører etc så da drev vi også å låste, så han sluttet med å åpne dører etterhvert. Nå skal vi igang igjen og det er fiklete altså.. har bare en nøkkel til innedørene og den befinner seg selvfølgelig alltid i døren lengst fra den døren du behøver å låse opp.. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud, Tonje, min Bacon gjorde det samme engang. Hoppet opp i blomsterkassa på verandaen til en kompis på Frogner, 4 etasjer over betong! Noen ganger drømmer jeg om det enda, helt grufull den følelsen hvor du ser livet til hunden henge i en syltynn tråd!

Men gu' for ei artig Røverdatter du har fått deg. Jeg kan ikke ha hunder som er så smarte at de får åpnet dører jeg. Kjære meg, de hadde jo nesten vært smartere enn meg.

Møkksøt er hun iallfall, det skal hun ha. Smart og snerten, det er en dødelig kombo for naive skikkelser hun møter på sin vei. Og Strider the Rider er med. :)

Bilder, kvinne. Bilder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Så ikke savnet blir for stort for TonjeM de neste dagene så får jeg legge ut litt bilder.

Noe sier meg at Strider koser seg glugg i hel akkurat nå. Shy derimot syns det er en hard skole hjemme hos meg :P

923196_10152763801980072_264502275_n.jpg

923088_10152763801885072_809043428_n.jpg

540711_10152763801895072_1066515830_n.jp

401821_10152763802125072_591973181_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har oppdretter vært så flink til å holde meg oppdatert hele veien at jeg ikke fikk med meg trøste-bildene her! :shocked:

Men hun er så vakker Shy, særlig liker jeg det øverste bildet der hun lufser avgårde - blitt skrivebordsbakgrunn det bildet!

Shy har vært hos Jeanette siden torsdag. Litt komisk selve overføringen, Jeanette møtte meg på veien da jeg dro til jobb torsdag morgen. Så det var rene mafia tilstanden der vi møttes i grålysningen på en øde parkeringsplass ved Glomma for overføringen av offeret.. (Jeanette er en ekte kelpie-mafiosa!)

Så nå har Jeanette fått blitt litt kjent med sin 50 %! Shy har vært på bratcamp ja, men det hun har kjørt av opplegg var sånt hun drev og tulla med da hun var liten og som jeg trodde hun hadde vokst av seg - den der å stikke av og ikke la seg fange, som tidligere i tråden her da hun tvang stakkars gubben min til å krype under bilen for å fange henne. Den gangen fikk jeg råd fra Jeanette som vi fulgte og vi har jo aldri noe tøys med sånt lenger, borte for lengst.. hadde jo helt glemt det inntil Jeanette fortalte at Shy prøvde seg med liknende stunt hos henne.. Lite smart av Shy å prøve sånt mot den som ga oss rådene for å bli kvitt det.. :lol: Trodde hun heller ville ha satset på tygging av ting,løping på bord og døråpning etc, men det har hun latt være. Sparer vel det til neste gang tenker jeg!

Shy har hatt et hardt program med rene jetset-livet.. vært på turer, blitt badet, blitt fønet, fått klippet klør (og klørne ble sååå fine, håper jeg klarer å holde dem slik. Vi klipper klør hver 5. dag fordi jeg har noia for å klippe feil og klipper bare litt av gangen, men de har aldri vært skikkelig korte for jeg tør jo knapt å ta noe av dem - vanskelige er de å klippe også sånne kullsorte små klør..), hun har fått rabiesvaksine og vært på utstilling. Hardt liv for en liten frøken fra landet som er vant til å ta livet med ro!

Igår fikk hun følgende kritikk:

Very nice puppy, which needs to grow into her underarms and 2. thigh. Exc. head very corr. details. Beautiful reach of neck. Nice body&profile. Vg bone. Moves happily. Very promising.

Jeg tolker det dithen at hun behøver å vokse inn i underarmene (forbeina) og lår.. litt merkelig&mystisk, synes jo hun ser veldig velproporsjonert ut. Hun ble da BIR valp (i stiv konkurranse med seg selv) men nådde ikke opp i gruppen.

Idag så fikk hun kritikken:

Valp 7 mnd. Meget fin balanse. Utmerket hode. Velskåret. Fint feminint uttrykk. Meget god hals. God o. linje. Velutviklet kropp for alder. Godt vinklet frem og bak. Meget god pels. Meget frie og gode bevegelser.

Den satt ja! Og så går hun jaggu og blir 3 BIG valp!!! Gubben og jeg så henne i ringen og wow så fint hun gikk.. så happy happy i ringen og stod som en vakker liten prinsesse (dette har muligens noe med handleren å gjøre, ganske dyktig hun.. :P )

Så nå har vi så mye flotte sløyfer at vi faktisk blir nødt til å starte en sløyfevegg! Tenk det!! Aldri hatt noe sånt noen gang vi.. så kult!

Strider har kost seg veldig uten Shy må sies. Han fikk være sitt bortskjemte jeg som fikk all oppmerksomhet, all lekingen, all treningen og han bare sugde det til seg. Så jeg var litt spent på hva han ville synes om at Shy kom hjem igjen, men han var overlykkelig. Hun innledet med å øyeblikkelig sette han på plass med sin kjefting og biting i nakkeskinn og han bare logret lykkelig tilbake :wub: tullingen.. Nå er vi fulltallige igjen,og det er deilig. Her jeg sitter nå så ligger Shy på føttene mine slik hun pleier, og jeg får ikke viftet på tærne.. men tå-vifting er litt oppskrytt fant jeg ut av. Men på den annen side, selv om hun har vært savnet så har jeg ikke bekymret meg for henne et sekund, og hun har så godt av å få oppleve ting, og å være på bratcamp - og så er det godt med gjensynsglede også. Så Jeanette skal nok få kose seg mer med sine 50 % (den ulydige og rampete delen av Shy..)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

En ting som slo meg etter at hun har vært hos Jeanette er at du kan bli litt bedre på å ta/legge ut bilder :aww: Jeg fikk jo bakoversveis da jeg så bildene til Jeanette - hun har jo blitt så stor! Og en slik pen jente fortjener å bli fotografert mye mer! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo du.. det er snøen sin skyld! Syntes det ble så himla mye "kelpie-i-snø"-bilder etterhvert! Men det er vel akkurat rundt 6 mnd jeg ikke har lagt ut bilder for.. tror faktisk vi har noen, men jeg synes hun var så lik seg i 5 mnd alder.. De vokser så gradvis at man egentlig ikke ser det! Men det er jo lenge siden hun hadde det med å sette seg på skiene og bare satt der, lille nurket :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes hun er veldig vakker, fordi hun ikke er så snipete som en del kelpier blir - i tillegg til at hun har en harmonisk kropp som er mer kvadratisk og ikke så "framtung" som en del kelpier blir :) Estetisk pen, utvilsomt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte benytte litt babysoving til litt hardt tiltrengt oppdatering i denne tråden.

Fy for noen morsomme og skremmende historier og vakre bilder! :wub:
Hun er veldig fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Nå er det på tide å oppdatere her.. og nå blir det roman tilstander, mye å ta igjen. Så får dele opp litt.
Tror jeg begynner med det som fyller sjelen mest her og nå - australske gjeterhund Norge spesialen i Fredrikstad igår. For en deilig deilig dag! Flott vær, veldig flott sted og omgivelser, god plass - og sist men ikke minst - selskapet folkens - selskapet - både firbeinte og tobeinte. Man merker godt at vi snakker om "hyggelige" /godt trente (velg det man liker best.. :P ) raser her, for her rådet fryd og gammen og flower power, og ingen lyd av betydning - enda jeg vet av egen erfaring at små kelpier kan være flinke på voffing! Men det var jo ingen katter der, så da var det stille også.
Det var så moro å treffe kjente - hilste på Harly som var blitt en sindig vakker kar - men bare pga han hadde hatt mye action og det var varmt, tøffe kelpie-gutter må av og til gi tapt for slikt :lol: Og lille Lykke, sjarmtroll det! Og hun som var så tjukk som liten at Monica ikke syntes at sånn en feit liten blubbe kunne hete Swix og at hun dermed fikk navnet Lykke isteden, nei, hun var blitt til en vever sak i verste voksealder - ikke antydning til Traktor Olga lenger!
Og så begynner man jo å få bekreftet en hypotese. Er man deleier med Jeanette så er Jeanettes bit ekstremt rampete altså! Det gjelder Arya, det gjelder absolutt Shy og uten tvil Lykke også..! Lykke bompet lykkelig rundt i ringen hun (sånn sett passer navnet henne svært godt), måtte jo bare flire av det spretne lille svarte viskelæret.
Opsis hadde jeg ikke sett på ett år, hun var helt uigjenkjennelig! Hvor var det blitt av den hengslete tenårings-Opsis? Nå var det en flott voksen kelpie-tispe blitt jo! Dany er jo også blitt stor jente, men stakkars Dany var skrekkelig sårbeint og måtte gå med potesokker.. så veldig ergerlig for Marvin :(
Og Geo-gutten, å hjertet mitt klapper ekstra for han altså, han er som en veldig veldig pen versjon av Strider synes jeg.. (og siden Strider er en av de vakreste kelpie-hannene på jord, så skjønner man jo hvor pen Geo er!)
Men jeg begynner visst å snakke meg helt bort her..
Shy koste seg på utstilling hun. Action og mange mennesker å hilse på og som lekte med henne, kan en liten sort skjønnhet ha det bedre?
Strider derimot.. ifjor høst skjedde et eller annet med Strider - han blir en hyperstressa zombie på plasser det er tisper. Jeg har en teori om at det er knyttet til den andre kjønnsmodningen og siden han har hatt veldig liten tispekontakt under oppveksten, så blir han helt satt ut av damelukt. Han blokkerer totalt, og det skjedde på treninger, på ustillinger, selv på våre "bybesøk" hvis det var tispelukt i omegn. Og jeg evner ikke å bryte han ut av den adferden. Han vil fryktelig gjerne kose/sitte på fang men utover det er han ikke i denne verden, helt oppslukt av hva det nå er som fyller RAMen. Zombie rett og slett. Zombie-Strider ser slik ut (bildet tatt da vi var på DeepEyes treff i Drammen i påsken. Burde ha dokumentert det også jeg.. jaja, er blitt hengende etter, det var ihvertfall helt topp, men Strider var total zombie der også.. kunne ikke gjøre noe med han).
strider1_zps3e4323e2.jpg

Etter å ha luftet Strider godt, så gjorde jeg sjakktrekket og la Strider i tøyburet vårt inne i teltet til Jeanette ved siden av Talli og Blaze. Og så gikk jeg, tenkte ikke over det 2 sekunder en gang. Strider har jo ligget en del i det buret uten problemer og kunnet slappe av der og ta en pause fra zombie-stressingen sin. Det jeg hadde glemt var at vi har jo aldri gått fra han før. Så Strider var i det buret i ca 20 sekunder, jeg ble gjort oppmerksom på at nå holdt Strider på å bite seg ut av buret.. snudde meg og så et tøybur som hoppa og spratt noe voldsomt, og så kom det en brun kelpie farende ut og styrtet bort til nærmeste menneske! (Aldri noen fare med at Strider kommer seg løs da, han er en veldig snill gutt, og lett å få tatt inn igjen - verste som kunne skje var hvis han blandet seg opp i lydigheten, men den var langt avgårde - veldig mange mennesker å hilse på før han hadde kommet seg dit) Og det var det tøyburet, ene siden er vakkert og kirurgisk snittet opp..
Men til saken. Et par bilder av Shy nå. Shy venter med Jeanette ringside, er en del andre kjente der også!
valp2_zpsf8ee1c41.jpg

Og her er Shy i ringen. Sjekk den halen da - Shy koser seg hun - løper med godt løftet hale og desverre kommer det ikke frempå bildet hvordan den halen logrer og logrer - her oser det selvtillit og happy happy happy, men halen burde kanskje vært ikke fullt så mye i C-formasjon.. :P
shy_hale_zpscc58ed13.jpg

Dommeren var en fantastisk fin dommer. Kjempehyggelig med både folk og hunder, og var også slik at han forklarte publikum hvorfor han valgte som han gjorde. Flink var han, veldig konsistent i hva han vektla og likte. Han kan anbefales på det varmeste!
Shys kritikk:
7 1/2 mnd. Utmerket proporsjoner hode/kropp. Fin størrelse. Korrekt bitt. Velformet mørke øyne. Bra plasserte ører. God hals. Velvinklet. Godt utviklet langt bryst. Velformet kryss. Bra pels. God muskulatur. Beveger seg med bra steglengde. Bli litt fastere fremme. Meget lovende valp.
Når det gjaldt Strider så feiga jeg ut.. jeg hadde ikke lyst å gå med zombien, å få sånne pinlige bemerkninger om at hunden var uoppdragen, fører har ikke kontroll, total mangel på kontakt etc.. Det er kun ett menneske på jord som når gjennom til Strider da, og det er Jeanette - så jeg prakket han på henne (OK, har litt dårlig samvittighet for det..) . Strider har enorm respekt for Jeanette, hvilket riktignok innebærer at når dommeren skal gå over han, så blir Strider som en filledokke, tøydokka Anna (for de som husker det trøtte barneprogrammet der..) og står ikke i det hele tatt. Det kunne jo ikke dommeren vite, og han tok det med i kritikken til Strider, men jeg foretrekker det fremfor at dommeren hadde fått sjekket mandlene sine, rensket nese og trommehinner og en hund som forøvrig hadde stått som en pesende sagkrakk i sin egen verden!
Her er Strider i ringen. Dommeren sa til publikum om Strider, at han hadde den gjeterhund-traven med hodet ned og at han elsket å se slik trav, men at Strider hadde litt korte steg bak. Når jeg ser på bildet nedenfor så synes jeg egentlig ikke det (må få lov å være litt uenig med dommer her og der :P )
strider_zps6e2b89b0.jpg

Striders kritikk:
Meget god type. Utmerket størrelse. Velformet maskulint hode. Korrekt bitt. Velformede øyne. Velplasserte ører. Tilstrekkelig lengde hals. Tilstrekkelig vinklet foran. Velvinklet bak. God lengde bryst. Mer utviklet i denne alderen. Utmerket muskulatur. Litt mye fallende kryss, gjør at han får korte bevegelser bak. Mer frimodig i temperament. Ønsker litt mer av han, over det hele.
Very Good.
Og så stopper jeg her med dette. Har litt annet også da, men får ta det for seg selv!
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine kelpisene! :)

Jeg fikk ikke snakket så mye med alle, jeg svirret litt rundt her og der og kunne ikke alltid slappe av så mye som jeg kanskje hadde villet. Men sånn er det når man er litt på jobb også.

Men samtidig så gjorde det at jeg ikke fikk snakket så mye med deg da, og det var litt synd synes jeg :(

Selv om jeg koste meg i varmen og med alle de fantastiske kelpiemenneskene.

Lykke er herlig :wub:
Og jeg fikk tafste litt på Strider, selv om han var litt oppglødd. Det var fint å se ham igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Utstillinger er nok ikke de best egnede stedene for den dype samtalen.. :lol: Mye som foregår hele tiden!

Må følge opp litt her så min "tråd-blogg" inneholder det viktigste for meg senere..

Shy fikk løpetid 1. mai. Strider var eksemplarisk inntil dag 10. Da stod Shy og Strider gikk bananas.. ble komplett helt sprø. Vi fikk 4 dager med den ytterste galskap. Strider peste,siklet,skalv,pep,flasset - spiste absolutt ingenting. Han ble dødssliten. Inni all stresset ville han forferdelig gjerne sitte på fang og kose, da duppet han av - satt på fang med hodet som nikket og øyne som glippet igjen, bare for å skvette til og tvinge seg til å holde seg våken. Første natten forsøkte vi med gutterom og jenterom, gubben la seg på gjesterommet med Strider. Shy og jeg sov godt den natten, men ikke gubben og Strider.. Jeanette tipset om at hannene ofte ble roligere om de kunne få ha kontroll på tispen og foreslo bur. Og det funket som gull - Shy lå i bur om natten og Strider sov ved siden av buret. Så nattesøvn ble det ihvertfall, hvilket behøvdes for å orke ny dag i galskapens vold. Dette varte i nøyaktig 4 dager - og så ble all crazy slått av like brått som det kom. Og så var det over. Vi syntes det var helt forferdelig må jeg innrømme.. men nå i ettertid så kan jeg si at det var jo bare 4 dager, så gikk det over. Vi visste jo ikke det der og da, og ting blir tyngre å bære når man ikke vet for hvor lenge sånt skal vare!

Men nå litt bilder - fra 9. mai - dagen før crazy braket løs, mens ting fremdeles var veldig greit!

Vi fant en stor stein i skauen, og jeg tenkte Shy skulle få øve på å gå opp påm den på kommando (man bruker det man kommer over når man kommer over det!) Så her står Shy på steinen, jeg vil helst at hun skal stå og ikke sitte..

sten1_zps90f68b1d.jpg

Bikkja er på plass, så gjelder det å fiske frem en belønning.. men ting begynner å rakne litt..

sten2_zpsc1110c2e.jpg

Ups, hva skjedde her da? Fælt så stor og brun Shy er blitt da!

jamen_zpseedab8ed.jpg

Fikk byttet plass på dem til slutt da.. :lol:

shy_sitt_sten_zps92a52da4.jpg

Her snakker Strider og jeg om et eller annet .. kanskje han skal hoppe over tømmerstokken? Shy følger interessert med!

strider_hopp_zps766fb448.jpg

Og her er det full lek. Rare greier, andre kelpier ser komplett tussete og crazy ut på bilder - men Strider ser bare merkelig ut han :lol:

lek_zps2c1d775d.jpg

Og hvem kommer hoppende gjennom lyngen mon tro? Hun er så syyykt søt Shy..

shy_lop_zps8866f01a.jpg

Og vi fant et paraply-tre!

paraply_zpsde618f14.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...