Gå til innhold
Hundesonen.no

Strider og Shy


TonjeM
 Share

Recommended Posts

*ler*

Vurderer sterkt om jeg må dele denne i bloggen min, eller om jeg kanskje ikke burde gjøre det :ahappy:

Edit:

Har gjort det jeg så får du heller be meg slette det om det ble litt mye deling ;)

:) Helt i orden! Men sier noen til meg at jeg har dårlig oppdragelse på rabagasten, så sier jeg bare at det ligger i genene hans :)

Men han ga meg sånn veldig "basenji-følelse" følelse idag! Det der å bli litt småhektisk og pinlig berørt var rene deja vu (hvordan det nå staves..). Litt deilig også da - latteren i livet vårt døde ikke ut med lille basenji, det er en liten arvtaker her, enda så forskjellig han er fra henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 572
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

  • 3 weeks later...

Bare en liten oppdatering - Strider og jeg har jo vært på LP-konkurranse kurs, særlig den konkurranse-biten er det viktig å få med seg! *ler godt, vi er jo så ikke i nærheten av noe konkurranse-nivå*

Jeg har lagt ut i det vide og brede om kurset sånn generelt under trådene i bildeforum, så her blir det mer fokus på ekorn-gærningen..

Strider er fantastisk altså - instruktør sa jo også det - at han hadde en enorm arbeidskapasitet (det har han uten tvil, vanvittig mye han kan rekke over fort på super-kort tid og siden han kan holde på lenge superfort så blir det mye "arbeid"unnagjort, ref feks kaffebesøket..), at han plukket opp ting kjapt (jepp, skal ikke klage på det nei! Vi bor i Alcatraz liksom) og at han var sånn herlig gærn (det er muligens en litt ambivalent kompliment.. men høyst korrekt da).

Han er uten tvil kvikk i hodet. Strider har lett for å voffe og jeg fikk tipset om å ta han inn under kommando når han gjorde det - for da holder han kjeft. Fungerte som søren det - nå prøver han seg med å stille seg opp foran meg, ser litt spekulativt på meg - og så voffer han! Voffing= få beskjed om å ta kontakt - og tar man kontakt da kan det fort vanke en belønning da, og sist men ikke minst er det jo litt action og små Stridere synes action er alle tiders (eller: vi har fått baklengskjedet voffing! Ikke helt da, jeg lar meg ikke lure i baklengskjedning-fella lenger! Lille basenji var også ram på det i sin tid..)

Alle syntes (vel sa ihvertfall) at han var så flink og kjapp (nå lider muligens de andre kursdeltagerne av oppfatningen av at Strider aldri har gått fvf før kurset.. og det spørs jo hvordan man definerer det da.. men vi har shapet mye - godbit for kontakt og å følge med meg når han tilfeldigvis gjorde det, og så "følge-leken" da- man går litt tulling rundt og belønner for at bisken henger med).

Det ble en del bilder tatt av Ingvild, Monica og Siri - og jeg har egenhendig rappet dem, så her er noen.

strider4.jpg

For et nydelig bilde av han, ikke sant? Finingen det..

strider5.jpg

Og her ser man interessert på hva de andre gjør, man er da en oppvakt elev!

fvf2_1303.jpg

Og her er fvf - uten bånd. For meg er nok det det aller største.. han går for langt ut etc men han er uten bånd. For det sliter jeg skikkelig med - jeg er såååå redd for at det skal skje Strider noe, tar liksom ikke sjanser. Men han er jo egentlig veldig veldig lydig - men den der siste 1 % sjanse for at han ikke lyder, gjør at jeg har tungt for å hekte av han bånd der det er potensielle farer - og midt i byen (nesten) der er det mye farlig der! Så det bildet der viser egentlig en seier for meg - jeg våget uten bånd (og det gikk jo aldeles glimrende - Strider synes jo det er dritkult å gå fvf han)

strider_borte_bsiri.jpg

Og ups - der slo ekorn-genene til igjen :lol:

Men dette kurset ga veldig mersmak - var jo kjempegøy - og nå blir det jo snart vår (kanskje) og lettere å dra på ting, så lille Strider skal nok mer på kurs ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Helt i orden! Men sier noen til meg at jeg har dårlig oppdragelse på rabagasten, så sier jeg bare at det ligger i genene hans :)

Det er alltid oppdretterens feil :D

Ohhhhh, jeg er alt for dårlig til å kommentere i sånne hunde-tråder, men storkoser meg når jeg leser om flinkeste lille Strider som tok alle med storm på kurset :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Fineste Stridulf! Han har da blitt ganske så brun, eller hva sier oppdretteren? Syntes han var veldig rød som liten valp. Hvor stor/tung er han blitt? Hilsen spørre-og-grave-jordmor-tanten :lol:

Har vel egentlig ikke tittet så hardt på underpelsen hans :P

Men det ser ut som alle blir mørke eller mørkere enn anntatt.

Han er så >--< stor og har en vekt ja :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel egentlig ikke tittet så hardt på underpelsen hans :P

Men det ser ut som alle blir mørke eller mørkere enn anntatt.

Han er så >--< stor og har en vekt ja :lol:

Synes han virket mye mørkere nå enn som baby ja (blir vel feil å si da han var liten, for han er vel fortsatt ikke stor). Så godt at han er tung nok til å tidvis holde seg på bakken da, ihvertfall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dåner litt av det øverste bildet. Vakker! *Nesten* så han blir basenji-vakker, men bare nesten altså :lol:

Herlig å følge med på utviklingen hans :) Kanskje vi til og med ser dere på konkurransebanen???

:lol: Nei, han er vakker på en helt annen måte han.. men han har en del basenji-egenskaper innimellom der også - vi verdsetter jo hyssene hans høyt (! Man må kanskje ha vært basenji-eier for å elske sånt, men i basenji-verden er jo mer hyss jo mer status liksom :aww: Men det kan ikke være trivielle hyss - det skal anes en "evil mind" bak - Strider er glup som en basenji, men mye mer utadvendt - og så synes han at vi mennesker er mye mer spennende enn det en liten basenji synes)

Fine fysaken sin det :wub:

Ja ikke sant? Hils Talli og si godt jobbet!

Fineste Stridulf! Han har da blitt ganske så brun, eller hva sier oppdretteren? Syntes han var veldig rød som liten valp. Hvor stor/tung er han blitt? Hilsen spørre-og-grave-jordmor-tanten :lol:

Klart jordmor må få info! Jeg tror ikke Strider er rød (men underullen hans er lysere enn dekkpelsen altså), han har en nydelig varm brun farge som er litt lysere enn Balrog og Harly og Ikke såvidt jeg kan se.. tror jeg.. øh.. kanskje..

Vektmessig vet jeg ikke. Han veide 11.8 kg 24/1 - og jeg tror ikke han er blitt så mye tyngre jeg.. det er i så tilfelle kun 1 kg eller noe sånt. Faktisk synes jeg han begynner å se tynnere og mindre valpeaktig ut (men det er bare utseendemessig - ikke adferdsmessig! :lol: )

Han er uansett verdens beste fysak! Vi burde kanskje hatt kelpie for lenge siden vi, kelpie og basenji - besteste de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Må bare servere litt uhildet kelpie-fakta her.. igjen. Nå ligger lille apekatt og sover så søtt, han har hatt en anstrengende dag men jeg kunne egentlig godt tenkt meg å gått ut og trent litt med han akkurat nå. Vel, han må vel få sove så da kan jeg heller skrive litt om han her, for noen ganger flommer bare hjertet over og sonen er jo en god oversvømmelses-mottaker.

Idag har Strider gått sine første spor. Har hatt planer om det de siste dagene etter vi begynte å finne barmark her i skauen, men det ble først til i dag. Det aller første sporet ble bare kludder - men nyttig viste det seg.

Jeg har prøvd godbit-spor før og syntes det var noe ordentlig klin og tull (pølse som setter seg fast i rillene på skoene ens - HUMF - og de hundene jeg har prøvd det på har aldri skjønt noe særlig av det der med godbitene i den settingen), så jeg tenkte at vi begynner med en variant av innlæringen som jeg lærte i Norske Redningshunder en gang i tidenes morgen. Og så tenkte jeg at skjærer innlæringen seg, så skal vi jo til valpetreff hos Jeanette i begynnelsen av mai - og da sier jeg bare Piiiiiv og you fix til Jeanette og så fikser Jeanette det :aww:

Men tabber skal man jo gjøre. Min første tabbe var å bruke gubben som sporlegger.. og det andre er jo at her i skauen er det ikke noe som heter "rett frem uten vinkler", terrenget er noget ufremkommelig for å si det slik.

Planen var altså at det første sporet skulle være rett frem og superkort - ca 20-30 m og så skulle Striders elskede bite-dra-kamp-såle ligge ved spor slutt. Så vi fant litt buskas (for å skjule hvor gubben gikk), gubben fikk beskjed om å leke og terge Strider litt med sålen, så skulle han forsvinne gjennom buskene, gå 20 m rett frem, legge fra seg sålen, gå et stykke til og så svinge tilbake til oss. Og så skulle Strider få gå sporet med en gang slik at han kunne finne sålen ved sporslutt.

Men gubben er jo enda verre sporlegger enn meg.. han hadde gått ca 15 m i en C, så da vi hadde gått 5 m tok Strider lukten av sålen på overvær (kom selvfølgelig litt vind akkurat da i den forøvrig helt vindstille skogen), krysset over og fant overlykkelig sålen - og jeg bannet.

Så da måtte man jo prøve en gang til, men nå la jeg sporet - det ble 20-30 m (avstandsmål som en ku jeg, må kjøpe meg skritt-teller ihvertfall) og virre-virre-vapp-rettninger pga det nytter simpelthen ikke å gå rett frem. Så tilbake til Strider'n som stod og hoppet og skrek ved sporstart. Han satte avgårde med nesa klistret til bakken, full fart - slang etter som et beruset esel jeg - men dægern han føk midt i sporet helt presist - jeg tror han rett og slett skjønte at han skulle finne sålen sin. Og den fant han jo! Og drakamp - og så måtte vi ta et spor til (ca 100 m tror jeg) bare for å sjekke at han skjønte - og det gjorde han! Stormende jubel altså - er han flink eller er han flink lille apekatt? Neste gang skal vi gjøre det litt vanskeligere, og la sporet ligge litt også..

Og da vi kom hjem, så måtte Strider stå ute i bånd mens jeg luket jordbær-bedene.. skrekkelig slitsomt syntes Strider (han hjalp til med litt gravearbeid han, sånn at vi fant alle røttene liksom..). Det er så mye å gjøre i hagen nå, merker at vi hadde Strider-helger i fjor høst - lite som ble klargjort den gangen som må tas nå!

Men nå sover lillegull.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Og alle syntes det hadde vært en fin tur..

Idag er Strider'n 10 mnd! Stooor gutt og man må jo gratulere hans stoooore brødre og lille søster (for hun er lillesøster hun) med dagen også. Synes det er litt rart egentlig. På den ene siden synes jeg at det er som Strider har vært her bestandig men på den annen side så gleder jeg meg over han "på nytt" hver eneste dag. Om morgenen når jeg slår opp øynene så sitter han der og ser på meg - med "crazy mama"-uttrykket (ref. et bilde av Talli, sikkert arvet det uttrykket etter mammaen sin ja) og halen som går og går. Og man må bare smile for det crazy-mama-uttrykket er så fantastisk, disse kelpiene har litt av noen fjes altså.

Idag har vi vært på langtur i skauen, med sekk og underlagsmatte og "tapas" (dvs en tarp som det egentlig heter, men vi kaller det bare for tapasen) slik at gubben kunne leve ut litt Lars Monsen drømmer og lage "leir". Mens han strevde med å få hengt opp tapasen mellom noen trær (det var visstnok et slit, ingen trær som stod i passende avstand til hverandre visst..) la jeg et spor til Strider - ca 500 m ble det til slutt og det startet med en rimlig spiss vinkel (jeg startet gjennom noe buskas og oppdaget at det var masse myr på den andre siden så da var det bare å snu skarpt "bakover" igjen). Sporet skulle ligge en stund og vi nøt en deilig lunsj&kaffe under tapasen mens den dasket en litt i fjeset i vinden (jeg sa ikke noe om det, gubben var rimlig rød og harm da jeg kom tilbake fra sporlegging, Monsen-drømmen hadde visst fått seg et trøkk pga den teite avstanden mellom trærne som gjorde at hele greia var litt "midttung") mens Kakkelakken lå fastbundet og slappet av i skyggen og Strider tutlet rundt. Vel, dvs han gjør jo ting. Vi fant ikke termosen med kaffe med en gang, lette og lette. Jeg var helt sikker på at jeg hadde satt den ved siden av sekken, men der var den plutselig ikke lenger. Gubben mente jeg var blitt surrete men så så jeg noe blankt som stakk opp mellom noe mose - termosen! Sirlig og diskret gravd ned av we know who!

Så gikk vi sporet.. Og Strider gikk fantastisk - spiss vinkel tok han på strak arm, og overlevde at mor er kløne og fungerer mer som drivanker enn noe annet der bak i sporlina for terrenget er vanvittig vanskelig og mor er superkløne, men Strider tøffet på - idag gikk han det roligste sporet han noensinne har gått. I all optimisme hadde jeg lagt en pinne ved sporslutt (sånne små bagateller har han ikke brydd seg om så langt) men idag plukket han den opp! Da ble det lek med en ny leke (tennisball i tau) og den fikk han lov å bære hele veien tilbake til "leiren".

Vel tilbake i "leiren" drakk vi mer kaffe og koste oss og satt og så på Strider. Gubben er alltid så imponert når Strider går spor, hvordan han alltid går rett selv når man tror han går feil.. (vi bruker litt merking.. men skal slutte med det tror jeg, Strider har bevist mange nok ganger nå at han vet hva han gjør). Og vi satt og snakket om hvilken flott liten fyr han er, og så alle tiders "leirhund", der han tutler rundt (termos-episoden var for lengst glemt og tilgitt) - er aldri utenfor synsvidde og leker litt med pinner og graver litt.. Note to self: Husk at Murfy's lover er alltid tilstedeværende, også midt inni skauen en solskinnsdag. Mens vi satt og skrøt av lille flinke leirhund passet lille flinke leirhund akkurat da på å grave opp et jordvepsbol - heldigvis ikke et stort bol - men det var veps inni der. Ikke så vennligsinnede var de heller - campen fikk en meget rask avslutning. Vi flyktet hals over hode, med ting slengt raskt oppi sekken, tapasen flagrende etter (var en pine å få den løs fra trærne i vill fart!), slapp t.o.m. Tomsingen løs slik at han kunne komme seg raskere unna enn de trege menneskene. Og, lille leirhund, skyld i all dramatikken, føk rundt oss i ekstatisk glede over at endelig - endelig - hadde også vi 2-beinte skjønt hva det vil si å ha litt moro og action!

Vi kom fra det helskinnet og uten stikk alle sammen, men så mye fart og spenning på en gang tar på ..

Jeg tror vi har fått hundeverdenens versjon av Emil i Lønneberget altså, mener ikke noe vondt men det bare "blir" sånn. Men Emil ble ordfører da han ble stor han, lurer på hva Strider blir!

Gratulerer med 10 mnd dagen lille lømmel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...