Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoodle


Bungalov

Recommended Posts

Jeg er eier av en 5 år gammel sort Labradoodle og av nysgjerrighet har jeg utforsket internet anngående denne "Rasen." Jeg må innrømme at jeg er en smule sjokkert over hvor negative folk er til en ny Rasehund. Som er godkjent både i USA, Australia og England. Tekniksk sett er alle hunder avlet (blandet) frem for å få hvisse egenskaper. Både Golden Retriver, Flatcoated Retriver, Curly Coated Retriver og Larbrador Retriver, er variasjoner av den samme rasen. Puddler har blit blannet med store og små hunder for å få ulike størelser og egenskaper.

Så i utganspunktet har alle rasehunder vært blandingshunder en gang i tiden før de ble godkjent. Min erfaring er at blandingshunder generelt er firskere og har bedre temperement enn de rene rasene. Særlig de blandingene som blir avlet bevist, da man ønsker hunder med et godt gemyt. Mitt poeng er at mann ikke skal slå alle under en kam, en hund trenger nødvendigvis ikke å ha et eldgammelt avlsprogram for å være en rase.

Jeg har vært borte mange forskjellige typer hunder blant annet en Basenji; som er en eldgammel Egyptisk rase. Han ble spesialimportert fra Frankriket, vi ble forværter og maken til reddere hund har jeg aldri vært bort. Han var redd alle lyder, flyktet fra sopp og vaiende gress strå. Utstillings dagene kom til et holdt når han beit en dommer. Og vi fikk han på heltid. Det gikk greit et års tid, han ble etter hvert en trygg hund i hvertfall med den nære familen. Men det varte ikke lenge før han bet alt som stakk hånden inn døren, det ble til at vi valgte å avlive under veilidening fra dyrlege. Da han var så redd av seg at han ikke hadde det godt. Nå skal det sies, han var to år når vi fikk han, og hva han har vært igjennom som burhund i Frankriket vites ikke.

En vennine av meg har en skjønn 9 år gammel Schafer som har måtte bytte hele hoften sin grunnet arvelige problemer, han har også begynnede ledgikt. Familen min hadde en en Schafer/Labrador blanding som var sprek og snill i 15 år.

Det som også er trist og det kan vel like gjærne forekomme med blandinger men jeg har ikke erfart det enda er at mange hunderaser er avlet kunn for et bruk da tenker jeg spesielt på brukshunder som Border Collie og Elghund. Begge er vakre inteligente hunder men jeg har fått erfare både gjennom venner og i stallmiljø hvor vondt man gjør disse hundene som de ikke blir brukt til det de er avlet for. Hunder som blir stresset som gjeter biler ,unger og alt annet som beveger seg. Som kaster seg etter småfugl og kan finne på å stikke av på egen hånd i flere timer. Det er vanvittig trist å se at folk kjøper hunder uten å være klar over den enkelte rasens historie. Uten å vite aktivitets behovet til f.eks en Border Collie.

Jeg er av den oppfating at til tross for at det er lenge til Labradoodlen blir godkjent som rase, så er dette en hund som ikke burde slås ned så lett, min erfaring er at Larbradoodlen er nysgjerrig ,post-6663-1282641154,3825_thumb.jpglærevillg, snill med alle skapniger både, hest, barn, andre hunder, katter og kaniner. Vi har en som ikke røyter, men man må beregne pelsstell som greing helst en gang om dagen. Vi klipper vår helt ned (barberer) to-tre ganger i året avhengig av sommerseongen. Da de blir veldig varme og har lett for å få hetesklag, jeg har hatt hest og ha funnet ut at hesteklipperen fungerer fint. Hviss ikke så koster det en 500 lapp for en full grooming session. Jeg anbefaller eventuelt å kjøpe klipper selv de ligger et sted mellom 1000-3000 kroner avhengig av kvalitet, men husk å ta et kurs så du ikke skader hunden.

Innenfor poenget med dårlig avleforhold så kan man vel understreke at de hundrevis av hundefarmene som sypr ut Chiuaaer, Pekingnesere, Papilon og andre små hunder ikke er noe bedre enn de avlsforholdene som tilbys i Norge uansett "rase."

Uansett tilbake til poenget jeg er lykkelig eier av en "rase" i utvliking, vår famile har hatt små og mellomstore hunder men i følge lillebror er Teddy vår første "ordentlige" hund, da snakker vi i forhold til å aportere etter pinner, søke etter godtbit og leker og en hund som viktigst av alt jeg føler jeg har kontroll på i hvliket som helst siutasjon selv løs når vi møter andre hunder. Han er lydig, røyter ikke og takler alt av små og store utfordinger. (Dog trapper er en smule skummelt)

Så mitt poeng er at man ikke nødvendigvis skal være negative mot et prosjekt som Larbadoodlen, prismessig så får man en hund som er verdt pengene i form av gemyt, lydighet, stell og aktivitetsnivå. Ikke det at rasehunder er noe dårligere vårt neste tilegg til familen ønskes i form av en Boxer eller Elghund. Men fra min erfaring så har jeg bare godt å si om Labradoodelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

For det første:

Labradoodelen er ikke en godkjent rase i FCI -i noen land.

Det det også blir reagert mye på når det kommer til denne blandingen er at valpekjøpere loves "gull og grønne skoger", og det er klart at alle de "beste" egeskapene fra både lab'en og puddelen kommer fram i en slik blanding. "Alle" er lett-trente, røytefrie, allergivennlige og vidunderlige.

...og dette stemmer vel for omlag halvparten vil jeg anta? Iallefall det med røytefrihet og allergivennligheten.

Et fåtall av foreldrene helsetestes.

Ellers reagerer jeg veldig på at du drar fram basenjien som et eksempel på en "dårlig rase". Individet du beskriver er langt fra rasetypisk- på noen områder. Jeg kan sikkert finne et eksempel på en "Labradoodle" eller Labrador for den del som ikke er helt riktig i knotten. Selvom dette ikke er gjennomsnittet for rasen. Hva har det med saken å gjøre? AT du har truffet ETT individ av en urgammel rase som ikke var som den skulle?

Det å sammenligne en urhund med en nymotens blanding av to "servicehunder" viser også noe om din generelle hundekunnskap.

Jaggu godt du la dette i debattkjelleren, for dette er bare provoserende vissvass uten noe hold i dine argumenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg har forstått var Doodle blandingene opprinnelig et australsk avlsprogram som ble startet for å få frem røytefrie fører og rescue/hjelpe hunder. Noe som de etter 30år enda ikke har fått til å bli en homozygot(eller hva det nå heter, jevnt gemytt, anatomi, pels osv) "rase". Correct me if i'm wrong. Når de har hatt 30år og jobbet på og de enda ikke får det til, er det da vits i å fortsette å skape en "ny rase" når puddelen fungere utmerket til det formålet doodelen ble "laget" for?

Det er det spørsmålet jeg sitter med etter å ha lest et par doodle diskusjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Til trådstarter:

På hvilket grunnlag uttaler du deg om at blandingshunder er så mye friskere enn renrasede?

Har du HD/AA røntget og øynelyst din Labradoodle? Og hvor mange andre med samme blanding eller andre blandinger kjenner du som har offisielt avlest hofte- og albuestatus? Hvor mange kjenner du med offentlig avlest øyeattest?

Om du tar en titt på dogweb og velger "blanding" som en rase, og deretter går å ser på HD/AA statistikken så vil du snart finne ut at resultatene ikke er så oppløftende. Det er mange røntgede blandinger med både HD og AA.

Grunnen til at de fremstår som friskere er at det ikke er vanlig å sjekke blandinger - det er ikke så "farlig" med dem. Dermed har man egentlig ingen oversikt over hvor friske og fine de er heller. Det finnes overhodet ikke noe som skulle tilsi at en hund blir friskere fordi den er en blanding nemlig - nada - snarere tvert imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen grunn til motstanden Labradoodelen møter fra folk med kunnskap om hund er den pengefabrikken som den har blitt gjort til.

Den framstilles (av folk som deg) som en vidunderlig RASE uten problemer.

"oppdrettere" hiver seg på pengekarusellen og avler på hummer og kanari- for alt blir solgt til ektreme priser.

Hvem som helst kan parre labben sin med en puddel (eller omvendt) kalle den for "Labradoodle" og selge til rundt 15.000 kr. Og hvilke utgifter har de??

Det er denne farlige trenden vi vil advare mot. Man aner virkerlig ikke hva man får.

Til forskjell fra renrasede hunder som blir registrert inn i NKK, med helsetestede, meritterte foreldre. Hvor mange penger tror du ikke legges ned i arbeide innen raseutvikling eksteriørt og mentalt hos raseklubbene med oppdrettere? Det legges ned et enormt arbeid og summer som er en ekstra garanti for valpekjøperen om at denne hunden har de og de foreldrene. De kan selv sjekke bruks, eksteriøre og helsemessige kvaliteter langt bak i hundens stamtavle.

Dette er fraværende hos de aller, aller fleste Labradoodles. Mulig at "oppdretter" har laget en hjemmesnekret "stamtavle" i word med noen skriblerier, men hvilken garanti er nå dette?

Alikevel blir de altså solgt til hårreisende priser.

Ikke hjalp det på "doodle-bølgen" at kronprinsparet kjøpte seg en Labradoodle heller. Hvilke beskjeder sender det ut til hundemarkedet? At årevis med seriøst og planlagt avlsarbeide er fånyttes?

Kjøp deg den renrasede bandingen "Labradoodle" (som forøvrig har sendt kronprinsessen på legevakten et par ganger) betal mer enn for en ren rase, og vi garanterer deg at du vil få en allergivennlig, røytefri, frisk og lykkelig hund?

Eh? Noe som ikke stemmer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller for å si det på en annen, kortere måte - det er ingen som nekter deg å ha det fint med hunden din. Det er ingen som nekter for at du HAR det fint. Ingen som sier at blandingshund / doodle er ekvivalent med et kjipt hundehold. Dermed er ditt gjennomgående argument om at du er en lykkelig eier av "rasen" - ganske tynt og gjennomsiktig. Det skulle bare mangle, en hund er da en hund uansett farge form eller plassering av hue og ræv :lol:

Poenget er avlen, og den argumenterer du dessverre ganske dårlig for...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er eier av en 5 år gammel sort Labradoodle og av nysgjerrighet har jeg utforsket internet anngående denne "Rasen." Jeg må innrømme at jeg er en smule sjokkert over hvor negative folk er til en ny Rasehund. Som er godkjent både i USA, Australia og England. Tekniksk sett er alle hunder avlet (blandet) frem for å få hvisse egenskaper. Både Golden Retriver, Flatcoated Retriver, Curly Coated Retriver og Larbrador Retriver, er variasjoner av den samme rasen. Puddler har blit blannet med store og små hunder for å få ulike størelser og egenskaper.

De er ikke godkjent rase i de landene der. Det er FCI som gjelds og de er nøye på rasegodkjenning, det er mange krav - fornuftige krav også faktisk - før man godkjenner nye raser. Og doodlene er ikke godkjent av FCI, feks så får du ikke en homogent resultat når man parrer en labradoodle med en labradoodle, det blir varierene avkom hvilket er typisk for de vi kaller "blandinger" fremfor rasehund (feks parrer du en labrador med en labrador så blir alle valpene labradorer) "Godkjenning" i obskure registre for å liksom gi mer "legitimitet" , er bare å lure folk.

Så i utganspunktet har alle rasehunder vært blandingshunder en gang i tiden før de ble godkjent. Min erfaring er at blandingshunder generelt er firskere og har bedre temperement enn de rene rasene. Særlig de blandingene som blir avlet bevist, da man ønsker hunder med et godt gemyt. Mitt poeng er at mann ikke skal slå alle under en kam, en hund trenger nødvendigvis ikke å ha et eldgammelt avlsprogram for å være en rase.

Og du har en enorm erfaring i blandinsghunder og deres helse? Og gemytt? Har hatt blandingshund selv jeg, hun var den sykeste hunden vi noensinne har hatt - de arvelige sykdommene hos utgangsrasene for henne (schäfer og tervueren) kom dobbelt opp - kraftig HD i tillegg til immunsykdom (hvilken av foreldrende den kom fra, vet jeg ikke). Hun ble kun 6 år - og hun var et høyt elsket familiemedlem og den sorgen man opplever å miste en hund. Jeg skal aldri igjen ha hund hvor helsestatus til foreldredyr og linjene bak er uavklart - den der "blandingshunder er friskere" er ren vås.

Jeg har vært borte mange forskjellige typer hunder blant annet en Basenji; som er en eldgammel Egyptisk rase. Han ble spesialimportert fra Frankriket, vi ble forværter og maken til reddere hund har jeg aldri vært bort. Han var redd alle lyder, flyktet fra sopp og vaiende gress strå. Utstillings dagene kom til et holdt når han beit en dommer. Og vi fikk han på heltid. Det gikk greit et års tid, han ble etter hvert en trygg hund i hvertfall med den nære familen. Men det varte ikke lenge før han bet alt som stakk hånden inn døren, det ble til at vi valgte å avlive under veilidening fra dyrlege. Da han var så redd av seg at han ikke hadde det godt. Nå skal det sies, han var to år når vi fikk han, og hva han har vært igjennom som burhund i Frankriket vites ikke.

Og dere hadde selvfølgelig satt dere godt inn i rasen? For det første er den ikke egyptisk selv om basenji-liknende hunder ble gitt som gave til faraoer og øverste presteskapet av reisende fra sørlige strøk i afrika. Videre er basenjien en urhund laget for overlevelse under helt andre forhold enn vårt moderne samfunn. Kjenner jeg blir harm når jeg hører om misforståtte basenjier pga eier ikke har satt seg inn i denne unike hundens mekanismer - det er INGEN labrador og skal ikke være det og man skal vite litt om hvordan man trener/omgås den (og det er faktisk ingen heksekunst!)

Uansett tilbake til poenget jeg er lykkelig eier av en "rase" i utvliking, vår famile har hatt små og mellomstore hunder men i følge lillebror er Teddy vår første "ordentlige" hund, da snakker vi i forhold til å aportere etter pinner, søke etter godtbit og leker og en hund som viktigst av alt jeg føler jeg har kontroll på i hvliket som helst siutasjon selv løs når vi møter andre hunder. Han er lydig, røyter ikke og takler alt av små og store utfordinger. (Dog trapper er en smule skummelt)

Du hadde fått det samme med en renraset puddel.. og de andre egenskapene - alle hundene jeg har hatt gjør også slike ting som apport og søk - selv basenjien min kan det. Og ingen av dem har vært redde for trapper!

Jeg skal ikke snakke stygt om Teddy - han er garantert en herlig hund - og nydelig også - og han kan ikke noe for at han er offer for en nymotens greie som brer om seg. Det jeg reiser voldsom bust av at det virker på meg som doodle-eiere (du er jo ikke den første her inne som kommer og skal provosere og messe ny-religion for oss hedninger) kommer styrtende inn med den totale kunnskapsløsheten - totalt uvitende om fordelene ved å ha raser, totalt uvitende om selv elementær genetikk som tilsier at disse doodlene er ikke alltid så himla smarte for allergikere feks, totalt opphengt i røytefrihet enten pga allergi eller renslighetskrav til den stakkars hunden (jeg sier ikke at du er slik, men folk som er opphengt i om en hund røyter eller ei fordi de ikke orker hundehår hjemme, bør ikke ha hund i mine øyne) - og som aldri kommer med noen seriøse diskusjonsinnspill - blandingshunder avler ikke rent feks - elelr hvorfor er de stortsett resultat av labrador krysset med puddel, hvorfor er det ikke mer avkom etter labradoodle parret med labradoodle osv.

SKal man se på seriøs fremavling av rasehunder, sjekk utviklingshistoriene til TSU og Saarlos (begge nyere raser) eller basenji for den saks skyld - den dag i dag åpnes stambøkene for import av ville basenjier fra Sentral-afrika.. Eller etableringen av Parson Jacj Russell.. helt ulike rasehistorier men de som vil ha labradoodle som egen rase får sannelig se å lære seg litt om hunderaser..

Og så er det pokker så rart at folk ikke greier å finne "sin" rase blant de ca 413 eller noe rasene vi har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså en 5 år gammel hund blanding av Labrador og Puddel...

Dette betyr ikke at alle Basenjier er slik, eller at alle renrasede hunder er slik. Individer er forskjellig, vettu.

Så det vil si at dersom du blander en rase der det er hyppig forekomst av f.eks. HD med en annen rase så forsvinner problemet med f.eks. HD fordi det blir en blandingshund?

Og slike problemer får man aldri/fryktelig sjelden når det er blandingshunder...

Ingen "slår lett ned på blandingshunder." Men slik du beskriver denne hunden kan dette like gjerne være beskrivelsen av en storpuddel (eller en labrador bortsett fra røytinga) så hva er det som er så galt med en puddel/labrador at man ser forbedringspotensialet i å blande dem? Og du har en som ikke røyter - fint! Men hvordan kan man garantere røytefrie og allergivennlige hunder når man blander inn raser som absolutt ikke er kjent for verken å være allergivennlige eller røytefrie?

Fint at du/dere er fornøyd med hunden! Men man trenger ikke begynne å avle doodlehunder for å få et veltilpasset individ, serru. Og igjen - dette kunne like gjerne vært beskrivelsen av en storpuddel (eller en labrador bortsett fra røytinga)

Jo, for denne avlinga gjøres kun for å lage "kule doodlehunder" og tjene masse penger, derfor.

Her er litt mer lesestoff om slike blandingshunder: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=51273&hl=doodle%20meg%20her&st=0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaggu, finner man renrasede hunder som er mellomtore, ikke røyter, kan apportere pinner, leke og gå gobitsøk, jammen kan de trenes til å bli lydige også. Trenger ikke å late som man finner opp en ny "rase" for å finne det.

Og joda, jeg har basenji også jeg. Og nei, han er ikke redd folk. Han elsker folk han. Kanskje ikke helt rasetypisk å være fult SÅ glad i folk som han er, men han er nå det da. Ikke er han redd lyder, vaiende gresstrå eller sopp heller. Og joda, vi flyttet akkurat til et område omringet av militærområder, så her lekes det krig støtt og stadig. Og jaggu kan han være løs på tur og kontrolleres også. :lol: Han har sine rasetypiske greier, men det var jeg forberedt på da jeg kjøpte rasen, på samme måte som jeg var forberedt på de rasetypiske greiene som følger med en riesenschnauzer da jeg kjøpte henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

doodle meg her, og doodle mer der....

Du skriver så my provoserende, at du synes at blandingen (altså "doodle") er den første "ordentlige" hunden du har hatt, da har du jammen meg vært uheldig. Finnes det ikke rasehunder som søker godbiter, henter pinner osv?

Joda, om du er heldig så kan blandingsvalpen din bli søtt og snill. Men hvorfor ta sjansen på at det? Hvorfor ikke kjøp deg en renraset hund, der du vet hva du får av hunden? Synes også at det er sykt at de som selger disse labrador-puddel blandingene krever helt oppe i 15.000,- (!) for en blandingsvalp.

Synes det er litt slik at du kan velge. "hvilken rase vill du ha blandet med puddel? boxer? dobberman? da blir det boxerdooble og dobberdoodle" Jeg tror aldri at denne blandingen blir en godkjent rase.

Blir så provosert av at folk støtter avl på disse blandingene ved og faktisk kjøpe en slik valp, og betale helt opp i 15 lapper for de. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke i prinsippet mot blandingsavl, men jeg reagerer på hvordan disse doodlehundene ofte blir solgt på falske premisser (og først og fremst, har jeg inntrykk av, til folk som ikke ser gjennom de...) og til en urimelig høy pris.

Diverse doodleblandinger markedsføres ofte som rasehunder, som både er eller "snart" vil bli godkjent som rase, og det loves en rekke egenskaper det ikke finnes belegg for å garantere, som røytefri/allergifri, lydig, barnevennlig, problemfri, renslig osv. Hadde forbrukerombudet blitt satt på saken til å vurdere denne typen bastant markedsføring på svært tynt grunnlag, hadde de nok hatt ett og annet å si om hva man kan love og ikke love i reklame for et produkt!

Hundemarkedet er som alle andre styrt av etterspørsel og tilbud, og folk må få betale 15.000 for en blandingshund hvis de ønsker det. MEN det kan åpne for en svært fristende mulighet til å krysse familiens kjælelabbis med naboens krøllete firbeinte uten at foreldrene trenger å være testet på noen måte i forhold til helse eller gemytt, eller andre kritierer utover riktig rase, kjønn og tilgjengelighet. Jeg skal ikke påstå at noen er mer eller mindre seriøse oppdrettere enn den gjevne norske raseentusiast, men man kan jo lure på hva hensikten og det langsiktige målet er.

Vår alles kjære valpefabrikk, *host* jeg mener kennel, har såvidt jeg kan se 13 kull (hvorav 7 med samme far...) mellom mars og august i år (!), og hvis man ganger det med 8 valper i kullet og selger de for 10-15.000 pr stk sier det seg selv at det er en ganske lukrativ forretning...

I diskusjon med de som mener at dette er, eller så godt som er en rase, henvises det gjerne til den australske labradoodlen, som er et resultat av flere tiårs (hvertfall på papiret) målrettet avl med spesifikke krav til hvilke raser som skal inngå i blandingen, utseende, hårtype og egenskaper, og enda er de langt unna å få den australske labradoodlen godkjent som rase i de anerkjente kennelklubbene. Dette har uansett ingenting å gjøre med de som krysser i vei med labrador, puddel og andre raser her. Golden retrieveren har i sitt opphav gule flat coat, en rød spaniel og litt annet. Tror DU jeg får en renraset golden retriever hvis jeg krysser en feilfarga flat og en welsh springer spaniel...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en stund siden kom jeg over en doodlesak (fra drøbak hundehotell) på finn. Den ble solgt chippet og registert, og ble solgt til redusert pris pga ustilingsfeil. Da dukker det opp flere spørsmål i hodet mitt. Hvor er den registrert? Hvordan kan en blandingshund (som ikke kan være med på ustiling) ha ust.feil ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SKal man se på seriøs fremavling av rasehunder, sjekk utviklingshistoriene til TSU og Saarlos (begge nyere raser) eller basenji for den saks skyld - den dag i dag åpnes stambøkene for import av ville basenjier fra Sentral-afrika.. Eller etableringen av Parson Jacj Russell.. helt ulike rasehistorier men de som vil ha labradoodle som egen rase får sannelig se å lære seg litt om hunderaser..

Og så er det pokker så rart at folk ikke greier å finne "sin" rase blant de ca 413 eller noe rasene vi har...

Helt enig.

Også lurer jeg på hvor det blir av alle de kullsøskenene som IKKE blir perfekte doodler...? Ender de på samme måte som hvite boksere og langhårs schafere gjorde en gang i tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten så har jeg funnet ut akkurat nå (inni mitt eget hode :rolleyes2: ) at denne tråden er startet av SoppenCamilla (med pseudonym) for å sprite opp stemningen her siden hun ikke klarte det med tråden "hjææælp jeg har barbert en hund som ikke skal barberes" :ahappy:

*håpehåpe* :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten så har jeg funnet ut akkurat nå (inni mitt eget hode :rolleyes2: ) at denne tråden er startet av SoppenCamilla (med pseudonym) for å sprite opp stemningen her siden hun ikke klarte det med tråden "hjææælp jeg har barbert en hund som ikke skal barberes" :ahappy:

*håpehåpe* :ahappy:

I så tilfelle: FLIR!! Det gir unektelig litt liv i leiren ja! (Note-to-self: legg til doodler på listen over rød-klut-tema sammen med bur og fuglehund-dressur)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten så har jeg funnet ut akkurat nå (inni mitt eget hode :rolleyes2: ) at denne tråden er startet av SoppenCamilla (med pseudonym) for å sprite opp stemningen her siden hun ikke klarte det med tråden "hjææælp jeg har barbert en hund som ikke skal barberes" :yawn:

*håpehåpe* :ahappy:

Hadde det bare vært så vel! Nei, dette er nok ikke meg, men jeg skjønner jo at tråden er laget utelukkende for å skape liv i leieren; den ligger tross alt under debattkjelleren. Creds er ikke til meg denne gangen, har nok med jobb og døde valper i dag. Men som sagt, det er tydelig at det er andre enn meg som virkelig går inn for å fyre under rasetantene her inne. :ahappy:

I så tilfelle: FLIR! Det gir unektelig litt liv i leiren ja! (Note-to-self: legg til doodler på listen over rød-klut-tema sammen med bur og fuglehund-dressur)

Men hva med flexiline? :wub:

For at ikke dette skal skli HELT ut, så kan jeg jo nevne at jeg er enig med flerparten her (de jeg har lest, vel og merke).

Hvis dere virkelig vil jeg skal sprite opp, så kan jeg jo tørre å påstå at det jeg har sett av avl på puddelblandingene er hårreisende useriøst, og jeg tror det må finnes flere idioter i verden enn jeg trodde, som betaler for noe sånt. Vi trenger ikke flere "raser" nå, det er ikke noe som heter labradoodle eller goldendoodle eller noe annet -doodle, dere går rundt som noen surrete kaklehøner med blandingshunder som dere aldri kan påstå er verken friskere eller sykere enn noen andre.

Edit: Må du virkelig barbere ned hunden din på sommeren så den ikke får heteslag? Langhåra hunder har da stort sett pelsen sin for å beskytte mot kulde på vinteren, men også varme om sommeren..? Hva er det som gjør at pelsen til en "doodle" ikke beskytter mot sommervarmen slik som andre langhårede (renrasede) hunder? Og hvorfor i all verden er det ønskelig å få frem en "rase" som MÅ barberes om sommeren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur jeg skal starte oppdrett av fugledoodler. De må seffe sitte i bur hele dagen, for det er det fugler gjør. Og når jeg skal ut og fly med de, så må jeg ha de i flexiline. For ellers så flyr de i fra meg. :rolleyes2:

Men om målene for lykkelig hundehold og gode avlsmål er pinnekasting, leking med andre hunder og snuse etter godiser, så er de ikke høye krav. Hverken for eier eller oppdretter, så da må jeg være en særdeles lykkelig hundeeier. Mine gjør alle tre tingene, så da burde jeg vel starta med sjefsdoodler og grensedoodlere. En røytefri politihund, slik at allergikere også kan bli politi, og en røytefri gjeterhund. For allergiske sauer kanskje....

Blandingsavl for stå for seg, men at folk gidder å sponse (og reklamere for) Norges største valpefabrikk er helt utrolig. Makan til svadaavl skal man lete lenge etter. Vel bortsett fra hu som avler cordie bollier hver gang spritflaska er tom da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dere er jo helt avlegs hele gjengen, det nye hotte nå er jo størrelsedoodler. De siste jeg så var to brødre som var mellomdoodler. Moren var goldendoodel og faren lagotto, for da får man mellomstore, røytefrie hunder som er allergisikre. Dessuten så kan hun flinke damen som driver DHH se hvilke valper som blir røytefrie og allergisikre på pelstypen når de er 5 uker. Fargen er også viktig; De svarte er mest allergifrie, deretter de brune og de lyse er de minst allergisikre. Verdt å merke seg da.

Jeg forøvrig er egentlig mest misunnelig for at jeg ikke kom opp med dette foretningskonseptet først, da hadde jeg vært gjeldfri nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forøvrig er egentlig mest misunnelig for at jeg ikke kom opp med dette foretningskonseptet først, da hadde jeg vært gjeldfri nå..

Døh, det er jo fortsatt en verden av muligheter her da. Borderdoodler, for allergikere med intensjoner om å bli verdensmestere i LP, f.eks.. Jeg har vurdert belgerdoodle selv, men borderdoodle burde jo være mer attraktivt for seriøse utøvere enn belgerdoodle er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...